Hvor er alle vikingtidshjelmene?
Bare i Norge er det funnet anslagsvis 10 000 våpen i graver fra vikingtiden. Så ofte som hjelmer er nevnt i sagaene, og med i alle fall noen samtidige avbildninger, skulle man vente at også hjelmen var en vanlig gjenstand i mannsgravene. I alle fall burde det være funnet hjelmer i Sverige, som jo har så mange bevarte prakthjelmer fra hundreårene før vikingtiden. Men det er altså bare funnet én eneste vikingtidshjelm i hele Skandinavia.
Selv ikke i Birka ved Mälaren, handelssted fra vikingtid, som hadde egen militærforlegning, er det funnet hjelmer. I Birka er det avdekket mer enn 100 våpengraver. Noen av dem inneholdt til og med rustningsplater av jern, men ingen hjelmer (22). Hvor vikingtidshjelmene ble av, hvis de noen gang eksisterte, er et mysterium.
Hva kan forklaringen være? Kanskje hjelmene av en eller annen grunn ikke ble lagt i graven sammen med våpen og skjold. I så fall er det lite trolig at noen eksemplarer skulle ha overlevd til vår tid. Kan det tenkes at hjelmene var for kostbare til å bli lagt i en grav på denne måten? Det virker usannsynlig. Mange graver inneholder langt mer kostbare gjenstander enn hjelmer, dessuten begravet de samme familier utallige hjelmer noen generasjoner før vikingtiden. I Birka begravet de for eksempel en mann av høy byrd sammen med to hester i tillegg til våpen, han hadde imidlertid ikke på seg hjelm, men en dyr og forseggjort lue av silke og sølv (23, 24). I Norge finner vi til og med store, fullt utstyrte langskip i gravhauger, så det kan neppe være fordi hjelmene var for dyre at de ikke ble lagt i graven med den døde.
En annen mulighet er at hjelm bare ble brukt av overklassen, og kanskje overlevert arvingen som et maktsymbol, på samme måte som en krone, som for øvrig ikke ble brukt av nordiske konger før godt etter vikingtid. En slik tradisjon skulle man vente var nevnt i sagaene, men der finnes ingen slike beretninger.
Hvis de mot formodning faktisk var lagt i grav, må hjelmene ha vært laget av tynnere jern enn våpnene, slik at de har rustet bort. Dette passer dårlig med at merovingertidshjelmene er så godt bevart.
Den muligheten eksisterer selvsagt også at hjelmene ikke var laget av metall, men av et organisk materiale, som for eksempel tykt lær. I så fall er det naturlig at de er forsvunnet. Det er også mulig at vikingene simpelthen ikke brukte hjelm i særlig stor grad. Etter å ha prøvd en replika av Gjermundbu-hjelmen (fig 10), er forfatteren tilbøyelig til å tro at det kan være en mulig forklaring. Denne hjelmen vil utvilsomt beskytte hodet, men den er tung og hindrer så vel utsyn som bevegelse, slik at nettogevinsten i en kampsituasjon er tvilsom.
Kong Harald Hardråde ble som kjent slått av Harold Godwinson ved Stamford Bridge i 1066, i det slaget som i realiteten var semifinalen i slaget om England. Harold Godwinson tapte senere for William Erobreren i slaget ved Hastings (19). Snorre Sturlason forteller (14) hvordan Harald og hans menn lot de tunge og varme ringbrynjene ligge igjen i skipene da de drog av sted til slagplassen, fordi solen skinte og det var svært varmt. Dette var en medvirkende årsak til at Harald tapte (og ble drept). Det kan således hende at vikingene ikke alltid satte sikkerhet først, og det er mulig at dette også gjelder beskyttelse av hodet. I Håkon den godes saga fortelles det om et slag på Jylland, hvor Håkon gikk i striden foran sine menn uten hjelm eller brynje.
For å gjøre historien om vikingtidshjelmene fullstendig, må det nevnes at det er funnet noen få hjelmer langs vikingenes reiseruter gjennom Russland. Disse hjelmene har imidlertid sterkt varierende utseende, og flere av dem gir inntrykk av å være av orientalsk opprinnelse (25), se også Jansson & Nosov (26). En mulig del av en ansiktsmaske er også funnet i Danmark.