04.03.2011: Forebygging og behandling har ført til redusert dødelighet av hjerteinfarkt. Men nedgangen har flatet ut, og for kvinner kan det komme en økning. Det er altså ingen grunn til å hvile på laurbærene I løpet av de siste 70 år har det vært dramatiske endringer i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge. I første halvdel av det forrige århundre økte dødeligheten jevnt, men falt markert under den annen verdenskrig. I en klassisk studie fra 1950 beskrev Strøm & Jensen nedgangen i dødelighet av kardiovaskulære sykdommer under krigen. Studien peker mot miljøfaktorenes sentrale betydning for...

18.02.2011: Nevralrørsdefekter kan forebygges med tilskudd av folat perikonsepsjonelt, men kvinnene følger ikke myndighetenes råd Norske helsemyndigheter har fra 1998 anbefalt at alle kvinner som planlegger graviditet bør ta folattilskudd 0,4 mg daglig fra siste måned før forventet befruktning og de 2 – 3 første månedene av svangerskapet (1). Det er godt dokumentert at folattilskudd forebygger nevralrørsdefekter (2), men også dessverre godt dokumentert at norske kvinner ikke følger myndighetenes råd (2) –  (5). Kvinner med økt risiko for å føde barn med nevralrørsdefekt (brukere av visse antiepileptika...

18.02.2011: Formelle godkjenninger må være på plass når resultatene av behandling skal publiseres Åpen kirurgisk implantasjon av aortaventil er en effektiv og etablert behandling for symptomgivende aortastenose. En stor andel av pasientene med denne tilstanden er ikke egnet for åpen kirurgisk behandling på grunn av høy alder, nedsatt venstre ventrikkel-funksjon eller betydelig komorbiditet. Transkateter aortaventilimplantasjon (TAVI) er en mindre invasiv metode hvor det gjøres ballongdilatasjon av den syke klaffen og en kunstig aortaklaff føres på plass og implanteres på bankende hjerte ved hjelp av et...

04.02.2011: Kronisk utmattelse er en tilstand mange må lære seg å leve med. Men fysisk aktivitet kan lindre symptomene Fysisk aktivitet og trening brukes i dag i rehabiliteringsprosessen ved mange ulike sykdommer. Hos pasienter med kroniske sykdommer som hjertesvikt, multippel sklerose, revmatoid artritt og kreft er tretthet/utmattelse et vanlig symptom, ofte kalt «fatigue». «Fatigue» er definert som en overveldende følelse av tretthet, mangel på energi og følelse av utmattelse (1). Utmattelse som følge av somatisk sykdom har en del fellestrekk med kronisk utmattelsessyndrom, men disse tilstandene bør...

21.01.2011: Behovet for etiske vurderinger er stadig økende i klinisk medisin. Det er et paradoks at etikkomiteene nesten ikke blir brukt Alle helseforetak har i dag en komité som skal gi råd og veiledning til helsepersonell i saker der det er etiske utfordringer. Hensikten med opprettelsen av disse komiteene var å øke bevisstheten om de mange etiske utfordringene i klinisk medisin og gi lettere tilgang til kompetanse på området (1). I dette nummer av Tidsskriftet har Kalager og medarbeidere en tankevekkende artikkel med data fra klinikere som har brukt slike komiteer (2). De tar opp hvilke saker som ble...

21.01.2011: I arbeidet med å forebygge sykefravær er det vanskelig, men viktig å skille mellom årsak til sykdom og hvilke konsekvenser sykdom får I diskusjonene om årsaker til sykefravær og metoder for å redusere fraværet er det viktig å skille mellom forhold ved arbeidssituasjonen som forårsaker sykdom og forhold som påvirker hvilke konsekvenser sykdom får. Tiltak på arbeidsplassen kan således forebygge sykefravær enten ved at man søker å hindre at sykdom oppstår (arbeidsrelaterte helseproblemer) eller ved å motarbeide fravær som kommer som en konsekvens av sykdom (sykdomsrelaterte arbeidsproblemer)...

07.01.2011: Hvorfor går arbeidet med forebygging av skader og ulykker så tregt? Er samhandlingsreformen med vekt på forebyggende helsearbeid lagt på is? Vi kjenner for dårlig til forekomsten av brannskader hos barn, både på nasjonalt og kommunalt nivå. Fra 1985 til 2003 fikk man nasjonale estimater fra det nasjonale skaderegisteret. Data kom fra fire «fyrtårnsykehus»: Drammen, Stavanger, Trondheim og Harstad. Til sammen behandlet de 10 % av Norges befolkning. Skaderegisteret inneholder variabler velegnet som grunnlag for forebygging. Man får rede på skademekanisme, når, hvor og hvordan skaden skjedde...

16.12.2010: I dag kan vi hjelpe de fleste ufrivillig barnløse par med å få oppfylt sitt høyeste ønske. Æren for det må i stor grad tilskrives årets nobelprisvinner i fysiologi eller medisin, briten Robert Edwards, og hans team 12. august 1978 ble verden gjennom et beskjedent leserbrev i The Lancet informert om at en fødsel hadde funnet sted (1). Men ikke en hvilken som helst fødsel – barnet som ble født, Louise Joy Brown, en i dag 32 år gammel frisk kvinne med egne barn, var første menneske unnfanget ved fertilisering utenfor livmoren. Det var den Cambridge-baserte fysiologen Robert Edwards og gynekologen...

02.12.2010: På tide med tverrfaglige retningslinjer for behandling av seneplager? Muskel- og skjelettplager koster mest og får minst, hevder noen. Det er blitt avsatt midler til forskning på og utvikling av nasjonale retningslinjer for undersøkelse og behandling av ryggsmerter. Noe tilsvarende bør gjøres når det gjelder smerter fra seneapparatet. Tendinopati er en samlebetegnelse for ulike patologiske forandringer karakterisert ved smerte fremkalt ved belastning av sener. Prevalenstallene varierer, men for overekstremitetene samlet angis vanligvis en prevalens på omkring 10 %, med skulderens seneapparat...

02.12.2010: Den som skal håndtere tretthet og muskelsmerter, trenger handlingsrom Artiklene om muskel- og skjelettlidelser i dette nummer av Tidsskriftet tyder på at det ikke er smerter, men fravær av smerter i muskel- og skjelettsystemet som er det unormale. Det slår meg under lesingen at kategorisering av tilstandene etter lokalisasjon og intensitet ikke kan være lett. Smertene kommer og går, og de fleste har smerter fra flere steder (1). Tankene går til Benninghoffs lærebok i anatomi, der han sammenliknet muskel- og skjelettsystemet med seilskuteriggens mast, stag og vanter: en liten skjevhet ett sted...

02.12.2010: God kommunikasjon krever at informasjonen som gis, er skreddersydd for den enkelte pasient En gruppe medisinstudenter i Trondheim har, prisverdig nok, interessert seg for hvilken informasjon som utveksles når unge kvinner får p-piller første gang. Resultatene publiseres i dette nummer av Tidsskriftet (1). De drøfter utfordringen det er å gi tilstrekkelig informasjon og prioritere det viktigste – man må unngå at det drukner i alt det man ønsker å formidle. I moderne medisin kan dette være et dilemma. Forfatterne ønsker standardiserte retningslinjer for optimal håndtering av...

18.11.2010: Akutt vond rygg er vanlig og kunnskapen om årsaker og behandling utilstrekkelig. Hvordan skal man da som kliniker forholde seg? I dette nummer av Tidsskriftet er det to artikler om behandling av akutte korsryggssmerter (1, 2). Artiklene tapper forskjellig kunnskapsgrunnlag, preges av ulik argumentasjon og har til dels ulike konklusjoner. Begge kan karakteriseres som usystematiske oversiktsartikler, selv om Lærum og medarbeidere noe klarere redegjør for bakgrunnen for den kunnskapen som presenteres. Mens Rygnestad angir at hans fremstilling er basert på ikke-systematiske søk på Medline samt...

04.11.2010: Forekomsten av muskel- og skjelettlidelser er svært høy, og dette koster samfunnet store summer hvert år. Allikevel er det et underprioritert forskningsområde Muskel- og skjelettlidelser er svært utbredt og medfører betydelige plager for den enkelte i form av smerter, redusert livskvalitet og problemer med å fungere i dagligliv og arbeidsliv (1). Disse lidelsene er blant de hyppigste årsakene til legebesøk. Det er estimert at ryggplager alene ligger bak to millioner fastlegekonsultasjoner per år (2), i tillegg kommer et stort antall behandlinger hos fysioterapeuter og kiropraktorer samt at...

04.11.2010: Svangerskapsrelaterte bekkenplager er vanligste årsak til sykmelding hos gravide, og mange er plaget. Tilstanden er vanligvis selvbegrensende, og de fleste blir bra etter fødselen Det fødes 60 000 barn i Norge hvert år, og mange av disse barnas mødre har slitt med smerter i bekken og korsrygg under svangerskapet. Plager i svangerskapet er årsak til omtrent en tredel av all sykmelding hos kvinner i alderen 20 – 35 år, av disse igjen er smerter i bekken og korsrygg vanligste årsak til sykmeldingen. Svangerskapsrelaterte bekkenplager har fått mye oppmerksomhet i mediene. Det er lett å bli skremt...

21.10.2010: Retningslinjer implementerer ikke seg selv. Hva skal til for å få legene til å følge retningslinjene for antibiotikabehandling? Den medisinske utviklingen går raskt, og det er vanskelig å holde seg orientert om hva som er beste behandling og balansere dette mot den farmasøytiske industris markedsføring. I mange land har myndighetene derfor utgitt retningslinjer for behandling av vanlige sykdommer (1). For å kvalitetssikre slike retningslinjer er det strenge kriterier for utarbeiding av disse (2). De første norske nasjonale retningslinjer for antibiotikabehandling i allmennpraksis ble utgitt i...

07.10.2010: Leger som ikke har klinisk virksomhet i det organiserte helsevesenet, bør ikke bedrive sporadisk klinisk virksomhet – enten de er 35 eller 75 år Ifølge helsepersonelloven § 4 skal helsepersonell utføre sitt arbeid «(…) i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.» Ut fra denne formuleringen er det fullt forsvarlig at en gynekolog rekvirerer MR av et haltende kne og at en hudlege behandler en otitt. I et komplisert helsevesen er det imidlertid etablert en arbeidsdeling...

07.10.2010: Seksualitet er et komplisert tema for ungdommer i ferd med å utforske livet. Vi trenger mer kunnskap om hva som fører til seksuelle krenkelser og seksuelle overgrep mot ungdom. Men vi vet nok til at vi bør handle allerede nå Det har hersket en utbredt skepsis blant forskere til å spørre ungdom om seksuelle krenkelser og overgrep. Innvendingene har variert fra at svarprosenten i studiene vil gå dramatisk ned til at spørsmålene kan føre til alvorlige psykiske reaksjoner og bryte med god forskningsetikk. Omfanget av vold og overgrep mot barn og ungdom har derfor i liten grad vært systematisk...

23.09.2010: Ingen regel uten unntak – det er ikke alltid påkrevd med randomiserte forsøk for å fremskaffe overbevisende dokumentasjon om hvorvidt et tiltak er effektivt Leger foreslår og iverksetter en rekke tiltak, både som klinikere og samfunnsmedisinere. Ofte er det betydelig usikkerhet knyttet til konsekvensene og legene er gjerne uenige seg imellom – noen sverger til behandling A, mens andre er overbevist om at B er best. En av grunnene til dette kan være at behandlingene som tilbys, har liten eller moderat virkning – eller kanskje ingen. Noen pasienter blir bedre, andre blir det ikke. Da er det...

09.09.2010: Neglisjering av kurative tilstander kan være et større problem enn unødvendige innleggelser. Samhandlingsmeldingens omgang med medisinske fakta er upålitelig Hvorfor legger vi pasienter inn i sykehus? Et generelt svar er at de bør innlegges dersom sykehusoppholdet muliggjør behandlingstiltak som har betydning for deres overlevelse, symptomer eller funksjonsnivå, og dersom det kan gi en diagnostisk eller prognostisk avklaring som er relevant i deres kliniske situasjon. De samme begrunnelsene gjelder innleggelser fra sykehjem (1). Uheldig innleggelsespraksis kan arte seg enten ved at pasienter...

26.08.2010: Dårlig kvalitetssikring av data i norske helseregistre gir et usikkert grunnlag for helsepolitiske beslutninger og medisinsk overvåking av befolkningen I kjølvannet av Hjernevask-programmene på NRK ble samfunnsforskere kritisert for ikke å benytte seg mer av registerdata. Det ble fortolket for mye og telt for lite (1). Kombinasjonen av en stabil befolkning og datateknologi har gjort norske databaser til et eldorado for registerforskning. Men resultatene av tellingen er avhengig av at grunndata er korrekt. Utsagnet «søppel inn gir søppel ut» mister ikke sin gyldighet ved at databasen blir...

12.08.2010: Alvorlige skader setter høye krav til teknologi og kompetanse. Traumesentrene må samarbeide Behandling av flerorganskader og andre alvorlige traumer står sentralt i befolkningens tanker om medisinsk nytte. Forventningen er at sterkt skadede blir tatt hånd om på best mulig måte av helsepersonell på skadestedet og via den prehospitale tjeneste kommer inn under sykehusenes spesialiserte diagnostikk, behandling og rehabilitering. Også i områder av Norge med store avstander og lav befolkningstetthet forventes det at behandlingen av store skader skal være på høyt nivå. I Nord-Norge innebærer de...

01.07.2010: Anbefalingene for terapeutisk serumkonsentrasjon for digitalis er senket, selv om dokumentasjonen ikke er ideell. En samlet vurdering tilsier at det er riktig Digitalis ble introdusert i klinisk medisin i en tid da kravene til dokumentasjon av medikamenteffekter var mindre stringente enn i dag. Gjennom mange år ble spørsmålet reist om hjertesviktpasienter med sinusrytme hadde nytte av å bruke digitalis. DIG-studien som ble gjennomført tidlig i 1990-årene, var et randomisert kontrollert klinisk forsøk som viste at sammenliknet med placebo hadde pasientgruppen som fikk digoksin færre...

01.07.2010: Igjen tiltar røyking blant ungdom – er det forebyggende arbeidet blitt for slapt? 21 % av den voksne befolkningen (800 000) røyker fremdeles i Norge. Nedgangen i andelen ungdom som røyker daglig har flatet ut de siste årene, og har nå steget fra 15 % til 17 % fra 2008 til 2009. I tillegg snuser 14 % i aldersgruppen 16 – 24 år hver dag, 21 % blant menn og 7 % blant kvinner. Mens innsatsen mot røyking var høy i første del av 2000-tallet, tyder de seneste røyketallene på at innsatsen de siste årene har vært utilstrekkelig. I Norge erfarer vi ikke praktisk overvåkning eller kontroll av...

01.07.2010: Nesespray er enkelt å administrere, gir rask medikamentvirkning, og har et potensial innen akuttmedisinen. Det bør være en offentlig oppgave å utforme legemidler som ikke har umiddelbar kommersiell interesse Nesen har mange funksjoner: Luktesansen ligger der, og i nesen fuktes og tempereres luften som passerer. Luktesansområdet er lite og ligger dypt i nesen. Mesteparten av neseslimhinnen er respiratorisk epitel som er meget godt sirkulert av «tynnveggede» kapillarer med fenestrae vendt mot overflaten. Det ligger til rette for at medikamenter kan tas svært raskt opp i blodbanen og gi systemisk...

01.07.2010: The great variability in the processes that different journals use to ask about and report authors’ potential conflicts of interest creates confusion for authors, readers, and the public. To help lessen this confusion, the International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) developed an electronic uniform disclosure form and placed it in the public domain in October 2009. The ICMJE member journals piloted the form, encouraged other journals to use it, and invited feedback. We recognized that the reporting of competing interests is complex and nuanced and sometimes contentious, and thus...

17.06.2010: Ved å få folk til å gjøre fysisk aktivitet til en del av hverdagslivet kan vi oppnå lavere dødelighet og sykelighet. Sykling til jobben er et tiltak som har vist seg å ha effekt Fysisk aktivitet har forebyggende effekt på mange forskjellige sykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer, diabetes, tykktarms- og brystkreft (1). Likevel har det vist seg vanskelig å få befolkningen til å endre vaner til en mer fysisk aktiv livsstil. Flere voksne og middelaldrende driver fysisk aktivitet og sport i fritiden, men dette gjelder en begrenset del av befolkningen, og primært de med høyere...

03.06.2010: Den pre- og postnatale behandlingen av premature er blitt dramatisk forbedret i løpet av de siste tiårene. Imidlertid har det ikke vært noen særlig endret overlevelse for de aller minste etter at det ble konsensus om en nedre behandlingsgrense i 1998. Det er derfor ennå ikke grunnlag for å endre dagens anbefalinger I 1998 deltok jeg som ung assistentlege på konsensusmøtet vedrørende behandlingsindikasjon ved ekstrem prematuritet på Soria Moria. Der ble det tatt et klart standpunkt om å sette en nedre grense for behandlingsintervensjon, noe som var viktig for at jeg kunne forsvare å fortsette i...

20.05.2010: Sosiale ulikheter i helse er et betydelig problem. Skal vi gjøre noe med dem, bør vi behandle like medisinske tilstander ulikt, dvs. prioritere pasientene med minst ressurser Hvordan klinikere forholder seg til pasientenes sosioøkonomiske status, er et viktig spørsmål som hittil er lite belyst empirisk. Derfor er artikkelen til Berit Bringedal & Kristine Bærøe i dette nummer av Tidsskriftet hjertelig velkommen (1). De gjengir ikke bare en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg leger, men diskuterer også viktige etiske sider ved dette spørsmålet. Funnene er interessante og kanskje...

20.05.2010: Det er objektivt klanderverdig å konstruere studier ut fra hva man ønsker å vise og å unnlate å publisere viktige data. Legemiddelindustrien gjør begge deler Min allmennpraktiserende kollega Ingard Løge i Trondheim sa en gang at «Hvem som helst kan skrive resept. Det er alt det andre som er legekunst». Løge mente ikke å si at farmakoterapi alltid er enkelt, men at vi har et for sterkt fokus på legemidler – og for lite fokus på «alt det andre». Løges kloke ord reflekteres i Robin Holtedahls oversiktsartikkel om pregabalin ved fibromyalgi i dette nummer av Tidsskriftet (1). Holtedahls budskap er...

06.05.2010: Kirurgi er beheftet med mye komplikasjoner. Operasjonsindikasjonene må derfor vurderes nøye I dette nummer av Tidsskriftet omtaler Rushfeldt & Søreide kirurgiske behandlingsalternativer ved pilonidal sykdom (1), en vanlig tilstand som oftest rammer unge menn. Det finnes en rekke kirurgiske metoder, og kunnskapsgrunnlaget er svakt når man skal finne den optimale. I artikkelen presenteres alternativene, og ved elektiv operasjon er det sannsynlig at en asymmetrisk hudplastikk med primær lukning av såret gir minst risiko for residiv og best resultat. Denne sykdommen har kanskje ikke høy status i...