09.09.2004: Bedre informasjon om mulige fordeler og ulemper ved mammografiscreening kan gi kvinner et bedre beslutningsgrunnlag Hvert år får om lag 2 500 norske kvinner diagnosen brystkreft (1). Sykdommen er den hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge. Screening for brystkreft ved mammografi kan påvise maligne svulster på et tidlig stadium. Dermed kan det gis tidlig behandling, med sikte på å forbedre prognosen (2). Prognosen ved brystkreft og andre krefttyper er avhengig av mange faktorer. De mest brukte prognosevariabler har lenge vært tumorstørrelse, spredningsstatus og differensieringsgrad, men de...

09.09.2004: At det eksisterer et stort påtrykk om å få forskrevet antibiotika til febersyke barn, er en myte. Snarere er det slik at mange foreldre har en restriktiv holdning til antibiotikabruk Problemer knyttet til antibiotikaresistente bakterier har hittil vært relativt små i Norden. Men de siste tiårene har vi opplevd epidemier med resistente gruppe A-streptokokker, penicillinresistente pneumokokker og fusidinresistente gule stafylokokker. Norge har fortsatt en gunstig posisjon internasjonalt hva angår antibiotikabruk og resistensutvikling og er blant de landene som har lavest humant forbruk av...

26.08.2004: Akutte smerter lindres godt og trygt av paracetamol og kodein. Ved langvarige smerter bør gjeldende terapianbefalinger for opioide analgetika følges I to artikler i dette nummer av Tidsskriftet omtales to aktuelle problemstillinger: Hvilket av de mange ikke-opioide analgetika er best for akutte smerter? Lars Slørdal og medarbeidere (1) rangerer midlene etter prinsippet om antall pasienter som må behandles (number needed to treat, NNT), mens Helland og medarbeidere (2) stiller spørsmål om paracetamol og kodein er berettiget ved langvarige smertetilstander. Bruk av NNT ved måling av...

26.08.2004: Det er svært kritikkverdig at det fortsatt sitter mange psykotiske personer i norske fengsler Måten et land behandler sine fanger på sier mye om landets kulturelle nivå. Soning i fengsler skal være en straff der lovovertreder får gjort opp for sin forbrytelse. Det kan være en vanskelig balanse mellom det å frata en innsatt så mye autonomi som fengsling innebærer, og det å ivareta kravet om å vise respekt og å hjelpe vedkommende til å komme tilbake til samfunnet med bedre forutsetninger for å mestre livet. Fengsling er for mange en betydelig psykisk belastning, og innsatte har før fengsling mer...

12.08.2004: Kliniske farmasøyter kan være nødvendige medarbeidere ved forskrivning av legemidler til alvorlig syke pasienter «Pasienten i sentrum» har vært visjon og slagord for mange sykehusledere på flere nivåer de siste 50 årene. Meninger om den optimale samarbeidsform for helsearbeidere med ulik faglig bakgrunn bygger i stor grad på kasuistiske anekdoter eller erfaringer og i liten grad på dokumentert viten fra prospektive observasjonsstudier eller ved randomisert allokering. Det er fortjenestfullt at Piia Pretsch og medarbeidere ved Aker universitetssykehus i Oslo har gjennomført en systematisk...

12.08.2004: Det foreligger lite dokumentasjon for hva som er optimal behandling ved spiseforstyrrelser Spiseforstyrrelser inndeles i hovedgruppene anoreksi, bulimi og atypiske spiseforstyrrelser. Denne diagnostiske inndelingen har betydelige begrensninger, og i flere store undersøkelser er uspesifiserte spiseforstyrrelser den største gruppen. Symptombildet hos en pasient kan variere over tid, og mange veksler mellom de forskjellige diagnosene. De ulike spiseforstyrrelsene har mange fellestrekk – blant annet har de fleste pasienter lav selvfølelse, som blir bedre når kroppen er tynn og lett. Det er ikke...

01.07.2004: Kan behandling i varmt klima gjøre pasienter med nevromuskulære sykdommer bedre? Nevromuskulære sykdommer er et fellesbegrep for tilstander som hovedsakelig rammer det perifere nervesystemet (1, 2). Mange av sykdommene er sjeldne. Andre er hyppigere, for eksempel Duchennes muskeldystrofi, som rammer en av 3 500 levende fødte gutter, og dystrofia myotonica en av 8 000 levende fødte, mens Charcot-Marie-Tooths sykdom har en prevalens på en per 2 500. I et pasientmateriale fra Bergen fant vi 25 voksne med diverse myotonitilstander, 15 med facioskapulohumeral muskeldystrofi og mer enn 80 med...

01.07.2004: Hvordan kan flittig mobiltelefonbruk ha sammenheng med samleiedebut? «Mamma, når får jeg mobiltelefon?» spør åtteåringen min. «Når du har blitt stor,» svarer jeg. Mobiltelefon er altså for de store, slik er det. Tenåringer kan virke nokså store, og nokså barnslige til andre tider. Felles for de fleste av dem er at de vil fremstå som voksne, ved å gjøre voksenting og eie voksensaker – for eksempel en mobiltelefon. Willy Pedersen viser i dette nummer av Tidsskriftet samvariasjon mellom mobiltelefonbruk og alder for samleiedebut (1). Hvordan henger dette sammen? Er det slik at gir vi poden...

17.06.2004: En pålitelig statistikk over dødsårsaker og en adekvat obduksjonsfrekvens er viktige indikatorer på et godt helsevesen De medisinske registre over fødsel, sykdom og død er viktige. Statistikken fra Dødsårsaksregisteret er en sentral kilde til informasjon om befolkningens dødelighet og om årsaker til død – til bruk for planlegging av helsetjenester og til forskningsformål (1). Det er nødvendig å sikre kvaliteten på dataene i slike registre. Når det gjelder Dødsårsaksregisteret, oppnås dette ved at dødsmeldingene blir korrekt fylt ut av behandlende lege, ved at registeret har adekvate tekniske...

17.06.2004: Førskolebarn er hyppig utsatt for sykdom, og om lag halvparten av disse sykdomsepisodene fører til kontakt med lege Når et barn får feber, er det for foreldrene et konkret tegn på at barnet er sykt. For den moderne familie betyr det at dagsrytmen forandres: Barnet kan ikke gå i barnehagen, og en av foreldrene må være hjemme i stedet for å gå på arbeid. Det er dessuten mye angst knyttet til feber, og mange foreldre og helsepersonell synes å tro at jo høyere feberen er, desto alvorligere er infeksjonen. Hvorfor ikke da gi det syke barnet et febernedsettende legemiddel? Feber er en del av...

03.06.2004: Uten sammenlikningsgrunnlag er laboratorieresultater meningsløse Et kvantitativt laboratorieresultat alene er ikke bærer av informasjon som har klinisk nytteverdi. I tillegg til opplysninger om pasientens tilstand og prøvetakingssituasjonen, er det nødvendig å ha en «målestokk» for resultatet. Dette sammenlikningsgrunnlaget kan være for eksempel en klinisk beslutningsgrense («pasienten kan ha sykdom A dersom resultatet av analysen B i plasma er over ...»), et terapinivå («for optimal effekt bør plasmakonsentrasjonen av C ligge mellom ...») eller et referanseintervall («friske individer har...

03.06.2004: Allmennlegene følger ikke anbefalte retningslinjer for forebyggende arbeid med diabetikere. Hvorfor? Det allmennmedisinske miljøet i Norge og i særlig grad Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) har markert klare standpunkter i debatten om risikointervensjon. NSAM har advart mot å utvide risikokriterier knyttet til hjerte- og karsykdom og argumentert for å unngå unødvendig kostbar behandling av mennesker med lav risiko. Aktuelle eksempler på dette er debattene om grønn resept (1) og om tiazidbehandling ved hypertensjon (2). Etter NSAMs mening må det kliniske arbeidet først og fremst rettes...

20.05.2004: Samhandlingen mellom legene og legemiddelindustrien bør behandles som et samfunnsspørsmål og drøftes i full offentlighet «Korrupsjon» betyr bestikkelse. Ordet betegner det som skjer når forvaltere av fellesgoder og rettigheter foretar disposisjoner som begunstiger den som gir dem gaver eller fordeler i bytte. I samhandlingen mellom legemiddelindustri og leger er bytteforholdet riktignok ikke alltid eksplisitt, men det er der. Nylig har Legemiddelindustriforeningen i Norge vedtatt at deres medlemsfirmaer ikke lenger skal delta på møter i Legeforeningens ulike organisasjonsledd, inkludert kurs...

20.05.2004: Kombinert behandling med støttepreget samtaleterapi, antipsykotisk medikasjon og informasjon til familien virker best ved psykoser Å behandle pasienter med schizofreni er vanskelig og utfordrende. Det at vi vet så lite om årsakene til tilstanden, kan skape grobunn for frustrasjon og for spekulative og uvitenskapelige teorier (1), og det er flere eksempler på dette. Mennesker som har lidd av schizofreni, er blitt isolert over lang tid i store institusjoner. Til og med kirurgisk behandling (lobotomi) har vært forsøkt. Pasienter er blitt overbehandlet med medikamenter med betydelige bivirkninger...

20.05.2004: Dieseleksos gir ikkje berre astma, men også akutt hjartesjukdom. Tiltak mot utslepp av dieseleksos er ikkje lette å få til Medan debatten om trafikkforureining her heime mest har dreidd seg om piggdekkstøv, har det kome fleire internasjonale publikasjonar som knyter dieseleksos til akutt hjarte- og lungesjukdom (1, 2). I dette nummeret av Tidsskriftet rapporter Bård Mannsåker og medarbeidarar at talet på pasientar innlagde ved St. Olavs Hospital i Trondheim i åra 1998 – 2001 pga. akutt hjartesjukdom viste signifikant samvariasjon med luftforureining med nitrogendioksid (3). Dieselbilar er...

06.05.2004: De ernæringspolitiske utfordringene krever en bred strategi, for oppgavene kan ikke løses av helsesektoren alene Det er 30 år siden FNs første matvarekonferanse fant sted i Roma. Konferansen ble viktig for utformingen av den norske mat- og ernæringsmeldingen som ble lagt frem for Stortinget i 1975 (1). Den største ernæringsrelaterte helseutfordringen den gang var epidemien av hjerte- og karsykdommer. Senere er dødeligheten av hjerteinfarkt blant dem under 70 år blitt mer enn halvert, og redusert nivå av serum-kolesterol kan forklare mesteparten av denne positive utviklingen. Forebygging av...

06.05.2004: Barn og ungdom med nevrologisk funksjonshemning har rett til langvarige og koordinerte helsetjenester basert på individuelle planer Målgruppen for barnehabiliteringen er barn med funksjonsvansker som har behov for bistand for å øke funksjonsevne, mestringsevne og deltakelse i samfunnet. Over en periode på 15 – 20 år har det i Norge vokst frem en barnehabiliteringstjeneste som på ulike nivåer prøver å ivareta disse tjenestene. I 1991 gav daværende Helsedirektorat ut en veileder innen habilitering (1). I 1998 gav Statens helsetilsyn ut en oppfølgende veileder i habilitering av barn og unge (2)...

22.04.2004: PET/CT scanning har stor verdi ved diagnostik, behandlingskontrol og planlægning af strålebehandling ved en lang række cancersygdomme I Norge diagnosticeres ca. 2 000 nye tilfælde af lungecancer årligt. Godt 75 % er ikke-småcellet lungecancer, resten er småcellet. Den relative femårsoverlevelse er 10 %, i USA noget højere, ca. 15 %. Ved tidlig diagnose af lungecancer i stadium 1 er femårsoverlevelsen over 50 %. Tidlig og præcis diagnostik er derfor uhyre vigtig. PET står for positronemisionstomografi. På en PET scanning kan man identificere lungetumorer og metastaser ved hjælp af traceren...

22.04.2004: Hva kan man lære om medisinsk metodevurdering av bildediagnostikk fra evalueringen av positronemisjonstomografi (PET) ved kreftsykdommer? For meg vekker diskusjonen om innføring av positronemisjonstomografi (PET) minner fra en forelesning i studietiden. En stolt radiolog presenterte sykehusets nye vidunder, en CT-maskin, men møtte overraskende motstand i en skeptisk forsamling. Han klarte delvis å berolige: CT ville for all fremtid bli et «smalt» spesialtilbud og ville være utenkelig utenfor regionsykehus. Men CT, og senere MR, gikk fra å være en kostbar og omdiskutert teknologi til å bli et...

01.04.2004: Nedkjøling av bevisstløse pasienter som er vellykket gjenopplivet etter hjertestans, øker sjansene for overlevelse med godt nevrologisk resultat Noen overlever hjertestans takket være raskt innsettende hjerte-lunge-redning og defibrillering med gjenoppretting av oksygentilførselen til hjernen. De fleste som overlever, får samme funksjonsnivå som før hjertestansen, men noen overlever dessverre med anoksisk skadet hjerne som følge av gjenoppliving ved normal kroppstemperatur og kritisk redusert oskygentilførsel til hjernen. Denne tilstanden gir høy sykelighet og dødelighet. I begynnelsen av 1940...

01.04.2004: Rusede leger er tallmessig et lite problem, men sikkerhetsmessig og profesjonsetisk en stor utfordring I 1886 fant dr. William Ogle at dødeligheten blant legene var signifikant høyere enn dødeligheten i befolkningen generelt (1). Det var flere årsaker til dette, blant annet infeksjoner. Men særlig én dødsårsak ble omtalt, nemlig leversykdom. 17 av 10 000 leger døde årlig med diagnosen leversykdom, mot sju av 10 000 i den mannlige befolkningen over 20 år. Ogle mente at dette skyldtes at legene, som gruppe, i stor grad selv ignorerte de kostholdsråd de gav sine pasienter. Kanskje var det tanken...

01.04.2004: Det er betydelig mangel på informasjon, samordning og avlastning for familier til barn med progredierende nevrologiske sykdommer Juvenil nevronal ceroid lipofuscinose er en av de hyppigst forekommende progredierende nevrologiske sykdommene i barnealder i Norge. 39 pasienter er nå registrert i Norge, hvorav ni er diagnostisert de siste to årene. Sykdommen utgjør den hyppigst forekommende av åtte forskjellige genetisk definerte typer. Den er som de fleste andre nevrodegenerative sykdommer med debut i barnealder autosomalt recessivt arvelig, og det finnes fortsatt ingen kausal behandling for noen...

18.03.2004: Ny sepsisbehandling gir håp om at dødeligheten ved livstruende sepsis og septisk sjokk kan reduseres Protein C, antitrombin og vevsfaktorkaskadehemmer (tissue factor pathway inhibitor) er tre viktige naturlige hemmere av koagulasjonssystemet. Ved intravasal aktivering av koagulasjonssystemet bindes trombin til trombomodulin, som er et overflatemolekyl på endotelcellene. Thrombomodulin-trombin-komplekset aktiverer sirkulerende protein C. Protein C-reseptorene på endotelcellene forsterker aktiveringen av protein C. Aktivert protein C binder seg til aktivert koagulasjonsfaktor V og VIII...

18.03.2004: I mangel av klare retningslinjer for valg av operasjonsmetode må kvinnen få mulighet til å velge I 2000 ble det utført 4 764 hysterektomier i Norge, herav ca. 75 % på benigne indikasjoner (1). En norsk kvinne vil således ha en livstidsrisiko på rundt 12 % for å miste sin livmor av ikke-maligne årsaker. De vanligste indikasjoner for inngrepet er myomer, blødningsforstyrrelser, fremfall, endometriose, ovarialcyste og smerter. I de siste årtier har vi fått flere alternative behandlinger til hysterektomi, slik som hysteroskopisk ablasjon av endometriet, gestagenspiral og andre hormonelle metoder...

04.03.2004: Om lag 50 000 pasienter kontakter lege jevnlig for å få justert warfarindosen. Kan mange av dem foreta denne doseringen selv? Antikoagulasjonsbehandling med warfarin, ofte kalt blodfortynning, er livsviktig for mange, men topper listen til Statens legemiddelverk over dødelige komplikasjoner (1). Underdosering av warfarin kan gi blodpropp, overdosering kan gi blødning. Doseringen styres etter nivået av International Normalized Ratio (INR) i blod, som er et anslag over hvor raskt blodet koagulerer. Individuelle variasjoner og ytre faktorer kan påvirke INR-nivået. Warfarin er en vitamin K...

04.03.2004: Ny ablasjonsmetode kan revolusjonere behandlingen av atrieflimmer Hjertet arbeider best ved sinusrytme, både i hvile og ved anstrengelser. De fleste former for rytmeforstyrrelser har innvirkning på hjertets ytelse og kan gi et stort spektrum av symptomer. Kateterablasjon har vært benyttet i Norge i mer enn 20 år og åpnet i sin tid et nytt perspektiv i behandlingen av paroksystisk takykardi. Med denne metoden føres et kateter inn i hjertet via perifere vener eller arterier, og ved oppvarming av katetertuppen til 55 – 65 °C ødelegges de muskelfibrer som er ansvarlige for arytmien. Vellykket...

04.03.2004: Hos veksthemmede nyfødte barn kan rask vektøkning være gunstig for hjernen og beinsubstansen, men kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer i voksen alder Hvor fort skal nyfødte og spedbarn vokse? For friske barn født til termin er gullstandarden den vekst man oppnår ved morsmelkernæring. Når det gjelder barn som er født for tidlig, er man på mindre sikker grunn. Man kjenner ikke den normale veksthastighet hos barn med fødselsvekt på 600 – 700 g og har derfor brukt den intrauterine veksthastighet i samme utviklingsperiode som rettesnor. Også for disse barna har man gått ut ifra at morsmelk...

19.02.2004: Det er innført sju nye eigendelar i allmennpraksis. Det er tid for den store ryddesjauen Stortinget har auka eigendelane for legehjelp med 12 % frå 1. januar 2004, tilsvarande 317 millionar kroner. Auken i eigendelar har dei siste åra vore langt over prisauken, og heilt i utakt med det politiske fleirtalet sitt ønske om skattelette. I realiteten har vi hatt ein stor auke i særskatt på helse i form av eigendelar (1) –  (5) med fastlegen som ufrivillig skatteoppkrevjar. Samstundes skulle grensa for frikort stige mykje. Men når pasientar får frikort i januar, er det kanskje vel så stor grunn til...

19.02.2004: Tiden er inne for en kvalitetsreform i primærhelsetjenesten basert på kunnskap Organiseringen av primærhelsetjenesten har vært gjenstand for kontinuerlig faglig og politisk debatt i hele forrige århundre. Loven fra 1982 om kommunehelsetjenesten fikk liten betydning for brukerne, men førte til store strukturelle endringer for helsepersonellet (1). Med utgangspunkt i problemer knyttet til tjenestetilbudet i større sentre og byer, «lege-shopping», mangel på kontinuitet i lege-pasient-forholdet, manglende tilbud til prioriterte pasientgrupper, lav prioritering av forebyggende arbeid og ønsket om å...

19.02.2004: Kikhoste hos spedbarn er fortsatt aktuelt på tross av vaksine, og diagnosen kan være vanskelig å stille i begynnelsen av sykdomsforløpet. En mor tar i dette nummer av Tidsskriftet opp en del aktuelle forhold om kikhoste hos spedbarn (1). Hun skriver at hun som mor til et sykt barn ikke ble tatt alvorlig ved de første kontaktene med helsevesenet og selv måtte dra direkte til sykehuset. Hun anfører videre at legene har for lite kunnskap om kikhoste hos så små barn og at de er for dårlige til å formidle den kunnskapen som finnes. I en tidlig fase av sykdommen skiller ikke kikhoste hos småbarn seg...