11.12.2012: Det er i år 50 år siden warfarin ble lansert i Norge. Legemidlet har hatt en unik posisjon, men hegemoniet trues nå av nye orale koagulasjonshemmere Hendelsene som førte til oppdagelsen av warfarin er blitt kalt «den blodige veien» – og er en enestående spenningshistorie (1). Det startet tidlig på 1900-tallet da en mystisk sykdom rammet kyr på prærien rundt de store sjøene i USA og Canada. Kyrne døde av indre blødninger eller blødde i hjel i forbindelse med kirurgiske inngrep, og bestanden ble kraftig redusert. Etter en imponerende forskningsinnsats viste den kanadiske veterinæren Frank...

11.12.2012: Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2012 gikk til to forskere som har vist at ferdig differensierte celler kan reprogrammeres til pluripotente. Disse kan brukes til å utvikle alle celle- og vevstyper i kroppen. Det fertiliserte egg representerer den totipotente stamcelle. Fra denne ene cellen utvikles alle kroppens celler og vev samt mesteparten av morkaken og hinnene som omgir fosteret. Blant de første cellene som eggcellen gir opphav til, er de embryonale stamceller, som er på plass allerede fem dager etter befruktningen. Mens fosteret vokser i størrelse gjennom celledeling skjer det...

11.12.2012: Mens årets nobelpris i fysiologi eller medisin går til fremtidens medisin, premierer nobelprisen i kjemi oppdagelsen av G-proteinkoblede reseptorer, som spiller en viktig rolle i dagens medisin Årets nobelpris i kjemi går til Robert J. Lefkowitz og Brian B. Kobilka for deres arbeid med G-proteinkoblede reseptorer. De som tror at dette bare handler om basalforskning, tar feil. Disse reseptorene styrer alt fra syn og lukt, kontrollerer hjerterytme og blodtrykk, gir effekt av hormoner samt styrer prosesser i hjernen og har relevans i den kliniske hverdagen. I klinisk praksis er de G...

11.12.2012: Hypnose og hypnoterapi kan lindre plager, bedre symptommestring og understøtte psykoterapi, men forbindes fremdeles med myter om kvakksalveri og underholdning. Hypnose ble benyttet ved kirurgiske inngrep allerede på 1800-tallet, men først rundt 1950 begynte man å utvikle kunnskap om terapeutiske intervensjonsmetoder (1, 2). Hypnose kan enkelt beskrives som en naturlig forekommende tilstand der kroppen er avslappet mens bevisstheten er oppmerksom og fokusert. En vanlig misforståelse er at hypnose er en form for bevisstløshet som likner på søvn. Nyere forskning tilsier imidlertid at hypnose...

27.11.2012: En lav andel av Norges befolkning får analgetika på blåresept. Pasienter med kronisk ikke-malign smerte får i dag ikke den behandling de har krav på, samtidig som bruken av opioider ikke er adekvat I Norge er det, av grunner vi ikke kjenner, høyere forekomst av kronisk moderat til sterk smerte enn i de fleste europeiske land (1). I en studie fra 2006 lå vi desidert høyest. 30 % av nordmennene rapporterte slike smerter, mot bare 12 % i de landene som lå lavest (1). Leddsmerter var vanligst (40 %), deretter kommer muskel- og skjelettsmerter (30 %), smerter etter skader eller operasjon (20 %)...

12.11.2012: Samsvarer dagens kunnskaps- og erfaringsgrunnlag med verdigrunnlaget for den helsepolitiske debatten kring kostbare kreftmedikament? I vårt land har vi eit politisk verdigrunnlag for verke i helsetenesta som i seg sjølv er lite kontroversielt. Dette består mellom anna i at sjukdommens grad av alvor skal vege tungt ved prioritering av helsetenester, og at helsetiltak som blir sette inn skal ha dokumentert effekt og i rimeleg mon vere kostnadseffektive. På eit fagmøte om kreft og prioritering våren 2012 uttalte helsedirektøren at nye og kostbare kreftlegemiddel har beskjeden dokumentasjon av...

30.10.2012: Mange er enig i at fisk er sunt, men hva med det enorme tilbudet av kosttilskudd med omega-3-, omega-6- og omega-9-fettsyrer? La det være sagt med en gang: Vår kropp lager selv omega-9-fettsyrer. Omega-6 får vi i store mengder fra planteoljer. Å kjøpe tilskudd av omega-9 og omega-6 er derfor bortkastede penger. Men hva med marine omega-3-fettsyrer? For å bevise en effekt er det nå vanlig å kreve dobbeltblinde, placebokontrollerte studier, noe som innebærer betydelige utfordringer når det gjelder kostholdsforskning. For det første: Det er ikke enkelt å lage «placebomat» som både ser likt ut og...

16.10.2012: Jo mer skolegang folk har, desto færre legemidler bruker de. Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet? Med utgangspunkt i nær 650 000 nordmenn født i 1960-årene og data fra Folke- og boligtellingen og Reseptregisteret har Vidar Hjellvik og medarbeidere i dette nummer av Tidsskriftet kartlagt sammenhenger mellom utdanning og bruk av reseptbelagte legemidler (1). Resultatet er forskjellig fra det jeg ville ha gjettet meg til: Kort utdanning assosieres med mer legemiddelbruk både når det gjelder antall utleveringer, antall legemidler, antall definerte...

16.10.2012: Hyppigere bruk av ekkokardiografi med arbeidsbelastning og tredimensjonal fremstilling vil medføre bedre diagnostikk og bedre resultat av behandling ved klaffesykdom og medfødte hjertefeil Ekkokardiografi har vært brukt til vurdering av klaffesykdom siden 1953. Metoden ble supplert med dopplerteknikk og i løpet av 1970- og 80-årene inkorporert som et klinisk verktøy i sykehus og spesialistpraksiser (1). Bruken i akuttsituasjoner ved akutt infarkt med perikardvæske, eller mitral- eller ventrikkelseptumruptur, var tidlig banebrytende. En rekke spesialteknikker har etter hvert sett dagens lys...

02.10.2012: Spør pasientene om hva de har forstått, hva de håper og hva de vil vite Risiko er et sentralt begrep i medisinen. For leger er ordet og dets innhold hverdagslig, ofte tallfestet, alltid kjølig og taust til stede. Når vi snakker med pasienter om risiko, bør vi oversette det til sårbarhet. Ikke nødvendigvis i samtalen, men inni oss, som en påminnelse om at nå berører vi noe truende. Sårbarhet er et videre begrep, mer eksistensielt. Med hensyn til risiko tenker legen bare på pasienten. Sårbar, derimot, er legen sammen med pasienten. Sårbarhet er et fellesgode vi trenger i kommunikasjon med...

04.09.2012: Antall overdosedødsfall er stabilt høyt til tross for en stadig økende rekruttering til LAR-programmet. En så høy dødelighet ville ikke blitt akseptert ellers i helsevesenet. Er det på tide å sette inn tiltak vi vet virker? I 2004 var rehabilitering det eneste godkjente målet for legemiddelassisert rehabilitering (LAR) (1). Skadereduksjon og lindring av lidelse var ikke en del av inntakskriteriene. LAR-behandlingen var ulikt organisert og gjennomført rundt i landet. Fastlegene hadde ikke anledning til å drive substitusjonsbehandling med opioider på egen hånd. De pasientene som hadde aller...

04.09.2012: Effekten av geriatrisk behandling i sykehus er forbløffende godt dokumentert, men mange ser ut til å ønske seg en kastrert geriatri «Is geriatric medicine terminally ill,» ble det nylig spurt på lederplass i Annals of Internal Medicine (1). Skribenten påpeker at med den demografiske utviklingen burde geriatri være en blomstrende spesialitet, men slik er det ikke i USA. Hvordan er situasjonen i Norge? Den er mindre dyster enn i USA, men varierende fra sykehus til sykehus. Det er 160 spesialister i geriatri i Norge, men ikke alle er yrkesaktive. De sykehusene som aktivt utdanner geriatere, har...

04.09.2012: Ny teknologi gjør at vi kan analysere et enormt antall biologiske variabler i enkeltindivider Snart kan man innhente ekstremt detaljert molekylær informasjon om pågående sykdomsprosesser og risiko for fremtidig sykdom. En artikkel i tidsskriftet Cell bærer bud om hva vi har i vente (1). Og man kan først som sist lære seg noen nyord som vil fortsette å prege biomedisinen i det 21. århundre: genomikk, transkriptomikk, proteomikk og metabolomikk. Den uselvstendige orddelen -omikk (-omics på engelsk) refererer til en analyse innen biologien. Det relaterte suffikset -om, slik det brukes innen...

21.08.2012: Mye tyder på at veien fra medisinske vurderinger til helsepolitiske beslutninger er blitt for lang og kronglete. Vi bør ha tettere samhandling mellom fag og politikk Helse- og omsorgsdepartementet skal i løpet av året utarbeide en ny strategi for kreftområdet (1). Fra før har vi en nasjonal kreftplan fra 1997 (2) og en strategiplan fra 2004 (3). Trenger vi enda en ny kreftplan? Vi kan glede oss over mange fremskritt, men kreft er fortsatt en meget alvorlig sykdom. Listen over problemer og utfordringer er sammensatt og lang. Insidensen øker (4), og behandling og ettervirkninger kan for noen bli...

07.08.2012: Er det mogeleg for helsepersonellet å følgje alle regelverkskrav? Ja, dersom regelverket byggjer på god medisin Rettsvitskapen er eit akademisk fag som vi som ikkje er juristar bør vere varsame med å utfordre i si grunnlagstenking. Respekten for fagleg, disiplinbasert kunnskap tilseier det. Like fullt er det slik i vår tid at klinisk arbeid ikkje berre byggjer på medisinsk kunnskap og samhandling med pasienten. Avgjerder i klinisk praksis er faktisk sett også ofte rettslege avgjerder. Når sjukehuslegen fattar vedtak om at ein pasient har rett til nødvendig helsehjelp ut frå tilvising frå...

26.06.2012: De fleste av oss ønsker å dø fredelig hjemme omgitt av våre nærmeste. Men da trengs en engasjert og kompetent lege I 2001 etablerte Legeforeningen et utvalg for å drøfte legenes utfordringer i møte med eldrebølgen. Utvalgets anbefalinger ble utgitt med den treffende tittelen: Når du blir gammel og ingen vil ha deg (1). Det var et visjonært dokument, fordi mer enn ti år senere er kompetent behandling og omsorg for de eldre ikke en selvfølge – tvert imot. Hvordan kan vi sikre de sårbare gamle en verdig siste levetid? Spørsmålet er fremdeles et aktuelt tema i fagmiljøene, i samfunnsdebatten og i...

12.06.2012: Hvilepulsen kan forutsi kardiovaskulær sykelighet og dødelighet. Målingene er enkle å gjøre, og overvåking av pulsen kan være en hjelp i forebyggingen og behandlingen av hjerte- og karsykdom Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har sunket, men disse sykdommene eksisterer fortsatt. Nesten halvparten av alle tilfeller av hjerteinfarkt rammer personer som ikke tidligere har hatt hjerte- og karsykdom, selv om disse har en lavere totalrisiko enn de som er diagnostisert med slik sykdom (1). Epidemiologiske undersøkelser tyder på at telling av hvilepuls kan benyttes til å bestemme fremtidige...

29.05.2012: Blodtrykksnivået er på vei nedover og hjerte- og karsykdommene på retur. Samtidig øker omsetningen av blodtrykkssenkende medikamenter stadig Det er enighet om at den økte risikoen som pasienter med høyt blodtrykk har, kan reduseres på to måter: livsstilsendringer og medikamentell behandling. Utover disse prinsippene har det vært livlige diskusjoner om hva som er den riktige behandlingen. Men nå ser vi at blodtrykksnivået i flere populasjoner er på vei nedover, og sykeligheten og dødeligheten av hjerte- og karsykdommene er stadig på retur (1). Er ikke det et godt og sikkert tegn på at...

29.05.2012: Er arbeidsplassen fortsatt viktigste arena hvis vi ønsker å holde flest mulig av den marginale arbeidskraften yrkesaktive? Hvis vi virkelig ønsker et inkluderende arbeidsliv, er det mest å hente i den delen av befolkningen som utgjør den marginale arbeidskraften, de som sliter med å komme seg inn i arbeidslivet eller strever med å holde seg der. Mange befinner seg her hele livet, av ulike årsaker, som manglende sosial tilpasningsevne, kronisk sykdom eller dårlig utdanning. Andre kan bli marginalisert i kortere perioder, blant annet som følge av større livshendelser. Mye av forskning og tiltak...

15.05.2012: I løpet av de ti årene internasjonale styrker har vært i Afghanistan, har de sivile og militære tapene økt årlig. Registrering av drepte og skadede er av stor betydning for å vurdere kvaliteten på sanitetstjenesten og for å forbedre verneutstyr og behandling Den norske deltakelsen i krigen i Afghanistan har flere mål. Det primære målet er å sikre norsk fred og sikkerhet gjennom NATOs utvidede strategi, i denne sammenheng ved å redusere den internasjonale terrortrusselen. Norske myndigheter oppfatter dette som sammenfallende med interessene til det afghanske folket. Intensjonen er at afghanerne...

15.05.2012: Mye tyder på at vektøkningen hos barn er en naturlig konsekvens av et fedmedisponerende samfunn Ifølge NRK Nyheter er bygdefolk tjukkere enn byfolk (1). Tall fra Statistisk sentralbyrå viste at andelen voksne med selvrapportert fedme i Finnmark, Nord-Trøndelag og Vest-Agder (14 %) var dobbelt så høy som i Oslo (7 %). En fersk oppsummering av de tre HUNT-studiene viser at to av tre voksne nordtrøndere var overvektige eller fete i perioden 2006 – 08, og at økningen i forekomsten av overvekt de siste 20 årene var størst i den unge delen av befolkningen (2). Barn med fete foreldre har økt risiko...

30.04.2012: Antallet ufrivillig barnløse er stadig økende. Er det ønskelig med et offentlig tilbud om assistert befruktning? Prioriteringsdebatten rundt assistert befruktning har skapt et stort engasjement siden midten av 1980-årene. Behandlingen har hatt lav prioritet, og Lønning-utvalgene konkluderte med at assistert befruktning ikke skulle prioriteres (1, 2). Frem til 2002 fikk parene tilbud om inntil tre fullførte behandlinger, der det meste av medisinutgiftene ble dekket av det offentlige. Fra 1.1. 2002 opphørte offentlige tilskudd til assistert befruktning. Dette medførte umiddelbart en dramatisk...

17.04.2012: Forekomsten av traumatiske ryggmargsskader har økt de siste 50 år. Hovedårsakene er fall og trafikkulykker som potensielt kan forebygges Ryggmargsskader forekommer heldigvis sjelden, men for dem som rammes, endres ofte livet radikalt. I dette nummer av Tidsskriftet starter en serie artikler som omhandler ulike aspekter ved denne type skade. En slik temaserie er viktig fordi ryggmargsskadede har en lang rekke mulige varianter av senfølger hvilket gjør det nødvendig med rehabilitering og livslang oppfølging i spesialiserte rehabiliteringsklinikker. Dagens tilbud til ryggmargsskadede er basert på...

17.04.2012: Sykehussammenslåinger har potensielle gevinster gjennom utnytting av stordriftsfordeler, men kunnskapen om hva som kjennetegner en vellykket omstillingsprosess er begrenset En sentral målsetting ved helseforetaksreformen var at den skulle lede til bedret ressursutnyttelse. De statlig eide regionale helseforetakene skulle bidra til en mer effektiv sykehusstruktur og samtidig jevne ut geografiske forskjeller i tilbud og bruk av helsetjenester. Ett av virkemidlene har vært sykehussammenslåinger. Etter reformen er drøyt 50 sykehus blitt til 20 helseforetak. Dels har dette vært administrative...

17.04.2012: Der kreftpasientens immunsystem svikter, kan det være hjelp å få ved å overføre immunitet utenfra Tradisjonell kreftbehandling med kjemoterapi og stråling har god effekt ved en rekke kreftformer, men effekten er uselektiv. Forskning på immunsystemet har gitt oss innsikt i hvordan kroppen kvitter seg med infeksiøse agenser og virusinfiserte celler, ofte med minimal skade på friske vev. Lenge før man kjente til mekanismene, lyktes man med å utvikle vaksiner som beskytter mot en rekke vanlige og farlige infeksjoner. Molekylærbiologiske teknikker gjorde det senere mulig å kartlegge reseptorene på...

27.03.2012: Nedgangen i antall tilfeller av malaria i Norge kan øke faren for sen diagnose og suboptimal terapi. Artemisininer bør vanligvis være førstevalg i behandlingen. Som følge av målrettet global innsats har det i de senere år vært en gunstig utvikling både når det gjelder antall tilfeller av malaria og dødelighet av sykdommen. Allikevel regner WHO med at den i 2010 rammet 216 millioner mennesker og førte til 655 000 dødsfall (1). Også i Norge og andre europeiske land har antallet tilfeller av importert malaria falt de senere år (2, 3). Statistikk fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)...

27.03.2012: Som leger er vi opplært til å flytte grenser og tror faget stagnerer dersom vi ikke gjør det. Men kan det forsvares å drive dyr og avansert behandling med høy mortalitet for noen ganske få? I dette nummer av Tidsskriftet har Bentdal og medarbeidere en artikkel om tarm- og flerorgantransplantasjon ved kronisk tarmsvikt (1). Da jeg fikk forespørsel om å skrive en leder relatert til denne artikkelen, svarte jeg at emnet nok var noe på siden av det jeg behersket. Hva i all verden vet vel en nevrokirurg om avansert transplantasjonsmedisin? Svært lite. Men så viste det seg altså at redaksjonen...

27.03.2012: På Internett finnes det en rekke programmer som kan brukes til å lage elektroniske spørreskjemaer. Mange av dem er gratis. Men skal man lage gode skjemaer, kreves det fagkunnskap, erfaring og talent Slå opp på nettstedet Web Survey Methodology (1). Der vil du finne 364 programmer som kan brukes til å lage spørreskjemaer. I tillegg vil du finne henvisninger til faglitteratur som viser at skjemautvikling byr på mange utfordringer. Aller først er det viktig å huske på at skjemaet bare er måleinstrumentet i spørreskjemaundersøkelsen. I tillegg trenger vi «pasienter», vanligvis et utvalg personer...

06.03.2012: Nevrorehabilitering er høyspesialisert behandling med strenge krav til kvalitetssikring. Lokal og pasientnær behandling bør kombineres med spesialisert kompetanse En tredel av all sykdom rammer hjernen og nervesystemet (1). Det er beregnet at Norge årlig bruker 80 milliarder kroner på slik sykdom (2). Mange hjernesykdommer rammer akutt, kan behandles effektivt og gir ingen senfølger. Andre er kroniske og krever langvarig behandling og oppfølging. Nevrologi kombinerer hyperakutt intervensjonsbehandling med langtidsrehabilitering. Hjernen og nervesystemet har begrenset regenerasjonsevne, og...

06.03.2012: Pasienter og brukere kan gjennom sine erfaringer bidra til å utvikle og forbedre helsetjenesten Kvalitet er vanskelig å definere presist, men måles ofte indirekte gjennom indikatorer for strukturelle forhold, prosesser og resultater (1). Med struktur menes teknisk utstyr, fasiliteter eller bemanning, mens man med prosess mener tiltak som iverksettes under et pasientforløp. Resultatmål er det viktigste målet for kvalitet og gir informasjon om helsemessige effekter av medisinsk behandling, som funksjonsnivå, symptomer eller overlevelse. Overlevelse og kliniske mål for pasientens helsetilstand er...