21.04.2015: Tarmfloraen synes å spille en rolle ved en rekke sykdomstilstander. Kanskje kan «tarmprofil» og «tarmcocktail» bli standard undersøkelse og behandling i den kliniske hverdagen I den nye nasjonale rapporten om persontilpasset medisin (1) er mikrobiomikk, altså studier av normalfloraen og dens gener, viet beskjeden plass på grunn av lite kunnskapsgrunnlag. Det antydes imidlertid at feltet vil få klinisk betydning. Hvilken form kan dette få? Tarmfloraen varierer i stor grad og har en betydelig metabolsk aktivitet. Bakteriene utgjør et manipulerbart organ og er derfor et mulig mål for behandling...

21.04.2015: Overdreven vekt på trombolytisk behandling kan føre til overbehandling og feil prioritering av ressursene. På gruppenivå gir slagenhetsbehandling med god margin mest helsegevinst God akutt hjerneslagbehandling er helt avhengig av god organisering av behandlingskjeden. Klare skriftlige prosedyrer, kompetent tverrfaglig personell og tilstrekkelig kapasitet er avgjørende for at kjeden skal fungere godt alle dager og til alle tider på døgnet. Når den gjør det, kommer pasienten raskt til sykehuset, får rask avklaring om det er aktuelt med trombolytisk behandling og blir, fremdeles med høy prioritet...

24.03.2015: Ulike spesialister anbefaler ulik behandling. Pasientene er tjent med at det oppnås enighet Ca. 60  % av 60-årige menn har prostatakreft. I Norge diagnostiseres tilstanden hos ca. 4 900, og om lag 1 000 menn dør av den hvert år. Når diagnosen stilles, er det vanskelig å forutsi hvilke svulster som vil utvikle seg til livstruende sykdom. Resultatet blir overbehandling av såkalt lavrisikosykdom. Likevel ses tilbakefall av sykdommen hos 11 – 38  % av dem som radikalopereres og 33 – 67  % av dem som strålebehandles (1). Kunnskapsgrunnlaget for prostatakreft inneholder flere paradokser, omfatter...

24.03.2015: Utøvere av alternativ behandling kan bli både straffeansvarlige og erstatningsansvarlige dersom de påfører en pasient skade – eller dersom pasienten blir skadet som følge av råd om ikke å oppsøke helsetjenesten I Tidsskriftet nr. 19/2014 omtales behandlingen av en kreftpasient med bevissthetsforstyrrelse og uforklarlige krampeanfall (1). Det viste seg at hun hadde cesiumforgiftning som følge av et behandlingsopplegg igangsatt av en alternativbehandler. Artikkelen vakte reaksjoner i kommentarfeltet på Tidsskriftets nettsider. Hvilket ansvar har alternativbehandleren i slike tilfeller, og hva...

10.03.2015: Selvrapportert helse er en enkel epidemiologisk variabel med en usedvanlig evne til å predikere ulike helseutfall. Men er den like egnet i alle sosiale grupper? Helse er det viktigste vi har, men samtidig er helsebegrepet vanskelig og omdiskutert (1). Helsebegrepet har fysiske, psykiske og sosiale aspekter og vi snakker om et holistisk, bio-psyko-sosialt helsebegrep. WHO definerer helse som «en tilstand av komplett fysisk, mental og sosial velvære». De fleste er enige om at helse er mer enn fravær av sykdom. I mange år har befolkningsbaserte helseundersøkelser hatt høy prioritet for politikere...

10.03.2015: Seneffekter etter kreftbehandling av barn og ungdom er vanlig og forbundet med livslang økt dødelighet. I Norge er det ikke etablert helsetjenester som ivaretar pasientgruppen etter endt oppfølging ved barneavdelingene I våre dager blir de fleste norske barn med kreft helbredet – fire av fem som har gjennomgått kreftbehandling er langtidsoverlevere. Kreft hos barn under 15 år utgjør under 1 % av total kreftforekomst i Norge (1), og andelen av befolkningen som er helbredet for kreft i barne- og ungdomsårene er stadig økende. Ifølge Kreftregisteret var 4 112 nordmenn i live per 31.12. 2012 etter...

10.03.2015: Det er ikke lett å bli voksen. For ungdom som forlater barnehabiliteringstjenesten er overgangen ekstra krevende Overgangsfasen fra barn til voksen er en utfordring for de fleste. Særlig vanskelig er den for dem som er sårbare i utgangspunktet – som pasienter med sammensatt kronisk sykdom. Blant disse finner vi mennesker med cerebral parese, med komorbide tilstander og utviklingshemning, det vil si for dem som tilhører habiliteringstjenestens målgruppe. Barn og unge med kroniske sykdommer og multifunksjonshemning har ofte en helhetlig og tett oppfølging ved barnehabilitering og barneavdelinger...

24.02.2015: Rettspsykiatrisk forskning med utgangspunkt i rettspsykiatriske erklæringer må prioriteres, og fagpersoner må få tilgang til erklæringene Rettspsykiatrien fikk hard medfart i forbindelse med rettssaken mot Anders Behring Breivik. Noen mente det var for lett å bli funnet utilregnelig og at dette kom av at vi i Norge benytter det såkalte medisinske prinsipp. Noen mente at rettspsykiaterne hadde for mye makt i rettssalene, andre at rettspsykiatrien i Norge ikke er vitenskapelig basert. De som mener det er for lett å bli funnet utilregnelig, hevder ofte at det psykologiske prinsipp ville gitt...

27.01.2015: Hvordan sikrer vi gode og likeverdige somatiske helsetjenester til pasienter med alvorlige rusproblemer? Mennesker med alvorlige rusproblemer har en betydelig overhyppighet av andre sykdommer (1) –  (3). Både somatisk og psykisk sykdom er trofaste følgesvenner i en ruskarriere. Udiagnostisert og ubehandlet kan disse føre til en tidlig død. De mindre alvorlige tilfellene kan være en hindring for optimal behandling og rehabilitering og gi pasientene store plager i dagliglivet. Personlig erfaring gjennom 15 år som fastlege for 330 pasienter med rusproblemer har lært meg at en god anamnese og et...

27.01.2015: Systematisk screening og nye genetiske metoder sikrer tidlig diagnostikk, behandling og habilitering av spedbarn med medfødt hørseltap Døvhet og alvorlig grad av hørselshemning hos nyfødte forekommer ved i overkant av én per tusen fødsler. Nye oppdagelser innen hørselsfysiologi og nyvinninger innen høreapparatteknologi og cochleaimplantat har lagt grunnlaget for at nyfødte kan undersøkes for hørselstap og dermed få tidlig behandling og habilitering. Nyfødthørselsscreening blir gjort ved barselavdelinger og nyfødtintensivavdelinger. Forutsetningen for å innføre screening for en sykdom i en...

13.01.2015: Skjerming ble innført for å beskytte sårbare pasienter og hjelpe dem til å reetablere mellommenneskelige relasjoner. Gradvis har skjermingen fått mer preg av isolasjon og tvang I dette nummer av Tidsskriftet setter Reidun Norvoll og medarbeidere (1) et kritisk søkelys på skjerming i akuttpsykiatrien. De påpeker at det er betydelige sprik i både begrepsforståelse og praksis og trekker linjer tilbake til begynnelsen av 1980-årene og det arbeidet som da ble gjort for å modernisere miljøterapien på en akuttpsykiatrisk avdeling ved Ullevål sykehus. Under ledelse av Jarl Jørstad og Per Vaglum...

13.01.2015: Flere leger synes å ønske mer tvangsbruk, men pasientenes rett til å nekte behandling er forankret i et gjennomtenkt lovverk Det er et forgrenet regelverk som åpner for bruk av tvang i dagens helselovgivning. Reglene finnes blant annet i psykisk helsevernloven, smittevernloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven. I Tidsskriftet er det i løpet av kort tid publisert tre bidrag der det er problematisert at det ikke kan anvendes tvang i flere situasjoner enn dagens regelverk åpner for. Sist ut er Dahlberg & Dahl, som i dette nummer av...

09.12.2014: Norsk nevroforskning startet med Fridtjof Nansen for 130 år siden, skjøt fart fra 1950-årene og krones nå med den gjeveste prisen av alle for fundamentale oppdagelser om hvordan hjernen arbeider May-Britt og Edvard I. Moser deler årets nobelpris i fysiologi eller medisin med John O’Keefe, University College London. Det er første gang denne prisen går til Norge. Tildelingen er spesiell også fordi de norske prisvinnerne er uvanlig unge og gift med hverandre. De fikk prisen for sine studier av stedsansen – de undersøkte hvordan rotter kan vite hvor de er og hvor de har vært og hvordan de finner...

09.12.2014: Pasienter med personlighetsforstyrrelser kan være utfordrende for behandlere. Nå skjer det stadig faglige forbedringer som gir grunnlag for behersket optimisme Personlighetsforstyrrelser omfatter flere tilstander og atferdsmønstre som er stabile. Disse representerer ekstreme eller betydningsfulle avvik fra hvordan et gjennomsnittsindivid i en gitt kultur sanser, tenker, føler og forholder seg til andre, og det er vanlig med betydelige subjektive plager og/eller problemer i familiære og yrkesmessige sammenhenger. Wilberg og medarbeidere har i dette nummer av Tidsskriftet en artikkel om...

09.12.2014: Forstyrrelser i tarmfloraen kan være involvert i patogenesen ved en rekke lidelser, men det er fortsatt uklart hvordan slike tilstander bør behandles Arbeidet med å kartlegge det humane mikrobiomet har revitalisert en eldgammel interesse for tarminnholdets beskaffenhet. Gjennom sin metabolske aktivitet kan tarmfloraen påvirke alle substanser som inntas oralt eller inngår i den enterohepatiske sirkulasjonen. Mikrobene hjelper oss med å bryte ned tungt fordøyelig mat, modifiserer medikamenter og fremmedstoffer og produserer en lang rekke signalmolekyler som kan påvirke både intestinale og...

09.12.2014: «Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det?» Farmakoterapi hos eldre pasienter er en krevende øvelse For de fleste enkeltsykdommer finnes både nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandling. Ikke sjelden er disse basert på studier der eldre personer er ekskludert på bakgrunn av et alderskriterium alene eller på grunn av funksjonssvikt og utstrakt komorbiditet (1). Samtidig er situasjonen den at det er nettopp slike pasienter som blir gjenstand for omfattende farmakoterapi. Vurdering av nytteverdi og indikasjon er derfor en stor utfordring ved behandling av...

25.11.2014: For hundre år siden dro distriktslegene i sykebesøk. Nå drar heller pasientene til legevakten. Men sykebesøk kan være avgjørende for god behandling og oppfølging For en distriktslege på slutten av 1800-tallet kunne et sykebesøk vare i flere dager (1). Folk tok det ikke som en selvfølge at doktoren alltid kunne komme. For hundre år siden ble fremdeles en god del av allmennlegenes arbeidsdag tilbrakt på veien, selv om telefon og bil raskt bidro til mer pasienttid (1). Min farfar, Abraham Randinius Aasland (1879 – 1942), som var allmennlege i Skien i årene 1914 – 42, var ikke blant...

11.11.2014: Diagnostikk og behandling av spiseforstyrrelser krever god kompetanse hos legen. Hvem bør ha denne kompetansen, og for hvilke pasienter? Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser der somatiske symptomer inngår i diagnosekriteriene. Pasienten kan også ha somatiske komplikasjoner som kan påvirke den psykiske tilstanden. En slik kombinasjon av psykiatri og somatikk kan være utfordrende for behandlere både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det kan bidra til en opplevelse av at dette er en vanskelig pasientgruppe som krever ekstra kompetanse. Forekomsten av anorexia og bulimia nervosa hos unge...

28.10.2014: Arbeidsrelatert sykdom kan forebygges, men det kreves kunnskaper og vilje til å gjennomføre nødvendige tiltak Skader og sykdom som følge av forhold på arbeidsplassen må unngås. Hvem er ansvarlig for gjennomføring av forebyggende tiltak? I første rekke er det bedriften. Bedriftshelsetjeneste og vernetjeneste har viktige oppgaver, men det har også bedriftsledelsen. Ledelsen kan sørge for et godt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene gjennom gode HMS-tiltak. Tilsynsmyndighetene har en sentral rolle – dels ved utforming av et hensiktsmessig regelverk, dels for å påse at dette...

14.10.2014: Randomiserte, kontrollerte effektstudier rager høyest i hierarkiet når det gjelder studiedesign, men de har ofte lav generaliserbarhet. Burde de rives ned fra pidestallen? Medisinsk behandling er i stor grad påvirket av resultatene fra dobbeltblindede, randomiserte, placebokontrollerte effektstudier (efficacy studies), som er konstruert for å finne ut om nye medikamenter eller behandlingsmetoder virker og hvor stor den eventuelle behandlingseffekten er. Disse studiene har ofte en stram, eksperimentell design, strenge kriterier for deltakelse og utvalgte endepunkter som gjør at...

14.10.2014: Etter 50 år har vi et register over den enkeltsykdommen som tar flest liv I etterkrigstiden så man en dramatisk økning av iskemisk hjertesykdom. Fra 1947 til 1960 ble frekvensen femdoblet, noe som skapte stor bekymring. Regjeringen satte ned en komité som i 1963 leverte en innstilling om sammenhengen mellom fettforbruket i kosten og hjerte- og karsykdommer (1). Komiteen foreslo kostendringer som skulle kunne forebygge sykdommen, men også at myndighetene skulle overvåke befolkningens sykelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Tanken om å registrere hjerte- og karsykdommer ble lagt...

30.09.2014: Det er en reell fare for at det vi definerer som kunnskapsbasert behandling, består av mer medikamenter og mindre fysisk aktivitet enn det som kunne gitt de aller beste resultater Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. I motsetning til mye annet er det fysiske aktivitetsnivået noe den enkelte selv kan gjøre noe med for å bevare helsen og i beste fall forlenge livet. Økt fysisk aktivitet er en erklært helsepolitisk målsetting. Helsedirektoratet anbefaler minimum 30 minutter moderat fysisk aktivitet daglig for voksne. Anbefalingen kan virke svært forsiktig, det er en...

30.09.2014: Kommunale akuttsenger er intet alternativ for typiske geriatriske pasienter. Tilgang på lokale akuttsenger kan senke terskelen for innleggelse Kommunale akutte døgnsenger er et sentralt virkemiddel i samhandlingsreformen. De skal gjøre det mulig å behandle akutt syke lokalt i stedet for å legge dem inn i sykehus. Trass i uklarhet om hvor mange og hvilke av de nåværende sykehusinnleggelsene som i fremtiden bør kanaliseres til kommunale enheter, har Helse- og omsorgsdepartementet utgitt eksakte tall for hvor mange akuttsenger hver kommune i landet skal ha (1). Det er usikkert hva disse tallene...

02.09.2014: Legemiddelindustrien unnlater å publisere negative forskningsfunn og lager fortsatt upålitelig reklame Leger tar viktige valg på vegne av sine pasienter når de anbefaler bruk av bestemte medisiner. Allmennleger arbeider i små fagmiljøer, skriver ut mange resepter og velger legemidler på nokså fritt grunnlag. De er derfor en viktig målgruppe for legemiddelreklamen. Direkte legemiddelreklame overfor helsepersonell utgjør likevel bare ett aspekt ved markedsføringen. Viktigst er trolig den industrisponsede forskningen som ender opp i publiserte artikler. Det er til sjuende og sist disse som ligger...

05.08.2014: I kampen mot smittsomme sykdommer må tvang anvendes sjelden, men effektivt. Samtidig må rettssikkerheten ivaretas. Er dagens tvangstiltak etter smittevernloven effektive nok når de trengs? I løpet av 1800-tallet fikk de fleste europeiske land en egen epidemilovgivning for å bekjempe epidemiske sykdommer, inkludert syfilis og andre seksuelt overførbare sykdommer. Disse lovene ga myndighetene vidtgående fullmakter til å gripe inn overfor smittede personer – med tvangsundersøkelser, tvungen isolasjon og andre tvangstiltak. Også Norge fikk en rekke slike lover. Smittevernloven som trådte i kraft 1...

01.07.2014: Mobbing på arbeidsplassen er en uting – uakseptabelt per se. Men er det en årsakssammenheng mellom mobbing og psykiske helseplager? Vi har lang tradisjon i Norge for å prioritere trygge arbeidsmiljøer – man skal ikke bli syk av å gå på jobb. Dette har også en juridisk side: Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven gir arbeidsgiver et betydelig ansvar for å sikre at arbeidstakerne har «full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger» (1). Sunn fornuft tilsier at mobbing er psykisk belastende. At det å bli mobbet dermed kan utløse depressive reaksjoner og andre psykiske helseplager, virker...

17.06.2014: Kan lovendringer utilsiktet gjøre donasjonsarbeidet vanskeligere? Transplantasjon er en integrert del av behandlingstilbudet for visse organsykdommer. Det forutsetter organdonasjon, fra både levende og døde. Behovet for organer er større enn tilbudet, og det er en målsetting å øke tilgangen. Transplantasjonslovens dødsbegrep er hjernedød. Gjeldende praksis er at man overfor pårørende reiser spørsmålet om donasjon når behandlingsmulighetene er uttømt og hjernedød er nær forestående eller et faktum. Kunne noen av vilkårene i transplantasjonsloven endres slik at organdonasjon kunne bli lettere å...

27.05.2014: Elektroniske verktøy kan ikke alene løse problemene med legemiddelinteraksjoner hos eldre Vi husker Ludvig fra Flåklypa og hvordan hans pessimistiske livsanskuelse slo igjennom når noen skulle gjøre noe litt risikabelt – «det er fali’, det». Nå tenkte vel ikke Ludvig på polyfarmasi, men vi tillater oss allikevel å låne hans favorittuttrykk til å beskrive polyfarmasi hos eldre, som langt på vei er å betrakte som en risikosport. Eldre mennesker har flest sykdommer og bruker derfor flest legemidler. Polyfarmasi øker sannsynligheten for bivirkninger og interaksjoner mellom legemidlene, og eldre...

27.05.2014: Ubehandlet er akutt promyelogen leukemi oftest dødelig grunnet intravaskulær koagulasjon, blødning og beinmargssvikt. Sykdommen vil kunne lære oss mye om morgendagens spesifikke kreftbehandling Målrettet kreftbehandling ved leukemi har vist oss at kreftcellenes biologiske egenskaper har større innvirkning på prognosen enn pasientens alder og andre sykdommer (1, 2). Trolig er akutt promyelogen leukemi det nærmeste vi kommer en aggressiv kreftsykdom hvor helbredelse kan oppnås uansett alder og sykelighet – forutsatt at den rette molekylære diagnosen er satt. Håkon Reikvam og medarbeidere gir oss...

13.05.2014: Øvelse og erfaring er grunnleggende i kirurgien. Men er det ikke også viktig med talent? Blant profesjonene er det bare legene som ser på sin virksomhet som kunst – legekunst. Den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer (1900 – 2002) peker imidlertid på at leger ikke er skapende kunstnere, det er det bare naturen selv som er (1). Derimot er legenes oppdrag å restaurere og reparere der hvor uhell eller slitasje har forstyrret de naturlige prosessene, når det er behov for reposisjon, reseksjon, regenerasjon eller rehabilitering. Det er derfor mer treffende å se på legene som kunsthåndverkere (2)...