12.11.2013: Metastaser i glandula thyreoidea som gir kliniske symptomer er sjeldne, de utgjør omkring 2 – 3 % av alle maligne svulster i kjertelen i kirurgisk biopsimateriale (1). Forekomsten av metastaser i autopsimaterialer ved kreftdødsfall kan være langt høyere, opptil 24 % (2, 3). Dette dreier seg imidlertid om metastaser påvist ved mikroskopisk undersøkelse, de spiller derfor klinisk ingen rolle. Sekundærsvulster i glandula thyreoidea kan være spredning fra melanomer, sarkomer eller karsinomer (særlig fra mamma, lunge, nyre eller gastrointestinaltractus) (4). Svulstene kan opptre som isolerte knuter...

29.10.2013: Sinusitt er et vanlig problem i allmennpraksis. 1 – 5 % av den voksne befolkning i Europa rammes årlig av sinusitt, og 0,5 – 2 % av alle pasienter med forkjølelsessymptomer utvikler symptomer på en akutt bakteriell sinusitt (1, 2). Infeksjonen kan være lokalisert i både frontal-, etmoidal- og maxillarsinus. Bildefremstilling av sinusitter kan gjøres ved CT- eller ultralydundersøkelse (3, 4). I vanlig allmennpraksis utføres ikke bildediagnostikk før behandling igangsettes, da diagnosen stilles klinisk. Bakteriefloraen som finnes ved maxillarsinusitt i Norge er primært Streptococcus pneumoniae...

29.10.2013: Benzodiazepiner og z-hypnotika (zopiklon og zolpidem) forskrives vesentlig i allmennpraksis (1). Nær halvparten av pasienter innlagt i psykiatriske og somatiske sykehus får også forskrevet benzodiazepiner (2, 3). Indikasjoner for og nytteeffekter av slike medikamenter er stadig diskutert (4), og det er også blitt reist spørsmål om allmennlegers kunnskap om dem (5, 6). Det er ikke dokumentert nytteeffekt ved bruk utover få uker (4). Kasuistiske beskrivelser tilsier at pasientene får det bedre etter at de har sluttet å bruke medikamentene fast (7, 8). På en konsensuskonferanse i Norge i 1996 ble...

15.10.2013: Elektrokonvulsiv terapi (ECT) har i mer enn 70 år vært benyttet ved alvorlig depresjon og ved sjeldne tilstander som katatoni og delirisk mani. Behandlingen gis under kortvarig anestesi to til tre ganger i uken, til sammen gjerne åtte behandlinger i en serie. Ved tilbakefall eller en ny episode gis gjerne en ny serie. Informert samtykke er i dag et sentralt tema i all klinisk praksis, og hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke (1). Lov om psykisk helsevern fra 1961 omtalte ikke manglende samtykke, og den alminnelige rettsoppfatningen i årene etter 1961 var å gi...

15.10.2013: Risikoen for å utvikle en infeksjon som bør behandles med antibiotika er relativt høy i sykehjemspopulasjonen, og infeksjonene får ofte alvorlige konsekvenser (1) –  (3). Det er estimert fra innkjøpsstatistikker at antibiotikabruken i sykehjem utgjør rundt 6 % av all human antibiotikabruk i Norge (4). Selv antibiotika brukt i tråd med retningslinjene (5) vil kunne medføre bivirkninger (6). Uhensiktsmessig bruk kan føre økte kostnader for det enkelte sykehjem og for samfunnet som helhet – i tillegg til utvikling av resistente mikrober (7). Derfor er riktig antibiotikabruk et overordnet politisk...

01.10.2013: Å bruke tvang for å gi somatisk helsehjelp i sykehjem er vanlig og utfordrende (1) –  (3). En viktig grunn til dette er at demens (ca. 80 % av pasientene) og symptomer på psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (ca. 70 % av pasientene) er utbredt (4). Tidligere hadde man ikke tvangslovhjemmel, med unntak av nødrettssituasjoner. For å begrense tvangsbruken, men også for å sikre at pasienter med manglende samtykkekompetanse får nødvendig helsehjelp, kom et nytt kapittel i pasient- og brukerrettighetsloven (kapittel 4A) i 2009 (5). Samtykkekompetanse er ikke definert i loven, men veldig enkelt...

01.10.2013: Utviklingsforstyrrelser og nevrologiske lidelser er en vesentlig årsak til sykelighet og nedsatt funksjonsevne hos barn (1) og krever ofte omfattende oppfølging fra helsevesen og annet hjelpeapparat. Til tross for dette har vi inntil 2012 ikke hatt oversikt over utbredelsen av slike tilstander i barnebefolkningen i Norge, og det har derfor ikke vært mulig å gjøre sammenlikninger av diagnostikk og behandling på tvers av fylker og institusjoner. Unntaket er cerebral parese, hvor det er opprettet et nasjonalt kvalitetsregister som har vært i drift siden 2006 (2). Etter at Norsk pasientregister...

01.10.2013: Å bruke tvang for å gi somatisk helsehjelp i sykehjem er vanlig og utfordrende (1) –  (3). En viktig grunn til dette er at demens (ca. 80 % av pasientene) og symptomer på psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (ca. 70 % av pasientene) er utbredt (4). Tidligere hadde man ikke tvangslovhjemmel, med unntak av nødrettssituasjoner. For å begrense tvangsbruken, men også for å sikre at pasienter med manglende samtykkekompetanse får nødvendig helsehjelp, kom et nytt kapittel i pasient- og brukerrettighetsloven (kapittel 4A) i 2009 (5). Samtykkekompetanse er ikke definert i loven, men veldig enkelt...

17.09.2013: Antallet registrerte infeksjoner forårsaket av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) har vist en markant økning i Norge siden årtusenskiftet: fra 63 i 2000 til 563 i 2011 (1). Tallet på registrerte tilfeller av MRSA-bærerskap, som har vært meldepliktig siden 2005, økte fra 205 det året til 497 i 2011 (1). I perioden 2006 – 10 var insidensen av helsetjenesteassosiert MRSA-smitte forholdsvis stabil, mens det var en økt insidens av såkalt samfunnservervet MRSA-smitte (2). I global sammenheng er imidlertid Norge og de øvrige nordiske land fortsatt i en gunstig situasjon. I 2010...

17.09.2013: Hjerneslag er – ved siden av hjerteinfarkt og kreft – den vanligste årsak til sykdom og død i Norge og andre vestlige land. Behandling av hjerneslag er derfor et viktig satsingsområde for helsemyndighetene. Helsedirektoratet utga i 2010 Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (1). Hjerneinfarkt utgjør nær 85% av alle hjerneslagtilfeller (2). Metaanalyser fra randomiserte studier har vist at det klart mest effektive tiltaket ved hjerneslag er å organisere behandlingen i dedikerte slagenheter (3). Det mest effektive akutte tiltak ved hjerneinfarkt er tidlig...

03.09.2013: Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) er en svært intensiv, høyspesialisert og ressurskrevende terapi. Dette har vært en behandlingsmulighet ved lymfomer i 25 år. På grunnlag av resultater fra prospektive studier har den gått fra å være en utprøvende behandlingsform til å bli etablert behandling ved en rekke indikasjoner (1). De første årene (1987 – 95) ble den kun utført ved Radiumhospitalet i kliniske studier. Etter anbefaling fra en faggruppe utnevnt av Statens helsetilsyn ble behandlingen regionalisert i 1996 og er deretter blitt utført i alle fire helseregioner (Oslo...

03.09.2013: Det har lenge vært kjent at en del kreftforandringer viser stor heterogenitet i progredieringen fra start av celleforandringer til sykdom viser seg. Celleforandringer kan også gå helt eller delvis tilbake (1, 2). Problemet er at man ved dagens metodikk ikke alltid kan skille mellom disse ulike vekstmønstrene på et tidlig stadium hos den enkelte pasient. Ved at en økende andel ufarlige svulster blir oppdaget, vil den sykdomsspesifikke overlevelse øke uten at dette representerer bedret behandlingsresultat. Den sykdomsspesifikke dødeligheten av sykdommen er et mer valid mål på...

20.08.2013: Den aldersjusterte forekomsten av duktalt carcinoma in situ (DCIS) og infiltrerende brystkreft (brystkreft) har økt de siste tiårene i den vestlige delen av verden (1) og også i Norge (2). Det gjør at flere kvinner behandles for sykdommen. I Norge har Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) etablert behandlingsanbefalinger for duktalt carcinoma in situ og for brystkreft (3). Kirurgi med vaktpostlymfeknuteteknikk (4) er i dag betraktet som primærbehandling, men de fleste gjennomgår også stråleterapi og adjuvant medikamentell behandling i form av kjemoterapi og/eller endokrin terapi (3, 5). Valg av...

20.08.2013: I medisinstudiet i Oslo er undervisningen i kunnskapshåndtering integrert i faget kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring, forkortet KLoK (1). I 10. semester har studentene en 12 ukers praksisperiode i sykehus og allmennpraksis, der de løser individuelle oppgaver i KLoK. Undervisning i kunnskapshåndtering har tradisjonelt vært basert på kritisk vurdering av vitenskapelige artikler, men erfaringer tydet på at studentene ikke tilegnet seg tilstrekkelige ferdigheter i å stille presise kliniske spørsmål, søke etter kunnskap i egnede databaser og integrere forskningsbasert kunnskap i...

06.08.2013: Legionellabakterien finnes i ferskvann over hele verden (1). Slekten Legionella ble ikke registrert før i 1979 – i forbindelse med det store legionelloseutbruddet blant amerikanske legionærer (krigsveteraner) i 1976, der Legionella pneumophila ble påvist som årsaksagens (2, 3). Det første bakterieisolatet som i ettertid er antatt å være Legionella, ble gjort i 1943 fra marsvin og liknet den obligat intracellulære bakterien Rickettsia. I 1954 ble det beskrevet en liknende bakterie som ble vist å infisere frittlevende amøber. Dette isolatet ble i 1995 klassifisert som Legionella (4). I dag...

25.06.2013: «Every day do some reading or work apart from your profession.» Disse ordene fra sir William Osler (1849 – 1919) har vært til inspirasjon for mange generasjoner leger (1). Dels handler det om avkobling fra krevende arbeidsoppgaver (både i omfang og karakter) som lege, dels om aktiviteter som kan være stimulerende og utviklende også for den medisinske virksomheten. Humanistiske fag kan gi bedre forståelse for de sammenhenger pasienter og leger lever og fungerer i og utvidede perspektiver på både pasientbehandling og organisering av helsevesenet (2). I tillegg diskuteres det om kulturell...

25.06.2013: Moderne helsetjenester stiller en rekke, og noen ganger motstridende, krav til leger. Når man har en klar oppfatning av hva som er moralsk riktig å gjøre, men hindres i å handle etter dette idealet, oppstår etiske problemer og moralsk stress (1, 2). Moralsk stress kan også oppstå når to verdier konkurrerer, og man er i tvil eller det er uenighet om hvilket handlingsalternativ som er det beste. Helsetjenestene skal være faglig forsvarlige, omsorgsfulle og sikre, og pasient og pårørendes rettigheter skal ivaretas. Andre viktige idealer er at helsetjenesten skal være rettferdig og særlig ta...

11.06.2013: Luksasjonstendens eller ustabilitet er eit viktig kvalitetsmål for hofteprotesekirurgi. Luksasjon er, nest etter losning, den vanlegaste større komplikasjonen til slik kirurgi og sannsynlegvis eit aukande problem (1). I motsetning til losning oppstår luksasjon kort tid etter inngrepet, ofte innan ein månad. I litteraturen er luksasjonsfrekvensen 2 – 3 % (2) –  (13). Årsakene er multifaktorielle (7, 8). Det kan vere forhold ved pasient, operatør, protesetype eller inngrepet. Årsaka kan også vere reint mekanisk, med feilstilling av protesedelar. Det kan vere retroversjon eller for stor...

11.06.2013: Et kosthold med et lavt innhold av karbohydrater fremstilles i medier og blogger som gunstig. Blant de mest profilerte lavkarboforkjemperne finner vi flere leger, og en del av disse har blogger som beskriver lavkarbokostholdets positive helseeffekter (1) –  (4). Flere av dem har også produkter og tjenester knyttet til sine lavkarbofilosofier. Vektreduksjon gir bedre lipidprofil uavhengig av metode (5) –  (7), og flere studier har vist at et lavkarbokosthold kan være et nyttig virkemiddel for vektreduksjon hos personer med overvekt, fedme og metabolske forstyrrelser (5) –  (10). En del av...

28.05.2013: Skafoidfraktur i handleddet er ein vanleg tilstand og utan samanlikning den vanlegaste frakturen i handrotsbeina (1). Årsaken er nesten alltid eit fall på utstrekt arm med dorsalfleksjon og radialdeviasjon i handleddet (fig 1). Problemet er sein tilheling pga. dårleg blodforsyning og fare for avaskulær nekrose. Frakturen har også alle grader av dislokasjon. Det er ofte lite smerter, slik at skaden kan bli oversett. Brotet kan vere vanskeleg å oppdage på røntgen, og skråbilder kan vere nødvendig. Dersom ein etter vanleg røntgenundersøking er usikker, kan ein komplettere med CT- eller MR...

28.05.2013: Koloskopi er gullstandard for undersøkelse av tykktarmen og muliggjør både diagnostikk og terapi, men kan oppleves som ubehagelig eller smertefull. Flere ikke-farmakologiske tiltak kan redusere smerte ved koloskopi, som type koloskop (1, 2), ekstern visualisering av skopets leie i abdomen (3), valg av karbondioksid (CO₂) fremfor luft som insuffleringsgass (4) eller bruk av vann fremfor luft ved innføring av endoskopet (5). Til tross for dette vil en del pasienter oppleve smerte ved undersøkelsen. I mange land gir man derfor rutinemessig analgetika (opiater som petidin, fentanyl eller...

07.05.2013: Ifølge et EU-direktiv fra 2001, som også Norge er forpliktet til å følge, skal enhver legemiddelpakning ha et pakningsvedlegg som inneholder sentral informasjon om legemidlet (1). Formålet er å øke pasientenes etterlevelse og fremme riktig, trygg og effektiv bruk av legemidlet. I veiledningen til direktivet spesifiseres det at pakningsvedlegget skal være leselig og lett forståelig med enkel ordbruk, setninger med få stavelser og korte avsnitt (2). Det gis også normer for bokstavstørrelse og -type, linjeavstand, bruk av overskrifter, bruk av store bokstaver i løpende tekst og bruk av...

23.04.2013: Flere internasjonale studier viser at en betydelig andel av utgiftene i helsevesenet går til behandling i livets sluttfase, men anslagene varierer mye (1) –  (6). Noe av bakgrunnen for denne variasjonen er at de ulike studiene har forskjellige tidsperspektiv, inkluderer forskjellige utgifter og ser på ulike pasientgrupper. Polder og medarbeideres studie av utgiftene i Nederland viser at 11 % av helseutgiftene går til personer i sitt siste leveår (6), men tar ikke med utgiftene innen psykiatri. Häkkinen og medarbeidere tar i sin studie fra Finland med utgiftene til sykehus, psykiatri...

23.04.2013: Lavt inntak av jern er en vanlig årsak til små jernlagre og jernmangel (1). Kvinner er mer utsatt enn menn på grunn av jerntap ved menstruasjonsblødninger og svangerskap. To norske studier har vist at kvinner i aldersgruppen 20 – 55 år har små jernlagre, med en gjennomsnittsverdi for s-ferritin på rundt 30 μg/l, og at vel en femdel lider av jernmangel, definert som tomme jernlagre med s-ferritin < 15 μg/l (2, 3). Dette gir økt risiko for jernmangelanemi. Hos menn og hos kvinner etter menopausen er sykdom som fører til nedsatt jernabsorpsjon og blødning fra mage-tarm-kanalen en viktig årsak til...

09.04.2013: Det norske lovverket omtaler to typer obduksjon: rettslig likundersøkelse, som foretas etter begjæring fra politiet, og såkalt sykehusobduksjon, som gjøres av medisinske årsaker (1, 2). Lov om sykehusobduksjon fra 1973 ble forfattet i en tid da de aller fleste døde i sykehus (3). I dag finner de fleste dødsfall sted i pleie- eller helseinstitusjoner, og praktiseringen av loven har endret seg tilsvarende (4). Merknadene til lovens nye forskrifter fra 2004 spesifiserer at den nå også gjelder dem som dør utenfor institusjon, for eksempel i sitt eget hjem, og trygden dekker både frakt av avdøde...

09.04.2013: Det norske lovverket omtaler to typer obduksjon: rettslig likundersøkelse, som foretas etter begjæring fra politiet, og såkalt sykehusobduksjon, som gjøres av medisinske årsaker (1, 2). Lov om sykehusobduksjon fra 1973 ble forfattet i en tid da de aller fleste døde i sykehus (3). I dag finner de fleste dødsfall sted i pleie- eller helseinstitusjoner, og praktiseringen av loven har endret seg tilsvarende (4). Merknadene til lovens nye forskrifter fra 2004 spesifiserer at den nå også gjelder dem som dør utenfor institusjon, for eksempel i sitt eget hjem, og trygden dekker både frakt av avdøde...

09.04.2013: Regelverket for oppsett av dødsårsak i dødsmeldinger er fastsatt av Verdens helseorganisasjon (WHO) og benyttes over hele verden (1). Likevel byr utfyllingen på problemer, både fordi leger fyller ut dødsmeldinger relativt sjelden og fordi sykdomsforløpet ofte er komplisert. En rekke studier har vist at dødsmeldingene ofte er beheftet med feil (2) –  (4). Hvordan disse feilene innvirker på de nasjonale dødsårsaksstatistikkene er usikkert. Studier omkring dette er ofte enten registerbasert og uten kontroll av faktiske sykehistorier, basert på manuelle endringer av et lite antall dødsmeldinger...

19.03.2013: Studier antyder at 5 – 20 % av alle kvinner har sterk uro eller frykt for å føde (1, 2), og mange elektive keisersnitt gjøres i dag på indikasjonen fødselsangst (1) –  (3). Angst under svangerskapet er blitt relatert til en rekke negative følger, slik som langvarig fødsel (4, 5), økt behov for smertestillende midler, og økt risiko for keisersnitt (6, 7). Frykt for svangerskap og fødsel har nok eksistert til alle tider, men innen forskningslitteraturen må dette sies å være et relativt nytt tema, og vi vet fortsatt lite om mekanismene bak denne frykten. Faktorer som tidligere obstetriske...

05.03.2013: Atlantoaksial rotasjonssubluksasjon er en sjelden tilstand som første gang ble beskrevet av sir Charles Bell i 1830 (1). Den opptrer stort sett kun hos barn (2) –  (4) (fig 1). Når subluksasjonen i atlantoaksialleddet vedvarer og gir torticollis, kalles den atlantoaksial rotasjonsfiksasjon (5, 6). I litteraturen brukes atlantoaksial rotasjonssubluksasjon og -fiksasjon dels om hverandre (7). Kronisk atlantoaksial rotasjonsfiksasjon defineres typisk som en rotasjonsfiksasjon med en varighet på over 2 – 3 måneder (7). Tilstandens hyppighet er lite omtalt i litteraturen. I et materiale på 288 barn...

05.02.2013: De siste årene har det vært økt oppmerksomhet omkring pasientsikkerheten når det gjelder håndteringen av øyeblikkelig hjelp-pasienter i akuttmottakene i Norge. Samtidig har det i mange akuttmottak vært slik at pasientpågangen overskrider kapasiteten, og ikke alle får legetilsyn idet de ankommer akuttmottaket. Dette har ført til økt interesse for triage. «Triage» er fransk og betyr «sortering, utskilling, utvelging, utvalg» (2). I det følgende vil «triage» bli brukt i stedet for synonyme norske ord som «hastegradsvurdering» og «prioritering». Triage ble første gang brukt i medisinsk sammenheng...