06.04.2006: Der det foreligger mulighet for smitte via gnagere, insektsstikk eller flåttbitt, må zoonosen tularemi mistenkes ved sykdomsbilder preget av feber og uttalt regional lymfeknutesvulst «På en tur til Skien blev jeg konsultert av en kollega, dr. Bj. H. i Lunde, Telemark, på grunn av en lymfangitt og lymfadenitt, som han hadde lidd av i ca. 2 måneder og som viste visse eiendommeligheter han var ukjent med.» Slik starter dr. Theodor Thjøtta i 1930 sin beskrivelse av de første dokumenterte tilfeller av tularemi i Norge (1). Fortsatt er tularemi en diagnose som ofte først stilles etter at pasienten...

06.04.2006: Credés profylakse mot øyeinfeksjon hos nyfødte måtte avvikles fordi ulempene var større enn gevinsten. Gjelder det andre forebyggende tiltak også? Ophthalmia neonatorum er definert som konjunktivitt i første levemåned (1). Tilstanden kan skyldes stafylokokker, gonokokker, Chlamydia trachomatis og kjemiske agenser. Den gonoreiske infeksjonen er mest fryktet, fordi den kan involvere hornhinnen og raskt utvikle seg mot øyeperforasjon og blindhet. På 1800-tallet ble over 10 % av barn født i Europa rammet av sykdommen, og 3 % av de smittede ble blinde (2). Tilstanden var hovedårsak til...

23.03.2006: Vekstfaktorer kan bremse nevrontapet, men flere kontrollerte studier er nødvendig Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ lidelse som rammer ca. 1 – 2 % av mennesker over 65 år. Sykdommen fører til skjelvinger, stivhet og bevegelseshemming. Etiologien er i de fleste tilfeller ukjent, men i 2 – 4 % av tilfellene spiller genetiske årsaker en viktig rolle (1). Parkinsons sykdom fører ofte til betydelig invaliditet, og mer enn halvparten av pasientene har behov for hjelp fra det offentlige. De helseøkonomiske konsekvenser av sykdommen er derfor betydelige. Medikamentell behandling gir ofte god...

23.03.2006: Vagusnervestimulering synes å være en lovende behandling for enkelte barn med alvorlig farmakoresistent epilepsi. Men nøkternhet i forventningene til behandlingen kan være riktig I dette nummer av Tidsskriftet beskriver Anna Bremer og medarbeidere i en retrospektiv studie effekten av vagusnervestimulering hos barn med farmakoresistent epilepsi (1). Det er en nyttig og viktig artikkel om behandling av ofte svært syke barn. 60 barn ble operert i perioden oktober 1996–mai 2003. Det viste seg at 72 % av pasientene eller de pårørende rapporterte om positive effekter av behandlingen. Bivirkningene...

09.03.2006: Det er stor avstand mellom behandlingsmål og måloppnåelse ved diabetesbehandlingen i Norge.Er problemet helsevesenet, pasientene eller medikamentene? Prevalensen av type 2-diabetes er økende og den relative økningen er størst i gruppen under 50 år (1). Mye av denne økningen skyldes livsstilsfaktorer som redusert fysisk aktivitet og vektøkning. Randomiserte studier har vist at livsstilsomlegging som innebærer vektreduksjon, økt fysisk aktivitet, mer fiber i kosten og lavere inntak av mettet fett er effektivt for å forhindre eller forsinke utviklingen av type 2-diabetes i grupper med høy risiko...

09.03.2006: Når mange kreftpasienter bruker produkter fra helsekostmarkedet, er det viktig at norske leger har et kunnskapsnivå på dette feltet som setter dem i stand til å være gode informatører og veiledere Selv om det heldigvis er få kreftpasienter som utelukkende satser på alternativ behandling av sin sykdom, er det ikke uvanlig å kombinere skolemedisinsk behandling med tilbud fra det alternative markedet. Dette blir nok en gang dokumentert i Rolf Johansen & Else-Lydia Toveruds artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (1). Funnene de rapporterer med hensyn til bruksomfang er sammenliknbare med flere...

23.02.2006: Det å gjøre journalen tilgjengelig for pasienten, kan øke pasientens opplevelse av trygghet og bedre kommunikasjonen med legen I dette nummer av Tidsskriftet reiser Olaf Thorsen & Anders Grimsmo spørsmålet om pasienter i allmennpraksis bør tilbys kopi av dagens journalnotat (1). Det er vanskelig å svare entydig på dette. Deres egen undersøkelse har klare begrensninger hva gjelder omfang og metode, og annen forskning på området er mangelfull og stort sett utdatert. Rundt halvparten av allmennlegene som ble spurt av Thorsen & Grimsmo ønsket ikke å delta, blant annet fordi de var bekymret for å...

09.02.2006: Mange oppfatter lindrende sedering som en kontroversiell behandlingsform. Klinisk og etisk er det å unnlate å tilby slik behandling enda mer betenkelig Legeforeningen gikk i 2000 i bresjen for å lage retningslinjer for lindrende sedering til døende, og valgte da denne betegnelsen fremfor «terminal sedering», som hadde vært brukt internasjonalt siden 1991 (1). Lindrende sedering til døende er en bedre betegnelse enn den opprinnelige, som kan gi inntrykk av at døden er selve intensjonen med behandlingen. Intensjonen er selvfølgelig en annen: Kontroll med refraktære symptomer, som på norsk kunne...

09.02.2006: Tiden er kommet for virkestoffnavn, ikke preparatnavn på resepter. Det vil gi bedre behandling og tryggere pasienter I dette nummer av Tidsskriftet argumenterer Siri Nelson og medarbeidere for bruk av virkestoffnavn (generisk navn) og ikke merkenavn (preparatnavn) i undervisning og klinisk praksis (1). Hvorfor er ikke forskrivning av legemidler med bruk av virkestoffnavn (virkestofforskrivning) mer utbredt i Norge enn det er? Slik praksis er jo tillatt. Vane er nok en viktig årsak. Erfaring viser at lege- og sykepleiestudenter har problemer med å kjenne igjen legemidler omtalt med generisk...

26.01.2006: Alle pasienter har rett til god omsorg ved livets slutt. Dette forutsetter systematisk kartlegging av symptomer og plager, målrettet diagnostikk og god kommunikasjon Frem til midten av 1980-årene var leger lite synlige innen palliativ behandling og omsorg, men i løpet av de siste 20 årene er fagfeltet palliativ medisin blitt tydeliggjort på flere måter, blant annet gjennom flere nye, internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, europeiske forskningskonferanser og en stor lærebok, Oxford Textbook of palliative medicine, som har kommet ut i flere utgaver. I dette nummer av Tidsskriftet starter en...

26.01.2006: Vaksinering, overvåking og sikker diagnostikk er viktig i bekjempelsen av kikhoste. I 2006 vil barn i sjuårsalderen bli tilbudt en fjerde dose med kikhostevaksine I en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet minner Gjeruldsen Dudman og medarbeidere (1) oss om at kikhoste i løpet av de siste årene har økt i hyppighet i Norge og i andre land med god vaksinasjonsdekning (2). I Norge begynte økningen tilsynelatende i 1997, omtrent da serologisk kikhostediagnostikk ble tatt i bruk. Slik diagnostikk førte til at mange flere tilfeller enn tidligere ble erkjent. Vi vet ennå ikke hva som er «vanlig...

12.01.2006: Bedre systematikk i behandlingen av pasienter med alvorlige skader etter ulykker vil gi bedret overlevelse Verdens helseorganisasjon rapporterte om ca. fem millioner dødsfall som følge av skader i 2003. Dette utgjør om lag 10 % av alle dødsfall på verdensbasis, dvs. om lag 4 000 dødsfall per år. Som Isaksen og medarbeidere påpeker i dette nummer av Tidsskriftet (1), finnes det fyldig litteratur som støtter antakelsen om at en stor del av disse dødsfallene kunne ha vært unngått med optimal traumebehandling. Man kan bedre dødsstatistikken ved forebyggende tiltak og bedret behandling. Men selv...

15.12.2005: Den faglige kvalitetssikringen er avgjørende for Tidsskriftet. En stor takk til dere som har gjennomgått og vurdert innholdet grundig og uavhengig i året som er gått. Abrahamsen, Tore G. Akslen, Lars A. Albrechtsen, Dagfinn Alexander, Jan Andersen, Ove Kjell Arnesen, Egil Arnesen, Harald Arntzen, Annett Aune, Steinar Babovic, Almira Backe, Bjørn Bangstad, Hans-Jacob Bell, Rae Frances Benestad, Haakon Breien Bentsen, Håvard Berentsen, Sigbjørn Berg, Jens P. Bergan, Stein Bergsjø, Per Berner, Aasmund Bjerkeset, Tormod Bjertness, Espen Blomhoff, Rune Bollerslev, Jens Boman, Helge Borthne, Arne...

15.12.2005: Skjønnlitteratur kan gi leger innsikt i legerollen og i pasienters erfaring av sykdom. En faglig kobling mellom litteratur og medisin kan gi nye perspektiver for klinisk medisin og lege-pasient-forholdet Tidsskriftet har i årenes løp publisert mange artikler om medisinske emner i skjønnlitteraturen. I dette nummeret er det flere artikler som vitner om legers interesse for litteratur (1) –  (3). Et viktig motiv for å lese, uansett hva man leser, er gleden over lesingen, selve leseropplevelsen (4). Noen vil kanskje hefte seg ved at en forfatter har bakgrunn som lege og vil spørre hvordan...

15.12.2005: Blyforgiftning er en sjelden og alvorlig tilstand som leger må være forberedt på å kunne håndtere Bly har vært i bruk i omkring 6 000 år (1). Siden bly har høy massetetthet, myk konsistens og lavt smeltepunkt, har dette tungmetallet hatt stor betydning for industriell virksomhet og dermed også for samfunnet som helhet. Blyets toksisitet og kjemiske egenskaper kan gi akutte og kroniske skadevirkninger og har negative miljøkonsekvenser. To artikler i dette nummer av Tidsskriftet belyser medisinske problemer knyttet til bly. Aksel Ongre gir en lærerik historisk oversikt over yrkesmedisinske...

15.12.2005: Kvinner kan velge selvbestemt abort av foster med uønsket kjønn uten at noen får vite om det er gjort kjønnstest av fosteret «Ble det gutt eller jente?» er gjerne det første spørsmålet nybakte foreldre får fra omgivelsene. Mange ønsker å vite barnets kjønn også før det er født. Kjønnsdiagnostikk av fosteret har til nå bare vært mulig ved invasiv fosterdiagnostikk (morkakeprøve eller fostervannsprøve) eller ved hjelp av ultralyd. Fosterets kjønn kan ikke diagnostiseres ved ultralyd før ca. 12 uker, fordi genitalia ikke er utviklet slik at det er mulig å se forskjell. Ved ca. 12 uker regner man...

15.12.2005: Hva bør akuttjenesten til voldtatte inneholde og hvordan bør tjenesten organiseres? Vold er et alvorlig samfunnsproblem. Kvinner som er blitt utsatt for vold og voldtekt har krav på medisinsk hjelp, slik artikkelen til Haugen og medarbeidere i dette nummer av Tidsskriftet (1) minner oss om. For den som er voldtatt, er undersøkelse av skader, smitte og eventuell graviditet svært viktig, og slike undersøkelser har både en diagnostisk, en behandlingsmessig og en rettsmedisinsk side. Forfatterne viser gjennom sin studie at leger som foretar undersøkelser av voldtatte, må utøve samme grad av...

01.12.2005: Myndighetene ønsker å opprette ambulante akutteam ved alle landets distriktspsykiatriske sentre. Er dette riktig satsing? Det er lite empirisk kunnskap om virksomheten i norsk psykiatri. Dette gjelder også organiseringen av akuttpsykiatri. I dette nummer av Tidsskriftet publiserer Gråwe og medarbeidere ved SINTEF Helse en litteraturstudie om ambulante akutteam og andre alternative akuttilbud for psykiatriske pasienter (1). Forfatterne konkluderer med at det finnes begrenset kunnskap om hvordan slike team bør utformes og drives. De studier det refereres til, sammenlikner ikke alltid...

01.12.2005: Årets nobelpris i fysiologi eller medisin gis til Barry Marshall og Robin Warren, som påviste at Heliobacter pylori er årsaken til gastritt og magesår Årets nobelpris i fysiologi eller medisin er gitt til legene som viste at gastritt og magesår (ulcus pepticum) skyldes en infeksjon med bakterien Helicobacter pylori (H pylori) (1). På den tiden de først beskrev sine funn, ble ulcus pepticum sett på som en typisk psykosomatisk sykdom. Man kjente til at magesyre var nødvendig for utvikling av ulcus pepticum, noe man benyttet seg av ved kirurgisk behandling, der den gastrinproduserende del av...

01.12.2005: Plastiske endringer i hjernen som grunnlag for læringsprosesser ser ut til å være viktig ved både støybetinget hørselstap, tinnitus og cochleaimplantat Tre artikler i dette nummer av Tidsskriftet omhandler ulike sider ved tap av hørsel. Tone Morken og medarbeidere skriver om hørselsskader i offshoreindustrien (1), Hans Elverland omtaler behandling av tinnitus (øresus) (2) og Inger Anita Fjose beskriver sin egen rehabiliteringsprosess etter cochleaimplantat (3). Et fellestrekk ved disse temaene er at de er eksempler på at hjernens plastisitet også gjelder hørselssystemet og at kjennskap til hva...

17.11.2005: Idealet om pasientsentrert kommunikasjon må ikkje føre til at legen let vere å bruke profesjonell autoritet til å påverke pasienten Sidan den pasientsentrerte metoden blei presentert midt i 1980-åra har omgrepet «pasientsentrert kommunikasjon» blitt innarbeidd som eit allment akseptert ideal for klinisk praksis. I same perioden har interessa for lege-pasient-kommunikasjon ført til omfattande forskingsaktivitet, spesielt i allmennmedisin. Denne forskinga har i hovudsak vore kvantitativ, prega av telling og måling, koding og klassifisering av samtalereplikkar, med registrering av korleis ulike...

17.11.2005: Norske data gir nytt liv til diskusjonen om Wilkinson-hypotesen om at ulikheter i inntekt og levekår i seg selv er skadelig for folkehelsen, uavhengig av gjennomsnittsnivået Blant forskere som interesserer seg for virkningen av ulikheter i inntekt og levekår på sykelighet og dødelighet i befolkningen, har det siden midten av 1990-årene stått strid om den såkalte Wilkinson-hypotesen (1, 2). I korthet går den ut på at graden av økonomisk ulikhet i et samfunn har innvirkning på helsen i alle samfunnslag. Større skjevhet vil gi dårligere folkehelse enn i samfunn med samme gjennomsnittlige...

03.11.2005: Karakterisering av sykdom på molekylært nivå gir mulighet for å stille mer nøyaktige diagnoser Analyse av somatiske og arvelige mutasjoner er viktig både i populasjonsstudier og i klinisk praksis. I genetiske populasjonsstudier er slike analyser nødvendig for å avgjøre hvilke gener, hvis noen, som bærer mutasjoner assosiert med ulike sykdommer i familier eller i befolkningen. Når sykdomsgener og sykdomsrelaterte mutasjoner er kartlagt, kan analyser utføres på individer. Slike diagnostiske hjelpemidler kan gi hjelp ved valg av terapi eller gi grunnlag for mer nøyaktig og pålitelig prognose (1)...

03.11.2005: Nakkeskadepasienter krever medisinsk oppmerksomhet. De subjektive symptomer kan tynge. Pasienter med kronisk nakkeslengsyndrom skal ikke opereres, men behandles konservativt Bare en mindre andel av pasienter med nakkeskade har hatt nakkesleng (whiplash) som skademekanisme. Blant pasienter som har vært utsatt for nakkesleng, vil en viss andel ikke få noen skade i det hele tatt. Noen får skade med brudd, dislokasjon eller mellomvirvelskiveskade med eller uten nevrologisk utfall. Disse skadene skal behandles etter etablerte kirurgiske retningslinjer. Pasienter som ikke får noen av disse skadene...

03.11.2005: Styringen av høyspesialisert medisin har stort sett fungert tilfredsstillende de siste 15 årene. Avvikling av dette systemet øker faren for etablering av helsetjenester basert på et utilstrekkelig pasientgrunnlag I to artikler i dette nummer av Tidsskriftet redegjør Knut Rasmussen & Dag Bratlid for hvordan høyspesialisert somatisk medisin har vært organisert og styrt i Norge de siste 15 år (1, 2). Virksomheten har vært basert på en forusetning om at det er sammenheng mellom pasientvolum og kvalitet, spesielt hva gjelder små pasientgrupper og særlig krevende behandling (3). Noen pasientgrupper...

20.10.2005: Det nylig oppdagede humant metapneumoviruset gir oftest milde luftveisinfeksjoner, men kan forårsake alvorlige pneumoni og bronkiolitt hos små barn og hos pasienter med alvorlig svekket immunforsvar Klinikere og mikrobiologer vet at det finnes mange sykdomsfremkallende agens som ennå ikke er identifisert, og det regnes som en sensasjon hver gang en ny mikroorganisme oppdages som årsak til sykdom. Når et testmateriale undersøkes med veletablerte teknikker, kan resultatene være negative. Gjennombruddet kommer gjerne først ved bruk av nye teknikker eller når etablerte metoder brukes på en ny og...

20.10.2005: Journalister og helsepersonell må kjenne farene ved omtale av selvmord når pressens Vær Varsom-plakat nå skal revideres Pressen skal avdekke kritikkverdige forhold i de helsetilbud befolkningen tilbys, og både helsevesen og massemediene har ansvar for å bidra til å redusere utbredelsen av selvmord. Mediene kan selv utgjøre en helsefare når de presenterer selvmordsreportasjer som kan øke risikoen for selvmordsforsøk hos utsatte mennesker, og når de publiserer kritikk av mennesker uten tilstrekkelig saklighet og omtanke. Pressens Vær Varsom-plakat har helt fra 1936 inneholdt en paragraf om at...

06.10.2005: Fastlegens populasjonsansvar omfatter forebyggende tjenester for barn og unge. Ulike modeller for organisering av helsestasjonsarbeidet bør utprøves Helsestasjonene er tuftet på på en medisinsk forebyggingsmodell: De skal forestå veiledning, drive helseopplysning og gjøre regelmessige helseundersøkelser av alle barn i førskolealder. Helsesøster er den mest tilstedeværende personen på helsestasjonen i kraft av sine ansvarsområder – og representerer kontinuiteten. Legen har tradisjonelt ivaretatt oppgaven som somatisk «helsesjekker», handlet i forhold til mistenkte fysiske eller psykososiale...

06.10.2005: Å vurdere helsekrav i forhold til bilkjøring er vanskelig. Enkelte oppgaver er kompliserte – andre må kanskje bare prioriteres i litt høyere grad? Bilkjøring er en sammensatt oppgave som stiller store krav til kognitive og motoriske funksjoner. Mange sykdommer innebærer svikt i disse funksjonene, og dette kan føre til risikofylt bilkjøring. Det kan dreie seg om kjøring etter operasjoner, ved bruk av medikamenter og ved progredierende lidelser som demenssykdommer og øyesykdommer der det er usikkert på hvilket tidspunkt i sykdomsutviklingen ulykkesrisikoen blir uakseptabelt stor. I Norge er...

22.09.2005: Det er sjelden leger skal ringe politiet når pasienter dør i forbindelse med behandling. Behandlingsrelaterte dødsfall har store ringvirkninger selv når sykdommen i utgangspunktet var alvorlig, eller når død var forventet på kort sikt. Det finnes kolleger som har tatt til orde for at man skal melde alle behandlingsrelaterte dødsfall til politiet, dels for å ha «ryggen fri», dels fordi det kan være vanskelig å avgjøre hvilke tilfeller som skal meldes. Tilfeller av dødsfall som unnlates meldt eller som meldes for sent, får oftest stor oppmerksomhet i pressen, og personlig har vi aldri opplevd å...