28.08.2008: I store deler av Europa tar det seks år å bli autorisert som lege, mens det tar minst 7,5 år i Norge. Utfordringene for turnustjenesten er mange. For mange? I disse dager begynner turnustjenesten for om lag 400 av de omtrent 600 nyutdannede medisinerne som ønsket det. Det betyr at 200 unge kolleger må vente et halvt år før de kan begynne på den 18 måneder lange tjenesten. Slik har det vært de siste årene, og det er lite som tyder på at dette vil endre seg. Formålet med turnus er «at turnuslegen gjennom arbeid som lege under særskilt veiledning, opplæring og supervisjon skal få nødvendig...

28.08.2008: Snusbruken øker, og kanskje særlig blant medisinstudenter? Og skadevirkningene av dagens forbruksmønster vil først bli erkjent etter 2020 Mens forekomsten av røyking faller drastisk blant ungdomsskoleelever, er det samtidig en klart økende snusbruk blant unge. Øverland og medarbeidere viser i en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet at snusbruken har økt med 6 % hos guttene og 300 % hos jentene fra 2004 til 2007 (1). I en annen artikkel viser Lund og medarbeidere at kvinnelige studenter oftere enn jevnaldrende kvinner bruker snus. De spår en økning i snusbruken, særlig hos kvinner (2). Det...

14.08.2008: Vi bruker årlig 1 milliard kroner på såkalte biologiske medikamenter og bør kunne vise at nytten tilsvarer innsatsen. Et nasjonalt behandlingsregister bør opprettes Revmatoid artritt og andre inflammatoriske revmatiske sykdommer fører til smerte, nedsatt funksjon og skade på leddstrukturen. Sykdomspåvirkningen har gjennom de siste ca. ti år blitt redusert (1). En hovedforklaring er at mer målrettet og effektiv behandling med såkalte biologiske medikamenter er tatt i bruk (2). Felles for dem er at de fremstilles via tidkrevende DNA-teknologi i cellekultur. De virker ved å hemme eller påvirke...

26.06.2008: Sanitetsarbeid i konfliktområder krever stadig mer spesialisert kompetanse. Samarbeid med sivile organisasjoner er avgjørende I dette nummeret av Tidsskriftet omtaler Kjetil Ness sivilt-militært samarbeid med fokus på kompetanseoverføring til sivile kolleger i et konfliktområde (1). Prosjekter som dem Ness beskriver, vil gjennom utarbeiding av prosedyrer og med en mer moderne medisinsk infrastruktur bidra til kompetanseheving lokalt. Det må være tilpasset det lokale miljøet, som etter hvert må stå for drift og vedlikehold. Arbeidet må være godt koordinert for å få optimal effekt, og det bør...

26.06.2008: Etter 50 år ligger Felleskatalogen fremdeles på alle legers skrivebord. Nettutgaven er et betydelig fremskritt og gir tilgang til oppdatert informasjon Norske legers trofaste følgesvenn er 50 år. Intet legekontor, ingen legevakt og ingen sykehusavdeling har klart seg uten denne plastinnbundne boken med de tynne sidene de siste fem tiårene. Boken har i år etter år ligget trygt i enhver legekoffert. Årsaken til den sentrale posisjonen i norsk helsevesen er selvsagt og udiskutabel. Boken er nyttig. Mens de fleste forhåpentligvis husker en del kliniske bilder og mestrer sentrale deler av...

12.06.2008: Stadig flere kvinner ønsker keisersnitt på grunn av angst for fødselen. Ved de fleste fødeavdelinger påvirker dette oppfølgingen av de fødende og forløsningspraksisen Internasjonale studier tyder på at inntil 20 % av alle gravide har sterk uro eller frykt for å føde, og antallet som ønsker å få keisersnitt, har økt markant i de senere år (1). Å føle utrygghet, frykt eller redsel forut for forløsningen er normalt, men hos noen kan frykten for å føde bli urimelig sterk i forhold til den objektive faren. I ekstreme tilfeller kan det utvikles en fobisk tilstand hvor kvinnen unngår å bli gravid...

12.06.2008: Pneumokokksykdom hos barn er alvorlig, men forekomsten er gått ned etter innføringen av pneumokokkvaksine I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Brauteset og medarbeidere en studie over forekomsten av invasive pneumokokkinfeksjoner hos barn i Oslo i perioden 1998 – 2004 (1). Dette er et viktig bidrag til vår kunnskap om forekomsten av denne sykdommen før den rutinemessige vaksineringen av spedbarn med konjugert pneumokokkvaksine ble startet opp i Norge i 2006. Studien omfattet 68 barn med invasiv pneumokokksykdom, hvorav 31 hadde tilstander som disponerer for infeksjon, slik som nedsatt...

29.05.2008: Prostatakreft vokser vanligvis langsomt og gir ingen symptomer, men kan også være aggressiv og progredierende og føre til metastaser, smerter og død Hva vet vi om prostatakreft i 2008? Prostatakreft er nå den nest hyppigste dødsårsaken blant menn i Norge (1), og måling av prostataspesifikt antigen (PSA) i serum har ført til en markert økning av registrerte tilfeller. Prostatakreft er hos mange en kronisk og relativt stabil sykdom, men kan hos andre progrediere, metastasere og føre til smerter, død og mange tapte leveår opptil 20 år etter diagnosen er stilt (2). Radikal prostatektomi øker total...

15.05.2008: Høyspesialiserte tjenester bør samles for å sikre best mulig pasientbehandling og kostnadseffektivitet To artikler i dette nummer av Tidsskriftet omhandler høyt spesialiserte medisinske tjenester. I den ene artikkelen presenteres data om overlevelse ved akutt myelogen leukemi (1). Dataene er hentet fra Norsk register for akutte leukemier og lymfoblastiske lymfomer i perioden fra registeret ble etablert i januar 2000 og seks år fremover. I den andre artikkelen gjennomgås resultater og erfaringer etter 20 års drift av brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssykehus, som har hatt...

15.05.2008: Flåttbitt skjer en gang iblant, men borreliainfeksjon er uvanlig og alvorlige sykdomsmanifestasjoner er svært sjeldent. Nyt sommeren – med enkle forholdsregler! Skogflåtten er det eneste småkrypet som i noe omfang overfører sykdom til mennesker her i landet. Skogflåtten i Norge bærer det latinske navnet Ixodes ricinus og lever hovedsakelig langs kysten opp til Helgeland, med størst utbredelse på Sørlandet. Den er en midd (ikke insekt) med en komplisert treårig livssyklus med fire utviklingsstadier, fra egg via larve og nymfe til voksen flått (1). Eggene klekkes på bakken, og larvene krabber...

01.05.2008: De foresatte er stort sett fornøyd med barne- og ungdomspsykiatrien. Likevel er det for tjenesten liten grunn til å hvile på sine laurbær, for brukerundersøkelser har mange begrensninger Opptrappingsplanen for psykiatri har ført til at antall konsultasjoner i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker økte med 245 % fra 1998 til 2006. Den raske ekspansjonen har ført til vansker med å skaffe kvalifiserte fagfolk og dermed til bekymring for kvaliteten på behandlingen. I mediene stilles det stadig spørsmål ved om kvaliteten på psykiatriske tjenester er god nok. Det er derfor både viktig og...

17.04.2008: Giftinformasjonen mottar mange spørsmål og meldinger om forgiftning med kjemikalier. Vi trenger flere forebyggende tiltak Oppmerksomheten rundt og kunnskapen om skadelige effekter av kjemikalier i arbeidslivet og dagliglivet er større enn tidligere, og arbeidstakere og forbrukere har fått et stadig sterkere vern mot slike skader. Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidstakere beskyttes mot helsefare knyttet til kjemikalier, og det er kommet nye forskrifter med krav om merking, bruk og oppbevaring av kjemikalier. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, såkalt HMS-arbeid, tas på alvor av mange...

17.04.2008: All kirurgisk virksomhet krever refleksjon over inngrepets gevinst i forhold til risiko – spesielt hos eldre pasienter Vi har aldri levd så lenge og blitt så gamle som vi gjør i dag. Vi lever lenger enn våre foreldre, og sannsynligvis vil våre barn leve lenger enn vi gjør. Å bli gammel er ikke et særsyn. Med høy alder følger en rekke sykdomstilstander av akutt eller kronisk art hvor en kirurgisk tilnærming ofte er nødvendig. Operativ behandling av sykdommer hos eldre og alderdomsrelaterte prosesser kan betegnes geriatrisk kirurgi. Grunnprinsippene for kirurgisk behandling av eldre avviker ikke...

03.04.2008: Medikamentell abort har gjort det mulig å få utført abort i alle deler av landet og i ulike typer institusjoner med lav komplikasjonsrate og få medisinske og sosiale senvirkninger Indusert abort har alltid vært kontroversielt. Ofte er det slik at de med mest restriktive holdninger til abort også ønsker å begrense kvinners tilgang til ulike abortmetoder. Dårlige sosioøkonomiske forhold og det å være innvandrer er fortsatt risikofaktorer for abort. Tilgang til abort er derfor også et sosialmedisinsk spørsmål, der sårbare grupper er utsatt for begrensninger, stigmatisering og usikkerhet (1). I...

03.04.2008: Laboratorietjenester koster mye, men blir ofte ikke utnyttet godt nok. Ordninger for å begrense kostnadsøkningen for legemidler medfører tidkrevende oppfølging på grunnplanet – noe som bør synliggjøres I en berømte scene fra Charlie Chaplins film Modern times sliter hovedpersonen ved et samlebånd der uferdige produkter farer forbi. Hvis han ikke får gjort det han skal i det korte øyeblikket produktet er foran ham, forplanter problemene seg nedover samlebåndet, der det utløses aggresjon og febrilsk aktivitet for å ta igjen det tapte. Selv om sykehusene ikke har kommet fullt så langt, er...

13.03.2008: Behandlingen av hjerneslag kan forbedres gjennom bedre organisering med større vekt på prosess, samhandling og koordinering Hvert år er det om lag 15 000 tilfeller av akutt hjerneslag i Norge. Det er godt dokumentert at egne slagenheter i sykehus bør være en hjørnestein i all behandling av pasienter med akutt hjerneslag (1). Slagenheter kan organiseres på ulike måter, men et fellestrekk er at det er en organisert behandling utført av spesialopplært personale og et tverrfaglig team av spesialister på slag og slagbehandling. Flere nye behandlingsmuligheter er introdusert de siste årene, bl.a...

13.03.2008: Legemidler med kjent virkning og sikkerhetsprofil er i de fleste tilfellene å foretrekke fremfor «nye» legemidler Et notat fra Norsk institutt for by- og regionforskning med tittelen «Fører individuell refusjon til sosiale ulikheter?» (1) preget nyhetsbildet i NRK en novemberdag i fjor. Rapporten var laget på oppdrag fra Legemiddelindustriforeningen og omhandlet vanskene med å få dekket legemiddelutgifter på individuell refusjon i blåreseptordningen. Forfatteren konkluderte med at «ordningen med individuell refusjon fører til økte sosiale skjevheter i det medisinske behandlingstilbudet» (1)...

13.03.2008: I observasjonsstudier griper ikke forskeren inn, men samler inn og analyserer data. Slike studier er nødvendige, men har klare metodologiske begrensninger Nylig tok en gruppe epidemiologer initiativ til å utarbeide en systematisk sjekkliste for hva som bør presenteres ved publisering av vitenskapelige artikler basert på epidemiologiske observasjonsstudier. Initiativet var delvis inspirert av det såkalte CONSORT-initiativet for kliniske studier. STROBE-initiativet (strengthening the reporting of observational studies in epidemiology) ble publisert i en rekke sentrale medisinskvitenskapelige...

13.03.2008: Det er sannsynlig at et koordinert screeningprogram medvirker til redusert forekomst og dødelighet av livmorhalskreft. Forbedret prøvetaking og nye vaksiner mot humant papillomvirus kan gi ytterligere gevinst Livmorhalskreft er fortsatt den nest hyppigste årsaken til kreftdødsfall blant kvinner globalt. Forekomsten og dødeligheten er høyest i utviklingsland. I Europa diagnostiseres årlig om lag 52 000 pasienter med sykdommen første gang, hvorav 27 000 dør av den (1). I Norge har et nasjonalt masseundersøkelsesprogram mot livmorhalskreft vært i drift siden 1995. Formålet er å redusere forekomst...

28.02.2008: Der har i flere tiår været en stigning i forekomsten af testikelkræft, og undersøgelser fra de nordiske lande viser, at sædkvaliteten blandt yngre mænd ofte er dårlig. Skyldes dette føtale effekter af hormonforstyrrende stoffer? De sidste 10 – 20 års udforskning af germinal testikelkræft, mandlig infertilitet, kryptorkisme, hypospadi og andre kønsmisdannelser tyder på, at der er vigtige biologiske sammenhænge mellem alle disse reproduktionsproblemer (1). Sygdommene er især hyppige i vestlige lande, inklusiv Norge, som i øjeblikket deler verdensrekorden i testikelkræft med Danmark. Vores...

14.02.2008: Behandling av katarakt er en av den moderne medisinens suksesshistorier Det har vært gjort store fremskritt innen kataraktkirurgien de siste 20 – 30 år. Utviklingen gir et innblikk i en av medisinens suksesshistorier, men også hvordan etterspørselen øker når teknologien endres. Katarakt var lenge et nokså stemoderlig behandlet område innen medisinen, og operasjonsmetodene forutsatte sykehusinnleggelse og gjorde at den opererte måtte bruke stærbriller. Ventetiden var lang. Nå er kataraktoperasjon blitt et raskt poliklinisk inngrep (1, 2). Denne utviklingen har gjort at stadig flere er blitt...

31.01.2008: Pasienter med iskemisk hjerneslag kan utvikle hjerneødem, med forhøyet intrakranialt trykk og cerebral herniering. Slike pasienter bør vurderes for avlastende hemikraniektomi for å hindre fatal utgang Det er gjort store fremskritt innen akutt slagbehandling det siste tiåret, spesielt når det gjelder reperfusjonsbehandling ved akutt iskemisk hjerneslag. En betydelig andel av slagpasientene vil imidlertid ikke være kandidater for reperfusjonsbehandling. En viktig årsak til dette er at mange ankommer sykehuset for sent til at trombolytisk behandling eller trombektomi er aktuelt. Vi må derfor...

31.01.2008: Samarbeid mellom ulike spesialiteter og fagområder er nødvendig for å kunne gi et helhetlig andrologisk tilbud Mannlig reproduksjon er en del av et større fagområde, andrologien. Det omfatter sykdommer og helseproblemer som spesifikt og direkte rammer menn – indirekte også kvinner. Andrologiske problemstillinger berører mange spesialiteter og fagområder – alt fra endokrinologi, urologi, gynekologi, genetikk, pediatri, onkologi og dermatologi til psykiatri og sexologi. Dette kan være noe av bakgrunnen for at andrologi har fått begrenset oppmerksomhet. Tidsskriftet starter i dette nummer en...

31.01.2008: Overflytting til en intermediæravdeling i sykehjem kan gi færre reinnleggelser og reduserte kostnader i forhold til lengre opphold i sykehus For leger som arbeider i sykehusavdelinger med mange gamle, er det en utfordring å sørge for effektive og gode pasientforløp slik at de innlagte kan gjenvinne funksjon og livskvalitet på samme nivå som de hadde før den akutte sykdommen. For dem som er innlagt fra hjemmet, er målsettingen at de skal tilbake dit etter sykehusoppholdet. Dette er også utgangspunktet for en studie av Garåsen og medarbeidere, der etterbehandling etter sykehusopphold i en...

17.01.2008: Er norsk helsevesen preget av institusjonell rasisme? Helsevesenet må til enhver tid forholde seg til de demografiske endringene i samfunnet, bl.a. økt innvandring. Hvordan møter det norske helsevesenet pasienter med innvandrerbakgrunn? Har innvandrere like god tilgang på helsetjenester som befolkningen for øvrig? I hvilken grad har innvandrergruppene et annet lidelsesspektrum enn den etnisk norske befolkningen? Slike problemstillinger er særlig aktuelt for psykiatriske helsetjenester, hvor en sosiokulturell dimensjon i undersøkelse og behandling står sentralt. I en artikkel i dette nummer av...

17.01.2008: Totalforbruket av sovemedisiner i Norge er stort, og forskrivningen er ofte basert på skjønn.Har norske leger nok kunnskap om søvn og hypnotika? Forbruket av sovemidler har de siste ti årene vært økende (1), og det ser ut til at forskrivning til fast forbruk øker. Det er grunn til å anta at en del av denne forskrivningen ikke følger de faglige anbefalinger (2), som går ut på å tilrå kun kortvarig eller eventuelt intermitterende bruk. Slike retningslinjer kan imidlertid aldri inneholde eksakte råd, og mye av legenes vurdering må baseres på skjønn. Legemiddelverkets statistikk viser betydelige...

17.01.2008: En gjennomgang av rutiner etter selvmord kan være nyttig for å gjøre forbedringer i det selvmordsforebyggende arbeid Uansett hvor stor og god innsatsen fra samfunn, helsevesen og omgivelsene er, vil mange mennesker ta sitt liv. Dette er det viktig å erkjenne, både for etterlatte, behandlere og tilsynsmyndighetene. Årlig registreres det flere enn 500 selvmord i Norge. Minst 90 % av disse personene har hatt en psykiatrisk diagnose, oftest depresjon, stoffmisbruk eller personlighetsforstyrrelse (1). Men selvmordsatferd er et sammensatt fenomen som krever differensiert forståelse, ettersom mange...

03.01.2008: Levermetastaser fra kreft i tykktarm eller endetarm kan fjernes med kirurgiske metoder, men pasientseleksjonen er krevende Årlig påvises 3 500 nye tilfeller av kolorektal kreft i Norge. Halvparten av pasientene får metastaser til leveren. Dette nummer av Tidsskriftet inneholder tre artikler om behandling av levermetastaser (1) –  (3). Søreide og medarbeidere har ut fra nærmere definerte kriterier gjennomgått de siste ti års publikasjoner om reseksjon av levermetastaser (1). Frich (og medarbeidere) omtaler nyere metoder som ablasjonsbehandling i en oversiktsartikkel (2) og presenterer et...

03.01.2008: Norsk pasientregister blir personidentifiserbart. Dette kan gi et bedre grunnlag for landsdekkende sykdoms- og kvalitetsregistre Vi mangler avgjørende kunnskap om forekomsten av hjerte- og karsykdom. Norge er det eneste land i Norden som hittil ikke har registrert diagnoser fra sykehusopphold i nasjonale registre med pasientidentifikasjon. Dette fremgår av en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet om sykehusinnleggelser og død av hjerte- og karsykdom (1). Studien til Nina Øyen og medarbeidere er basert på Dødsårsaksregisteret og opplysninger fra sykehus i de tre fylkene Rogaland, Hordaland og...

03.01.2008: Det finnes dessverre ingen vidundermedisin mot korridorpasienter Pasienter har det åpenbart bedre på et pasientrom enn i en sykehuskorridor. I korridoren blir de fullstendig fratatt sitt privatliv i en særlig sårbar livssituasjon, og samtidig får personalet en større arbeidsbelastning. Korridorpasienter utgjør et synlig bevis på ressursknapphet i norsk helsevesen. Spørsmålet er likevel om korridorpasienter bør unngås for enhver pris. Det har vært hevdet at korridorpasienter er et særnorsk fenomen. En rask rundspørring per e-post til utenlandske forskerkolleger avliver denne myten. Fenomenet er...