03.03.2005: Er brystbevarende kirurgi ved brystkreft forsvarlig? Er dagens prosedyrer for undersøkelse av vaktpostlymfeknuter gode nok? En rekke randomiserte undersøkelser har vist at brystbevarende kirurgi ved cancer mammae er fullt forsvarlig og gir samme overlevelse som å fjerne brystet. En oppfølgingsstudie etter 25 år av pasientene i en av de aller tidligste studiene (1), viser likevel at adekvat pasientseleksjon og riktig operasjonsteknikk er en forutsetning for bruk av brystbevarende kirurgi ved brystkreft. Er dette tilfellet i Norge? Vi tror det, men få har dokumentert det. Bare Haukeland...

03.03.2005: Sfinkterruptur ved fødsel kan forebygges, resultatene av primæroperasjonen kan bli bedre og grundig oppfølging og eventuelt sekundæroperasjon kan høyne livskvaliteten til kvinner med anal inkontinens Anal inkontinens er en sjelden, men alvorlig og sosialt invalidiserende komplikasjon etter vaginale fødsler. Det er påfallende hvor liten oppmerksomhet som har vært viet slike obstetriske sfinkterskader. De første artiklene om resultater etter langtidsoppfølging av kvinner med sfinkterruptur etter vaginal forløsning kom i 1980-årene. I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Annelill Valbø &...

17.02.2005: Studier tyder på at pasienter med kreft ikke får god nok smertebehandling Smerte er det symptomet kreftpasienter frykter mest, og optimal smertelindring har i økende grad vært tema i den medisinske grunnutdanningen og i legers videre- og etterutdanning. Verdens helseorganisasjon har publisert den såkalte smertetrappen, som er modifisert til norske forhold (1), og større internasjonale studier har vist at 80 – 85 % av alle kreftpasienter med smerter kan få god nok lindring når de enkle prinsippene i smertetrappen følges (2). Når analgetika ikke er nok, må man gi palliativ strålebehandling...

17.02.2005: Studier om forekomsten av multippel sklerose gir et bedre grunnlag for forskning og planlegging av helsetjenester Multippel sklerose debuterer i ung alder og er en av de viktigste årsakene til uførhet blant unge voksne. Studier fra en rekke fylker viser at Norge har en høy forekomst av denne sykdommen, noe Karl Bjørnar Alstadhaug og medarbeidere bekrefter i dette nummer av Tidsskriftet (1). De rapporterer en prevalens i Nordland fylke på 106 per 100 000 innbyggere, som er en mulig økning. Spørsmålet blir da om tallene representerer en reell økning eller om de gjenspeiler en mer komplett...

03.02.2005: Vi trenger mer egenaktivitet, tverrfaglighet og uavhengighet av legemiddelindustrien i allmennmedisinsk faglig oppdatering Videre- og etterutdanning og kvalitetsforbedring i allmennmedisin har samme mål: Å gi pasienter optimale helsetjenester. Det er derfor naturlig å omtale dette som ett samlet begrep: Livslang faglig oppdatering. Dette er i tråd med internasjonal fagutvikling (1). I tre artikler i dette nummer av Tidsskriftet omtales faglig oppdatering og bruk av retningslinjer blant fastleger og fastlegers medarbeidere (2) –  (4). Det er grunn til å rope varsku når både fastleger og...

03.02.2005: De britiske helsemyndighetene har gitt klarsignal til at det kolesterolsenkende legemidlet simvastatin i 10 mg dose kan selges uten resept I arbeidet med å forebygge hjerte- og karsykdommer er det i økende grad blitt lagt vekt på å vurdere total risiko hos den enkelte pasient. En kolesterolverdi må sammenholdes med andre faktorer knyttet til risiko, blant annet blodtrykk, røykestatus, kjønn, alder, kunnskap om familieanamnese og HDL-kolesterolnivå. Risikokart for estimering av fremtidig fare for kardiovaskulære hendelser er tatt i bruk av allmennpraktiserende leger og hjertespesialister. Det...

20.01.2005: Synsproblemer etter hjerneskader er vanlig, men ofte mangelfullt kartlagt, og rehabiliteringstilbudet er begrenset Synsproblemer kan registreres hos opptil 40 % etter hjerneslag og hos opptil 50 % etter traumatiske hjerneskader. Synet er vesentlig for pasientens mobilitet, leseferdigheter, visuell orientering og daglige funksjoner. Mens systemisk trening av motoriske ferdigheter, språkforståelse og tale er godt innarbeidet i rehabiliteringen av slike pasienter og kan tilbys til de fleste pasienter som trenger det, er visuell sensorisk og øyemotilitetsforbedrende nevrorehabilitering fortsatt et...

20.01.2005: Kapselendoskopi er det største fremskritt innen gastrointestinal diagnostikk siden fleksibel endoskopi ble introdusert i 1960-årene Å reise i kroppens indre har vært ønskedrømmen bak tallrike science fiction-filmer og fremstår som den ideelle diagnostiske metoden for mange sykdommer. Røntgenundersøkelser og fleksibel endoskopi var skritt på veien til å visualisere innsiden av gastrointestinaltractus, men tynntarmen har lenge vært en stor hvit flekk på vårt diagnostiske kart. Publikasjonen til Iddan og medarbeidere i Nature i 2000 om de første kliniske forsøkene med kapselendoskopi (1)...

06.01.2005: En patofysiologisk sammenheng mellom hyppig vannlating og fibromyalgi kan være biologisk plausibel. Holdes nyskapende hypoteser nede fordi de utfordrer autoritetene? Helge Stormorken & Frank Brosstad publiserer i dette nummeret av Tidsskriftet en sammenlikning av vannlatingsmønsteret hos kvinner med og uten symptomer på fibromyalgi (1). De fant en betydelig forskjell mellom gruppene. Pasientene måtte i gjennomsnitt late vannet mer enn ni ganger på dagtid og to ganger om natten, mens kontrollgruppen i gjennomsnitt lot vannet snaut seks ganger per dag og nesten aldri nattestid. I den...

06.01.2005: Med dagens kunnskap kan populasjonsbasert screening for arvelig hemokromatose ikke anbefales. Skal tilstanden oppdages i tide, må legene kjenne tilstandens kliniske og biokjemiske ytringsformer. Arvelig hemokromatose er en tilstand som skyldes for høy jernabsorpsjon fra maten, der den påfølgende jernavleiring i lever, pancreas, hjerte og andre organer hindrer funksjonen og skader strukturen i disse organene (1). Nesten alle pasienter med arvelig hemokromatose er homozygote for C282Y-mutasjonen i HFE-genet på kromosom 6. Denne mutasjonen er relativt hyppig forekommende blant hvite i Nordvest...

06.01.2005: Genteknologisk forskning har ledet til spekulasjoner omkring muligheten for å bruke slike teknikker til å fremme idrettsprestasjoner Det har vært hevdet at biologene og idrettslegene nå burde stå på seierspallen, ikke utøverne. Æren tilhører som kjent bildehuggeren, ikke statuene, og gendopingen har vært fremstilt som idrettens endelikt. Andre hevder at idretten endelig kan bli en sann kappestrid, fordi vi kan lage genetisk helt like mennesker, på samme måten som vi lager typebåter i seiling, alle helt like. Det meste av dette er «fiction» ikke «science», og skal vi bekymre oss? Vi har...

16.12.2004: Den faglige kvalitetssikringen av Tidsskriftets innhold er avgjørende for Tidsskriftets profil. Leserne kan stole på at innholdet har gjennomgått grundig og uavhengig vurdering før det kommer på trykk. En stor takk til dere som har utført dette arbeidet i året som er gått. Abrahamsen, Pål Albrechtsen, Dagfinn H. Alexander, Jan Amlie, Jan P. Anvik, Tor Arnesen, Egil Arnesen, Harald Askim, Merete Backe, Bjørn Bahr, Roald Bakke, Søren J. Beckstrøm, Henning Bendz, Bjørn Benestad, Haakon Bentsen, Håvard Berg, Jens Petter Berg, John E. Berg, Tore Julsrud Bergsjø, Per Berild, Dag Birkeland, Anne...

16.12.2004: Flere enn 35 000 bergensere har i høst vært utsatt for smitte med parasitten Giardia lamblia. Epidemien har satt smittevernberedskapen på prøve Infeksjon med Giardia lamblia (giardiasis) skyldes vanligvis drikkevann forurenset med avføring fra mennesker eller dyr. Parasitten finnes i mange drikkevann i Norge, men ikke i store nok mengder til å gi sykdom (1). De aller fleste tilfeller av diaré på grunn av Giardia lamblia er derfor importerte, og større epidemier har aldri tidligere vært observert her i landet. Parasitt og cyster oppdages ved mikroskopi av avføring, noe som først og fremst blir...

16.12.2004: Med de seneste retningslinjene for kardiovaskulær risikointervensjon blir 90 % av den voksne befolkning over 50 år gjort til potensielle pasienter. Det er tid for besinnelse Gjennom mange år har det stått strid om hvordan helsetjenesten skal forholde seg til de stadig lavere grensene som settes for blodtrykk og serum-kolesterol, de mest brukte risikofaktorene for kardiovaskulær sykdom (1). Det kan se ut som det råder ulike syn mellom sykehusspesialister på den ene side og allmennleger og samfunnsmedisinere på den annen. Spesialistmiljøenes måte å håndtere sykdomsrisiko på får mange...

16.12.2004: En av våre viktigere alkoholkilder ble forurenset med metanol. Hva kan vi lære av dette «eksperimentet»? I september 2002 skjedde det noe i Norge som kan kalles et naturlig eksperiment. Et større parti smuglersprit, anslagsvis 20 000 liter, som ble distribuert over hele landet, viste seg å inneholde opptil 23 % metanol (Tormod Bønes og Pushap Singh, Laboratorieavdelingen, KRIPOS, personlig meddelelse). Denne hendelsen har gitt oss et nytt og mer detaljert bilde av det norske folks alkoholkilder og alkoholvaner, i alle fall blant dem som vanligvis ikke handler på Vinmonopolet. Prisen for dette...

02.12.2004: Banebrytende forskning om luktereseptorer og luktesystemet er hedret med årets nobelpris i fysiologi eller medisin Årets nobelpris i fysiologi eller medisin er tildelt de amerikanske forskerne Richard Axel og Linda Buck for deres studier om luktereseptorer og organiseringen av luktesystemet. Richard Axel ble født i New York i 1946 og studerte medisin ved John Hopkins University i Baltimore. Han ble senere knyttet til Colombia University i New York, der han nå er professor. Han har mer enn 150 vitenskapelige publikasjoner og har fått over 20 priser og andre æresbevisninger for sin...

02.12.2004: Gravide bør forberedes både på de harde takene og på det flotte og fascinerende ved en fødsel Kvinnen dirrer i stemmen. Hun har ringt tre ganger. Endelig i dag har vi hatt en lang prat om fødselen hennes. Hun fødte ikke ved sykehuset der jeg jobber. Hun er ikke på jakt etter beroligelse før neste fødsel. Hun er ikke engang gravid igjen. Det er bare maktpåliggende for henne å fortelle om sin opplevelse. Hun er nemlig invalidisert av intens hodepine et halvt år etter en mislykket epiduralbedøvelse. Hun klarer verken å stelle barnet sitt eller glede seg over det, og er bitter på mannen sin som...

02.12.2004: Har 40-åringsundersøkelsene vært nyttige? Ingar Holme og medarbeidere oppsummerer i dette nummer av Tidsskriftet nesten 20 år med helseundersøkelser blant 40-åringer i Oslo og trekker noen sammenlikninger med andre fylker. Fremmøtet til disse undersøkelsene har vært vesentlig lavere i Oslo enn i andre fylker, men utviklingen av risikofaktorene peker likevel i samme retning (1). Felles for undersøkelsene er at de omfatter både målinger, blodprøver og spørreskjema. Hele årskull ble invitert til å delta, nemlig alle 40-, 41- og 42-åringer i det enkelte fylke. Om lag 450 000 personer har deltatt...

18.11.2004: Nesten 40 % av den norske befolkning dør i sykehjem, der dødspleien ofte er god, men kan bli bedre. I dette nummer har Bettina og Stein Husebø en viktig artikkel om dødspleien ved sykehjemmene i Bergen (1). De drøfter sentrale etiske og faglige spørsmål, noe som gir anledning til noen refleksjoner. Det er ca. 800 sykehjem i Norge, og sykehjemmene er langt den største delen av helsetjenesten med 2,5 ganger så mange senger som sykehusene. Legedekningen er skandaløst lav sammenliknet med sykehusene: Mens sykehjemmene har ett legeårsverk for 180 pasienter, har sykehusene ett legeårsverk for to...

18.11.2004: Kunnskapsmengden om søvnrelaterte sykdommer øker raskt, men utredningskapasiteten for søvnlidelser er fortsatt utilstrekkelig Epidemiologiske studier fra mange land tyder på at svært mange er plaget med dårlig søvnkvalitet og/eller trøtthet og uopplagthet på dagtid, selv om lett grad av slike plager kan være en del av normal variasjon. Hos eldre er forekomsten av redusert søvnkvalitet høy, men de fleste av disse trenger ikke spesialistutredning eller medisinsk behandling. Diagnosen må likevel være avklart gjennom en grundig anamnese og adekvat utredning før spesifikk behandling mot søvnlidelse...

18.11.2004: Nå kommer de første undersøkelsene som tyder på at økende forskjeller i levekår siden 1980-tallet gir utslag i større helseforskjeller. I Folkehelsemeldingen fra Dagfinn Høybråten i hans tid som helseminister lå det et sterkt budskap om at de sosialt betingede helseulikhetene skulle bekjempes (1). Som et første trinn skulle de overvåkes og studeres grundigere. Tiltakene videre skulle bygge på en handlingsplan mot sosial ulikhet i helse. Nå har regjeringens forslag til statsbudsjett satt ny fart i diskusjoner om hvor store de sosiale ulikhetene skal få bli her til lands. Det foreslås betydelig...

04.11.2004: Medisinsk behandling av akutte selvpåførte forgiftninger blir stadig mer effektiv. Fortsatt er det mangler i den psykososiale oppfølgingen Villet egenskade er en handling med selvpåført skade i form av forgiftning eller fysisk skade som ikke ender med døden. Hensikten med handlingen har altså vært å skade seg selv, ikke nødvendigvis å dø. I motsetning til hva som er tilfellet ved fullførte selvmord, mangler vi norske landsdekkende data som kan gi oss en oversikt over problemets omfang over tid. Våre kunnskaper hviler derfor på epidemiologiske studier i den generelle befolkning og på...

04.11.2004: Studier tyder på at tidligere tiders toppidrettsutøvere lever lenger og i hovedsak har bedre helse enn andre. Gjelder dette også dagens utøvere? De olympiske sommerleker i Athen er over. Mange har gledet seg over fantastiske idrettsprestasjoner – ikke minst av de norske gullmedaljevinnerne Olaf Tufte, Siren Sundby, Eirik Verås Larsen, Gunn-Rita Dahle og Andreas Thorkildsen. Andre kan ha ergret seg over bikinistørrelsen, gigantomanien, kommersialiseringen eller alle dopingsakene. Noen vil kanskje huske idrettsskadene norske utøvere pådrog seg: Nina Solheims korsbåndsskade eller Stian Grimseths...

21.10.2004: Bytting av originalpreparat ved sykehusinnleggelse kan øke faren for komplikasjoner hos pasientene og gi økte utgifter for samfunnet Mange medisinske virkestoffer som ikke er patentbelagt, selges under forskjellige navn av forskjellige firmaer. Legemidler som inneholder samme virkestoff som originalpreparatet, kalles synonympreparater eller generika. Et synonympreparat tilbys ofte til en lavere pris enn tilsvarende originalpreparat. Mange sykehus i Norge har de siste årene inngått avtaler med legemiddelfirmaer og grossister om levering av bestemte legemidler til redusert pris. Dette har...

21.10.2004: Petroleumsindustrien er svært viktig for Norge, men er likevel et nærmest ukjent område for norske leger I dette nummer av Tidsskriftet starter en artikkelserie om arbeidsmiljø og helse i petroleumsindustrien (1) –  (3). Hensikten med temaserien er å henlede legers og annet helsepersonells oppmerksomhet på oljebransjen. Artiklene er initiert fordi Norges forskningsråd har satset på å bygge opp forskningskompetanse innen feltet, og flere forskere som er involvert i dette arbeidet, vil bidra som forfattere i artikkelserien. Bakgrunnen for Norges forskningsråds satsing er belyst i...

07.10.2004: Riktig bruk av sykmelding og en offentlig finansiert sykelønnsordning har vært viktige forutsetninger for god folkehelse og høy yrkesdeltakelse. Slik bør det fortsatt være Reglene for sykmelding er nå revidert to ganger på tre år. Noe av hensikten er å redusere bruken av sykelønn (1, 2). Pasientene har fått plikt til å informere arbeidsgiver om sin funksjonsevne, og pasienter som nekter «uten rimelig grunn» kan miste retten til sykepenger. Et forslag om at også leger og annet helsepersonell skulle ha informasjonsplikt til arbeidsgiver, ble sløyfet etter innsigelser fra blant annet...

07.10.2004: Når er det etisk akseptabelt å avslutte behandlingen av kritisk syke småbarn? Hva er grensene for foreldres medbestemmelse? Utviklingen i moderne medisin har ført til at leger stadig oftere konfronteres med to sentrale etiske problem ved behandling av kritisk syke småbarn: hva er grensene for foreldrenes medbestemmelse, og hva er en etisk akseptabel avslutning av livet (1, 2). En beslutning om behandlingsunnlatelse er etisk forsvarlig når medisinsk behandling bare forlenger lidelse og trekker ut dødsprosessen (3, 4), men en slik vurdering er ofte svært vanskelig (3). Etiske dilemmaer knyttet...

23.09.2004: Incentivstrukturen ved innsatsstyrt finansiering i psykiatri må være klinisk relevant og oppleves som meningsfylt og hensiktsmessig Innsatsstyrt finansiering av psykiatriske helsetjenester kan bidra til effektiv ressursutnyttelse. Forutsetningen er at produktet av innsatsen er entydig bestemt, og at det er sammenheng mellom ressursbruken der behandlingen foregår og behandlingsutfallet. Det er ikke uten grunn at amerikansk helsevesen, der systemet med diagnoserelaterte grupper (DRG) først ble utviklet og tatt i bruk, unnlot å ta med psykiatrien. Helseøkonomene Anne Line Bretteville-Jensen &...

23.09.2004: Legane bør ikkje vike unna problemstillingane knytta til føreskriving og seponering av B-preparat. Fornying av resepten bør vere knytta til konsultasjonen Dei fleste legar kjenner seg igjen i situasjonen. Pasienten kjem med ei tilleggsbestilling, gjerne i slutten av konsultasjonen: «Og så var det berre om eg kunne få noko å sove på.» Ein kjenner eit ubehag. For ein skal ikkje skrive ut sovemiddel utan at ein har gode grunnar for det. På den andre sida bør ein ikkje avvise pasientar som gjerne har gode subjektive grunnar for å be om slike medisinar. Aksepterer ein pasientens ønske, kan ein...

09.09.2004: Ifølge Verdens helseorganisasjon vil mammografiscreening annethvert år hos kvinner i alderen 50 – 69 år redusere risikoen for død av brystkreft med 35 %. Screening er en prosess for å identifisere preklinisk sykdom hos asymptomatiske individer, helst ved hjelp av en relativt enkel test (1). Formålet er å redusere mortalitet og morbiditet i gruppen personer med sykdommen man screener for, men som ennå ikke har utviklet symptomer. For brystkreft er det naturlige forløp svært varierende, fra en langsomtvoksende tumor til en svært aggressiv sykdomsutvikling. Screeningmodellen forutsetter at det er...