31.05.2007: En fornyet satsing på kjøp av helsetjenester til yrkesaktive sykmeldte utfordrer helsetjenestens verdigrunnlag og står i motsetning til arbeidet for å redusere sosiale ulikheter i helse Da striden om sykelønnsordningen høsten 2006 fikk sin løsning uten at selve ordningen ble endret, var det få som kommenterte at kjøp av helsetjenester inngikk i en ny «tiltakspakke» for å få ned sykefraværet. Det ble vel nærmest sett på som en pølse i slaktetiden. Men regjeringen bevilget hele 631 millioner kroner til trygdeetaten og prosjektet Raskere tilbake, øremerket «kjøp av helsetjenester til yrkesaktive...

31.05.2007: En vurdering av mammografiprogrammets nytte for den enkelte kvinne og for samfunnet er en komplisert og uoversiktlig oppgave I 2004 ble det norske mammografiprogrammet landsdekkende, og alle kvinner mellom 50 og 69 år blir nå invitert til undersøkelse hvert annet år (1). Hensikten er å oppdage brystkreft i preklinisk fase og dermed styrke muligheten for kurativ behandling. Effekten av slik screening må vurderes ut fra sykdommens dødelighet, men det er usikkert når en eventuell reduksjon i dødelighet kan påvises. En offentlig vurdering av mammografiprogrammet bør derfor ikke skje før man er...

17.05.2007: Retningslinjer for diagnostikk og behandling er nødvendig, men de er krevende å få frem. Hvem skal ha som oppgave å lage slike? Kliniske retningslinjer er til for å gjøre hverdagen lettere for leger i klinisk praksis. Konkrete og presist formulerte anbefalinger bidrar til at praksis blir kunnskapsbasert (evidensbasert) og at det blir lettere for leger å foreta gode og objektive beslutninger. Både i og utenfor sykehus er det nødvendig med lokale retningslinjer og prosedyreprotokoller. Disse vil oftest være basert på nasjonale eller internasjonale retningslinjer, som dermed blir normgivende for...

17.05.2007: Forbedring forutsetter kunnskap om dagens praksis. Et nasjonalt kvalitetsregister for slagbehandling er nødvendig for å sikre kvaliteten på behandlingen av norske slagpasienter Hjerneslag rammer ca. 15 000 personer i Norge årlig. Det er tredje hyppigste dødsårsak og en dominerende årsak til alvorlig funksjonshemning – og har store økonomiske konsekvenser (1, 2). Antall slag vil trolig øke med 50 % i de neste 25 år som følge av økningen i andelen eldre (3). Hjerneslag representerer således en stor utfordring for helsevesenet, men vi vet lite om hvordan utfordringen takles. Tradisjonelt er...

17.05.2007: Legevaktarbeidet må styrkes gjennom bedre organisering, flere allmennleger og mer forskning Befolkningens behov for akutt helsehjelp er i stor grad basert på lett tilgjengelige legetjenester, og legevakt er et etablert begrep i folks bevissthet. Organiseringen av legevakt er et kommunalt ansvar. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ble opprettet i 2005 i tilknytning til Universitetet i Bergen. Hensikten var å styrke kompetansen innen norsk legevaktmedisin, bl.a. gjennom forskning (1). I dette nummer av Tidsskriftet publiseres fem artikler om ulike sider av legevaktorganiseringen (2) ...

03.05.2007: Vil den nye grenspesialiteten i bryst- og endokrinkirurgi bidra til å utjevne fylkesvise forskjeller i operasjonsfrekvens? Endokrine sykdommer og svulster som er aktuelle for kirurgisk behandling avsløres i økende grad mens de er asymptomatiske (subkliniske). Indikasjonen for kirurgi kan dermed være usikker. Ulike syn på nytten av kirurgisk behandling ved lettgradig primær hyperparatyreoidisme kan således være en av årsakene til de store fylkesvise forskjellene i operasjonsfrekvens som Haakon Lindekleiv & Jan Due rapporterer i dette nummeret av Tidsskriftet (1). Tallene er tankevekkende. Fra...

03.05.2007: Systematisk vurdering av pasientens totalmedikasjon er en sentral klinisk oppgave som behandlende lege må ta ansvar for Nye behandlingsmuligheter og utvidede indikasjoner for behandling gjør at bruk av mange legemidler er i ferd med å bli regelen mer enn unntaket for mange eldre. Polyfarmasi skal presumptivt være til pasientens beste, men ofte brukes medisiner som er kontraindiserte, unødvendige eller som interagerer med andre midler. Kuren kan derfor bli verre enn sykdommen. Rundt hver tiende sykehusinnleggelse skyldes legemiddelbivirkninger (1), som også utgjør en viktig dødsårsak (2). Ved...

03.05.2007: Pasienter i indremedisinske avdelinger får ikke tilstrekkelig tromboseprofylaktisk behandling, noe som fører til unødvendig mange tilfeller av tromboemboli Leger har i dag godt innarbeidede rutiner for bruk av tromboseprofylaktisk behandling hos kirurgiske pasienter, inkludert traumepasienter. Imidlertid viser enkelte studier at over halvparten av symptomatiske tromboemboliske tilfeller og omlag tre firedeler av fatale lungeembolier opptrer hos ikke-kirurgiske pasienter (1, 2). Blant indremedisinske pasienter viser flere studier at mange av dem som ikke får tromboseprofylaktisk behandling...

19.04.2007: Mulighetene for diagnostikk og behandling av spontan intracerebral blødning blir stadig bedre, men det er grenser for klinisk gevinst Om lag 10 % av alle tilfeller av hjerneslag er spontane intracerebrale blødninger, dvs. blødning i hjerneparenkymet. Her er ikke medregnet pasienter med subaraknoidalblødning. Spontan intracerebral blødning rammer hvert år ca. 1 000 personer i Norge (1). Dødeligheten er høy, og bare et mindretall unngår funksjonshemning. I dette nummer av Tidsskriftet gjør Rolf Salvesen & Tor Ingebrigtsen rede for epidemiologi, diagnostikk og behandling av spontan intracerebral...

19.04.2007: Hos personer med psykisk utviklingshemning er det økt forekomst av psykiske lidelser, men dårligere diagnostisering, og behandlingen er lite målrettet «De kom til denne verden, det vanskelige sted, med mindre håndbagasje enn vi ble utstyrt med» er en kjent strofe av Inger Hagerup om barn med psykisk utviklingshemning. Reformen innen Helsevernet for psykisk utviklingshemmede, HVPU-reformen, ble vedtatt i 1988 og gjennomført fra 1991. Ideologien bak reformen var basert på prinsipper om menneskeverd og likeverd, og målet var bedre levekår, integrering og normalisering for mennesker med psykisk...

19.04.2007: For å kunne gi bedre behandling og sette i verk effektive forebyggende tiltak mot akutte forgiftninger er pålitelig statistikk nødvendig Selvpåførte forgiftninger innebærer ofte livstruende akutte tilstander som krever rask og kyndig behandling. Folk flest stoler på at helsevesenet har presise kunnskaper om behandling av akutt forgiftning, men mange tror – feilaktig – at enhver giftig substans har sin motgift. I dette nummer av Tidsskriftet legger Grethe Helen Bøe Lilleeng og medarbeidere frem resultatene fra en studie av akutte forgiftninger i Norge i perioden 1999 – 2004 (1). Dette er en...

29.03.2007: Hjertetransplantasjon var i sin tid en medisinsk sensasjon, men er nå blitt klinisk rutine i behandlingen av pasienter med uttalt kronisk hjertesvikt Det er i år 40 år siden Christiaan Barnard foretok den første hjertetransplantasjon og 24 år siden den første hjertetransplantasjon i Norge. Siden 1983 har 522 norske pasienter fått et nytt hjerte på Rikshospitalet, og i dette nummer av Tidsskriftet gir Svein Simonsen og medarbeidere en oppdatert oversikt over virksomheten (1). Helse-Norge har all grunn til å gratulere både det medisinske og det kirurgiske transplantasjonsmiljøet med resultatene...

29.03.2007: Leger fra mange medisinske spesialiteter er involvert i behandlingen av pasienter med tuberøs sklerose Tuberøs sklerose er en autosomalt dominant arvelig sykdom som kan gi symptomer fra mange organsystemer. Det finnes to genloci for sykdommen, ett på kromosom 9 (TSC1, som koder for hamartin) og ett på kromosom 16 (TSC2, som koder for tuberin). Mutasjon i begge gener gir vekst av hovedsakelig benigne svulster i hud, øyne, nyrer, hjerte og hjerne. Hos omtrent en tredel av pasientene har sykdommen oppstått på grunn av arvede mutasjoner; hos resten skyldes sykdommen nye somatiske mutasjoner...

29.03.2007: Fagmiljøene må komme sammen for å utarbeide retningslinjer for carotiskirurgi og en strategi for å fange opp flest mulig pasienter med symptomgivende carotisstenose Et alvorlig hjerneslag er en katastrofe for den det gjelder og for omgivelsene. Av de om lag 12 000 – 15 000 hjerneslag som forekommer i Norge årlig, regnes 80 % å være iskemiske, og av disse er omtrent en firedel forårsaket av arteriosklerose i de precerebrale kar (1). Utført på riktig indikasjon og med tilstrekkelig lav komplikasjonsrate bidrar operasjon for carotisstenose til å redusere antall hjerneslag i betydelig grad. Man...

29.03.2007: Gummihanskens inntreden på operasjonsstuen skal ha vært en følge av en kirurgs hengivne følelser for sin operasjonssykepleier. Er dagens bruk preget av følelser eller fornuft? Gummihansker brukes i utstrakt grad i helsevesenet. Bare ved Stavanger universitetssjukehus brukes det rundt 8 700 operasjons- og undersøkelseshansker daglig (1). Gummihansken er en hygienisk og beskyttende barriere mellom helsepersonell og pasient ved undersøkelse og behandling. Den hindrer direkte kontakt med urenhet, slik som avføring, puss o.l., og potensiell blodbåren virussmitte som hepatitt C- og B-virus og hiv...

15.03.2007: Kortisolmåling i spytt er den sikreste og enkleste metoden for å estimere konsentrasjonen av fritt kortisol i blodet, blant annet ved mistanke om Cushings syndrom Cushings syndrom er en sjelden tilstand, med en insidens på omtrent ett tilfelle per 100 000 personer per år. Klinisk mistanke om Cushings syndrom melder seg imidlertid langt oftere, fordi syndromet har mange fellestrekk med tilstander som fedme, hypertensjon, hirsutisme, menstruasjonsforstyrrelser, impotens, osteoporose og psykiske forstyrrelser. Bedrede radiologiske metoder har ført til at det oftere påvises adrenale insidentalomer...

15.03.2007: Pasienter med akutt hjerneslag skal behandles som tiltrengende øyeblikkelig hjelp. Forskningen om hjerneslagsykdommer må styrkes På verdensbasis rammes hvert år 15 millioner mennesker av hjerneslag (1). I Norge rammes om lag 15 000 personer årlig. Ellekjær & Selmer anslår i en artikkel i dette nummeret av Tidsskriftet at en økende andel eldre frem mot 2030 alene vil resultere i en 50 % økning i antall hjerneslag (2). Hjerneslag er den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemning og den tredje hyppigste dødsårsaken og resulterer i store lidelser for pasienter og pårørende. Fjærtoft &...

15.03.2007: Hjerneslag hos yngre må utredes grundig. Optimal rehabilitering er avgjørende for at slike pasienter skal kunne ivareta sine omsorgsfunksjoner og delta i arbeidslivet Iskemisk hjerneinfarkt er som regel forbundet med høy alder. Bare 2 – 3 % av alle slagtilfellene rammer personer under 45 år, men på verdensbasis dreier dette seg bare i 2005 om ca. 500 000 mennesker (1). Det finnes generelt lite vitenskapelig litteratur om hjerneslag blant yngre mennesker. I dette nummeret av Tidsskriftet gir Halvor Næss en grundig oversikt over temaet basert på eget pasientmateriale fra Hordaland (2). Den...

01.03.2007: Mer og bedre dialog vil kunne bedre pasientenes utbytte, redusere forekomst av feilbehandling, øke tilfredshet hos pasienter og helsepersonell til lavere kostnader I dette nummer av Tidsskriftet beskrives rehabilitering av tre ulike pasientgrupper (1) –  (3). Kunnskapsgrunnlaget for rehabilitering av personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (1) og eldre pasienter med akutt sykdom (2) gjennomgås på bakgrunn av litteraturstudier. I den tredje artikkelen, om kroniske muskelsmerter, beskriver forfatterne egne kliniske resultater og sammenholder disse med kunnskapsbaserte tilrådninger (3). Alle...

01.03.2007: Bruken av rusmidler foregår alltid i en sosial kontekst og kan gi ulike grader av risiko. Det må være innfallsvinkelen når vi skal vurdere khatbruken blant somalierne i Oslo Khat er et rusmiddel som er blitt kjent i Norge på grunn av økt innvandring fra Øst-Afrika, særlig Somalia. I dette nummer av Tidsskriftet beskrives måten khat brukes på og stoffets mulige skadevirkninger (1). I tillegg publiseres et tankevekkende reisebrev fra Somaliland om khatutløste psykoser i dette utarmede området av Afrika (2). På Grønland i Oslo, innenfor synsvidde av Politihuset, ligger en bygård med en slags kafé...

01.03.2007: Helsetjenesten må samarbeide for å oppdage og etterforske utbrudd av matbårne infeksjonssykdommer Matbåren smitte kan oppdages ved at det forekommer mange tilfeller av en infeksjonssykdom med samme kliniske bilde over et begrenset tidsrom eller ved at man i laboratoriet ser en opphopning av en uvanlig bakterie eller et annet smittestoff. En slik opphopning av en uvanlig bakterie, for eksempel en bakterie med en sjelden serotype eller et bestemt genetisk mønster, kan gi mistanke om et utbrudd. De medisinskmikrobiologiske laboratoriene kan således være første instans der mistanke om utbrudd...

15.02.2007: En individuelt tilpasset hofteprotese kan være et svært godt tilbud for utvalgte pasienter, men omfattende bruk til større pasientgrupper vil påføre helsevesenet høyere kostnader Den norske kirurgen Tor Christiansen utviklet i 1970-årene en protese som først ble produsert på Kongsberg. Protesen ble festet med sement og hadde et stort hode og en plastkopp av polyacetat, samt ett ekstra ledd mellom tappen på stammen og hodet. Christiansens protese var en stund den mest brukte i Skandinavia, med over 6 500 innsatte proteser i Norge og over 10 000 i Sverige. Resultatene var dessverre dårlige, med...

15.02.2007: Rehabilitering er et relativt nytt område for forskning i Norge. Vi har nå unike muligheter til å få i stand mer og bedre forskning til beste for brukerne Opptrening har til hensikt å vinne eller gjenvinne (normal) funksjon og har dermed et kurativt siktemål. Men rehabilitering er mer enn opptrening. Det er både opptrening og det å lære å leve med sin funksjonshemning. På den måten er rehabilitering både en kognitiv endringsprosess hos pasient/bruker, en prosess man gjennomlever og en helsetjeneste for mennesker med varig funksjonshemning (1). Rehabilitering forutsetter en medisinsk forankring...

01.02.2007: Uttrykket «å vente på rehabilitering» avslører mangel på faglig innsikt og adekvat organisering og bør ikke forekomme Rehabilitering skiller seg på noen måter fra helsevesenets øvrige oppgaver. For det første involverer rehabilitering i særlig grad individet selv. Dypest sett er det som regel riktigere å si at en person rehabiliterer seg selv – helsevesenet kan i beste fall bistå. Å gjøre individet til objekt, som i den kliniske sjargongen «pasienten skal rehabiliteres», er egentlig lite dekkende. Innen rehabilitering er pasientens motivasjon enda mer avgjørende enn i annet helsearbeid; det er...

01.02.2007: Alvorlig somatisk sykdom er en viktig del av syndromet alvorlig stoffmisbruk. Denne erkjennelsen kan bidra til å redusere risikoen for å overse alvorlige tilstander hos slike pasienter Alvorlig stoffmisbruk er en sammensatt lidelse som svært ofte medfører alvorlige sosiale og helsemessige problemer. Det kan derfor betegnes som et biopsykososialt syndrom. Tradisjonelt har mest oppmerksomhet vært rettet mot syndromets sosiale sider, som er iøynefallende, og til dels mot de psykiatriske, mens det har vært mindre oppmerksomhet på den somatiske sykeligheten. Den økte forekomsten av hepatitt C og...

18.01.2007: Giardiainfeksjon er underdiagnostisert, og innenlandssmitte er blitt vanligere. Det diagnostiske standarden i Norge er ikke optimal, og kapasiteten er utilstrekkelig Giardia lamblia er en encellet protozo som mangler mitokondrier, og som derfor har fått stor evolusjonsmessig og metabolsk interesse. Den regnes som den hyppigst forekommende tarmprotozo hos mennesket, og det er flere millioner nye tilfeller av sykdom hvert år. Intestinal parasittose er svært vanlig i mange utviklingsland. En prevalensundersøkelse i byen Leon i Nicaragua, på størrelse med Bergen, viste at nærmere 50 % av...

18.01.2007: Giardia er en av de vanligste årsaker til diaré hos mennesker globalt sett. I Norge var sykdommen stort sett forbundet med reiser til mer eksotiske strøk – inntil høsten 2005 ... I Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) registreres det årlig mellom 300 og 400 tilfeller av giardiasis. Det oppgis at rundt 80 % av pasientene er smittet i utlandet, og mange av dem er innvandrere som er blitt testet ved ankomst Norge. De innenlandssmittede har i stor grad vært regnet som sekundærsmittet fra personer smittet i utlandet. I 2003 – to år før et større utbrudd av giardiasis i Bergen – ble det...

04.01.2007: Fedmereduserende kirurgi gir effektiv vektreduksjon, men det mangler studier der slik behandling blir sammenliknet med intensive konservative behandlingsregimer Fysisk inaktivitet og økt kaloriinntak forklarer hvorfor verden nå opplever en fedmeepidemi som kan bli dette århundrets største helsetrussel. Fedme gir økt dødelighet og risiko for følgesykdommer som type 2-diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, nattlige pustestopp og enkelte kreftsykdommer. I dette nummer av Tidsskriftet publiseres flere artikler om sykelig overvekt hos voksne. Elisabeth Ulset og medarbeidere viser at hver...

14.12.2006: Vi får utrettet mest sammen med andre og må ikke la dr. Stockmanns analyse lede oss inn i isolasjon, verken som personer eller organisasjoner «Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene» (1). Slik avslutter doktor Stockmann femte akt av En folkefiende, og utsagnet er blitt stående som selve kjennetegnet ved Henrik Ibsens mest berømte legeskikkelse. I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Per Vesterhus en rekke personer som kan ha vært modell for dr. Stockmann (2). Vesterhus viser at det er lite sannsynlig at en lege var utgangspunkt for stykkets...

14.12.2006: Vaksiner mot poliomyelitt var et av de store sprangene i medisinens utvikling. Etter vel 50 år er den fryktede sykdommen utryddet over store deler av verden Gjennom hele første halvdel av det forrige århundret ble land i Nord-Europa, inkludert Norge, og Nord-Amerika rammet av poliomyelittepidemier hvert år. Epidemiene økte etter hvert både i hyppighet og omfang. Bedre hygieniske forhold førte til at sykdommen endret seg fra opprinnelig å være en barnesykdom til at mange først ble smittet som unge voksne, noe som ga økende risiko for alvorlig forløp. Det dramatiske sykdomsbildet, den...