22.01.2013: Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er et uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De behandler erstatningskrav fra pasienter som hevder å være blitt påført skade etter behandlingssvikt eller andre uheldige hendelser i helsevesenet. Med hjelp fra relevante sakkyndige fatter de vedtak om hvorvidt søknadene skal innvilges eller avslås, og i tilfelle innvilgelse fastsetter de også erstatningsbeløpets størrelse. Sakene som omhandler medikamenter, vurderes opp mot pasientskadeloven eller produktansvarsloven. Saksbehandlingen i Norsk pasientskadeerstatning er...

22.01.2013: Blåreseptordningen gir pasienter rett til refusjon av utgifter til nødvendige legemidler ved langvarig sykdom (1). Noen midler er forhåndsgodkjent for refusjon og kan skrives ut direkte på blåresept. Disse omfattes av § 2 i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften). Andre medikamenter er ikke forhåndsgodkjent og krever en individuell søknad for at utgiftene skal kunne refunderes. Disse omfattes av § 3 i blåreseptforskriften (2). Refusjonskode –71 ble introdusert i forbindelse med endringer i forskriften 3.3. 2008 og benyttes ved refusjon av...

08.01.2013: Utskrivning av sykmeldinger er en viktig oppgave for leger (1, 2). I Norge står fastlegene for omtrent 70 % av alle sykmeldinger (3). I en spørreundersøkelse blant norske fastleger fra 2010 oppga 38 % at de hadde mer enn 20 sykmeldingsrelaterte konsultasjoner hver uke, mens 58 % hadde slike konsultasjoner 6 – 20 ganger per uke (4). Både i Norge og internasjonalt har man undersøkt hvordan leger håndterer sykmeldingsoppgaven (1, 5). Sykmeldingsforskning er metodisk utfordrende, og kunnskapsgrunnlaget er svakt (1). I kvalitative studier (6) –  (8) og spørreskjemaundersøkelser blant leger (4, 9) –...

08.01.2013: Mye forskning underbygger at det er en såkalt «J-formet» kurve mellom alkoholkonsum og dødelighet: Avholdende har høyere dødelighet enn de som drikker moderat, mens storkonsumentene har høyest dødelighet. De avholdendes økte dødelighet antas å være knyttet til alkoholens forebyggende effekt på hjerte- og kardød, et funn som er rapportert i person-kontroll-studier, prospektive studier og metaanalyser (1, 2). Biomedisinske studier har avdekket mulige virkningsmekanismer (3). Funnet har hatt sterkt gjennomslag i det offentlige ordskiftet, der budskapet ofte er at særlig vin «er godt for hjertet»...

11.12.2012: De fleste barn som fødes i industrialiserte land i dag vil oppnå en høy alder. Ifølge befolkningsfremskrivninger fra 2010 kan man forvente at antall innbyggere ≥ 67 år vil vokse fra 0,6 millioner i 2009 til rundt 1,5 millioner i 2060 (2). Vi har inntrykk av at dette er en pasientgruppe som allerede har økt betydelig i norske sykehus. Sammenliknet med Sverige og Danmark har Norge betydelig høyere operasjonsrater for hofteproteser, koronar bypass, perkutan koronar intervensjon og grå stær blant eldre (3). De store fødselskullene etter den annen verdenskrig gjør at antall eldre ≥ 80 år også vil...

27.11.2012: Flere epidemiologiske studier viser at prevalensen av kronisk smerte i Norge er på omtrent 24 – 30 % og at kun et fåtall av disse tilfellene oppgis å være kreftrelaterte (1) –  (3). I en telefonintervjustudie fra Norge, 14 andre europeiske land og Israel oppga rundt halvparten (52 %) av dem med kronisk smerte at de for tiden brukte reseptbelagte analgetika (1). Omtrent en tredel fikk ingen behandling for sine smerter. Dette gjenspeiler at mange mestrer kroniske smerter uten farmakologisk behandling. Noen har imidlertid så sterke kroniske smerter at bruk av analgetika blir nødvendig. I Norge...

12.11.2012: Ved mange kliniske problemstillinger vil det være nyttig å få utført legemiddelanalyser i pasientprøver (1). Måling av legemiddelkonsentrasjoner i blod, serum eller plasma (definisjon av prøvematerialer vises i ramme 1) kan avdekke om pasienten har avvikende legemiddelomsetning eller lav etterlevelse, eller gi en pekepinn på alvorlighetsgrad ved intoksikasjoner. Analysesvaret kan være et hjelpemiddel når man skal optimalisere dosen. Til tross for at vi i Norge har relativt lang tradisjon for å bruke legemiddelanalyser som klinisk hjelpemiddel (2), finnes det ingen landsomfattende oversikt over...

12.11.2012: «Vond rygg» er en lidelse som fortsatt «rammer flest og koster mest» (1), og en tredel av befolkningen angir å ha hatt vondt i ryggen i løpet av de to siste ukene (2). Ryggplager svarer for 11 % av sykefraværet og ligger bak 9 % av uføretrygdingen (3) og er blitt betegnet som den mest kostbare ikke-dødelige enkeltlidelse i Norge (1). Fra å være betraktet som en lidelse som krever ro og hvile oppfattes nå akutt vondt i ryggen å være normalt selvtilhelende innen få uker, og opprettholdelse av vanlig aktivitet anbefales (4). Ingen aktiv behandling er vist å påvirke det naturlige forløpet for...

30.10.2012: I 2010 var det i overkant av 1,75 millioner pasientkontakter ved norske legevakter. Tre av fire kontakter var legekonsultasjoner, knapt 20 % telefonkontakter og 4 % sykebesøk (1). Sammenliknet med andre land brukes legevakten mye i Norge og ofte for tilstander som gjerne kunne tas hånd om av fastlegen (2) –  (4). Også i andre land er man opptatt av unødvendig bruk av legevakt (5) –  (7). Bruk av legevakt varierer mye fra kommune til kommune (2, 3, 8), men også innad i kommunene, mellom ulike fastleger og fastlegekontorer (9, 10). De fleste av pasientene som bruker legevakten, har ikke forsøkt...

30.10.2012: Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger (1). Avtaleverket gir rett til fritak under visse forutsetninger, men undersøkelser viser at langt flere enn de som har formelt fritak, har meldt seg ut av legevakttjenesten (2, 3). Helse- og omsorgsdepartementet har derfor foreslått å stramme inn fastlegenes vaktplikt (4). Legevaktarbeid er krevende. Det foregår ofte under vanskelige betingelser, med økt risiko for å gjøre feil (5). En sjelden gang havner man i dramatiske akuttsituasjoner som man er dårlig forberedt på å takle (6). De fleste kontaktårsakene er imidlertid de samme som i...

16.10.2012: Det er et kjent fenomen at helsetilstanden varierer med sosioøkonomisk posisjon. I en studie der man sammenliknet utdanningsrelaterte forskjeller i sykelighet, dødelighet og selvopplevd generell helse i 11 vesteuropeiske land, var Norge det landet som hadde størst forskjeller i selvopplevd helse mellom utdanningsnivå (1). Folkehelseinstituttet har gitt ut to rapporter om sosial ulikhet i helse basert på forskjellige mål for helse (2, 3), og i en rapport fra Helsedirektoratet (4) ser man spesielt på sammenhengen mellom utdanning og helse. Denne sammenhengen er kompleks og kan gå begge veier...

02.10.2012: Kreft hos barn er sjelden og utgjør kun 1 % av total kreftforekomst i Norge (1). Barnekreftomsorgen er spesiell fordi pasienten er i vekst/utvikling, og de fleste har utsikter til et langt liv etter kurativ kreftbehandling. Prognosen ved kreftsykdom hos barn er vanligvis god (5 års overlevelse > 80 %) (2, 3), og antall barn som overlever kreft er stadig økende (4). Man regner nå med at én av 640 voksne i aldersgruppen 20 – 39 år er langtidsoverlever etter barnekreft (4). Oppmerksomheten rundt barn som overlever kreftbehandling har internasjonalt økt betydelig de siste årene, og Oeffinger og...

02.10.2012: Høyeste insidens for kronisk lymfatisk leukemi (KLL) finner vi i Europa og i befolkningsgrupper av europeisk herkomst ellers i verden (1). Lav insidens ses i Sør-Asia og Øst-Asia, med spesielt lav forekomst i den japanske befolkningen. Migrasjonsundersøkelser viser at insidensen forblir lav hos asiater, selv hos dem som er født i den vestlige verden og i senere generasjoner (2). Familiær forekomst av kronisk lymfatisk leukemi underbygger ytterligere at det dreier seg om en genetisk predisposisjon. Familiær forekomst av kronisk lymfatisk leukemi ble første gang beskrevet av Videbæk i 1947 (3)...

02.10.2012: Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) er den hyppigste formen for leukemi i vår del av verden. I en norsk studie fra siste halvdel av 1990-årene ble det antydet en insidens på nærmere 4/100 000 innbyggere/år og en mann-kvinne-ratio på 1,5, at median alder ved diagnosetidspunktet var 72 år og at 78 % av pasientene var asymptomatiske da (1). De kliniske forløpene ved kronisk lymfatisk leukemi er svært variable. Ytterpunktene er raskt progredierende sykdom som svarer dårlig på behandling og fører til døden i løpet av 2 – 3 år (5 – 10 % av pasientene) og indolent sykdom som aldri blir...

18.09.2012: Demens er et syndrom som omfatter kognitiv svikt, endring i atferd og/eller sosial funksjon og svikt i dagliglivets funksjoner. Omtrent 70 000 personer i Norge lider av demens (1). Hyppigst forekommende er Alzheimers sykdom, vaskulær demens, frontotemporallappsdemens, Parkinsons sykdom, demens med lewylegemer og alkoholutløst demens. Mange med demens opplever angst, depresjon, hallusinasjoner, vrangforstillinger, aggresjon, avvikende motorisk atferd, apati eller endringer i appetitt og søvnmønster. Disse symptomene er samlet under betegnelsene nevropsykiatriske symptomer ved demens eller...

04.09.2012: Substitusjonsbehandling med metadon eller buprenorfin er i dag den vanligste behandlingen for heroinavhengighet (1). I Norge ble behandlingen etablert som legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i 1997. Modellen har vært evaluert flere ganger (2) –  (5). Helsedirektoratet utga retningslinjer bygd på særlige forskrifter i 2010 (6), men den grunnleggende modellen er uendret. Vurdering av indikasjon, valg av medikamenttype og innstilling på optimal dosering skal skje i spesialisthelsetjenesten. Allmennlegene har en sentral rolle i behandlingen, men kan ikke selvstendig iverksette den. Det...

04.09.2012: Hyperkinetisk forstyrring eller AD/HD er ein nevropsykiatrisk tilstand der vanskar med merksemd, konsentrasjon, impulsivitet og hyperaktivitet er til stades frå ung alder, og gjev vanskar for personen i til dømes utdanning, arbeid eller fritid (2). Prevalensen av sjukdommen er på verdsbasis rekna til om lag 5 % hjå born og unge under 18 år, og er høgare hjå gutar enn hjå jenter (3). Halvparten av borna med AD/HD vil også ha symptom som vaksne (4), og mange har andre psykiske lidingar i tillegg (5). Utan behandling aukar AD/HD-risikoen for seinare vanskar i arbeidslivet (6), dårleg personleg...

21.08.2012: Transfusjon skal bare anvendes når det er sannsynlig at pasienten vil profittere på tiltaket og det ikke er for stor risiko for bivirkninger (1, 2). Tilgjengelige data viser store forskjeller i forbruksmønster for erytrocyttransfusjon mellom sammenliknbare land og sykehus (3) –  (7). Flere forfattere mener at dette skyldes manglende kunnskap om eksisterende retningslinjer og kunnskapsbasert transfusjonspraksis (8, 9). Dette gjør det interessant å undersøke hvordan erytrocyttransfusjon praktiseres ved et stort norsk sykehus. Studier fra flere vestlige land har vist at det er en overvekt av...

21.08.2012: Det finnes ulike årsaker til demens. Hyppigst er demens av Alzheimer-type (1). Mange pasienter med tegn til demens blir ikke utredet (2), på den annen side henvises pasienter til utredning ved hukommelsesklinikk på et tidligere tidspunkt i sykdomsutviklingen i dag enn for ti år siden (3). De er yngre, og halvparten oppfyller ikke kriteriene til demenssyndromet og får diagnosene «subjektiv opplevelse av kognitiv svikt» eller «mild kognitiv svikt». Det finnes ingen definisjon av begrepet «subjektiv opplevelse av kognitiv svikt». Det brukes der pasienten har en opplevelse av at de kognitive evner...

07.08.2012: Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er karakterisert av en varig, ikke-reversibel reduksjon av lungefunksjonen og gir funksjonsnedsettelse og økt dødelighet (1). Diagnosen er en fellesbetegnelse for de obstruktive lungesykdommene emfysem og kronisk bronkitt. Pasienter med astma kan utvikle kols, noe som gjør gruppen kolspasienter enda mer sammensatt (2). Akutte kolsforverringer er ledsaget av økt tungpustenhet og redusert livskvalitet og er ofte årsak til innleggelse i sykehus (3). En sykehistorie med hyppige forverringer øker risikoen for dette også i fremtiden (4) og gir dårligere prognose...

07.08.2012: Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi (bioteknologiloven) trådte i kraft 1. januar 2004 (1). Loven definerer fosterdiagnostikk som undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret (1). I Norge har fem sykehus godkjenning for å gjøre fosterdiagnostikk. Indikasjonene er beskrevet i retningslinjene for bruk av ultralyd i svangerskapet fra 2004 og presisert i brosjyren Informasjon til gravide om fosterdiagnostikk fra 2005 (ramme 1) (2, 3)...

26.06.2012: Kontakt med brennmaneter kan gi lokale plager i huden og i verste fall alvorlige reaksjoner. På verdensbasis regner man med at mer enn 150 millioner mennesker kommer i kontakt med maneter som forårsaker symptomer (1) og at minst 200 personer dør som følge av dette hvert år (2). Etter direkte hudkontakt med brennmaneter kan det oppstå alt fra beskjedne lokale reaksjoner, som kløe og hudutslett, til alvorlige livstruende tilstander som anafylaktisk sjokk med sirkulasjons- og respirasjonskollaps. Graden av reaksjoner er avhengig av manetarten, hvor stor del av huden som blir eksponert for...

26.06.2012: Egenmåling av blodglukosenivå inngår som en del av behandlingsregimet hos mange pasienter med diabetes mellitus. Det er enighet om nytteverdien av egenmåling for pasienter som bruker insulin, ikke minst fordi målingene kan avverge hypoglykemiske episoder (1) –  (3). Imidlertid er nytteverdien ikke dokumentert for pasienter som ikke bruker insulin (4) –  (8). Likevel anbefales egenmåling ofte også til disse pasientene (9) –  (12). Salget av legemidler for behandling av diabetes er stigende. I 2009 ble det omsatt blodglukosesenkende legemidler for 458,6 millioner kroner, en økning på 4,7 % fra...

26.06.2012: Lovfestet selvbestemt abort ble innført i Norge i 1978. Årlig utføres det rundt 15 000 provoserte aborter, aborttallene har vært stabile (1). 35 – 40 % av alle norske kvinner vil begjære provosert abort minst en gang i løpet av livet (2, 3). Fordi slike inngrep foretas hyppig, er det satt inn store ressurser på å overvåke og forebygge uønskede svangerskap. Selv om mange i den offentlige debatten mener mye om senvirkninger hos kvinner som har gjennomgått provosert abort, er det publisert få studier om temaet, og vi har ikke identifisert noen studier om temaets forskbarhet. Norske studier har...

12.06.2012: Klimakteriet er tiden rett før og etter menopause, som markerer slutten på kvinnens fertile periode. Menopausen er en naturlig fase i kvinners liv, men fikk i 1960- og 70-årene mer status som en mangelsykdom som måtte behandles med hormoner. Publisering av bøker som Feminine forever i USA (1) og Alltid kvinne (2) her hjemme samt aktiv markedsføring fra legemiddelfirmaenes side bidro til dette. Det ble hevdet at menopausen representerte en «kastrasjon» av kvinnen som kunne forhindres ved bruk av hormoner. I tillegg til å bevare ungdommelighet og «sex appeal», hevdet man at hormonbehandling...

12.06.2012: Norge er et av landene med høyest forekomst av hoftebrudd, og i Nasjonalt hoftebruddregister ble det i 2009 registrert rundt 5 000 primæroperasjoner som følge av lårhalsbrudd (2). Lårhalsbruddene kan deles inn i to grupper: brudd uten særlig feilstilling (udislokerte brudd) og brudd med feilstilling (dislokerte brudd). Lårhalsbrudd behandles med osteosyntese eller ved innsetting av en hofteprotese (artroplastikk). Ved osteosyntese utføres det i de fleste tilfeller en lukket reposisjon, og bruddet fikseres internt med skruer eller nagler. En av ulempene ved denne behandlingen er at mange av...

12.06.2012: Norsk pasientregister får innrapportert pasientadministrative data fra sykehus og private avtalespesialister og Kreftregisteret registrerer informasjon om alle tilfeller av kreft og utvalgte forstadier til kreft. Norsk pasientregister inneholder koder for de tilstandene som den rapporterende enheten mener er riktige og relevante for behandlingen pasienten har fått. Kreftregisteret, derimot, inneholder detaljert informasjon om hvert enkelt krefttilfelle basert på data fra flere ulike kilder (kliniske og patologiske meldinger, data fra strålebehandling og dødsattester) og den til enhver tid mest...

29.05.2012: Hypertensjon er utbredt i den norske befolkningen og utgjør sammen med røyking og forhøyet kolesterolnivå de klassiske risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Blodtrykksgrensene for definisjon av hypertensjon har variert over tid og er i dag lavere enn anbefalingene fra Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) fra 1980- og 90-årene (1, 2). Også internasjonale spesialistorganisasjoner har over tid anbefalt lavere hypertensjonsgrenser og lavere behandlingsmål (3, 4). I dag anbefales oppstart av antihypertensiv behandling etter en risikovurdering der andre faktorer som alder, kjønn, blodtrykk...

29.05.2012: I Norge har vi de siste ti år sett en jevn økning i antall organdonasjoner fra avdød giver. Til tross for økningen er det fortsatt et betydelig misforhold mellom behovet og antallet tilgjengelige organer. Det totale potensialet for organdonasjon i Norge er ikke kjent. Regjeringen vedtok i 2007 et mål om 30 donasjoner per million innbyggere. Målet er ikke tidfestet. Helse- og omsorgsdepartementet påpekte i en rapport fra april 2008 behovet for intensivert opplæring av helsepersonell om donasjonsprosessen og bedring av de organisatoriske forhold i helseforetakene (1). Norsk ressursgruppe for...

29.05.2012: Over en tiårsperiode fra 1993 til toppåret 2003 ble arbeidstakeres sykefravær doblet (1, 2). I arbeidet med å forstå denne endringen er to skiller viktige. For det første er det nødvendig å skille mellom endringer på individnivå og endringer på gruppenivå. Hypotesen om at økningen skyldes en høyere andel arbeidstakere med høy alder eller dårlig helsetilstand, plasserer forklaringen på gruppenivå: Den samme gruppen, forflyttet fra 1993 til 2003, ville hatt uendret fravær. Denne gruppehypotesen finner liten støtte i forskningen (2, 3). Et eksempel på en hypotese på individnivå er at arbeidslivet...