17.04.2018: Norge har en av verdens beste foreldrepermisjoner, men det er ikke bare enkelt å navigere i Navs regelverk. Det er ganske unikt å få lov til å bruke et år på å ta vare på og bli kjent med et nytt familiemedlem. Da vi ventet barn for noen måneder siden, ønsket vi å dele permisjonen litt annerledes enn det som er mest vanlig – der far tar sine ti øremerkede uker på tampen. Jeg ønsket både å få med meg litt av sjarmetappen når pjokken nærmer seg året og å få beholde yrkesidentiteten. Det var ikke så lett for meg å skulle legge fra seg legeidentiteten et helt år. Vi fant ut at begge skulle jobbe...

19.03.2018: I våre journalnotater og epikriser bør vi tilstrebe et mest mulig konsist og lett forståelig språk. Forståelig ikke bare for kolleger, men faktisk også for pasientene. For en tid siden ble jeg kontaktet av en bekjent som hadde vært til kardiologisk utredning ved lokalsykehuset. Epikrisen med resultatene av utredningen var gått til fastlegen, med kopi til min bekjent. Etter å ha lest epikrisen var han både skremt og forvirret. Skremt – fordi han gjenkjente ordet aorta. Han fortalte han hadde en venn som døde plutselig av «noe med aorta» (sannsynligvis et rumpert aortaaneurisme). Forvirret –...

19.03.2018: Når faren er stor for å gå seg vill i jungelen av teori i forskning, kan bruk av metaforer være nyttige ankerpunkt. Forskning på medisinsk utdanning har gjennom flere tiår utviklet seg til å bli et omfattende og variert forskningsfelt (1). I medisinsk forskning generelt har den biomedisinske forståelsen av begrepet teori stått sterkt gjennom mange år, men i forskning på medisinsk utdanning er ikke denne forståelsen av begrepet alene tilstrekkelig for å få oversikt over hva som befinner seg av teori på feltet. Det perspektivet man velger som inngangsport til forskningen, er ofte styrende for...

05.03.2018: Det er moro med vår unike Magnus Carlsen, det er moro med sjakk og vår nye juniorverdensmester Aryan Tari. Magnus og Aryan har inspirert mange nordmenn til å finne frem brikkene igjen. Man setter av tid, man setter seg ned, man gjør et trekk. Og trekket åpner for mange refleksjoner. Som i allmennpraksis lønner det seg å ha breddekompetanse, det vil si strategisk kunnskap om åpninger, mellomspill og sluttspill. I åpningsfasen må man straks ta hensyn til hva motspilleren gjør, man må vurdere hva den andre tenker på, man gjør seg hypoteser, man forfølger tankerekker og revurderer tankerekker, og...

19.02.2018: #metoo-kampanjen har satt et søkelys på en ukultur i yrkeslivet, også blant leger. I fokuseringen på seksuell trakassering er det viktig å ikke glemme faren for andre diskriminerende mekanismer i legers arbeidshverdag. Dette drøftes i en nylig publisert svensk avhandling av Saima Diderichsen som heter It's just a job. A new generation of physicians dealing with career and work ideals (1). Her har man kartlagt medisinstudenters forventninger til det kommende yrkeslivet, hvilke preferanser studenter tidlig og sent i studiet har til spesialitetsvalg og hvilke motiv som oppgis å ligge bak...

19.02.2018: Dyrt, tidkrevende og miljøfiendtlig – er den medisinske konferansen, slik vi kjenner den, et utdøende fenomen? Jeg husker opprømtheten da jeg som fersk stipendiat fikk beskjeden fra veilederen min: «Ja, og så bør du melde deg på konferansen i San Fransisco neste måned». Det hørtes unektelig forlokkende ut. Jeg så for meg en sfære av nyskapende, intellektuelle diskusjoner, rikelig med faglig påfyll, men også en spennende storby, god mat og shopping. Og for all del – konferansen levde opp til mange av forventningene, og jeg er takknemlig for å ha fått delta på flere store kongresser etter den...

05.02.2018: Livet som turnuslege i Distrikts-Norge kan være ensomt både på jobb og privat. Det trenger ikke nødvendigvis å være negativt. Født og oppvokst på en øy på Oslos vestkant og med gjennomført studietid i samme by var det en overgang å bo på Hamar som sykehuslege. Likevel ble endringen enda større da distriktsturnustjenesten øverst i Gudbrandsdalen sto for tur. Jeg var spent på livet som allmennlege og på mulige møter med ville dyr, men også bekymret for å oppleve ensomhet i det grisgrendte området. Langt til fjells erfarte jeg tidlig hvordan allmennlegen må stille diagnoser uten umiddelbar støtte...

22.01.2018: Etiske dilemmaer er uunngåelige i medisinsk praksis, og hverdagsdilemmaer kan være vel så viktige som de mer sjeldne. Mange etiske dilemmaer er både dramatiske og mye diskutert, som eutanasi, reservasjon mot å utføre abortinngrep og spørsmål om når det er riktig å avslutte en behandling. Mindre dramatiske dilemmaer kan imidlertid være vel så vanlige i den praktiske hverdagen, og likevel være gjenstand for mindre oppmerksomhet. Eksempler på slike «hverdagsdilemmaer» er spørsmål om det er riktig å forskrive medikamenter til familiemedlemmer eller kolleger, motta gaver fra pasienter eller henvise...

08.01.2018: I et villnis av forvirrende og vanskelig hjerneforskning er det i alle fall godt at vi har presise begreper, som for eksempel organisk hjernesykdom. Jeg var medisinstudent og satt fastvakt på geriatrisk avdeling. Der var det høyt under taket og store dobbeltdører i treverk, sånne dører som aldri passer helt sammen når du prøver å lukke dem. Fru Hansen og fru Nilsen hadde vekket hverandre hele natta. Den ene var hofteoperert. Jeg husker ikke hva som var i veien med den andre, men hun reiste seg ustanselig fra senga og klaget samtidig over smerter. Jeg forsøkte å forklare at det var bedre å ikke...

04.01.2018: Vi fastleger møter ofte pasienter med symptomer som verken vi eller noen andre klarer å forklare. Kanskje vi av og til blir nødt til å si: «Vet ikke, menneskekroppen er bare rar noen ganger.» Fysiske smerter, svimmelhet og tretthet – det er bare noen få eksempler på symptomer pasienter opplever en gang iblant. For noen blir det så uttalt eller så langvarig at de oppsøker fastlegen. Ofte finner vi en årsak i løpet av et par konsultasjoner, andre ganger forsvinner symptomene av seg selv. Da pleier både pasient og lege å bli fornøyd. Andre ganger er det mer komplisert. De kompliserte...

12.12.2017: Når pasienten har psykiske problemer, må fastlegen gjør et valg. Jeg henviser til psykolog når kompleksiteten og intensiteten blir for stor. Etter en viss tid møter jeg pasienten igjen og spør hvordan det var å gå til psykolog. De fleste roser psykologen og forteller om viktig og klok støtte i en vanskelig tid. Men det er noen som er misfornøyd med opplevelsen. En klage som går igjen er den «tause terapeut». De terapeutiske idealene har forandret seg opp gjennom tiden, og diskusjonen rundt den aktive, personlige terapeuten kontra den speilende, tause og nøytrale terapeuten er gammel. De som...

28.11.2017: Er värdebaserad vård ett pasientfokuserat koncept som vården behöver – eller ännu en kollektion av kejsarens nya kläder? Värdebaserad vård är ett begrepp som lanserat av den amerikanske managementgurun Michael Porter från Harvard Business School. Tillsammans med Elisabeth Teisberg publicerade Porter 2006 boken Redefining Healthcare (1). Med värde menas bästa möjliga medicinska utfall för patienten, i relation till kostnaderna för att åstadkomma detta. I Sverige fick värdebaserad vård snabbt genomslag och de stora Universitetssjukhusen, Karolinska i Stockholm och Sahlgrenska i Göteborg var...

28.11.2017: Ja, tenke det; ønske det, ville det med; – men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke! (Peer Gynt, 3. handling) Vi leser i avisen at «nesten halvparten av nordmenn stoler ikke på forskning» (1). Forklaringene er mange, blant annet økt mistillit til forskere generelt og voksende tro på konspirasjonsteorier. På det medisinske feltet dreier det seg særlig om at forskningen ikke er objektiv fordi den ofte er finansiert av interessepartnere, for eksempel legemiddelindustrien eller pasientforeningene. Er ikke en del av denne skepsisen også uttrykk for det fenomenet vi kjenner så godt fra forebyggende...

13.11.2017: Hvorfor ikke skrive ut bøker på resept? Da jeg nylig besøkte veilederen min i Boston, endte reisen som det ofte gjør for min del: i bokhandelen. I ærverdige Harvard Book Store fant jeg The Novel Cure av Berthoud & Elderkin (1). Verket beskrives som en medisinsk håndbok, hvor piller og kirurgi erstattes med et boktips skreddersydd en diagnose. De to forfatterne omtaler seg selv som biblioterapeuter og forskriver bøker og dikt tilpasset ulike plager som «pasientene» deres måtte ha. Her finnes bøker for gjenkjennelige medisinske problemstillinger som appendisitt, tidlig sædavgang, hypertensjon og...

30.10.2017: I norsk helsetjeneste er mye av det viktigste kunnskapsgrunnlaget basert på forskning. En viktig forutsetning for medisinsk utvikling er at det forskes og at forskningen anvendes i praksis. Manglende kompetanse her kan bidra negativt i valg av medisiner og behandlingsformer i den daglige pasientbehandlingen (1). Det er i denne forbindelse også viktig å kunne forstå og tolke forskningen – grunnleggende forskningskompetanse er nødvendig for kildekritisk tenkning. Denne kompetansen må læres. Mer overordnet må det legges til rette for og avsettes tilstrekkelig med tid til forskningsprosjekter...

16.10.2017: Det var en gang en svigermor som skulle bytte en hofte. På samme tid hadde svigersønnen fått rikelig med fritid og begynt på knivmakerkurs. I en liten by er fritidstilbudet mer begrenset i en storby. Det betydde at svigersønnen, som nå var blitt turnuslege, så ut over sine sedvanlige interesser og meldte seg på knivmakerkurs. Flere av de andre turnuslegene gjorde det samme. Kurslederen var en trivelig trønder med skinnvest og håndlag. «Her ska vi hygg oss og fortell goe historia», sa mannen, og turnuslegen vridde seg litt i stolen. Lite hadde han å tilby på sin flate østlandsdialekt. Kurset...

02.10.2017: Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten skal, som navnet tilsier, gi råd om prioriteringer og prioriteringsprosesser i norsk helsetjeneste. Hvilke råd har de gitt, og hvilke begrunnelser gis? Dette er tema for en ny artikkel (1) basert på en analyse av hvilke saker rådet har hatt til behandling, hvilke anbefalinger det ga og hvordan disse ble begrunnet. Prioriteringsrådet ble først etablert i 2002, siden endret og reetablert i 2007. I den aktuelle perioden besto det av 25 medlemmer fra helsetjenesten, brukerorganisasjoner, forvaltning, universitet/høyskoler, ledet av helsedirektøren...

02.10.2017: Under siste møte i doktorklubben ble det en evaluering av sommeren 2017. I min lovprisning av de lange lyse nordiske sommerkvelder fikk jeg motbør hos et annet medlem. Han virket heller frustrert over våre somre og fortalte at han en dag i sommer hadde bestemt seg for å bade. Dessverre hadde han forlagt badebuksen. Da han etter en times leting endelig fant den, var sommeren over. I klubben er det enighet om at vi ikke snakker om barnebarn og egne sykdommer. Å skulle oppsummere sommeren uten sykdomsprat, viste seg umulig. Et medlem hadde slitt med cervikobrakialgi og mente at C6 var roten til...

18.09.2017: Hva er sammenhengen mellom løs mage og skjeve tær? En lidelse er en gåte inntil diagnosen er klar. Min pasient var en elegant, aldrende diplomatfrue, ikledd kasjmir og høye hæler. Hennes problem hørte til gastrointestinaltractus. Det var for mye fart i systemet, med 4 – 5 tømninger før jobb. Og slik hadde det vært ganske lenge – hun var blitt utredet tidligere. Så jeg begynte å spørre, og hun fortalte. Det finnes dem som har mye å si, og når de merker at tiden er tilmålt, forteller de bare enda mer, enda fortere, med alle detaljer intakt. Så doktorhjernen må begynne å sortere – hva er...

04.09.2017: Stress på arbeidsplassen kan føre til dårligere behandling av pasienter. Dette rapporterte leger i en studie fra Tyskland. Legers arbeidsstress øker risikoen for egne psykiske lidelser, noe som igjen kan lede til at de opplever at kvaliteten på pasientbehandlingen påvirkes negativt (1). Hvordan disse tre faktorene henger sammen, er hittil lite undersøkt. I en fersk tysk studie, hvor man beskriver sammenhenger mellom legers selvrapporterte arbeidsstress og vurdering av behandlingskvalitet, får man mer kunnskap om dette (2). Behandlingskvaliteten ble målt med seks spørsmål om legenes egne...

04.09.2017: Da jeg i 1992 begynte å forske på legene og deres karrierer, fant jeg tidlig ut at for å forstå deres virkelighet og atferd var det nødvendig å trenge ganske dypt inn i profesjonssosiologien: Hva er en profesjon, og hva skiller den medisinske fra andre profesjoner? Et inspirerende utgangspunkt ble for meg et spesialnummer av tidsskriftet The Milbank Quarterly med tittelen The changing character of the medical profession (1), der de fleste forfatterne var sentrale amerikanske sosiologer. Et gjennomgående tema var at legene etter en "gullalder" med høy status og lite styring frem til 1970 måtte...

21.08.2017: Bruk av sjekklister i allmennpraksis kan være til hjelp, men også til bry. Mange forventer mye av oss som jobber i allmennpraksis. Både samarbeidende spesialister og Helsedirektoratet introduserer stadig nye sjekklister og skjemaer som vi bør fylle ut for å leve opp til en gullstandard om «god praksis». Skjemaene kan være presise redskaper til å stille de riktige spørsmålene for en diagnose og skalere alvoret av et problem. Bruk av skjemaene kan være til stor hjelp om det brukes til riktig tid og sted. Men det finnes en rekke problemer med en skjematisk tilnærming som sjelden drøftes. La oss...

26.06.2017: Både ledere og klinikere ønsker å utgjøre en forskjell for pasientene, men de velger ulike virkemidler. Hvordan kan vi legge til rette for bedre gjensidig forståelse? Et regjeringsoppnevnt utvalg som skal se på helseprioritering i kommunene ble nedsatt uten å ha med klinikere som leger eller fysioterapeuter fra primærhelsetjenesten. Etter kritikk, blant annet fra Legeforeningen, har man nå invitert inn en allmennpraktiserende lege i det nye prioriteringsutvalget (1). I en nylig publisert artikkel – basert på intervjuer med leger og sykepleiere – diskuteres forskjeller i synet på prioritering...

26.06.2017: Hverdagen har endret seg fra tiden hvor dyremodeller var gullstandard for biokjemiske tester. Fagfeltet medisin utvikler seg stadig. Dette gjelder selvsagt også Hormonlaboratoriet. Mens vi nå bruker antistoffer eller sender hormonene flygende inn i vakuumet i massespektrometrene, var metodene litt annerledes for bare 60 år siden. Dersom en kvinne ønsket svar på om hun var gravid eller ikke, fantes det ikke graviditetstester som hyllevare på apotekene. Graviditetstestene ble gjort ved hjelp av en padde av arten Bufo bufo. Serum eller urin fra kvinnen ble injisert i en hunnpadde. Dersom kvinnen...

06.06.2017: Breaking, også kjent som breakdance, er ett av de fire grunnleggende elementene i hip hop. Danseformen oppsto i New York i 1970-årene og ble et verdensfenomen med filmen Beat street i 1984. – Jeg startet med breaking i 1998, inspirert av musikkvideoen Rappers Delight. Jeg verdsetter det individuelle utrykket i hip hop-kulturen og det totale fraværet av konformitet. Breaking er en kombinasjonen av dans og akrobatikk og setter store krav til både styrke og motorikk. William Ottestad er spesialist i anestesiologi. Én dag i uken med breaking er et viktig pusterommet i en travel hverdag som ph.d...

06.06.2017: I doktorklubben er vi enige om at vi først og fremst har et omsorgsyrke. Et medlem hevdet at noen kolleger kan ha misforstått dette begrepet ettersom de tilsynelatende har større omsorg for egen økonomi eller karriere enn for pasientene. Naturligvis skal vi ha omsorg for våre pasienter. Men hvordan skal vi kunne yte god omsorg i en stadig travlere hverdag? Noe av det mest givende ved å være lege går tapt om vi ikke har tid til å bli ordentlig kjent med pasientene – lytte fremfor å snakke og bygge et tillitsforhold. Det kan være vanskelig å få til i løpet av en kjapp konsultasjon. Min erfaring...

06.06.2017: Utvikling av akutt nyresvikt etter traume og hjertestans er forbundet med dårlig prognose. Akutt nyresvikt er en hyppig komplikasjon hos alvorlig syke og skadede pasienter, og tilstanden må i alvorlige tilfeller behandles med nyreerstattende behandling som ofte kalles dialyse. Vi har undersøkt utviklingen av akutt nyresvikt hos pasienter innlagt i intensivavdeling som følge av traume og hjertestans utenfor sykehus. Hos traumepasienter fant vi at akutt, alvorlig nyresvikt med behov for akutt nyreerstattende behandling forekom sjelden, og rammet menn hyppigere enn kvinner. Sykdommen var...

06.06.2017: For eldre, deprimerte pasienter er tidligere depresjoner i livet, dårligere fysisk helse og demens negative prognostiske faktorer for forløpet av depresjon. Depresjon og depressive symptomer er vanlig blant eldre og kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient og for samfunnet. Det foreligger få systematiske undersøkelser om eldre og depresjon i Norge. I min avhandling undersøkte vi forløpet og prognostiske faktorer ved depresjon hos eldre i to forskjellige pasientutvalg – eldre deprimerte pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten i alderspsykiatri og et vilkårlig utvalg av...

06.06.2017: Mitosetelling har prognostisk betydning og kan benyttes for subklassifikasjon av hormonreseptor positiv brystkreft. Den prognostiske betydningen av proliferasjonsmarkører i brystkreft er godt dokumentert. Studier har vist at pasienter med brystkreft som viser høy proliferasjon, kan ha nytte av adjuvant terapi med taksaner. Siden 2010 har proliferasjonsmarkøren Ki67 vært benyttet i Norge for å velge ut pasienter til adjuvant kjemoterapi. Internasjonalt finnes imidlertid ingen full enighet om hvordan man skal vurdere Ki67, eller hvilken terskelverdi som skal benyttes. Manglende standardisering...

06.06.2017: Hjerteskader etter behandling for lymfom er relativt vanlig. For utvalgte subgrupper med særlig økt risiko kan man overveie rutinemessig oppfølging for utvikling av hjerteskader. Kreftoverlevere har ofte redusert livskvalitet som følge av seneffekter av selve kreftbehandlingen, og skader på hjertet er en fryktet komplikasjon. Dette gjelder særlig for lymfombehandling og til en viss grad for behandling av menn med testikkelkreft. I mitt doktorarbeid har vi, som ledd i nasjonale etterundersøkelser, undersøkt forekomst og alvorlighetsgrad av hjerteskader etter behandling for lymfom med...