06.08.2013: Genetisk selvtesting er lett tilgjengelig og er blitt markedsført med løfter om et bedre liv. Foreløpig er det imidlertid lite som tyder på at slik testing gir helsegevinster «Forbedre din livskvalitet med DNA-test» var budskapet til et firma som i 2012 tilbød «a shortcut to a better life» (1). Genetisk selvtesting, også kalt DTC (direct-to-consumer testing), er nå lett tilgjengelig og til dels aggressivt markedsført. DNA samles opp ved å dra en børste langs munnslimhinnen, og det kan sendes uten spesielle forhåndsregler. Utstyr for prøvetaking er tilgjengelig på internett og i supermarkeder i...

06.08.2013: De fleste vanninstallasjoner kan være opphav til legionellasykdom hos mennesker. Derfor må slike installasjoner overvåkes Legionellose ble første gang beskrevet etter at 221 amerikanske legionærer ble syke etter å ha feiret 200-årsjubileum på et hotell i Philadelphia i 1976. Det skulle gå 25 år før Norge fikk sitt første utbrudd. I 2001 ble 28 mennesker smittet i Stavanger, og sju av dem døde. Senere har vi hatt utbrudd i Østfold – i 2005 og i 2008. I 2005 ble 103 personer smittet, og ti døde. Dette er et av de største kjente utbrudd av legionærsykdom i verden. Legionellabakterier forekommer i...

25.06.2013: Er legers faglige ytringsfrihet i fare, eller ropes det tvert om ulv uten noen grunn? I løpet av et legeliv vil de fleste oppleve etiske og moralske dilemmaer som det aldri vil finnes enkle eller allmenngyldige svar på. Ulike former for etiske grunnprinsipper, eksempelvis pliktetikk versus nytteetikk, vil kunne gi forskjellige svar (1). Dilemmaer knyttet til livets begynnelse og slutt er blant de vanskeligste vi blir stilt overfor. Andre er prioritering mellom ulike oppgaver og behandlinger, mellom ulike pasienter og pasientgrupper samt ressursbruk generelt. For at slike etiske...

11.06.2013: Få medisinske temaer engasjerer så sterkt og skaper så mye debatt som sammenhengen mellom kosthold og helse. Er en type kost riktig eller farlig for alle – eller må kostholdsrådene tilpasses individuelt? Meningene er mange om hva og hvordan vi bør spise. Myndighetenes kostråd (1) er ikke lenger enerådende; bøker, blogger, avisoppslag og TV-programmer promoterer ulike kosthold og dietter som skal kurere overvekt og andre helseplager. Et av de mest omdiskuterte kostalternativene de siste årene har vært de såkalte lavkarbokostholdene, der karbohydratinnholdet reduseres i større eller mindre grad...

11.06.2013: Alle land er i dag avhengig av samarbeid regionalt og globalt for å mestre helserisikoer og sikre folkehelsen. En fortsatt norsk lederrolle i global helse og helsebistand er avhengig av bedre sammenheng mellom penger, kunnskap og politikk Vi har hørt det mange ganger etter tusenårsskiftet – Norge er i toppdivisjonen når det gjelder bistand til helse. Vaksiner til barn og kampen for å sikre kvinner trygge fødsler står i første rekke, mot et bakteppe av solid satsing på hiv/aids og ulike globale helseinitiativer. Statsministeren står i spissen. I motsetning til mange kontroversielle saker som...

28.05.2013: Retningslinjer er nyttige og viktige. Men retningslinjefundamentalismen må bekjempes I dette nummer av Tidsskriftet argumenterer Lindemann og medarbeidere for at aminoglykosider (i kombinasjon med penicillin) fortsatt bør være standard ved empirisk sepsisbehandling (1). Dette er i samsvar med Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus, som i disse dager publiseres av Helsedirektoratet (2). Nordøy & Laake, på sin side, hevder at denne behandlingstradisjonen ikke er kunnskapsbasert og at den kan være direkte skadelig for pasienter med sepsis (3). Deres konklusjon er sterk...

28.05.2013: Det er en dramatisk nedgang i industriuavhengig klinisk utprøvning i Europa. Nå skal et EU-nettverk med infrastruktur og støtte til uavhengig forskning og ny regulering bøte på dette I innledningen til Helsinkideklarasjonen heter det: «Medical progress is based on research that ultimately must include studies involving human subjects» (1). Men i økende grad er slike studier nå forbeholdt legemiddelindustrien. Grunnene er flere. Den ene er et komplisert regelverk. Utprøvning av helt nye preparater på mennesker må selvsagt være strengt regulert. De reguleringene som finnes, er imidlertid stort...

07.05.2013: Er pakningsvedlegg et gode for pasientene, eller gir de bare bivirkninger? Myndighetene har i mange år vært opptatt av at legemidler skal være utstyrt med forsvarlig informasjon. I 1938 kom det en bestemmelse om at de skulle ha pakningsvedlegg som beskrev produktets innhold og virkemåte (1). Nytt det siste tiåret er at informasjon om virkninger og bivirkninger også skal være tilgjengelig for brukerne i et enkelt og forståelig språk. Legemiddelforskriften angir at lesbarheten skal testes i samarbeid med en målgruppe pasienter «for å sikre at teksten er lett leselig, klar og brukervennlig» (2, §...

07.05.2013: Foretaksreformen, innsatsstyrt finansiering, kortere liggetid og økt privatisering reduserer kvaliteten på spesialiseringen Foretaksreformen fra 2002 ga ikke bare et nytt rammeverk for helsevesenet, det markerte også starten på en periode med stadig nye omstillinger, sammenslåinger og omorganiseringer. Jonas Gahr Støre gikk så langt at han i sin sykehustale tidligere i år slo fast at omstillinger er hverdagen i norsk helsevesen (1). Med foretaksreformen kom lov om helseforetak som slår fast at sykehusenes oppgaver er behandling av pasienter, forsking, utdanning av helsepersonell og opplæring...

07.05.2013: Etikkdialoger på tvers av faggrupper kan bringe oss nærmere gode prioriteringsbeslutninger. Men det er ikke sikkert at de bringer oss i mål Det har vært en høylytt prioriteringsdebatt i Norge det siste året. Hovedvekten har ligget på kostbare kreftmedisiner for livsforlengende behandling. Helsedirektoratet har ønsket debatt rundt prioritering i norsk helsevesen (1). Spørsmålet er om man fikk debatten man ønsket seg. Prioriteringsdebatten kom nemlig til å handle om å sette prislapper på menneskeliv og hva pasienter egentlig bør få lov å koste samfunnet. Om kostnader er bakteppet for all...

23.04.2013: For første gang er et genterapiprodukt godkjent for bruk i Europa. Sendrektig og omstendelig behandlingsprosess av reguleringsmyndighetene må ta sin del av ansvaret for at det tok så lang tid Genterapi venter på gjennombruddet var tittelen på et innlegg i Tidsskriftet i 2000 (1). Status og anbefalinger for genterapi i norsk medisin ble presentert allerede i 2001 (2). Men ikke før nå – mer enn ti år senere – er det første kommersielle genterapiproduktet godkjent for det europeiske markedet (3, 4). Glybera er utviklet for å behandle pasienter med lipoproteinlipasemangel. De som har denne meget...

23.04.2013: Vi kan måle endringer i hjernestruktur på submillimeternivå. Hvilken kunnskap vil dette gi om grunnlaget for hjernens optimale funksjon – og for dens sykdommer? Nå tegnes det et rikt bilde av intra- og interindividuelle forskjeller i hjernen gjennom livet. Kvantitative analyser av MR-bilder gir oss detaljert informasjon om hjernen i endring. Eksempelvis har forskning på effekten av kognitiv trening avdekket plastiske endringer i hjernebarkens tykkelse på submillimeternivå etter at treningen har pågått noen uker (1). Ulike MR-teknikker utfyller bildet, med ny kunnskap om mikrostrukturelle trekk...

09.04.2013: Ny turnuslegeordning er på plass og frustrerte unge leger og medisinstudenter lurer på hvordan tjenesten blir. Hvorfor diskuterer ingen hva tjenesten skal inneholde? Det er slutt på trekningsbasert turnuslegetjeneste. I desember i fjor ble 90 stillinger som turnuslege lyst ut, etter at de siste turnuslegene i den gamle ordningen var plassert. 15. februar 2013 begynte de første turnuslegene som hadde søkt seg jobb som turnuslege på ordinær måte. Turnusordningen har siden 1955 vært en viktig videreutdanning av nyutdannede leger som har gjort dem i stand til å jobbe mer selvstendig innenfor en...

09.04.2013: Godt diagnostisk arbeid og god helsehjelp avsluttes ikke når pasienten dør, men når endelig diagnose er avklart Det har lenge vært kjent at det er mange feil i dødsmeldingene (1) –  (3). Glattre & Blix (1) fant feil i hver fjerde dødsmelding. Alfsen og medarbeidere fant at i hver femte dødsmelding registrerte klinikerne sannsynligvis feil dødsårsak (2). Mange faktorer bidrar til feilene, som tidsnød hos legen som fyller ut meldingen, manglende erfaring med dødsmeldinger og noen ganger manglende kunnskap om pasienten. Det er derfor interessant at Akershus universitetssykehus siden 2008 har...

19.03.2013: Det er ei ålmenn oppfatning at abort gir psykiske seinverknader. Forsking har derimot ikkje dokumentert at abort gir problem ut over kva livet elles valdar av sjukdom og bekymringar Abort er truleg eit av dei mest kontroversielle inngrepa i medisinen. Bekymringane og påstandane om at det gir psykiske etterverknader å ta abort er mange. Dette er ikkje nytt, og trass i at ingen studiar har vist at abortinngrepet fører til psykisk sjukdom, er denne oppfatninga særs slitesterk. Også på 1970-talet viste Berthold Grünfeld til liknande funn i diverse artiklar. Han meinte at det er eit skjønsspørsmål...

19.03.2013: Fred Kavli fra Nesset i Romsdal bygde opp en formue i USA. Nå finner han glede i å kvitte seg med formuen. Dette gjør han ved å investere i forskning i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap Filantropi – det å handle til beste for andre, uten å tenke på økonomisk vinning – er en lang tradisjon i USA. Vi ble minnet om dette da Bill Gates besøkte Oslo for kort tid siden. Flere titalls milliarder dollar er satt inn i den veldedige stiftelsen Bill & Melinda Gates Foundation. Ifølge Bill Gates var startpunktet en lang samtale han hadde med sin kone om hvordan de skulle forvalte formuen de var...

19.03.2013: Føretaksorganiseringa av sjukehusa har ført til svekka verdiforankring, manglande auge for pasienten og dårleg samsvar mellom ressurstilgang og oppgåver. Statsråd Støre lovar endring, men ingen ny kurs? 30. januar 2013 heldt helsestatsråd Støre ein tale til sjukehusa. Talen har fått mykje merksemd (1) – alt frå god omtale til å bli karakterisert som keisarens nye klede. Altså lite nytt. Når vi skrellar bort elegant retorikk og positive mål og ambisjonar for helsetenesta som vi alle kan slutte oss til, kva står då att? Kva er det han ikkje seier? Satsing på felles nasjonale IKT-løysingar er...

05.03.2013: Hjerneslag kan føre til svekkelse av komplekse kognitive funksjoner, ofte med dyptgripende konsekvenser for pasientenes autonomi. Er vi gode nok til å oppdage og håndtere slike problemer? Menneskehjernen har en unik tankekraft som gjør oss i stand til å planlegge, beslutte, initiere og gjennomføre handlinger på en hensiktsmessig måte, selv under skiftende ytre betingelser. Viktige elementer er blant annet motivasjon, konsentrasjon, utholdenhet, vekting av sanseinntrykk, arbeidshukommelse, abstraksjon, selvrefleksjon og kontinuerlig overvåking av egen atferd. Elementene samles under begrepet...

05.03.2013: Unngå å snuble på startstreken. Forhåndsdefinerte spørsmål og god planlegging bedrer kvaliteten på forskningsprosjekter og publikasjoner 20 gjester til middag? De færreste av oss tar det på hælen. Vi sender invitasjoner, planlegger menyen, skriver handlelister og følger oppskrifter når maten skal tilberedes. Selv en mesterkokk må lage en meny før han handler inn de riktige råvarene og begynner matlagingen. Planlegging er ikke mindre viktig i medisinsk forskning. Det gjelder enten man er nybegynner eller erfaren forsker og uavhengig av om man har tenkt å publisere i Nature eller i Tidsskriftet...

19.02.2013: Leger bør kartlegge holdninger til gjenoppliving hos pasienter med langt fremskreden sykdom. Beslutningen bør være tatt før akuttsituasjonen inntrer Skal alvorlig syke pasienter med forventet kort resterende levetid gjenopplives? Spørsmålet blir fra tid til annen heftig debattert, ikke bare blant helsepersonell (1, 2). Det er ikke hjerte-lunge-redningen i seg selv som er kontroversiell. Alle norske sykehus har akutteam som er klar til utrykking ved alvorlige hendelser på sykehuset, og utenfor sykehus har vi etablert en god ambulansetjeneste. Selve behandlingen er lite ressurskrevende: noen få...

05.02.2013: Både enkeltprosedyrer og helhet sikrer et trygt pasientforløp Akuttpasientens møte med sykehuset starter i akuttmottaket. I befolkningens tanker om medisinsk nytte er det å bli mottatt raskt og medisinsk riktig ved akutt sykdom og skade sentralt. Det innebærer adekvat diagnostikk, korrekt helhetlig risikovurdering, nødvendig overvåking i akuttmottaket og forsvarlig tidsskjema for undersøkelse og behandling. Helsetjenestens organisasjonsstruktur og helsepersonellets kapasitet og kompetanse må være slik at det ikke skapes forsinkelse og forringelse i pasientforløpet prehospitalt, gjennom...

05.02.2013: Stadig flere kronisk syke barn når voksen alder, og disse pasientene har behov for et helsetilbud som både er helhetlig og høyspesialisert. Det må organiseringen av helsevesenet ta høyde for Mange kroniske sykdommer hos barn har mye bedre prognose i våre dager enn for noen tiår siden. Dermed vil langt flere syke barn nå voksen alder – noe som gir voksenmedisinen nye utfordringer. I dette nummer av Tidsskriftet drøfter Eva Albretsen Malt og medarbeidere de komplekse helseproblemene hos voksne med Downs syndrom (1). Her er noen flere eksempler. De fleste medfødte syndromer kjennetegnes av...

22.01.2013: Helsepolitikernes gode forsetter ble borte i byråkrati – pasienter med langvarige smerter er fortsatt forsømt I dette nummer av Tidsskriftet drøfter Persheim og medarbeidere erfaringer med refusjonsordningen for smertestillende legemidler tre år etter at den ble innført i 2008 (1). Ordningen var resultatet av en lang prosess, og i stortingsmeldingen Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk ble det slått fast at smertepasienter hadde vært «en underprioritert pasientgruppe i folketrygdens refusjonsordninger» (2). Dette på tross av at Lønning-utvalget II allerede i 1997 slo fast at disse skulle...

22.01.2013: Med hormonpreparater som i dag er tilgjengelige kan kvinner ta kontroll over sin egen menstruasjonssyklus Kvinnens liv i reproduktiv alder er preget av begivenheter som kan redusere livskvaliteten, for eksempel uønsket svangerskap, ufrivillig barnløshet, fødselsangst og plager i overgangsalderen. Disse byrdene kan vi i dag i stor utstrekning forebygge eller avhjelpe med prevensjon, abortinngrep, prøverørsbehandling, keisersnitt og hormonbehandling. Vi har lovbestemmelser om selvbestemt abort, sterilisering og infertilitetsbehandling. Samfunnet har således akseptert at det gripes inn i...

08.01.2013: Klinisk nevrofysiologi er et fag i utvikling, hvor nye metoder bidrar til å bedre diagnostikk og behandling innen en rekke ulike felter av medisinen Leger innenfor mange kliniske spesialiteter behandler pasienter med behov for klinisk nevrofysiologisk diagnostikk. I en stadig eldre befolkning med økt forekomst av diabetes, ofte med komplikasjoner fra nervesystemet, og nevrologiske sykdommer, vil dette behovet øke. Leger flest vil være kjent med betydningen av EEG ved utredning av anfallssymptomer som gir mistanke om epilepsi (1) og nevrofysiologisk utredning av nevropatier som for eksempel...

08.01.2013: Hva vil vi med alle p-verdiene? Man må vite hvilket spørsmål man stiller før man utfører en signifikanstest «Spør først, forsk siden,» oppfordret Are Brean i en lederartikkel i Tidsskriftet nr. 12 – 13/2012 (1). Han baserte seg på Televerkets gamle råd. Dette rådet kan med hell videreføres til statistisk analyse av medisinske data og beregning av p-verdier. På et internasjonalt møte erfarte jeg en gang en «interessant» bordplassering. Det var 30 plasser ved et hesteskoformet bord; 12 komitémedlemmer på høyre side, seks ved hovedbordet (formann og sekretariat) og 12 på venstre side. Flere...

08.01.2013: Årsaker til sykmelding er avhengig av flere forhold enn helse. Fastlegene har en vanskelig forvaltningsrolle. Dette bør frem i samfunnsdebatten Sykmelding skrives oftest ut av fastlege og regnes som en av allmennmedisinens vanskelige oppgaver. Sykmeldingsarbeidet er en vesentlig del av samfunnsoppdraget og fastlegene har her en viktig portnerfunksjon for økonomiske goder. Dette arbeidet er endret de senere årene, idet legen ikke lenger bare skal utstede dokumentasjon for sykefravær, men gi en «medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom». Samtidig som sykmelding skal ivareta syke, er...

08.01.2013: Mindre mat og mer hverdagsaktivitet kan være viktigere enn mer trening om vekten skal ned Alle vet hva som skal til for å gå ned i vekt: spise mindre og trene mer. Både fagfolk, treningseksperter og legfolk har stor tiltro til at fysisk trening er en viktig del av ethvert vektreduksjonsprogram. En oversiktsartikkel av Eivind Aadland & Sigmund Alfred Anderssen i dette nummer av Tidsskriftet kan derfor komme som en ubehagelig overraskelse for mange; artikkelens konklusjon er at tilgjengelig dokumentasjon tyder på at foreskrevet fysisk aktivitet kun gir en meget beskjeden vektreduksjon (1 – 3 kg)...

08.01.2013: Helseøkonomiske analyser reiser problemstillinger knyttet til målemetodenes gyldighet, politisk maktoverføring og forståelsen av begrepet rettferdighet Helsearbeidere, pasienter, politikere og folk flest er enige om følgende: Alvorlige sykdommer skal prioriteres foran mindre alvorlige sykdommer. Men hva betyr det at en sykdom er «alvorlig»? Adjektivet har et uklart meningsinnhold, slik Jan Abel Olsen redegjør for i dette nummer av Tidsskriftet (1). Sett med helseøkonomens briller kan en sykdoms alvorlighetsgrad operasjonaliseres på ulike måter, noe som i sin tur har praktiske konsekvenser...

11.12.2012: Mens det diskuteres om sykehusene kan klare seg med mindre del av samfunnets ressurser, tilsier eldrebølgen at det blir økt behov for sykehustjenester i tiden fremover Flere prognoser tilsier økt behov for sykehustjenester i tiden fremover. Dette tilskrives i første rekke den medisinske utvikling, med stadig flere og bedre tilbud om behandling for befolkningen generelt. Dessuten kommer eldrebølgen – den store etterkrigsgenerasjonen trer etter hvert inn i pensjonistenes rekker, og de som blir eldre, lever stadig lenger. Det er godt dokumentert at eldre trenger mer ressurser fra helsevesenet...