22.09.2005: Hensikten med reseptregisteret er først og fremst å gi datagrunnlag for forskning som kan fremme riktig medisinbruk FNs utviklingsprogram har igjen kåret Norge til verdens beste land å leve i (1). Ser vi bort fra det problematiske i å tallfeste hvordan vi egentlig har det, burde slike økonomisk funderte rangeringer suppleres med andre typer data, for eksempel om befolkningenes bruk av antidepressive legemidler. Omsetningsstatistikken for legemidler, som i Norge har eksistert siden 1960-årene, viser at bruken av antidepressiver skjøt i været fra 1993 da de selektive serotoninreopptakshemmerne...

08.09.2005: En styrking av smerteklinikkenes virksomhet vil være i tråd med anbefalte prioriteringer ved blant annet kreft, lindrende behandling og kroniske sykdommer I mai 2004 lanserte Legeforeningen sine retningslinjer for smertebehandling. Retningslinjene var utarbeidet av representanter fra ti spesialforeninger og er tilgjengelig på Legeforeningens nettsider: www.legeforeningen.no (1). På denne måten har Legeforeningen rettet oppmerksomheten mot et underprioritert fagområde. Tidsskriftet følger i dette nummer opp med de første artiklene i en temaserie om smerte og smertebehandling (2) –  (4)...

25.08.2005: I løpet av få år er endovaskulær coilbehandling blitt rutine ved intrakraniale aneurismer Intrakraniale aneurismer innebærer risiko for alvorlig sykdom og død. Akutt aneurismeruptur fører som oftest til subaraknoidalblødning. Den kliniske presentasjon er som regel hyperakutt, med voldsom hodepine, av og til også bevissthetssvekkelse og fokalnevrologiske utfall dersom det også utvikles hematom i selve hjerneparenkymet. Risikoen for at aneurismet revner på nytt, er størst de første timer, døgn og uker etter første blødning. Der det er klinisk mistanke om subaraknoidalblødning, skal pasienten...

25.08.2005: Det er en lederoppgave for leger å starte en samtale om feil – egne og andres I studietiden inngikk professorenes historiefortellinger om kunstfeil som en ritualisert innføring i medisinsk kultur. Kunstfeil var noe som noen hadde gjort og som påførte pasienten problemer. Disse noen var aldri læreren. Siden har vi lært at uheldige hendelser ikke bare forekommer, men er en del av praktisk medisinsk arbeid. Det er ikke noe spørsmål om å fjerne dem helt, men å lære av dem for i størst mulig grad redusere forekomst og uheldige konsekvenser. Peter F. Hjort har referert til studier som viser at...

11.08.2005: Kartlegging av pasienterfaringer er et viktig virkemiddel for å fremheve pasientperspektivet i helsetjenesten Helsereformen i 2002, ofte omtalt som statlig overtakelse av sykehusene, har som overordnet målsetting at helsetjenesters innhold skal bli bedre sett fra pasientenes ståsted. Pasienten i sentrum er ett av slagordene. Det er understreket at «det er viktig at brukernes råd og erfaringer får en sentral plass både i en planleggings- og gjennomføringsfase» (1). Foreløpig er pasienters erfaringer med helsetjenesten en av flere nasjonale kvalitetsindikatorer, og en evaluering av helsereformen...

11.08.2005: Carotisstenose opptrer ofte sammen med koronarsykdom. Undersøkelse og behandling av carotisstenose må skje i et flerorganperspektiv Carotisstenose opptrer ofte sammen med annen organsykdom, særlig koronarsykdom. Undersøkelse og behandling vil i mange tilfeller kreve en kardiovaskulær og også en cerebrovaskulær avklaring. Pasienter med både carotis- og koronarsykdom er høyrisikopasienter med hensyn til død, hjerneslag og kardiale komplikasjoner. Revaskularisering vil redusere risikoen. Kirsten Krohg-Sørensen og medarbeidere redegjør i dette nummer av Tidsskriftet for et treårsmateriale av...

11.08.2005: Endring i i operasjonsindikasjoner og henvisningspraksis, sentralisering og tilgang til kirurgisk ekspertise har bidratt til økende bruk av laparoskopisk kirurgi ved gastroøsofageal refluks Erik Trondsen og medarbeidere (1) gir i dette nummer av Tidsskriftet en oversikt over kirurgisk behandling av gastroøsofageal reflukssykdom i Norge i perioden 1999 - 2003 og sammenlikner antall operasjoner med tall fra perioden 1990 - 98. Arbeidet er viktig, fordi det gir bakgrunnsmateriale for valg av fremtidig strategi. Som forventet har operasjonsfrekvensen og andel laparoskopiske inngrep økt betydelig...

30.06.2005: Etterforskning av utbrudd av smittsomme sykdommer er en kjerneoppgave for smittevernlegene i alle landets kommuner Den 21. mai varslet Sykehuset Østfold Fredrikstad om et utbrudd av legionærsykdommen. Tre uker senere hadde sykdommen rammet minst 55 personer og tatt livet av ti av dem (1). Kommunehelsetjenesten i Sarpsborg og Fredrikstad mobiliserte allerede den første kvelden og startet en målrettet etterforskning. Formålet med slike etterforskninger av utbrudd er å finne og nøytralisere smittekilden så snart som mulig. Ved noen utbrudd er imidlertid smittespredningen over før...

30.06.2005: Bruk av ultralydundersøkelse ved mistanke om arteritis temporalis kan øke treffsikkerheten ved biopsi, og slike undersøkelser kan i fremtiden føre til at færre pasienter må biopseres Arteritis temporalis kjennetegnes histologisk ved transmural inflammasjon, kjempeceller, og ikke sjelden trombedanning. Også andre mellomstore arterier enn a. temporalis kan angripes. Hos omkring 15 – 20 % av pasientene kompliseres sykdommen av synsforstyrrelse, og 2 – 10 % får permanent synstap. Noen få pasienter utvikler dissikerende aortaaneurisme, en tilstand med meget høy letalitet. På grunn av risikoen for...

30.06.2005: Når konservativ behandling ikke fører frem, ønsker mange pasienter med kroniske smerter i korsryggen operasjon. Selv om få kan regne med smertefri rygg, er resultatene av kirurgisk behandling stort sett gode Kroniske korsryggssmerter – kronisk lumbago – er en alvorlig tilstand med betydelige medisinske og sosiale kostnader (1). Det er generell enighet om at primær behandling av kroniske korsryggssmerter skal være ikke-operativ, og det finnes svært mange behandlingsopplegg tilgjengelig. I mange land er det utarbeidet kliniske retningslinjer for behandling av kronisk lumbago, og slike...

30.06.2005: Legionellainfeksjon er neppe en «ny» sykdom – det er antakelig riktigere å kalle det en sivilisasjonssykdom I flere uker har massemediene vært dominert av opplysninger om stadig nye tilfeller av legionellasykdom i Østfold, og kampen for å finne smittekilden(e) har pågått for åpen fjernsynsskjerm. Strategien var å konsentrere seg om store kjøletårn, for eksperter har slått fast at slik er det i det store utland, og at Legionella pneumophila kan spre seg opptil 3 kilometer fra slike tårn. Kjøletårn og dominerende vindretninger ble plottet inn på kartet, og kompliserte dataprogram ble brukt for å...

16.06.2005: Farmakologisk behandling av hjernesykdommer hos eldre er en spesiell utfordring Hjernen er kompleks. Hver av oss blir ifølge de nyeste beregninger født med rundt 130 milliarder hjerneceller. Hver av dem kan danne flere titusen synapser til andre hjerneceller. Tidligere trodde vi at én hjernecelle bare hadde én transmitter. Nå vet vi at hver synapse kan inneholde både flere «klassiske» transmittere og mange andre signalstoffer som kan påvirke nerveceller i omgivelsene. Og ikke nok med det, den norske nevrologen og nevrobiologen Vidar Gundersen har sammen med medarbeidere nylig vist at samme...

02.06.2005: Mange legemidler som brukes hos barn, er kun utprøvd hos voksne. EU tar initiativ til bedring – med konsekvenser også for Norge Halvparten av all legemiddelbehandling av barn i sykehus skjer uten at legemidlene har vært testet eller godkjent til bruk hos barn. To tredeler av innlagte barn vil få ett eller flere legemidler som ikke er godkjent til slik bruk, såkalt «off-label»-bruk. Problemet er spesielt stort i pediatrisk intensivbehandling (1). I primærhelsetjenesten er opptil 35 % av legemidlene som forskrives til barn, uten formell godkjenning (2). Hovedårsaken til at så mange legemidler...

02.06.2005: Med stadige krav til effektivisering og innsparing er det vanskelig for norske sykehus å ta i bruk nye og bedre behandlingsmetoder Mange av de senere års fremskritt innen medisinsk diagnostikk og behandling bygger på ny og avansert teknologi. Tidligere enkle og billige prosedyrer blir erstattet med kompliserte og langt mer kostbare metoder, men som også gir større diagnostisk treffsikkerhet og bedre behandlingsresultater. Selv om de fleste nyvinninger bare medfører beskjedne utslag på statistikker over dødelighet og livslengde i totalbefolkningen, er det liten tvil om at nyvinningene, når de...

19.05.2005: Overlevelsesratene for ekstremt for tidlig fødte barn blir stadig bedre, men mange barn overlever med store skader Overlevelsesratene for for tidlig fødte barn har steget raskt, og de siste 50 årene er grensen for laveste fødselsvekt forenlig med overlevelse blitt senket fra 1 500 g til 400 – 500 g. De viktigste årsakene til høyere overlevelsesrater de siste 10 – 15 årene skyldes hovedsakelig to forhold: Økt antenatal bruk av steroider ved truende prematur fødsel og innføringen av behandling med surfaktant (1), i Norge særlig fra rundt 1990/92. I tillegg har vi fått økt forståelse av...

19.05.2005: Alvorlige og dødelige hodeskader rammer alle aldersgrupper. Tiltak for å forhindre disse er viktig og bør intensiveres Dødsfall forårsaket av vold og ulykker utgjør årlig omkring 5 % av alle dødsfall i Norge. Dette dreier seg om alle typer ulykker ved transport, fall og forgiftninger, foruten selvmord og drap (1). Ofte er det yngre og ellers friske mennesker som rammes, og dødsfallene har, i tillegg til de personlige tragediene, store økonomiske konsekvenser. Mange av dødsfallene kunne trolig vært unngått ved forebyggende tiltak. For å drive forebyggende arbeid mot hodeskader og å forbedre...

04.05.2005: Kvalitetssikring og kvalitetsforbedring i spesialisthelsetjenesten er helseforetakenes ansvar, men programmene bør utarbeides av de medisinske fagmiljøene Kvalitetssikring er in og diskuteres i økende grad også i helsevesenet. Kvalitet er etterspurt av politikere, sykehuseiere og pasienter – og av personalet. Tidligere ble kvalitetssikring ofte definert som måling av kvalitet på et gitt tidspunkt. I det siste er begrepet videreutviklet til også å omfatte definisjon av hva som er gode og dårlige resultater, dvs. grenser for dårlig utførelse, og definerte tiltak for forbedring ved påvist dårlig...

04.05.2005: Kvalitetsindikatorer kan være nyttig for det sykehusinterne kvalitetsarbeidet, men er et svært tvilsomt grunnlag for rangering og valg av sykehus I helsevesenet har vi kun to mål for all aktivitet: Å få mennesker til å leve lenger og til å ha det bedre. Ideelt sett skulle derfor ethvert system som beregner effektene av vår streben, avspeile i hvilken grad vi når disse mål. Slike beregninger er gjerne kompliserte, tidkrevende og kostbare. Siden konsekvensene av våre handlinger ofte utvikler seg over år eller tiår, blir det umulig fortløpende å registrere konsekvensene av alt som blir gjort...

21.04.2005: Pasienter med Fabrys sykdom kan nå tilbys kausal, men kostbar behandling. Bør samfunnet finansiere dette? Smale legemidler – på engelsk orphan drugs, ofte oversatt til foreldreløse legemidler – er betegnelsen på produkter der pasientgruppene er for små til at de er kommersielt interessante. Både USA og EU har innført ordninger som skal medvirke til at endog sjeldne sykdommer kan behandles medikamentelt. EU kan gi et legemiddel status som smalt når sykdommen er livstruende eller kronisk invalidiserende og berører høyst fem av 10 000 personer (1). Slik status innebærer blant annet at EU for en...

21.04.2005: Bemanningsnormer er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig virkemiddel for å heve kvaliteten på norske sykehjem Tidsskriftet starter i dette nummeret en artikkelserie om sykehjemsmedisin. Serien blir på hele 25 artikler, et gledelig vitnesbyrd om den fagutviklingen som blant annet noen av pionerene i norsk sykehjemsmedisin står for. Vi har lagt vekt på å få frem de gode eksemplene og håper serien kan bli til inspirasjon for alle som ønsker å bedre den kliniske kvaliteten i sykehjem. For trass i de gode eksemplene kan det neppe herske tvil om at norsk sykehjemsmedisin trenger et løft. Man skal...

21.04.2005: Klinisk undersøkelse av barn med hjertefeil har høy treffsikkerhet, men er den god nok? Dette nummer av Tidsskriftet inneholder to artikler fra Barneklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus om hjertebilyder hos barn. Under tittelen «Vurdering av barn med hjertebilyder» gir Ansgar Berg og medarbeidere en omfattende beskrivelse av fysiologisk bakgrunn, klinisk tilnærming og forslag til henvisningsrutiner for barn med hjertebilyder (1). Retningslinjene er forsiktig formulert og beskriver i stor grad allerede etablerte forhold, men det er nyttig at en slik praksis blir skriftlig dokumentert...

07.04.2005: Økonomiske argumenter og premisser får en stadig større plass i den medisinske hverdagen. Er dette en ønsket utvikling eller en fare for pasientene? To artikler i dette nummer av Tidsskriftet berører svært aktuelle prinsipielle spørsmål: Mishra og medarbeidere omtaler kirurgiske inngrep hos pasienter med alvorlig blødersykdom (1). Dette er kostbar behandling til en liten gruppe, og finansieringssystemet gjør at disse pasientene blir «ulønnsomme» for sykehuset. Spørsmålet reises derfor om personer i denne gruppen kan prioriteres til behandling, siden det er risiko for budsjettsprekk på...

07.04.2005: Kroniske sår er svært vanlig og koster samfunnet store beløp til behandling og pleie. Kan nye terapiprinsipper gi mulighet for terapeutiske gjennombrudd? Mange pasienter, særlig eldre, har kroniske sår, oftest på underekstremitetene. Slike sår har alltid en vaskulær bakgrunn. Av kroniske legg- og fotsår i Europa regner man med at 60 – 70 % hovedsakelig er forårsaket av venøs insuffisiens, 5 – 10 % av arteriell insuffisiens, dvs. aterosklerose, og 15 – 20 % en kombinasjon av venøse og arterielle faktorer (1). De resterende tilfellene utgjøres blant annet av diabetiske sår og vaskulittsår. I...

17.03.2005: Ved godt internasjonalt samarbeid vil trolig de fleste likene på Thailands strender bli identifisert og brakt hjem til de pårørende I Thailand er opp mot 6 000 personer omkommet etter flodbølgen før nyttår, hvorav et stort antall utenlandske borgere. Det er 84 nordmenn blant dem. Team fra 30 land samarbeider med myndighetene om identifisering av omkomne. Arbeidet med å undersøke døde, som startet under svært improvisatoriske forhold, skjer nå i velorganiserte former i det norske mobile feltsykehuset. Visuell gjenkjennelse som identifiseringsmetode brukes i mange land. I Norge har man...

17.03.2005: Vi må være bedre beredt til å foreta fornuftige risikovurderinger etter naturkatastrofer. Etter flodbølgen ble smittefaren fra lik og sannsynligheten for epidemier betydelig overdrevet Smittsomme sykdommer ble tidlig utpekt som den viktigste trusselen etter flodbølgen i Sørøst-Asia 26. desember 2004. «Myndighetene begraver nå lik i massegraver for å unngå epidemier,» gjentok reporterne i området. Noen dager senere fulgte advarslene fra Verdens helseorganisasjon om at titusener ville dø av epidemier. Ingen ble overrasket da evakueringsflyene fra Thailand ble møtt på Gardermoen av norsk...

17.03.2005: Hjelp til traumatiserte personer må ha samme tilnærming som ellers: først utrede, så iverksette rask intervensjon, og avslutte når tilstanden er normalisert eller stabilisert Få dager etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia publiserte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en rapport som viste manglende dokumentasjon for at psykososiale tiltak ved katastrofer har noen positiv effekt (1). Likevel satte norske myndigheter i gang flere psykososiale tiltak for dem som var rammet av katastrofen. Dette tilsynelatende paradokset griper inn i en pågående diskusjon: Hjelper terapi og...

17.03.2005: I all innsats etter naturkatastrofer må det gjøres prioriteringer basert på humanitære prinsipper Fra de første nyhetsmeldingene tikket inn tidlig 2. juledag ble det raskt klart at flodbølgen i Asia hadde forårsaket en katastrofe. Fra enkelte områder kom TV-bildene i løpet av få timer; ødeleggelsene var overveldende. Geografien tilsa at Aceh-provinsen nord på Sumatra i Indonesia måtte være hardt rammet. Derfor valgte Leger Uten Grenser å sende personell og utstyr til dette området så raskt som mulig. I dette området har den internasjonale tilstedeværelsen lenge vært liten som følge av væpnet...

17.03.2005: Norsk helse- og sosialtjeneste er organisert for å takle kriser. Flodbølgekatastrofen gav systemet en stor utfordring. Norsk helse- og sosialtjeneste er organisert for å takle kriser. Jordskjelvet og den påfølgende flodbølgen i Sørøst-Asia om morgenen 26.12. 2004 var den mest ødeleggende naturkatastrofe i moderne tid og viste sårbarheten i et globalisert samfunn. Mange tusen nordmenn ferierte i Thailand, og mange av disse og deres familier ble rammet. Katastrofen gav norsk helse- og sosialtjeneste en stor utfordring, der svært mange har stått på for å sikre god hjelp. De fortjener takk og...

17.03.2005: De enorme ødeleggelsene i Aceh-provinsen talte sitt tydelige språk. Senere, i møtet med pasienter, så jeg hvordan sårene i landskapet avspeilet seg i folks sinn. Leger Uten Grenser (MSF) var den første internasjonale hjelpeorganisasjonen i katastrofeområdet i Aceh-provinsen på nordspissen av Sumatra. Provinsen hadde lenge vært stengt for utlendinger på grunn en langvarig konflikt mellom separatistbevegelsen GAM og det indonesiske militæret. Åtte personer ankom provinshovedstaden Banda Aceh 28. desember 2004, der de straks satte opp mobile klinikker. Jeg ankom Meulaboh uken etter. I slutten av...

17.03.2005: Store katastrofer mobiliserer solidaritet og internasjonal innsats, men skaper ofte misvisende medieoppslag og feilslått bistand Store katastrofer mobiliserer solidaritet og internasjonal innsats, men misvisende medieoppslag og bistandsindustrien selv skaper farlige myter om katastrofers uforutsigbarhet og de lokale ofrenes hjelpeløshet. Myten om at det rike Nord må «redde» det fattige Sør fra katastrofens konsekvenser, forsterkes av TV-bildene av transportfly som fylles med ulltepper, feltsykehus og vestlige medisinske «eksperter» på vei til katastrofeområdene, med eller uten invitasjon fra...