20.09.2011: Abort er forbundet med viktige og vanskelige etiske utfordringer, og både medisinskfaglige, etiske og juridiske aspekter må behandles grundig. Samfunnet har gitt legene ansvaret for å utføre abortinngrep. Dette stiller spesielle krav til undervisningen, som skal forberede kommende leger på en klinisk hverdag. Alle de fire medisinske fakultetene tilbyr forelesninger om de medisinskfaglige og juridiske sidene ved abort. De har også forelesninger om etiske aspekter ved abort, som ved Universitetet i Bergen kommer i første studieår og ved de øvrige universitetene i gynekologi-obstetrikk-terminen...

06.09.2011: Urinveisinfeksjoner (ICPC U70 – 72) fører til 24 % av all antibiotikaforskrivning i allmennpraksis (1). Luftveisinfeksjoner er den eneste diagnosegruppen det forskrives mer antibiotika for i allmennpraksis. Cystitt utgjør 1,3 % av konsultasjoner/sykebesøk i allmennpraksis og om lag 55 % av alle kontaktårsaker for urinveisplager. Pyelonefritt utgjør om lag 10 % av alle urinveisinfeksjoner. 87 % av pasienter med cystitt er kvinner. Det er høyere frekvens i aldersgruppene 15 – 40 år og over 70 år (2). Befolkningsundersøkelser viser at om lag hver femte kvinne rapporterer en eller flere episoder...

23.08.2011: Hofteprotesekirurgi er i kostnad-nytte-analyser rangert som en av de mest vellykkede behandlinger innen medisinsk og kirurgisk behandling (1, 2). Hofteprotesekirurgi for artrosepasienter er vist å gi betydelig reduksjon av smerte og forbedret funksjon samt lavere kostnader enn ved annen behandling (3). Forekomsten av primære totale hofteproteser er likevel svært forskjellig i ulike land (4). Disse kan imidlertid være vanskelige å sammenlikne, siden de ofte er fra ulike tidsperioder og er beregnet uten at det er tatt hensyn til befolkningsmessige forskjeller. Det er tidligere rapportert at...

23.08.2011: Kronisk nyresvikt kan behandles med hemodialyse, peritoneal dialyse eller nyretransplantasjon (1). Dialyse brukes som permanent behandling for pasienter som er uegnet for nyretransplantasjon og som midlertidig behandling for dem som venter på transplantasjon. Peritoneal dialyse er en hjemmebasert egenbehandling hvor peritoneum brukes som dialysemembran. Ifølge norsk nyreregister er antallet dialysebehandlede nesten fordoblet de siste ni år, fra 645 pasienter i dialyse ved årsslutt i 2000 til 1 216 ved årsslutt i 2009, og økningen ser ut til å fortsette (2). En ekspertgruppe nedsatt av Sosial-...

09.08.2011: Dersom man mistenker en udiagnostisert genetisk tilstand, kan det ofte være hensiktsmessig å rådføre seg med en genetiker. I utvalgte tilfeller vil det være indisert med genetisk testing for å bekrefte eller avkrefte diagnosen. I 1966 beskrev Giedion (1) triaden sparsomt og langsomtvoksende hår (trix), pæreformet nese (rhis) og korte fingre (phalanges) under navnet trikorhinofalangealt syndrom (TRPS). Årsaken til tilstanden er tap av eller mutasjon i TRPS1-genet på kromosom 8 (2, 3). Forekomsten er dårlig kartlagt, men trolig er trikorhinofalangealt syndrom underdiagnostisert, fordi mange...

09.08.2011: Akutt forgiftning er et alvorlig helseproblem og en hyppig årsak til sykehusinnleggelse og prehospital behandling (1). I Oslo behandles de fleste opiatoverdoser (for det meste illegalt stoff) av ambulansetjenesten, mens etanolforgiftninger i hovedsak behandles ved legevakt. Medikamentforgiftninger behandles derimot stort sett i sykehus (1). Intensjonene bak forgiftningsepisodene og de virkestoffene som inntas, varierer, men rus og selvmordsatferd er de to hovedårsakene (1, 2). Den sosioøkonomiske bakgrunnen til pasientene varierer også. Oslos befolkning har lenge hatt et større sprik i levekår...

01.07.2011: Pulmonal arteriell hypertensjon er en kronisk og progressiv sykdom som karakteriseres av økt pulmonal vaskulær resistens, sekundært til hyperplasi av intima og hypertrofi av glatte muskelceller samt in situ trombose i små og mellomstore lungearterioler. Sykdommen kan forekomme som en komplikasjon til bindevevssykdommer, medfødte hjertelidelser, portal hypertensjon, hivinfeksjon eller etter inntak av anoreksiner eller amfetamin (1). Likeledes finnes en idiopatisk form for pulmonal arteriell hypertensjon uten assosiert sykdom. Den kan opptre sporadisk eller være arvelig, med en insidens på 1 – 2...

01.07.2011: I løpet av de siste tiårene har perkutane kateterbaserte behandlingsmetoder vunnet stadig større innpass, ofte som et alternativ til tradisjonelle kirurgiske prosedyrer. Innenfor det kardiologiske fagfeltet er perkutan koronarintervensjon (PCI) det mest fremstående eksempelet. Noen av de vanligste medfødte hjertesykdommene, som atrieseptumdefekt og åpentstående ductus arterious, blir også rutinemessig behandlet med perkutane teknikker i stedet for åpen kirurgi. I løpet av det siste tiåret er det utviklet kateterteknikker som gjør det mulig å implantere både kunstig aortaklaff og kunstig...

17.06.2011: Hypertensjon er en av de ti viktigste faktorer for den globale sykdomsbelastning og er estimert til å være årsak til mer en sju millioner dødsfall årlig. Det tilsvarer omtrent 13 % av årlige dødsfall på verdensbasis (1). Den tredje EUROASPIRE-undersøkelsen er en tversnittsstudie av forebyggende tiltak for pasienter med koronarsykdom. Sammenliknet med tidligere gjennomførte EUROASPIRE I og II konkluderer den med at det fortsatt bare er en tredel av pasientene som blir henvist til livsstilsprogrammer, mens medikamentforskrivingen øker (2). Både arv og livsstil er relatert til blodtrykksnivå...

03.06.2011: Norske leger har lengre arbeidsuker enn de fleste andre yrkesgrupper (1, 2), men er også gjennomgående svært tilfredse i jobben (3). En sammenlikning av tyske og norske sykehusleger viste at de norske legene var statistisk signifikant mer fornøyde med arbeidstiden sin enn de tyske (4). Sykehusleger har i stor grad regulert arbeidstid som det er lett å måle objektivt, og det finnes en rekke studier der sykehuslegenes arbeidstid og arbeidstidsmønster er brukt som forklaringsvariabler, både når det gjelder pasientsikkerhet (5) og legenes egen helse og velvære (6, 7). I motsetning til...

20.05.2011: God kommunikasjon om pasientens sykdom, utredning og behandling er viktig på tvers av behandlingsnivåene i helsevesenet. Legenes viktigste kommunikasjonsverktøy er henvisninger og epikriser. En betydningsfull del av denne kommunikasjonen gjelder pasientens medikamentelle behandling. Norske undersøkelser har vist manglende kommunikasjon om og samsvar mellom medisinlisten hos allmennlegen, hjemmesykepleien og på sykehjemmet hos 60 – 90 % av pasientene (1, 2). Det er vist at mange innleggelser i sykehus skyldes uønskede legemiddelvirkninger (3). Når pasienter bruker mange medisiner, blir det...

06.05.2011: Utviklingen av slagenheter de siste 20 – 25 år har fundamentalt endret håndteringen av pasienter med hjerneslag. Slagenheten som behandlingskonsept har et solid vitenskapelig grunnlag, og resultatene er imponerende: Pasientene har større sannsynlighet for å overleve, komme tilbake til hjemmet og å oppnå selvstendighet hvis de behandles i en slagenhet istedenfor i en generell sengepost (1) –  (3). Etter at slagenhetsstudiene ble gjennomført, har imidlertid diagnostikk og behandling i de første timene etter symptomdebut på ny blitt revolusjonert for dem med akutt hjerneslag, og da spesielt...

06.05.2011: Turnustiden skal sikre en best mulig overgang fra studenttilværelsen til legegjerningen med stort og selvstendig ansvar. Den faglige kvaliteten av turnustjenesten følges opp gjennom Turnusrådet, som gjennomfører en årlig spørreundersøkelse. Helsedirektoratet anbefaler omlegging av turnustjenesten med henblikk på både organisering og innhold, blant annet grunnet mangelfull veiledning i sykehustjenesten (1). Debatten om hvorvidt turnustjenesten skal avvikles, har aktualisert en grundig gjennomgang av de foreliggende resultatene fra Turnusrådet. Turnusrådets rapport for 2007 og 2008 avdekket et...

06.05.2011: I de senere år er behandlingstilbudet for pasienter med akutt hjerneinfarkt blitt betydelig utvidet. Det er dokumentert at sammenliknet med behandling i vanlig medisinsk sengepost bedrer behandling i slagenhet prognosen både på kort og på lang sikt (1, 2). Videre er trombolytisk behandling effektivt hvis den kan administreres innen 4,5 timer etter ictus (3). De som har hatt akutt hjerneinfarkt, har opp mot 40 % risiko for residiv de neste fem årene hvis det ikke innsettes forebyggende tiltak, og risikoen er størst de første dagene etter infarktet (4). Warfarin er særlig effektivt hos dem som...

08.04.2011: Verdas helseorganisasjon (WHO) melde i april 2009 om epidemisk spreiing av eit nytt influensa A(H1N1)-virus i Mexico, USA og Canada (1). Organisasjonen definerte 11. juni influensaen som ein pandemi, som m.a. tyder hyppig spreiing mellom menneske på fleire kontinent samstundes (2). I den første fasen var det mistanke om at denne influensaen hadde høg letalitet i nokre land og hos menneske med predisponerande faktorar (2). Helsestyresmakter flest la difor stor vekt på overvaking av epidemien og på tiltak for å verne befolkninga. Frå mai 2009 og ut året var det stor allmenn merksemd kring...

08.04.2011: I månedsskiftet mars/april 2009 ble det oppdaget en ny type influensa A (H1N1) i Nord-Amerika. Infeksjonen spredte seg raskt over mesteparten av verden, og 11. juni 2009 erklærte Verdens helseorganisasjon den første influensapandemien siden 1968 (1). I Norge ble det iverksatt flere beredskapstiltak for å møte den nye epidemien. I tillegg til massevaksinering og medikamentell behandling av influensasyke ble det lagt stor vekt på smitteforebyggende tiltak. Helsedirektoratet og folkehelseinstituttet ga i juni ut en plakat med fire enkle hygieniske råd til befolkningen (fig 1). Rådene ble også...

08.04.2011: Mennesket kjennetegnes av noe som er særegent og som skiller det fra alle andre kjente organismer – nemlig evne til selvrefleksjon, til å utforme avanserte symbolske strukturer, til metaforisk begrepsfesting av erfaringer og til å bygge modeller og kategorier ved hjelp av forestillingsevnen. Biomedisinens naturvitenskapelige metodegrunnlag favner imidlertid i liten grad menneskets selvbevisste, meningssøkende, målrettede og relasjonelle natur (1). Leger har derfor manglet teoretiske forutsetninger for å forstå hvordan erfaringer knyttet til selvbildet, relasjoner og verdier «innskrives» i...

18.03.2011: På landsbasis blir det hvert år analysert hundretusener av urinprøver for å påvise inntak av rusmidler og legemidler med ruspotensial. Hovedandelen av disse prøvene kommer fra sentre for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Prøvene tas da for å kontrollere at disse brukerne ikke inntar annet enn forskrevet medisin, som i all hovedsak er metadon eller buprenorfin. Et mindre antall prøver kommer fra individer i behandlingsopplegg utenfor legemiddelassistert rehabilitering. Statistikk fra Kripos, som også inkluderer beslag gjort av tollvesenet, viser at regnet i antall brukerdoser er...

18.03.2011: Begrepet «gjennomgripende utviklingsforstyrrelse» brukes synonymt med «autismespekterforstyrrelse» og inkluderer barneautisme, atypisk autisme, Retts syndrom, disintegrativ forstyrrelse i barndommen, Aspergers syndrom og uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (pervasive developmental disorder not otherwise specified, PDD-NOS). Fellesnevner for tilstandene er en grunnleggende mangel på interesse for sosial omgang og/eller redusert evne til kommunikasjon og sosial interaksjon, kombinert med begrensede interesseområder og atferdsmønster. Forekomsten av autismespektertilstander...

04.03.2011: Sammenhenger mellom risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og totaldødelighet er tidligere kartlagt i Norge (1). Blant mange risikofaktorer for insidens og død av hjerte- og karsykdom og totalmortalitet er tre utnevt som klassiske: totalkolesterolnivå, systolisk blodtrykk og sigarettrøyking (2, 3). Undersøkelser har vist at én måling av disse faktorene kan predikere død over flere tiår (1) –  (4), og at kombinasjonen av flere øker relativ og absolutt risiko betydelig (2). Også andre såkalte metabolske faktorer gir tilleggsinformasjon om risiko for død (5). Det gjelder kroppsmasseindeks...

04.03.2011: Infeksjoner forårsaket av Chlamydia trachomatis er som regel asymptomatiske. Screening og smitteoppsporing er derfor viktige tiltak for å hindre spredning. I henhold til de norske retningslinjene skal personer med påvist chlamydiainfeksjon behandles med antibiotika, enten azitromycin i engangsdose eller tetrasyklin i sju dager. Amoksicillin anbefales ved graviditet. Videre skal alle med positiv chlamydiatest tilbys kontrollprøve 5 – 6 uker etter avsluttet behandling. Eneste laboratorium for analyse av chlamydiaprøver i Sør-Trøndelag er det ved St. Olavs hospital. Vi har tidligere benyttet oss...

18.02.2011: Aortastenose er den vanligste ervervede klaffelidelse i den vestlige verden, med en insidens på ca. 5  % hos dem over 75 år (1). Insidensen øker med økende alder, og pasientene har ofte betydelig komorbiditet. Sikre tall på forekomsten i Norge finnes ikke, men årlig opereres ca. 1 500 mennesker for klaffesykdom her i landet (2). Antall personer med aortastenose forventes å øke i takt med stigende gjennomsnittlig levealder. Ubehandlet har sykdommen dårlig prognose. Ved medisinsk behandling av uttalt, symptomgivende aortastenose er ettårs- og femårsoverlevelsen henholdsvis 60  % og 32  % (3)...

04.02.2011: Diagnosen kronisk utmattelsessyndrom stilles når pasienten har omfattende og langvarig anstrengelsesrelatert utmattelse uten normal hvilelindring, dessuten minst tre tilleggssymptomer fra ulike organsystemer (redusert kognitiv funksjon, sår hals, ømme lymfeknuter, muskelsmerte, leddsmerte, hodepine, dårlig søvn) (1) –  (3). Relevante differensialdiagnoser skal være utelukket. Tilstanden påvirker immunologiske og endokrinologiske systemer, skjelettmuskelfunksjon og kognitiv funksjon med sykdomsmekanismer som kan forklares med vedvarende fysiologisk aktivering (4). I kunnskapsbaserte...

21.01.2011: På verdensbasis er insidensen av infeksiøs endokarditt mellom 1,7 – 6,2 per 100 000 per år (1). Det er mangel på større undersøkelser, og de systematiske gjennomgangene som finnes, viser stor variasjon fra land til land (2), og et annet klinisk bilde av sykdommen enn det som initialt ble beskrevet av Osler (3) og Horder (4). Det foreligger kun fire norske retrospektive undersøkelser om infeksiøs endokarditt (5) –  (8), den siste fra Ullevål sykehus med et materiale på 68 pasienter, samlet fra 1988 – 1994 (8). Historisk sett ble pasienter med revmatisk hjertesykdom rammet, og vanligste agens...

21.01.2011: Klinisk etikk-komiteer (KEK) er tverrfaglig sammensatte. Medlemmene har klinisk kompetanse og kompetanse innen etikk (1). Slike komiteer finnes i USA og i de fleste land i Europa. I 2003 besluttet Helse- og omsorgsdepartementet at alle helseforetak skulle ha en etikkomité. Per 1.1. 2009 var det etablert 37 slike i Norge. Komitéarbeidet skal høyne kompetansen i klinisk etikk og bidra til grundig og systematisk håndtering av etiske problemstillinger (1). Komiteen har ingen beslutningsmyndighet, den skal fungere som beslutningsstøtte og som forum for klinikere og andre berørte parter for drøfting...

07.01.2011: Diabetisk retinopati er en av hovedårsakene til synstap i den vestlige verden. Tilstanden klassifiseres oftest som bakgrunnsretinopati eller proliferativ retinopati. Bakgrunnsretinopati er det første stadiet. Sykdommen kan progrediere til proliferativ retinopati, som er synstruende (2, 3). Risikoen for diabetisk retinopati øker med økende hyperglykemi (2, 3). Moderne insulinbehandling gir muligheter for bedre metabolsk kontroll (lavere grad av hyperglykemi), hvilket burde gi lavere risiko for utvikling av retinopati. I tillegg er øyelegekontrollene, i alle fall i Midt-Norge, trolig blitt...

07.01.2011: I Norge var det i 2008 flere dødsulykker i brann enn på lenge (1). Heldigvis ble få barn rammet, men på verdensbasis er brannskader den 11. viktigste årsaken til død blant barn i alderen 1 – 15 år (2). Det er de aller yngste barna som rammes oftest av brannskader (3) –  (6). Behandlingen er smertefull, kan være langvarig og er ressurskrevende, og skadene kan medføre varige psykiske, fysiske og funksjonelle men. De fleste brannskader er forutsigbare og kan forebygges med enkle midler. Forebyggende intervensjoner kan effektivt hindre brannskader, noe som er vist i både utenlandske og norske...

16.12.2010: Kunnskaper, holdninger og atferd knyttet til helse påvirkes av mange faktorer (1, 2), blant annet av innholdet i aviser og ukeblader. Mye tyder på at mediene har stor og økende betydning (3) –  (7). Medieinformasjon kan ha både positive og negative konsekvenser for folkehelsen. Aviser og ukeblader kan bidra til å spre informasjon og kunnskapsbaserte råd og slik fremme helse og livskvalitet (1, 2), men de kan også skape økt helseangst, overdreven risikofokusering, medikalisering og urealistiske forventninger til behandlingstilbud (2, 4, 8). Ryggsmerter rammer 60 – 80 % av befolkningen en eller...

16.12.2010: Elektrokonvulsiv terapi (ECT) har gjennom 70 år dokumentert god effekt ved akutt behandling av alvorlig depresjon (1). Behandlingen er erfaringsbasert, og virkningsmekanismen har vært usikker, men nyere forskning viser økning av nervecellevekstfaktorer og økning av hippocampusvolumet (2). Terapien er stadig blitt modifisert for å redusere akutte bivirkninger, mens langtidsbivirkninger først er blitt dokumentert i den senere tid (3, 4). Etter 1958 trodde mange at bruk av denne type behandling ville opphøre ettersom kvalifisert samtalebehandling og nye legemidler overtok som...

02.12.2010: I 2009 fikk 251 000 kvinner forskrevet p-piller i Norge (2). Fra 2002 har helsesøstre og jordmødre med særskilt etterutdanningskurs kunnet forskrive visse typer p-piller til kvinner i alderen 16 – 19 år. I 2005 ble dette kurset integrert i helsesøster- og jordmorutdanningen. I dag har ca. 2 700 helsesøstre og jordmødre rett til å skrive ut hormonell prevensjon (3), og disse står nå for omtrent 40 % av all p-pilleforskrivning til jenter i alderen 16 – 19 år (Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt, personlig meddelelse). P-piller kan gi en rekke bivirkninger. De siste årene har man vært...