25.06.2009: Klarere rammer bidrar til å fremme, forbedre og forenkle medisinsk og helsefaglig forskning Lov om medisinsk og helsefaglig forskning, helseforskningsloven (1), trer i kraft 1. juli 2009. Med det er en mer enn seks år lang prosess over, og Norge har fått et nytt, omfattende lovgrunnlag for godkjenning, gjennomføring, offentliggjøring og tilsyn med medisinsk forskning. Regjeringen Bondevik II oppnevnte våren 2003 et utvalg (Nylenna-utvalget) som skulle utrede reguleringen av medisinsk forskning og komme med forslag til eventuelle endringer. Utvalget avdekket et omfattende, men fragmentert og...

25.06.2009: Keisersnittsfrekvensen er økende i mange land, uten at dette har gitt dokumentert bedre helse for mor eller barn. Tvert imot er det sannsynlig at ulempene ved et keisersnitt uten medisinsk indikasjon totalt sett overstiger eventuelle fordeler «Jeg nekter å føde på vanlig måte. Hvis jeg ikke får keisersnitt, går jeg til advokat!» Slike utsagn er ikke ukjente for fødselsleger i Norge. Og ofte er det ikke noen medisinsk indikasjon for inngrepet. I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Mette Christophersen Tollånes en oversikt over den bekymringsfulle tendensen til økt forekomst av keisersnitt...

25.06.2009: Den greske sagnhelten Odyssevs manøvrerte sitt skip mellom Skylla og Kharybdis. Tilsvarende vil forhåpentligvis de nye retningslinjer for warfarinbehandling ved atrieflimmer hjelpe oss med å stake ut en trygg kurs mellom risikoen for embolisk hjerneslag og faren for iatrogene blødninger Hjerneslag er nest vanligste dødsårsak i verden, og sykelighet etterpå utgjør en betydelig del av verdens totale sykdomsbyrde (1). Tidsskriftet har tidligere satt søkelys på denne viktige sykdommen gjennom en egen temaserie (2). I Norge rammes om lag 15 000 mennesker hvert år, og 3 000 av disse dør i løpet av...

11.06.2009: Antall smertepunkter kan synes å være vel så viktig som lokalisering av smertene når det gjelder sykmelding av personer med muskel- og skjelettplager Et seminar om muskel- og skjelettplager arrangert av det daværende Institutt for allmennmedisin i Oslo i 1988 hadde undertittelen: Plagsomt for pasienten, dyrt for samfunnet og vanskelig for legen. Vi må vel bare være ærlige og innrømme at situasjonen er like problematisk i dag. Vi har ikke kommet særlig mye lenger. Personer med plager som går under sekkebetegnelsen muskel- og skjellettlidelser er en stor utfordring, ikke minst fordi de utgjør...

11.06.2009: Kunnskapen om behandlingseffekt ved kronisk utmattingssyndrom er sparsam og sprikande. Kunnskapsbaserte forskingsfunn stemmer ofte ikkje med pasientrøynsler. Ein treng forsking som inkluderer og integrerer evidens og brukarrøynsle Kronisk utmattingssyndrom (chronic fatigue syndrome) er ein sjukdomstilstand som har skapt interesse og strid i lang tid. Sjukdomsforståing, klassifikasjon og etiologi har vore omstridd, og kunnskap om behandlingseffekt har vore liten. Inntil nyleg har tilstanden vore rekna som vanskeleg å lækje, knapt nok lindre. Kvilekur på sanatorier var tidlegare vanleg...

28.05.2009: Luftambulansehelikopter er dårlig egnet som akuttberedskap vinterstid. Bare bilambulanse kan garantere at befolkningen i innlandskommuner får et adekvat tilbud i akuttsituasjoner året rundt I en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet viser Haug og medarbeidere at ambulansehelikopteret fra Brønnøysund kun gjennomførte svært få oppdrag vinterstid i tre innlandskommuner (1). Om helsepolitikere trodde at ambulansehelikopteret kunne løfte pasienter fra disse stedene forbi Mosjøen og ut til sykehus med døgnkirurgi, har forfatterne vist at dette ikke går i vinterhalvåret. Helgelandssykehuset Mosjøen...

14.05.2009: Norge er et relativt homogent og oversiktlig samfunn med de beste forutsetninger for god registrering av epidemiologiske data. Hensiktsmessig bruk av dødsårsaksstatistikk kan forebygge alvorlige hendelser. Er registreringen god nok? I dette nummer av Tidsskriftet publiseres en artikkel av Ebba Wergeland og medarbeidere om underrapportering av dødelige arbeidsulykker (1). Denne type dødsfall blir ikke bare underrapportert; mange dødsfall som skulle vært registrert som arbeidsulykker i dødsårsaksregisteret er simpelthen ikke registrert. Det viser seg også at det foreligger en betydelig...

30.04.2009: Kroppens jern holdes på et fysiologisk nivå av en rekke finjusterte opptaks- og fordelingsmekanismer. Svikt i disse kan ikke kompenseres med økt utskilling Jern er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen, og tilførsel av korrekte mengder jern til enhver tid er en forutsetning for opprettholdelse av mange kroppsfunksjoner. I dette nummer av Tidsskriftet presenteres to oversiktsartikler om jern. Berit Borch-Iohnsen og medarbeidere legger frem en oversikt over jernbalansen (1), mens Tor-Arne Hagve og medarbeidere tar utgangspunkt i sykdommen hemokromatose som er kjennetegnet ved jernoverskudd...

16.04.2009: Det er krevende å møte pasienter som skader seg selv. Måten vi gjør det på, er en test på egen profesjonalitet Selvskade forekommer hyppig (1). I en norsk undersøkelse rapporterte nærmere 7 % at de det foregående året hadde skadet seg selv med vilje, enten med eller uten suicidal intensjon (2). Mange leger møter disse pasientene. I en artikkel i dette nummeret forteller Kristin Ribe om hvordan hun er blitt møtt av helsepersonell etter å ha skadet seg selv: «Er du her igjen, ta deg sammen!» «Du må slutte, nå har jeg stått her og sydd deg i to og en halv time, det er fullt av folk som venter, du...

26.03.2009: Resultatbasert forskningsfinansiering antas å være et kvalitetshevende virkemiddel. Styringsredskapet har imidlertid en del uheldige trekk som i verste fall kan villede mer enn veilede kunnskapsproduksjonen Vår hverdag er preget av vitenskap og teknologi. Og etter hvert som samfunnets kompleksitet øker, vil avhengigheten av kunnskap frembrakt av forskere øke tilsvarende. Forskning er derfor å se på som en vesentlig samfunnsressurs og bør styres til fellesskapets beste. Ikke all forskning er like verdifull, og for å lette den administrative fordeling av begrensede statlige virkemidler har det...

26.03.2009: For at et samtykke til deltakelse i forskning skal være gyldig, må det være frivillig. Er det likevel legitimt å påvirke personer til deltakelse ved å motivere og tilby fordeler? I 1993 ga en dødsdømt fange samtykke til at hans kropp kunne brukes til forskning etter at han var henrettet. Kroppen ble nedfryst og skåret i millimetertykke skiver og dannet grunnlaget for «The Visible Human Project». I forbindelse med at datasettet ble vurdert tatt i bruk i Norge, ble det reist spørsmål om fangens samtykke egentlig kunne sies å være frivillig. Rådet for legeetikk uttalte om dette prosjektet at en...

12.03.2009: Selv etter innføring av fastlegeordningen finnes det pasienter som får forskrevet vanedannende medikamenter fra opptil 25 forskjellige leger. Det bør vi kunne unngå Opprettelsen av Reseptregisteret i 2004 har gitt oss unike muligheter for legemiddelepidemiologisk forskning i Norge. I fjor mottok Reseptregisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt ca. 40 søknader om bruk av data i forskningsøyemed, og etterspørselen er økende (K. Furu, personlig meddelelse). En undersøkelse basert på kreativ bruk av slike reseptregisterdata er Rolf B. Winther & Jørgen G. Bramness’ undersøkelse som blir...

26.02.2009: Bruk av aromatasehemmere på premenopausale kvinner er kontraindisert i Felleskatalogen. Skal vi allikevel bruke det ved ufrivillig barnløshet? At medikamenter benyttes på andre enn godkjente indikasjoner, er vanlig. I en studie fra USA om forskrivning av 160 vanlige medikamenter var 21 % på ikke-godkjent indikasjon, hvorav 73 % hadde liten eller ingen vitenskapelig støtte (1). Forskrivning av medikamenter på ikke-godkjent indikasjon er nylig beskrevet i Tidsskriftet (2). I dette nummer presenteres en oversikt over bruk av aromatasehemmere til ovulasjonsinduksjon (3). I tillegg til ikke å være...

12.02.2009: Vekstkurver – måling av høyde og vekt – er nyttig i klinisk praksis og for helseovervåking. Dagens kurver er modne for utskiftning, men hvilke skal vi bruke? I dette nummer av Tidsskriftet presenteres nye vekstkurver for norske barn i alderen 0 – 19 år (1). Datamaterialet er målinger av vel 7 000 barn uten kronisk sykdom, bosatt i Bergen, og der begge foreldrene er fra Norge. Kurvene blir sammenliknet med tidligere norske vekstkurver og med vekstkurver over barn i alderen 0 – 5 år utarbeidet i regi av WHO. WHO-kurvene er basert på målinger av barn fra en rekke land, deriblant Norge. Kriteriene...

29.01.2009: Diagnostikk og behandling av skafoidfrakturer kan sannsynligvis gjøres mer kostnadseffektivt ved tidlig MR-diagnostikk og perkutan operasjon Det forekommer om lag 20 000 brudd i hånden hvert år i Norge (1). Til sammenlikning diagnostiseres henimot 15 000 brudd i distale radius og 9 000 i proksimale femur. Skader i håndroten har vært en diagnostisk utfordring for mang en ung lege på røntgenavdelingen på vakttid når man står der og studerer de mange små knoklene i håndroten, på jakt etter mulig fraktur. Legestudenter er i alle år blitt fortalt om de diagnostiske vanskelighetene med å påvise...

15.01.2009: Utvikling av medisinske substanser har iblant gitt opphav til nye rusmidler, men rusmidler er også kilde til utvikling av nyttige legemidler Rusmidler og legemidler har et problematisk slektskap. Syntese og utprøvning av nye medisinske substanser har noen ganger gitt opphav til farlige kjemiske rusmidler. Terapeutisk mislykkede substanser er fanget opp i misbruksmiljøer. Eksempler på dette er ecstasy (metylendioksymetamfetamin), englestøv (fensyklidin) og LSD (lysergsyredietylamid). Vanlig brukte vanedannende legemidler kan likeledes være problematiske rusmidler. På den annen side har...

01.01.2009: Kunnskapsgrunnlaget om forekomst, forebygging og behandling av overvekt og fedme hos norske barn bør styrkes Verdens helseorganisasjon (WHO) har observert en urovekkende og rask global økning av overvekt og fedme hos barn de siste 20 – 30 årene. Organisasjonen har beregnet at det finnes 22 millioner barn under fem år som er overvektige eller fete (1). Overvekt i barne- og ungdomsår gir økt risiko for overvekt i voksen alder, og risikoen øker jo eldre og mer overvektig barnet er (2). I tillegg gir høy kroppsmasseindeks (BMI) i barneårene økt risiko for hjerte- og karsykdommer i voksen alder (3)...

18.12.2008: Obstetrisk ultralyd var i bruk i 20 år før denne praksisen ble satt på dagsordenen som et etisk problem. I dag er etterspørselen etter etikk nærmest grenseløs, allikevel er det stille rundt sentrale etiske spørsmål. Historikeren kan gi oss stoff til ettertanke Hva er det som gjør at medisinsk teknologi vekker etisk debatt? Er det at teknologien utfordrer grunnleggende menneskelige verdier? At den er avansert og dyr? At teknologien sykeliggjør alminnelige tilstander og virker fremmedgjørende? Og hvor stor innflytelse har ivrige fagmiljøer på hvorvidt etikk blir satt på dagsordenen eller ikke...

18.12.2008: Epidemiologiske forhold og medisinske fremskritt de siste hundre år har ført til endringer i tuberkulosekontrollen i Norge. Dagens lave forekomst av sykdommen kan true den diagnostiske årvåkenhet I 2006 rapporterte WHO globalt 9,2 millioner nye tilfeller og 1,7 millioner dødsfall av tuberkulose (1). Hivsmittede rammes spesielt hardt, og hivepidemien har bidratt til økning av tuberkulose mange steder i verden. I Norge er tuberkulose uvanlig hos personer uten innvandrerbakgrunn. I 2007 ble det meldt totalt 307 tilfeller, hvorav 243 (79 %) blant personer født utenfor Norge (2). Hyppigheten av...

18.12.2008: Å vedta at en pasient ikke skal gjenopplives ved hjertestans er et spørsmål om prognose. Antakelser om pasientpreferanser er svært usikre og bør ikke brukes For et par tiår siden var det vanlig å skrive «NTBR» på kurvearket til pasienter der det ikke skulle startes hjerte-lunge-redning. Forkortelsen sto for «Not to be resuscitated», og begrunnelsen for å bruke en såpass mystisk kode var åpenbart at pasient og pårørende ikke skulle forstå betydningen. Nå er holdningene endret, og i Helsetilsynets rundskriv fra 2002 åpnes det strengt tatt bare for å gjøre vedtak om at gjenoppliving ikke skal...

04.12.2008: Antibiotikaresistente bakterier er på fremmarsj og må bekjempes, men ikke til enhver pris Til tross for at mest antibiotika brukes utenfor helseinstitusjonene, er det innenfor disse man oftest har observert spredning av antibiotikaresistente bakterier. Det har vært beskrevet en rekke utbrudd med ulike antibiotikaresistente bakterier som vankomycinresistente enterokokker (VRE), meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) og utvidet spektrum betalaktamaseproduserende (ESBL) bakterier. Som Granslo og medarbeidere beskriver i dette nummer av Tidsskriftet skyldes den høyere forekomsten av...

04.12.2008: To enkle spørsmål kan avdekke arbeidsrelatert luftveisobstruksjon og dermed effektivisere behandling og forebygging Leira anslår i dette nummeret av tidsskriftet at 1 000 arbeidstakere pådrar seg yrkesastma i Norge hvert år (1). Om lag 300 dør årlig av arbeidsrelatert kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) (2). Rundt 15 % av alle astma- og kolstilfeller kunne vært unngått dersom man fjernet helsefarlige luftforurensninger på arbeidsplassene (1, 3). Av alle under 55 år som var sykmeldt for astma i mer enn 16 dager i Midt-Norge 2000 – 04, fant Leira og medarbeidere at hele 70 % oppga...

20.11.2008: Antibiotikaresistens fører til økt sykelighet, økt dødelighet og økte kostnader over hele verden. Resistensproblemene kan bare begrenses gjennom samordning av tiltak på nasjonalt og internasjonalt nivå Tidsskriftet presenterer i høst en serie om resistens mot antimikrobiell behandling. Artiklene i dette nummer om resistens ved tuberkulose, influensa og hivinfeksjon illustrerer tydelig de internasjonale aspektene ved arbeidet mot resistens (1) –  (3). Multiresistent tuberkulose og resistens mot antiretroviral behandling ses i all hovedsak hos pasienter som har ervervet infeksjonen utenfor Norge...

20.11.2008: Migrene er en kompleks sykdom der behandlingen ofte må skreddersys den enkelte pasients sykdomsform og livssituasjon. Når anfallene er menstruasjonsrelatert, gir det spesielle utfordringer i behandlingen Pasienter med sjeldne sykdommer risikerer manglende diagnostisering og ikke å få tilbud om spesifikk behandling fordi legen ikke kjenner til tilstanden. Man skulle ikke tro dette var et problem for dem med migrene, som rammer anslagsvis 12 – 14 % av den voksne befolkning hvert år (1) og som i henhold til WHOs beregninger kommer på 12. plass av sykdommene som forårsaker invaliditet hos kvinner...

06.11.2008: Hjemmefødsel er sjeldent i Norge, men temaet er omdiskutert. Hvor trygt er det i forhold til sykehusfødsel? Kunnskapen er fremdeles utilstrekkelig, og valget blir til sjuende og sist kvinnens eget. Det bør utformes nasjonale krav til kvalitet og selektering Organisering av norsk fødselsomsorg engasjerer både fagfolk og legfolk. Mens det er generell enighet om at forventede risikofødsler bør sentraliseres til fødeinstitusjoner spesielt utstyrt for dette, er det atskillig større uenighet om hva som er det beste fødealternativ for mor og barn når komplikasjoner ikke er forventet (1). Enkelte vil...

23.10.2008: Antibiotikaresistens er en forventet følge av smittestoffenes evolusjon. Godt smittevern og varsom bruk av antibiotika kan forsinke utviklingen Grunnlaget for artenes evolusjon ved naturlig utvalg er at levende organismer får mange etterkommere som ikke er genetisk like. Etterkommerne med størst evne til tilpasning i det aktuelle miljøet vil i sin tur få flere etterkommere, slik at deres genetiske egenskaper etter hvert dominerer. Mikroorganismer har kort generasjonstid, og deres genom kan endres ved mutasjoner og overføring av gener mellom individer. Mikroorganismer er derfor «dynamiske»...

09.10.2008: Det er store regionale forskjeller når det gjelder behandling av pasienter med bevegelsesforstyrrelser Bevegelsesforstyrrelser kjennetegnes ved at det hos pasientene enten er for lite eller for mye bevegelser på grunn av sykdom eller feilfunksjon i nervesystemet. Diagnostikken kan være vanskelig, men det er viktig å erkjenne og diagnostisere akinesi og hyperkinesi, fordi det ofte finnes effektiv behandling. Det gjelder ikke minst ved parkinsonisme og dystoni (1) –  (3). I Tidsskriftets temaserie, som avsluttes i dette nummer, er det satt søkelys på en viktig gruppe sykdommer som fastleger bør...

25.09.2008: Presset på psykiatriske akuttjenester stiger og økte ressurser er satt inn. Men bruker vi ressursene optimalt? De fleste av oss gjennomgår kriser i livet knyttet til belastende hendelser, tap eller konflikter. Som oftest klarer vi å komme gjennom vanskene ved egne krefter og med støtte fra familie, venner eller kolleger. Men noen ganger kan dette bli utilstrekkelig, ikke minst når det har utviklet seg sterke psykiske symptomer, rusproblemer eller suicidalitet. Da trenger vi mer hjelp og det er viktig at hjelpen gis tidlig og er lett tilgjengelig og situasjonstilpasset. Lavterskeltilbud som...

11.09.2008: Bevegelsesforstyrrelser forekommer særlig hyppig blant eldre. Antall pasienter vil derfor øke i tiden fremover Vi beveger oss gjennom livet. Ja, bevegelse er faktisk én av åtte egenskaper som har vært knyttet til definisjonen av liv (1). Selv de enkleste aktiviteter forutsetter presist styrte bevegelser i armer og/eller bein, enten vi står opp fra senga, spiser, trykker på fjernkontrollen eller går opp en trapp. Derfor er det åpenbart at sykdommer som helt eller delvis frarøver mennesker evnen til å bevege seg, representerer betydelige handikap. Først og fremst er det selvfølgelig et problem...

11.09.2008: Ernæringstiltak i akuttfasen etter hjerneslag hos eldre pasienter gir bedre overlevelse. Dette gjelder trolig også for andre akutt syke eldre. Klinisk praksis i Norge på området er nedslående, og det er behov for et kunnskapsløft og økt innsats Behandling av hjerneslag har vært mye omtalt i Tidsskriftet i den senere tid (1) –  (3). Denne pasientgruppen har omsider fått et bedre behandlingstilbud, i og med innføring av slagenheter og en mer aktiv akuttbehandling, inkludert trombolyse. Et så vesentlig område som ernæring har imidlertid ikke vært viet tilstrekkelig oppmerksomhet. Det er derfor...