08.04.2010: Nyere forskning tyder på at depresjon kan være risikofaktor for kardiovaskulær sykdom. Vi trenger imidlertid mer dokumentasjon før vi kan anbefale medikamentell intervensjon Erfarne klinikere har lenge hatt kjennskap til at det finnes mulig sammenheng mellom depresjon og kardiovaskulær sykdom. Den klassiske versjonen av denne sammenhengen er at det følger depresjon med plutselig innsettende alvorlig hjertesykdom, f.eks. hjerteinfarkt (1). Imidlertid har det i nyere studier av pasienter som har fått moderne hjerteinfarktbehandling vist seg at angst har vært mer fremtredende enn depresjon (2). I...

08.04.2010: En strøm av ny kunnskap innvarsler et medisinfaglig skifte i synet på mennesker og kropper: fra forklaringer av sykdom som er tuftet på den menneskelige biologien til en forståelse av syke mennesker som er forankret i den menneskelige biologien Tverrfaglig orienterte, medisinsk skolerte lesere kan for tiden følge med på fremveksten av en ny vitenskapelig forståelse av den menneskelige biologien. Den springer ut i grensesonene mellom endokrinologi, immunologi, nevrofysiologi, psykologi, genetikk og epigenetikk (1) –  (7) og favner i tillegg epidemiologiske studier fra en rekke kliniske fag...

08.04.2010: En moderne, optimalisert perioperativ behandling er i dag et kirurgisk domene. Hvis anestesilegene deltok i hele forløpet, ville kompetansen heves i begge faggrupper Kirurgene håndterte anestesien i hundre år etter oppdagelsen av eter i 1846. Først omkring den annen verdenskrig dukket den moderne anestesilegen opp, og i 1950 kunne norske anestesileger fortsatt telles på én hånd (1). Anestesispesialiteten er utviklet og formet i pilotenes, oljeingeniørenes og sikkerhetsrutinenes tid. Kirurgien er en hybrid av tradisjonell medisin og mesterfag der 120 år gamle operasjoner fortsatt nedlæres til...

25.03.2010: Å være lege handler om å ta avgjørelser og å gjøre prioriteringer. For å få det til på beste måte er det nødvendig med kunnskap både om kostnad og effekt av medisinske tiltak I dette nummeret av Tidsskriftet viser Melberg & Bringedal hva et utvalg norske leger tror en magnetisk resonanstomografi (MR) av et kne koster (1). Studien viser at en del leger overvurderte kostnaden, mens i overkant av en tredel kjente riktig nivå. Allmennlegene, som samlet sett antakelig er de største brukerne av denne tjenesten, kjente prisen oftere enn andre leger. Leger har ifølge lov om helsepersonell et ansvar...

25.03.2010: Vaginal fødsel ved seteleie representerer en utfordring når det gjelder kompetanse og rutiner i en fødeavdeling. Bør kompetansen samles? 96 % av fødslene til termin skjer med fosteret i hodeleie. Et foster som ligger i seteleie til termin er altså en sjeldenhet. Hvilke mekanismer som initierer at fosteret spontant legger seg i hodeleie er fortsatt ukjent, men en rekke studier har vist at fostre som til slutt ender opp med å bli født i seteleie har flere fellestrekk. De fødes oftere for tidlig enn andre barn, og det er en økt forekomst av misdannelser. Fødselsvekten er lavere og navlesnoren...

25.02.2010: De siste 15–20 årene er det blitt svært annerledes å være kirurgisk pasient. Nyvinninger innen anestesien har vært avgjørende for denne utviklingen, i tillegg til endrede kirurgiske metoder og bedre pasientlogistikk For bare 15–20 år siden ble selv friske pasienter rutinemessig innlagt i sykehuset dagen før planlagte operative inngrep – for journalopptak, blodprøver og ofte EKG og røntgen thorax. Fullstendig faste også for drikke fra midnatt var regelen for alle, uavhengig av planlagt operasjonsstart. Pasienten ble fraktet i seng til operasjonsstuen av portør, både fordi sedvane tilsa det, men...

11.02.2010: Måling av hjertespesifikke troponiner står sentralt i diagnostikk av akutt hjerteinfarkt. Nye, forbedrede troponinanalyser med høyere sensitivitet vil paradoksalt nok føre til at den kliniske vurderingen blir enda viktigere for korrekt tolking av resultatene Erkjennelsen av hjertespesifikke troponiners høye sensitivitet og spesifisitet for myokardskade var en viktig foranledning til at en ekspertkomité nedsatt av European Society of Cardiology og American College of Cardiology i år 2000 utformet nye retningslinjer og kriterier for diagnostikk av akutt hjerteinfarkt. En endring i nivået av...

28.01.2010: Det er et magisk øyeblikk når en som har vært uten livstegn får hudfargen tilbake og begynner å puste igjen etter vellykket defibrillering Plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus rammer årlig ca. 2 500 mennesker i Norge, dvs. 50–60 per 100 000 personår (1). Bare i overkant av 10 % utskrives fra sykehus i live (2, 3). Enkel akuttbehandling avgjør – defibrillering ved letale arytmier og sikring av frie luftveier og ventilasjon ved drukning og kvelning. Tidlig defibrillering bedrer i vesentlig grad overlevelsen ved ventrikkelflimmer (4). Denne erkjennelsen ligger til grunn for utplassering...

14.01.2010: Intensivmedisinsk behandling er kostbart for sykehuset og belastende for pasientene. Både for pasienten og for samfunnet er det av vital betydning at organiseringen er god Intensivpasienten har truende eller manifest akutt svikt i en eller flere vitale organfunksjoner. Organsvikten må være helt eller delvis reversibel (1). I intensivenhetene er det døgnkontinuerlig beredskap med spesialkompetente leger og sykepleiere som kontinuerlig overvåker vitale funksjoner og gir avansert organunderstøttende behandling. Hva skiller intensivmedisin fra andre medisinske fagfelter? Slående for dem som...

17.12.2009: Selv om det er opprettet et nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet, er det institusjonene som har hovedansvaret for å behandle uredelighetssaker. Omfanget av slike saker er ukjent I forskningsetikkloven foreskrives tre organer (1). De nasjonale forskningsetiske komiteer skal primært forebygge uredelig forskning ved å informere og gi råd. Det skal være regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Forskning som omfatter forsøk på mennesker, må godkjennes av regional komité. De nasjonale og regionale komiteene ble opprettet i hhv. 1990 og 1985. Lovfestingen ble...

17.12.2009: Det finns påfallande stora regionala skillnader i cancerbehandling i Norge. Medan vi väntar på nya medicinska genombrott bör vi säkerställa att varje patient får bästa idag tillgängliga behandling I detta nummer av Tidskriftet visar två artiklar på skillnader i omhändertagande av cancerpatienter beroende på bostadsort i Norge: Kalagers och medarbetares analys indikerar en skillnad i överlevnad (1). Jetnes och medarbetares analys visar på en olikhet i utnyttjande av strålbehandling (2). Är skillnaderna bara registreringsartefakter? Andra studier av regionala skillnader i resultat av...

03.12.2009: Historien bak årets nobelpris er gammel, men langt fra ferdigskrevet. Oppdagelsen av telomerprinsippet har endret vår forståelse av mitosekontroll, stamceller og kreftutvikling og kan åpne for nye terapeutiske strategier Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2009 er tildelt Elizabeth H. Blackburn, Carol W. Greider og Jack W. Szostak for «oppdagelsen av hvordan kromosomene er beskyttet av telomerer og enzymet telomerase». Allerede i 1930-årene la cytogentikere merke til at kromosomer tenderte til å hefte seg sammen og nedbrytes hvis endestykkene manglet. Hermann Muller (nobelpris 1946) og...

03.12.2009: Fattigdom gir dårlig helse, og dårlig helse fører til fattigdom. En mer helhetlig bistandsinnsats er viktig for å bryte denne onde sirkelen Den norske bistanden til helseformål er tredoblet siden tusenårsskiftet (1) – til totalt vel 3 milliarder kroner i 2008. Norge har satt av en milliard dollar over en tiårsperiode for å bedre helsetilstanden for mor og barn (2). Dette er viktige tiltak som bidrar til bedre barnehelse og som vi håper på sikt også vil gi bedre helse for mødre i utviklingsland. Et økende antall programmer mot enkeltsykdommer eller for spesielle målgrupper har imidlertid ført...

19.11.2009: Internasjonale retningslinjer for artikkelstruktur bidrar til å øke kvaliteten på både publisering og forskning Det endelige mål med all medisinsk og helsefaglig forskning er å skaffe ny kunnskap til bruk i forebygging, diagnostikk og behandling av sykdom. Når forskingsresultater publiseres, er det for å dele dem med andre som kan benytte dem til dette formålet. Få enkeltundersøkelser fører i seg selv til endret klinisk praksis. Selv om helsepersonell, pasienter og publikum iblant kan omsette forskningsresultater direkte i konkret handling, er det andre anvendelser som dominerer. Nye...

19.11.2009: Pasienter med sykdom i perifere kar kan ha stor gevinst av tiltak for sekundærprofylakse, men mange får ikke behandling i henhold til retningslinjene Pasienter med perifer karsykdom har 2–3 ganger høyere risiko enn normalbefolkning med samme kjønn og alder for død, hjerteinfarkt eller hjerneslag (1). Prevalensen av slik sykdom hos voksne er 3–10 % – det angår mange mennesker (1, 2). Ved nyoppdaget sykdom har man en gyllen anledning til å initiere eller intensivere sekundærprofylakse hos pasienten. Sekundær profylakse er ikke bare viktig for å hindre videreutvikling av den perifere karsykdommen...

05.11.2009: Intravenøs trombolytisk behandling ved akutt hjerneinfarkt er effektivt, men gis i dag bare til et lite utvalg av slagpasientene. Hva må til for å gjøre denne behandlingen mer utbredt? Hver dag får 40 nordmenn hjerneslag. Hjerneslag er vår tredje hyppigste dødsårsak og den vanligste årsak til invaliditet hos eldre. Samleanalyser viser at intravenøs trombolytisk behandling med rekombinant human vevsplasminogenaktivator (alteplase) gitt innen tre timer etter symptomstart reduserer risikoen for å dø eller bli hjelpetrengende. For hver 1 000 behandlede pasient vil 140 færre dø eller bli avhengig...

22.10.2009: Det at det blir flere eldre, kommer til å gi økt forekomst av karsykdommer. Utredning, diagnostikk og behandling av disse pasientene krever tverrfaglig kompetanse I dette nummer av Tidsskriftet introduseres en temaserie der leserne gis en oppdatering i internasjonal og nasjonal karkirurgi. Serien inngår i en rekke begivenheter som markerer «karkirurgiens år» i Norge. Hensikten med dette «året» og denne temaserien er å sette søkelys på en pasientgruppe som hittil har fått liten oppmerksomhet og som øker i volum på grunn av at det blir flere eldre. I tillegg ønsker man å gi informasjon til...

22.10.2009: Bruken av hjemmerespiratorbehandling varierer betydelig helseregionene imellom. Årsaken til disse forskjellene bør avklares slik at man kan enes om felles retningslinjer Hjemmerespiratorbehandling har vært brukt i mer enn 60 år (1). For noen grupper, særlig pasienter med langsomt progredierende nevrologiske sykdommer og andre relativt stabile ekstrapulmonale tilstander, er det en godt dokumentert effekt av slik behandling på overlevelse og livskvalitet. Mye tyder på at dette gjelder også andre pasientgrupper der holdningen har vært mer restriktiv, for eksempel amyotrofisk lateral sklerose (ALS...

08.10.2009: Reformer i helsevesenet bør evalueres i form av store effektstudier. Dette må planlegges av helsemyndighetene i god tid før tiltakene iverksettes Som ledd i opptrappingsplanen for psykiatri ble det bestemt at alle distriktspsykiatriske sentre (DPS) skulle etablere ambulante akutteam innen utgangen av 2008 (1). I den forbindelse ga Helsedirektoratet ut en rapport der man etter en litteraturgjennomgang av studier om alternative akuttilbud innen psykisk helsevern kunne slå fast at «det er begrenset vitenskapelig kunnskap om effekt av akutteam» (1, 2). Kunnskapen mangler til tross for at liknende...

24.09.2009: Hver dag ekspederes ca. 100 000 resepter fra norske apotek. For å sikre optimal behandling må leger og farmasøyter kommunisere bedre Leger ønsker tilbakemelding om uklarheter ved resepter, farmasøyter oppdager flere feil enn de melder til legene, begge forventer at den andre dokumenterer feil, og det savnes retningslinjer for håndtering av reseptkorrigeringer. Dette får Mandt og medarbeidere frem i en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (1). Årsakene til disse manglene er lite belyst. En annen fokusgruppeundersøkelse antyder at det fortsatt er barrierer i samarbeidet mellom allmennleger og...

24.09.2009: I fattige land dør kvinner under svangerskap og fødsler. Rikdommen i Norge redder kvinneliv, men avskaffer ikke diskriminering basert på kjønn, heller ikke i helsevesenet Tidligere president i verdensorganisasjonen for fødselshjelpere og gynekologer (FIGO), professor Mahmoud Fathalla, har kommentert verdens manglende innsats for fødende kvinner slik: «Maternal death in developing countries are often the ultimate tragic outcome of the cumulative denial of women’s human rights. Women are not dying because of untreatable diseases. They are dying because societies have yet to make the decision...

10.09.2009: De fleste søvnlidelser kan behandles effektivt. Likevel lider 10–15% av alvorlige og langvarige søvnproblemer Søvnen er svært viktig for god helse. Alle som har opplevd en natt med dårlig søvn, vet hvordan det kan påvirke humør, konsentrasjon og yteevne neste dag. Tidsskriftet vil i dette og de neste to numrene dekke ulike aspekter ved fenomenet – fra basale søvnreguleringsmekanismer til utredning og behandling av de viktigste søvnsykdommene. Søvnsykdommer deles inn i seks hovedkategorier: insomni, søvnrelaterte pusteforstyrrelser (søvnapné m.fl.), døgnrytmeforstyrrelser, narkolepsi/andre...

10.09.2009: Kunnskapen om riktig legemiddelbehandling av barn og eldre er ufullstendig. Vil bruk av kliniske farmasøyter, måling av legemiddelrelaterte problemer og satsing på kliniske studier være til hjelp? I dette nummer av Tidsskriftet er det tre artikler som på ulikt vis omhandler legemiddelhåndtering. Kersten og medarbeidere (1) har studert sykehjem ved hjelp av kvalitetsindikatorer som registrering av legemiddelrelaterte problemer og antikolinerg medikamentell belastning. Kjeldby og medarbeidere (2) har tatt for seg nytten av kliniske farmasøyter i en barneavdeling. Studiene har begrensede...

27.08.2009: Stoffmisbrukere har mange helseproblemer. Hepatitt C kan være et av de minste, og fordeler og ulemper med tidlig antiviral behandling må vurderes nøye Vi har alle sett dem i sommergatene, stoffmisbrukerne, der de sitter og tigger penger eller selger gatemagasiner, hvileløst tripper rundt og speider etter doplangeren eller halter ustøtt av gårde til en mørk del av parken for å sette en sprøyte. Kommer vi nær nok, kan vi med et kort blikk diagnostisere avmagring, elendig tannstatus og abscesser. «Helsen er like skrøpelig blant misbrukerne som blant folk i den tredje verden,» sier en erfaren lege...

27.08.2009: Spørsmålet om egne helseuniversiteter har kommet på dagsordenen i Norge. En slik konstruksjon vil fjerne akademisk medisin fra universitetets kjerneområde, til stor skade for faget Spørsmålet om vi bør etablere helseuniversiteter i Norge har fått økt aktualitet. Helseuniversiteter hvor medisinske fakulteter og helsefaglige utdanninger er organisatorisk slått sammen med universitetssykehus, finnes i flere land (Charité i Berlin, Johns Hopkins i Baltimore, flere i Nederland). En slik restrukturering av medisinsk og helsefaglig utdanning, forskning og klinisk virksomhet kan imidlertid få uheldige...

27.08.2009: Politikere og helsemyndigheter er bekymret for finanskrisens negative helseeffekter, men ny epidemiologisk forskning problematiserer denne sammenhengen Europa-regionen i Verdens helseorganisasjon og det norske Helsedirektoratet arrangerte våren 2009 en høyt profilert konferanse i Oslo om den globale krisens betydning for helse og sosiale forhold i Europa (1). Helseministre og helsedirektører uttrykte sine bekymringer, selv om finanskrisens virkninger hadde slått ulikt inn i de enkelte land. Verst rammet er de tidligere østblokklandene, som i rusen over nyvunnet frihet i løpet av de siste...

27.08.2009: Forsknings- og undervisningsinstitusjonene må komme raskt på banen for at reformen skal lykkes I Stortingsmelding nr. 47 (Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid) presenteres god samhandling som en strategi for bedre helsetjeneste til pasientene. Dessuten skal det være samfunnsøkonomisk gunstig (1). Stortingsmeldingen er rund og lite konkret, men det er tydelig hva som er målene. Siden prosessen rundt dokumentet har vært relativt lukket, kan det være like bra at virkemidler og tiltak ikke er endelig fastlagt. Både fagmiljøene og offentligheten trenger tid til å...

13.08.2009: Ungdommens bruk av reseptfrie smertestillende medikamenter øker. Gir det grunn til bekymring? Fører mer tilgjengelige piller til at man lettere tyr til medikamentell behandling av dagliglivets plager? I en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet rapporterer Lagerløv og medarbeidere fra en spørreskjemaundersøkelse blant 15 – 16-åringer fra Drammen (1). Hensikten var å undersøke ungdommens bruk av ikke-reseptbelagte medikamenter solgt utenom apotek. Som ved tidligere undersøkelser (2) brukte flere jenter enn gutter reseptfrie smertestillende medikamenter. Henholdsvis 71 % av jentene og 50 % av...

13.08.2009: Hvordan behandle persisterende ductus arteriosus hos for tidlig fødte barn? Den faglige uenigheten er stor, noe som bunner i mangelfull dokumentasjon kombinert med ulike etiske og vitenskapsteoretiske holdninger Ductus arteriosus er et embryonalt kar og danner i fosterlivet en forbindelse fra arteria pulmonalis til aorta descendens, slik at blodet ledes utenom de intrauterint funksjonsløse lungene. Forbindelsen lukkes normalt i timene etter fødselen, men hos for tidlig fødte barn forsinkes ofte lukkeprosessen – resultatet blir en persisterende ductus arteriosus (PDA). Denne kan forårsake en...

13.08.2009: Er vi sikre på hva som er den beste kirurgiske teknikken ved benigne tilstander i uterus og ovarier? I så fall – hvordan skal vi sørge for at gynekologene kan det og gjør det godt? I en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet påpeker Jeanne Mette Goderstad og medarbeidere at valg av operasjonsmetode ved benigne tilstander i uterus og adnex varierer med institusjonsstørrelse og geografisk beliggenhet (1). Med Norges bosettingsmønster og tilhørende sykehusstruktur må vi antakelig akseptere at behandlingstilbudet varierer noe med hensyn til teknikk for å være likeverdig i kvalitet totalt sett...