08.04.2014: Multimorbiditet og polyfarmasi hos eldre er en utfordring. Spesialiserte fallpoliklinikker kan være viktige tilbud, men fastlegene har også et stort ansvar Ustøhet er et stort problem som påvirker livskvaliteten i negativ retning hos mange av våre eldre pasienter. De fleste med slike plager behandles av fastlegen. Fastlegene har mange eldre multimorbide og multimedisinerte pasienter. Krav til optimal blodtrykkskontroll, hjertesviktkontroll og diabeteskontroll samt bruk av antidepressiver, beroligende midler og sovemidler øker faren for bivirkninger i form av ortostatisme, ledningsforstyrrelser...

08.04.2014: Det er ikke vist økt risiko for alvorlig kardiovaskulær sykdom ved AD/HD-behandling hos barn, og gjeldende retningslinjer anbefaler ikke screening med EKG før oppstart av behandling I 2006 gikk FDA (Food and Drug Administration) ut med en advarsel på grunn av bekymring for den økende bruken av sentralstimulerende medikamenter til behandling av AD/HD og mulig risiko for kardiovaskulære bivirkninger (1). Advarselen ble trukket tilbake kort tid etter fordi man ikke kunne påvise økt risiko hos barn under 18 år. Men mange, både pasienter og behandlere, ble engstelige for slike bivirkninger, og det...

11.03.2014: Skader hos barn under fysisk aktivitet forebygges med stadig flere sikkerhetstiltak og regler. Er vi i ferd med å skape et samfunn der det tryggeste er å holde barna i ro? Norge topper statistikken i Europa hva gjelder stillesittende atferd hos barn (1) – opptil 40 timer i uken. Norske 11 – 15-åringer ligger godt under OECD-gjennomsnittet for fysisk aktivitet, og også lavere enn de andre nordiske landene (2). Kartlegging gjort av Statistisk sentralbyrå viser at det ikke er barns deltakelse i den organiserte idretten som har avtatt (3). Dette kan tolkes dithen at norske barn er blitt mindre...

25.02.2014: Pasienter med venøs trombose uten påvist utløsende årsak, har økt risiko for å utvikle kreft. Hvor omfattende skal utredningen være? Venøs trombose, et samlebegrep for dyp venetrombose og lungeemboli, rammer 7 – 10 000 nordmenn årlig. I 30 – 50 % av tilfellene finner man ingen utløsende årsak, og tilstanden kalles idiopatisk. Kreft er en veletablert risikofaktor for venøs trombose. Studier har også vist at idiopatisk venøs trombose ledsages av nydiagnostisert kreft det påfølgende året i om lag 10 % av tilfellene (1). Den venøse trombosen vurderes derfor som et tegn på en bakenforliggende...

25.02.2014: Medisinske kvalitetsregistre kan brukes til lokalt forbedringsarbeid Faglige retningslinjer skal bidra til at alle pasienter tilbys behandling med vitenskapelig dokumentert effekt og er ett av verktøyene som skal sikre likhet uavhengig av bosted, alder og kjønn. Enkelte retningslinjer inneholder ikke bare anbefalinger om behandlingsvalg, de gir også tidsfrister. Dette gjelder for eksempel for akutt hjerteinfarkt, hvor fagmiljøet i Norge følger de europeiske retningslinjene. I 2011 og 2012 kom det nye retningslinjer for behandling av henholdsvis hjerteinfarkt uten ST-heving (NSTEMI) (1) og...

11.02.2014: Tiden etter en fødsel er en høyrisikoperiode for kvinners psykiske helse. Konsekvensene av barselsdepresjon og postpartumpsykose kan være alvorlige. Screening for depresjon kan identifisere flere som trenger hjelp. Barselsdepresjon fortjener oppmerksomhet av mange grunner. Det som ofte forventes å være «den lykkeligste tiden i livet», blir slett ikke alltid slik. At det er et stort misforhold mellom det som forventes og slik man har det, kan øke terskelen for den enkelte til å rapportere plager og symptomer. Det er knapt en periode i en kvinnes liv hvor kravet til god omsorgsevne er større enn...

11.02.2014: Antall dødsfall i glattcelle på grunn av alkoholforgiftning er betydelig redusert, men overdosedødsfall og selvmord er fortsatt viktige problemer Politidirektoratet opprettet 19.2. 2002 «Politiarrestprosjektet», med overlege Willy Aasebø som medisinsk rådgiver. Gruppen avga en rapport allerede 27. juni samme år. Året etter ble det publisert en artikkel i Tidsskriftet som viste at 36 personer døde i glattcelle i landets politiarrester i perioden 1993 – 2001 (1), altså et gjennomsnitt på fire hvert år. Undersøkelsen er nå gjentatt, denne gangen for perioden 2003 – 12 (2). Rapporteringen viser at...

28.01.2014: De som angir at de røyker av og til, likner mer på ikke-røykerne enn på røykerne. De medisinske skadevirkningene av en slik røykevane er betydelige, men selv vurderer av-og-til-røykerne risikoen som lav De seneste statistikker viser en gledelig nedgang i dagligrøyking blant voksne og unge i Norge. Bare 7 % blant unge i alderen 16 – 24 år røyker daglig. Men ganske mange røyker av og til, og vi vet lite om dem. Prevalensen i Norge har ligget nokså stabilt omkring 10 % de siste tiårene, men i USA er den klart økende (fra 25 % til 33 % på få år) (1). Internasjonalt er det økende interesse for av...

28.01.2014: Vi vet for lite om kvaliteten på diabetesbehandlingen av voksne i Norge. Bedre registerdata og representative nasjonale undersøkelser er nødvendig Diabetes er en utbredt folkesykdom som øker i omfang. Sykdommen er forbundet med økt risiko for alvorlige senkomplikasjoner. Komplikasjonene skyldes først og fremst forandringer i de små blodårene i øyne, nyrer og nerver med risiko for blindhet, nyresvikt og alvorlige fotsår, og økning av aterosklerose og derved risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og perifere sirkulasjonsforstyrrelser. Kunnskapsgrunnlaget tilsier at god blodsukkerkontroll kan...

14.01.2014: Det har vært forsket lite på astrocytter, stjernene i hjernens univers. Kan grunnforskning på gliaceller bane vei for utvikling av nye antiepileptika? To oversiktsartikler i dette nummer av Tidsskriftet handler om epilepsi. I artikkelen Hvordan virker antiepileptika? av Karl O. Nakken og medarbeidere kommer det frem at dagens epilepsimedisiner i hovedsak virker på ionekanaler og reseptorer i nevronene (1). Siden en tredel av pasientene ikke oppnår tilfredsstillende anfallskontroll ved monoterapi, er det naturlig å spørre om gliacellene kan være alternative angrepspunkter for behandling. Kjell...

10.12.2013: Det er blitt advart mot antibiotikaresistens like lenge som antibiotika har vært tilgjengelig Da den britiske helsedirektøren Dame Sally Davies tidligere i år presenterte sin årlige rapport, brukte hun sterke ord om antibiotikaresistens som samtidens utfordring: Intet mindre enn en apokalypse venter oss hvis vi ikke setter i verk drastiske tiltak snarest (1). I verste fall kan vi om bare 20 år befinne oss i en medisinsk virkelighet som likner mer på den vi hadde for hundre år siden enn den vi har i dag. Uten effektive antibiotika vil transplantasjonsmedisin og cytostatika være for farlig. Selv...

10.12.2013: Hvordan transporteres nylagde proteiner til celleoverflaten når de skal skilles ut av cellen for å virke som hormoner, signalmolekyler, immunologiske aktører eller byggesteiner i ekstracellulært vev? Cellene i kroppen skiller ut proteiner til sine omgivelser. Hvor mye og hvilke proteiner varierer med celletype, men alle proteiner som skal til cellemembranen for utskilling følger prinsipielt den samme sekretoriske veien fra det endoplasmatiske retikulum, der de kobles sammen av aminosyrer, via golgiapparatet til celleoverflaten. At proteiner som lages sentralt i cellen tar denne veien til...

10.12.2013: Jens Juul Holst ved Universitetet i København er tildelt Jahreprisen for forskning som har fått betydning for behandling av pasienter med diabetes type 2 Tidlig i 1970-årene visste man at kroppens blodsukker delvis ble regulert av signalpeptider fra tynntarmen, blant annet gastrisk inhibitorisk peptid (GIP), senere omdøpt til glukoseavhengig insulinoropt polypeptid. Dette peptidet øker insulinresponsen fra pancreas etter et karbohydratrikt måltid og bidrar på den måten til å holde blodsukkeret normalt gjennom dagen. Etter hvert skjønte man at andre peptider fra tarm, sannsynligvis produkter av...

10.12.2013: Nesten 50 000 kvinner dør hvert år av abortrelaterte komplikasjoner. Det er flere aborter og flere komplikasjoner i land med restriktiv lovgivning. Globale diskusjoner bør handle mer om urettferdighet og mindre om seksualmoral Hundreårsjubileet for kvinners stemmerett i Norge gir rom for ettertanke. To artikler i dette nummeret av Tidsskriftet minner oss om hvilken virkelighet de sto ovenfor, de kvinnene som ble uønsket gravide i Norge på den tiden da kvinner fikk stemmerett på linje med menn (1, 2). Men de minner oss også om at et uønsket svangerskap fortsatt er en katastrofe for kvinner...

26.11.2013: Nye tester av fosterets DNA i mors blod kan revolusjonere fosterdiagnostikken. Bør vi hilse testene velkommen? Det er avhengig av at vi klarer å besvare noen vanskelige etiske spørsmål Universitetssykehuset Nord-Norge har søkt Helsedirektoratet om å ta i bruk en ikke-invasiv prenatal diagnostisk test (NIPD). Ved hjelp av den kan man finne cellefritt føtalt DNA i gravide kvinners blod og lete etter kromosomavvik. Metoden er tenkt å erstatte dagens prosedyrer, som er tidlig ultralydundersøkelse og blodprøve av kvinner over 38 år. De fleste som får et høyt riskotall etter en slik screening...

12.11.2013: Norsk diabetesregister for voksne: Hvorfor bruker ikke leger et nyttig kvalitetsregister? I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Cooper og medarbeidere den første landsdekkende oversikten over blant annet HbA1c, blodtrykk, lipidverdier og prevalens av senkomplikasjoner hos pasienter med type 1-diabetes. Undersøkelsen omfatter ca. 15 % av alle med sykdommen i Norge. Hvordan er status? Bare 10 % nådde behandlingsmålene for HbA1c, LDL-kolesterol og blodtrykk definert i de nasjonale kliniske retningslinjene (1). Gjennomsnittlig HbA1c var 8,0 %. HbA1c over 9,0 %, som er en betydelig...

12.11.2013: Mer forskning på klinisk relevans av ikke-medikamentell smertebehandling vil kunne ha stor betydning for mange Smerter i en eller annen form er meget vanlig i befolkningen (1). Smerter kan være invalidiserende, men det er ofte ingen sammenheng mellom grad av påvisbar skade og smertenivå. Lette og kortvarige smerter kan til en viss grad anses som ufarlige, subjektive helseplager som vi alle er mer eller mindre sensitive for (2). Disse krever oftest ingen behandling, mens pasienter med moderate og sterke smerter som påvirker daglig funksjon, kan ha stor glede og nytte av adekvat behandling. Det...

29.10.2013: Mange eldre bruker for mye hypnotika. Det er fullt mulig å redusere forbruk og forskrivning Søvnplager er hyppig forekommende i befolkningen. I Norge har vi to grupper av hypnotika: benzodiazepiner og de nyere z-hypnotika. Begge er trygge og effektive midler mot søvnplager dersom de brukes som de skal: ved akutt insomni i noen få uker (1). Z-hypnotika er normalt førstevalget fremfor benzodiazepiner grunnet kortere halveringstid. Det har i flere tiår vært stor og økende oppmerksomhet rundt disse medikamentenes vanedannende effekt og misbruksfaren. Studier har dessuten vist at ikke-medikamentell...

15.10.2013: Det er sjelden det ved livstruende depresjon gis elektrosjokk uten samtykke. Men vet vi nok om kvaliteten på samtykket i de tilfeller der pasienten sa ja? Helsehjelp er frivillig. Forutsetninger er at pasienten forstår hvorfor hjelpen ytes, hva den består av og konsekvensene av at den gis. Derfor krever man i utgangspunktet pasientens samtykke. Et gyldig samtykke kan være stilltiende, muntlig eller skriftlig, avhengig av prosedyrens eller tilbudets karakter, og kan spenne fra registreringen av et nikk ved starten av en fysisk undersøkelse til en tidkrevende samtale som setter legens respekt...

15.10.2013: Nyreligiøsiteten kan være et uttrykk for en berettiget lengsel i det senmoderne samfunn. I medisinen bør vi forstå hva denne lengselen handler om – den stiller oss overfor spesielle utfordringer En ny type åndelighet har gradvis forandret det religiøse bildet i Vesten. Med akselererende hurtighet har nyreligiøse bevegelser de siste tiår blomstret opp som alternativer til kirkelig kristendom og andre organiserte religioner og som protest mot vitenskapelig reduksjonisme (1). Nyreligiøsiteten gjør seg gjeldende i både populærkultur og dagligliv, og for mange er den en hjelp i vanskelige...

01.10.2013: Hvorfor er det variasjoner i diagnostisk praksis i Norge? Utviklingsforstyrrelser og nevrologiske lidelser er vesentlige årsaker til sykelighet og nedsatt funksjonsevne hos barn. Eksempler er autismespekterforstyrrelser (ASF), AD/HD, epilepsi og cerebral parese. Diagnosene AD/HD og autismespekterforstyrrelse er i stor grad basert på registrering av atferd og krever mer erfaring av den som stiller disse diagnosene enn når det gjelder tilstander med mer objektive kriterier. Riktig diagnose er selvsagt nødvendig for riktig behandling, og det er behov for tilgjengelig ekspertise. Forholdene i...

01.10.2013: All tvangsbruk forutsetter i dag hjemmel i lov. Derfor kommer det stadig nye tvangshjemler i helserelaterte lover. De bør følges opp av studier der man vurderer erfaringer og effekter av slik tvangsbruk Bruk av tvang i behandlings- og omsorgsarbeid er alltid problematisk – faglig, etisk og rettslig. Fordi tvangsmessig intervensjon kan fremstå som nødvendig for å ivareta pasienters liv, helse og livskvalitet, er det likevel i ulike helselover åpnet for bruk av tvang på nærmere vilkår. I juridisk teori kalles dette omsorgstvang (1). Slik tvang kan anvendes av hensyn til den enkelte pasient og av...

01.10.2013: De nye perorale antikoagulasjonsmidlene er et tiltalende alternativ for pasienter og leger, men antikoagulasjonsbehandling krever omtanke og oppfølging – uansett valg av legemiddel Etter å ha vært enerådende i 50 år har warfarin fått konkurranse av nye perorale antikoagulasjonsmidler (1). Spørsmålet er: Hvilken plass skal disse midlene og warfarin ha i fremtiden? For noen pasienter er svaret klart: Alle med kunstige hjerteklaffer skal behandles med warfarin. For flertallet er valget åpent. I dette nummer av Tidsskriftet presenteres de nye perorale antikoagulasjonsmidlene i en oversiktsartikkel...

01.10.2013: Kreft er alvorlig sykdom, men samtidig normal aldring. Hvordan forholder vi oss til at hver annen nordmann vil få kreft? For noen år siden satt jeg i Radiumhospitalets gamle auditorium og hørte foredragsholder Jarle Breivik begrunne følgende budskap: «Kreftgåten er uløselig» (1). En slik påstand kan ta lykken fra en onkolog, noe som kom tydelig til uttrykk i den påfølgende diskusjonen. Flere mente at det ikke lenger finnes noen kreftgåte. En fremstående professor hevdet derimot at det ikke bare finnes én kreftgåte, det finnes mange. Hvordan kan det være mulig at kreftgåten både er løst og...

17.09.2013: Hvilke medikamenter skal vi velge, og hvilken nytte gjør vi ved å behandle de eldste? I dette nummer av Tidsskriftet er det to litteraturstudier der viktige spørsmål om behandling av høyt blodtrykk drøftes. Schultz og medarbeidere mener at tiazider ikke lenger bør være blant førstevalgspreparatene ved ukomplisert hypertensjon (1). Vinkenes & Kjeldsen argumenterer for å tilby primærforebyggende behandling til friske eldre over 80 år med forhøyet blodtrykk (2). Det første spørsmålet har vært omfattende diskutert de siste tiårene. I 1990-årene kom det flere nye antihypertensiver på markedet. De...

17.09.2013: Antibiotikaresistens øker dramatisk globalt. Restriktiv bruk av antibiotika og effektive smitteverntiltak er nødvendig for å unngå at generasjoner etter oss vil stå uten effektiv behandling av infeksjoner Resistensutvikling overfor antibiotika er ikke nytt, men problemet er økende. Utviklingen er blitt betegnet som en global krise og sammenliknes med trusselen fra klimaendringene. I Europa dør flere av resistente infeksjoner enn av ulykker, og vi kan i fremtiden kan stå uten effektive antibiotika mot mange infeksjoner (1) –  (3). Resistensutvikling har direkte sammenheng både med hvilke midler...

03.09.2013: Ved PSA-screening av friske menn oppdages prostatakreft hos mange som ikke ville fått plager fra sykdommen i løpet av sin levetid (overdiagnose). Testen kan føre til unødig behandling og nedsatt livskvalitet (overbehandling) PSA-testing av friske menn er utbredt. Noen mener testen reddet livet deres, andre at de fikk målt PSA-nivået for sent til at sykdommen kunne helbredes, atter andre fikk en unødig kreftdiagnose som ødela livskvaliteten. Dette er bakteppet som leger må forholde seg til i sitt møte med den enkelte pasient som ønsker PSA-test, prostatabiopsi eller behandling. Testen gir...

03.09.2013: Det går en grense for hvor uetterrettelige påstander pressen kan fremsette mot helsepersonell. Det er konklusjonen etter at Dagbladet og Avisa Nordland er dømt i retten til å betale økonomisk oppreisning for ærekrenkelser mot helsearbeidere To dommer slår fast at straff for krenkende ytringer er et angrep på ytringsfriheten (1, 2). Så har da også Dagbladet anket til Høyesterett etter at de i to instanser er dømt til å betale ambulansearbeider Erik A. Schjenken oppreisning for ærekrenkelser, mens Avisa Nordland har anket saken mot kirurg Miroslav Kunda til lagmannsretten (3, 4). Erik A...

20.08.2013: Brystkreftkirurgi innebærer vanskelige avgjørelser som bør understøttes av gode, oppdaterte nasjonale retningslinjer Kirurgi ved brystkreft har utviklet seg fra et mutilerende inngrep ad modum Halsted frem til et mer begrenset inngrep med mål om å bevare brystet. Halsteds operasjonsmetode ble introdusert for mer enn 100 år siden og forble den foretrukne metoden helt frem til 1970-årene. Teknikken var omfattende med fjerning av bryst, pectoralismuskulatur ned til fascienivå og radikalt lymfeknutetoalett (1). Etter hvert ble operasjonsteknikken modifisert uten å fjerne pectoralis. I 1970-årene...

20.08.2013: Flere sjeldne medfødte syndromer vil snart kunne diagnostiseres raskere enn før. Ny sekvenseringsteknologi gjør det mulig å undersøke et utvalg av eller alle våre 22 000 gener samtidig. Vi står foran et diagnostisk paradigmeskifte Behandling av medfødte sammenvokste fingre, syndaktylier, omtales i dette nummer av Tidsskriftet (1). I likhet med andre medfødte strukturelle anomalier kan syndaktylier være et isolert fenomen eller ledd i et medfødt syndrom. Når noe er galt med barnet, spør gjerne foreldrene: Hvorfor skjedde det? Hvordan vil det gå? Hva kan gjøres? Kan det skje igjen? En...