13.12.2007: «Medieoffer» bør ikke bli en medisinsk diagnose, med urettmessig medieomtale som sykdomsårsak I 1920- og 30-årenes kriminaljournalistikk ble antatte gjerningspersoner identifisert ved navn, ofte på tynt grunnlag. Nådeløse personkarakteristikker og bloddryppende skildringer av voldshandlinger var vanlig. Selv om man senere er blitt mer tilbakeholdne med å identifisere personer, er det også eksempler på det motsatte. Negativ presseomtale kan uansett føre til at dem det gjelder, føler seg uthengt (1). En av pressens oppgaver er å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet, men man vil selv...

13.12.2007: Den bakteriologiske årsaken til middelalderens pestepidemier er fastlagt, men det er fortsatt usikkerhet omkring smittemekanismene Svartedauden spredte seg over Europa i årene rundt 1350. Epidemier av pest kom deretter igjen og igjen i europeiske land i mer enn 300 år. I Norge var det kanskje så mange som 26 epidemier frem til den siste i 1654. Mange av disse spredte seg over store deler av landet. I dette nummer av Tidsskriftet publiserer historiker Ole Georg Moseng en interessant artikkel om mulige årsaker og smittemekanismer (1). I europeiske land har det ikke vært pestepidemier siden midt...

13.12.2007: Hjertetransplanterte kan ha redusert livskvalitet og depressive symptomer og bør få hjelp Kunnskapen om psykologiske faktorers betydning for utviklingen av hjertesykdom har økt betydelig de siste ti årene. Andre mål på behandlingsutfall enn dødelighet har fått stadig større oppmerksomhet, blant annet pasientrapportert helsetilstand og livskvalitet. Det er vist at helserelatert livskvalitet kan ha prognostisk betydning for hjertesykdom. I dette nummer av Tidsskriftet er det en studie om helserelatert livskvalitet og psykiske symptomer hos hjertetransplanterte, skrevet av Børge Sivertsen og...

13.12.2007: Den faglige kvalitetssikringen er avgjørende for Tidsskriftet. En stor takk til dere som har gjennomgått og vurdert innholdet grundig og uavhengig i året som er gått. Abrahamsen, Tore G. Andreassen, Geir Stray Arnestad, Marianne Aune, Steinar Austad, Joar Backe, Bjørn Bahr, Roald Bakke, Hilde Bakke, Søren Jacob Bakken, Kjersti Befring, Anne Kjersti Benestad, Haakon Breien Berentsen, Sigbjørn Berg, Jens P. Berg, Tore Julsrud Bergan, Stein Berge, Eivind Bergsjø, Per Berild, Dag Birkeland, Kåre Bjerkeset, Tormod Bjerknes, Robert Bjørndal, Arild Boysen, Morten Brage, Søren Karl Bramness, Jørgen...

29.11.2007: Ved å generere spesifikke mutasjoner i dyremodeller kan viktige molekylære sykdomsmekanismer kartlegges Fra naturens side er utveksling av genetiske elementer innen et genom etablert for å sikre genetisk variasjon. Denne mekanismen kalles homolog rekombinasjon. I 1958 ble Joshua Lederberg tildelt nobelprisen for sitt arbeid med å beskrive rekombinasjon i bakterier (1). I dag er det mulig å generere spesifikke mutasjoner ved å utnytte rekombinasjonsteknikker i alle veletablerte modellorganismer innen molekylærbiologisk forskning, så som Escherichia coli (bakterie), Saccharomyces cerevisiae...

29.11.2007: Ny og bedre behandling ved kreft i tykktarm og endetarm er et av de største fremskritt i kreftomsorgen de siste 15 år Behandlingen av pasienter med kolorektal kreft har gjennomgått store forbedringer de siste 10 – 15 år. Resultatene er blitt vesentlig bedre for både kurativ behandling og palliativ behandling, dvs. symptomlindrende og/eller livsforlengende behandling. Denne utviklingen vil antakelig fortsette i årene fremover gjennom forbedringer i kirurgisk teknikk, strålebehandling og medikamenter og ikke minst ved at disse metodene brukes i samspill. Ytterligere forbedringer kan forventes...

29.11.2007: Har skolemedisinens utilfredsstillende diagnostikk av matintoleranse medvirket til en oppblomstring av alternativ medisin? En femdel av befolkningen rapporterer subjektiv matintoleranse. Årsakene til matintoleranse er mange, og symptomene spenner over et vidt spektrum. Riktig diagnostikk er viktig, men vanskelig å oppnå. Selv diagnostikk av en tilsynelatende enkel tilstand som laktosemalabsorpsjon er forbundet med problemer. Laktasemangel hos voksne er en recessivt autosomal genetisk egenskap som kan påvises ved en gentest. Heller ikke denne testen er en diagnostisk gullstandard. Nyere studier...

15.11.2007: Behandlingen av kolorektal kreft har gjennomgått store endringer de siste to tiår som følge av endringer i kirurgisk teknikk Kirurgi er eneste kurative behandlingsmåte for kreft i tykktarm og endetarm, og behandlingen har gjennomgått store endringer de siste to tiår som følge av endringer i kirurgisk teknikk. Tre artikler i dette nummeret av Tidsskriftet gir oversikt over viktige prinsipper ved kirurgisk behandling ved kolerektal kreft (1) –  (3). Nesbakken & Gaard omtaler kirurgisk teknikk ved kolorektal kreft på et bredt grunnlag (1), mens Kuhry og medarbeidere gir en oversikt over...

15.11.2007: Leger bør fortsatt ha en restriktiv praksis for bruk av antibiotika blant småbarn Antibiotikaresistente bakterier er fortsatt et lite problem i Norden. De siste tiårene har vi imidlertid hatt epidemier med penicillinresistente gruppe A-streptokokker i Finland, penicillinresistente pneumokokker på Island og fusidinresistente gule stafylokokker i flere land. Problemet med meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) har også økt i omfang, både i og utenfor sykehus. Norge har fremdeles en gunstig posisjon internasjonalt hva angår antibiotikabruk og resistensutvikling: Fortsatt har Norge et av...

01.11.2007: Både global solidaritet og egeninteresse tilsier økt europeisk satsing for å utvikle vaksiner mot pandemisk influensa I 1997 ble 18 mennesker smittet med H5N1-virus på fuglemarkedet i Hongkong. Seks av de smittede døde. Saken vekket berettiget oppsikt og frykt både blant fagfolk og allmennhet. Uroen avtok – inntil det i 2003 og 2004 ble rapportert om nye tilfeller av H5N1-virusinfeksjon i Asia etter smitte fra fugl. Frykten var og er særlig knyttet til risikoen for at viruset skal forandre seg slik at det lettere skjer smitte fra menneske til menneske. Hvor stor denne risikoen er, er umulig å...

01.11.2007: Både klinikere og patologer må ha et bevisst forhold til når, hvorfor og hvordan obduksjon i sykehus skal utføres Obduksjonen har historisk sett vært knyttet til medisinske fremskritt, særlig innen anatomi og sykdomslære. Et høydepunkt ble nådd på 1800- og 1900-tallet, blant annet ved Allgemeine Krankenhaus i Wien, der patologen Karl Rokitansky selv skal ha utført over 30 000 obduksjoner. William Osler utførte over 800 obduksjoner mens han var i full klinisk aktivitet som indremedisiner i Montreal. Til sammenlikning er spesialistkravet for norske patologer i dag på 200 obduksjoner. I 1980...

18.10.2007: Enklere meldeverktøy og bedre tilbakemeldingsrutiner er nødvendig for å få leger til å melde fra om uheldige hendelser I dette nummer av Tidsskriftet publiseres tre artikler som på ulikt vis belyser systemsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Bente Kristin Johansen og medarbeidere har gjennomgått 47 tilsynssaker innen svangerskapsomsorg og fødselshjelp der det var avdekket «uheldige hendelser» (1). I to tredeler av sakene kunne årsaken til de uheldige hendelsene spores tilbake til svikt i organiseringen av virksomheten og uklare ansvarsforhold, sjeldnere var det forhold som enkeltpersoner...

18.10.2007: Kolorektal kreft rammer svært mange nordmenn – likevel er det lite åpenhet og oppmerksomhet om sykdommen Kunnskapen om kolorektal kreft er i rask utvikling, og det er gjort mange viktige fremskritt de siste tiårene. Likefullt, spørsmål som ble omtalt i Tidsskriftet for ti år siden er fortsatt like aktuelle og dels ubesvarte, for eksempel om kreftscreening i normalbefolkningen (1). Andre spørsmål, som mulig cytostatikabehandling på fastlegekontoret, synes ikke lenger å være aktuelle (2). I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om kreft i tykktarm og endetarm. Målsettingen er å...

18.10.2007: Myndighetenes advarsler mot bruk av antidepressive legemidler hos barn og unge har hatt effekt. I flere land øker nå antall selvmord i denne aldersgruppen Trisykliske antidepressiver har ingen dokumentert effekt på depresjon hos barn og ungdom. Det ble derfor skapt stor optimisme da det i 1997 ble publisert en randomisert studie der den selektive serotoninreopptakshemmeren (SSRI) fluoksetin hadde signifikant effekt mot depresjon hos barn og ungdom (1). I denne studien ble det ikke beskrevet økt forekomst av selvmordstanker eller suicidal atferd. Skuffelsen var stor da det noen år senere ble...

04.10.2007: Antallet eldre med demens vil øke dramatisk i årene som kommer. Diagnostikken er fortsatt upresis og behandlingsmulighetene svært begrenset Antallet og andelen eldre personer vil øke sterkt de kommende årene, både i Norge og på verdensbasis. Dette skyldes blant annet en gledelig økning av levealderen, men utviklingen medfører også en økning i tallet på mennesker med kroniske, aldersbetingede sykdommer. Blant annet vil antall personer med demens øke dramatisk (1). Øystein Halvorsen & Ole-Bjørn Tysnes beskriver i dette nummer av Tidsskriftet demens assosiert med Parkinsons sykdom, en tilstand...

04.10.2007: Er spermieuthenting og intracytoplasmatisk spermieinjeksjon en sikker nok metode for par som er infertile pga. azoospermi? Azoospermi, dvs. sæd uten spermier, forekommer hos 2 % i en uselektert mannlig populasjon (1) og hos 5 % av infertile par (2). De to viktigste årsakene til azoospermi er manglende eller nedsatt spermatogenese og obstruksjon av sædveiene som følge av infeksjoner, skader eller defekter forårsaket av mutasjoner i genet for cystisk fibrose (3). Det er godt dokumentert at tiltakende reduksjon av sædkvaliteten øker sannsynligheten for at det er kromosomfeil hos mannen (4)...

20.09.2007: Amming og vektkontroll krever betydelig innsats og omtanke. Gode normalmaterialer er viktig for å kunne gi de riktige rådene For å kunne vurdere et barns vekstutvikling er det viktig å ha adekvate vekstkurver for å avklare om barnet er undervektig eller overvektig. I en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet presenterer Anne B. Bærug og medarbeidere de nye vekstkurvene fra Verdens helseorganisasjon (1). Kurvene bygger på en internasjonal vekststudie hos barn i alderen 0 – 5 år i USA, Brasil, Oman, Ghana, India og Norge (2). Det vil kanskje overraske mange at lengdeveksten så å si var lik hos...

20.09.2007: Indikasjonsområdet for rekombinant erytropoietin i behandling av kreft har skrumpet betydelig inn Erytropoietin, et glykoproteinhormon som dannes i nyrene, er viktig for produksjonen av røde blodceller. Redusert oksygenkonsentrasjon i nyrene fører til økt produksjon og frigjøring av erytropoietin fra peritubulære celler. Erytropoietinfølsomme forstadier i beinmargen deler seg og modnes til røde blodceller. Da rekombinant humant erytropoietin ble tilgjengelig i slutten av 1980-årene, ble det mulig å behandle anemi ved kronisk nyresvikt uten transfusjoner. Dette var et betydelig gjennombrudd. I...

06.09.2007: Internkontroll er eit praktisk hjelpemiddel for orden i eige hus, ikkje eit ritual Internkontroll er eit system for å sikre etterleving av krav frå styresmaktene. Alle som yter helsetenester her i landet, har sidan 1994 hatt plikt på seg til å etablere internkontroll med verksemda si. Frå 2003 er innhaldet i plikta utdjupa i ei forskrift om internkontroll i sosial- og helsetenesta (1). Det kan knapt seiast at bodskapen om internkontrollplikt har vore motteken med allmenn jubel og entusiasme. På enkelte sektorar, slik som i laboratoriefaga, har internkontrollprinsippet glidd greit inn i...

06.09.2007: Palliativ behandling bør i størst mulig grad foregå i lokalmiljøet, men denne målsettingen må ikke gå utover kvaliteten på tilbudet Mange pasienter lever med kreft eller annen langtkommen sykdom i palliativ fase som en kronisk sykdom gjennom lang tid og har vekselvis behov for tilbud fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Spesielt i de siste levemånedene vil mange trenge tjenester fra begge nivåene samtidig og gjerne fra flere instanser på hvert nivå (1). Det samme gjelder pasienter med et kortere sykdomsforløp. Kvaliteten på samhandlingen vil være avgjørende for kvaliteten på...

23.08.2007: Er det for lite erfaringsbasert læring og medisinsk profesjonalisme i dagens medisinske utdanning? I de senere årene har det internasjonalt vært rettet økende oppmerksomhet mot utvikling av medisinske profesjonelle standarder (1). I boken Measuring medical professionalism definerer Stern medisinsk profesjonalitet til å omfatte fire likeverdige deler: medisinsk kompetanse, humanisme, etterrettelighet og altruisme (2). Medisinsk kompetanse omfatter beherskelse av det medisinske kunnskapstilfanget, inkludert etisk og juridisk forståelse, praktiske ferdigheter, kommunikasjonsevner og evnen til å...

23.08.2007: Turnustjenestens rolle i utdanningsløpet er endret. Det bør få konsekvenser for innhold og organisering Turnustjenesten står under press, og saken vekker hissig debatt blant medisinstudentene (1). Stridens aktuelle kjerne er kapasitetsproblemene i turnustjenesten, der det store skillet går mellom studenter i Norge og utenlandsstudentene. Bør studenter ved norske universiteter prioriteres foran studenter ved utenlandske universiteter? Og: bør turnusplasser tildeles etter loddtrekning, slik dagens ordning er, eller etter søknad som i Sverige? I mange land, bl.a. Finland, Nederland, Polen...

23.08.2007: Tidlig diagnostikk og behandling er viktig for å forebygge komplikasjoner og smittespredning ved genitale chlamydiainfeksjoner. Hvordan skal vi finne dem som er smittet? Antall årlige tilfeller av påvist genital chlamydiainfeksjon i Norge har økt jevnt de siste åtte årene, og aldri er det blitt diagnostisert så mange tilfeller som i 2006 (1). Flertallet av tilfellene var ungdom under 25 år, av dem nesten 70 % kvinner. Situasjonen er nokså lik i våre naboland Danmark og Sverige (2, 3). Flere forhold kan være med på å forklare denne økningen, som må antas å gjenspeile en reell økning i insidens...

09.08.2007: Fortellinger om hjelpeapparatets hjelpeløshet kan lære oss mye om forventninger og samspill og om hvordan vi bedre kan møte skuffede pasienter som ønsker seg et annet liv I dette nummer av Tidsskriftet skriver en 42-årig kvinne om sine skuffelser i møte med helsevesenet (1). Til tross for omfattende behandlingsforsøk, skriver hun, er det bare regelmessig bruk av øl som gjør livet hennes utholdelig. Det er en historie om omsorgssvikt og konflikter i barndom og oppvekst og om psykiske vansker, nederlag og rusmiddelbruk i voksen alder. Det er også en historie om kontakter med Helse-Norge som har...

09.08.2007: Nytteverdien av en diagnostisk metode bestemmes i hovedsak av utøverens kvalifikasjoner Det er antatt at om lag 80 % av diagnosene i vanlig allmennpraksis kan stilles på bakgrunn av sykehistorien alene. Når tilleggsundersøkelser er nødvendig, vil noen av disse kunne utføres av allmennlegen selv, andre vil kreve henvisning til spesialisthelsetjenesten. Undersøkelsesresultatet er svært avhengig av undersøkerens kvalifikasjoner – uansett hvilken undersøkelse det dreier seg om. I særlig grad gjelder dette ultralydundersøkelser, som er basert på undersøkerens anatomiske og patofysiologiske...

28.06.2007: Mange kvinner er plaget med urininkontinens. Er behandlingen de får god nok? Urinlekkasje rammer kvinner og menn ulikt. Dette skyldes ulike anatomiske forhold. I en svensk befolkningsstudie rapporterte 10 % av voksne menn urinlekkasje (1), mens om lag en firedel av kvinnene i en tilsvarende studie i Norge gjorde det samme (2). Ikke alle disse vil ha ønske om eller behov for medisinsk behandling, men så mange som 7 % av kvinnene i den norske studien hadde urinlekkasje i en slik grad at de opplevde det som et betydelig problem. Helsevesenet bør kunne tilby disse kvinnene behandling. Men finnes...

28.06.2007: Utsatte grupper må sikres tilstrekkelige mengder D-vitamin, men for folk flest står solvettreglene fast: Unngå overdreven eksponering for ultrafiolette stråler fra sol og solarier Ultrafiolett stråling (UV-stråling) fra solen fører til DNA-skader i huden og er den viktigste årsaken til hudkreft. Forekomsten av både malignt melanom, plateepitelkarsinom og basalcellekarsinom har økt sterkt de siste tiårene. Størst bekymring er knyttet til malignt melanom, som ofte rammer unge voksne, og som har høy metastaseringsfrekvens og dødelighet. Melanom i huden er assosiert med intermitterende...

14.06.2007: Flere rettsregler er ikke nødvendigvis løsningen på medisinsketiske problemer De siste 60 årene har det skjedd store endringer i lege-pasient-forholdet – fra paternalisme til pasientautonomi som fremherskende medisinsketisk og rettslig norm (1). Så sent som i legeloven av 1980 var informasjonsplikten i § 25 gitt en paternalistisk utforming: «Han [legen] skal gi hver pasient de opplysninger han [pasienten] bør ha om sin helsetilstand og behandling.» Pasientrettighetsloven fra 1999 er derimot ubetinget pliktorientert; ifølge § 3-2 skal pasienten informeres uavhengig av hva legen måtte mene er...

14.06.2007: Landsomfattende sykdomsregistre, blant annet for hjertesykdom, vil gi bedre muligheter for riktig ressursbruk og forbedret helse til flere To artikler i dette nummer av Tidsskriftet omhandler økningen i antall eldre som blir behandlet for akutt hjertesykdom, og forløpet etter behandling (1, 2). At flere eldre blir akutt hjertesyke, er selvfølgelig ikke uventet. Befolkningen over 67 år i Norge er nå omkring 600 000, og antallet forventes økt til ca. 800 000 i 2020 og ca. 1,2 millioner i 2050 (3). Eldre pasienter har betydelig lengre liggetid i sykehus, flere reinnleggelser for øyeblikkelig...

31.05.2007: Ny forskning gir håp om bedre behandlingsmuligheter ved hepatisk encefalopati Symptomene ved leversvikt gjenspeiler dysfunksjon i en eller flere av leverens mange funksjoner. Typisk observeres redusert produksjon av plasmaproteiner med ledsagende koagulopati, derangert metabolisme med risiko for hypoglykemi og økt infeksjonstendens. Den sviktende detoksifiseringen og utskillingen av eksogene og endogene metabolitter resulterer i økt konsentrasjon av bilirubin og andre avfallsstoffer i systemisk sirkulasjon. Dette bidrar til utvikling av hepatisk encefalopati. Med dette forstås endret...