26.06.2017: Tall står helt sentralt i medisinen, men det er ikke nok å telle og måle. Tenk deg at du har en pasient som spør om hun bør begynne med statinbehandling fordi mange i hennes familie visstnok får slik behandling på grunn av høyt kolesterolnivå. Forskriver du automatisk et statin? Forhåpentligvis ikke. Det første du gjør er selvfølgelig å ta en blodprøve og måle kvinnens kolesterolverdier før du vurderer behovet for legemiddelbehandling. Både innen medisinsk forskning og i klinikken samles det hele tiden inn opplysninger, ofte i form av målte verdier, som naturlig angis som tall: blodtrykk...

06.06.2017: Viktige verdier kan gå tapt i et helsevesen dominert av pasientautonomi og pakkeforløp. Bruk ikke store ord, de betyr likevel så lite (Oscar Wilde) «Alt handlar om menneske», heter det i logoen til et av landets største sykehus. En relevant og viktig påminnelse, kreativt funnet på, men også forpliktende. Enten vi mottar hjelp eller skal være hjelpere, enten vi er utenfor eller innenfor helseinstitusjoner – det handler om oss som mennesker. Som leger kombinerer vi vår faglighet og vår menneskelighet i yrkesutøvelsen, uansett hvor mye vi er oss dette bevisst. Livsbagasjen, selvopplevde sorger...

06.06.2017: Mens det har skjedd store fremskritt i behandlingen av akutt hjerneinfarkt, er dette ikke tilfelle for behandlingen av akutt hjerneblødning. Behandlingen av hjerneslag har endret seg stort de siste 25 årene, bl.a. med etableringen av egne slagenheter (1). I dette nummer av Tidsskriftet presenteres to viktige artikler om henholdsvis hjerneblødning og hjerneinfarkt. Hole & Kloster har beregnet insidensen av førstegangs hjerneblødning i en stor prospektiv studie i Vestfold fylke (2). De fant en årlig insidens på 20,5 per 100 000 personer i perioden 2010 – 14, noe som er lavere enn resultatene i...

23.05.2017: Faget som konkurrerer med sitt eget publikum. At medisinen har en historie, er det få som vil bestride. Men om den betyr noe særlig for oss og for hvordan man skal bedrive faget, er det mindre lett å bli enig om. Litteraturen om medisinsk historie er omfattende: På den ene side finner vi tunge akademiske bøker, gjerne basert på arkivforskning, på den annen de populærvitenskapelige bidragene om alt fra grøss til heroisme, for eksempel Siddhartha Mukherjees populærhistoriske bok om kreft (1). Sistnevnte sjanger dominerer fagfeltet. Søker man etter historisk litteratur på PubMed, finner man...

23.05.2017: Antibiotika er forbundet med mange myter. Skal de knuses, kreves det dokumentasjon. Antibiotika ble tidlig kalt «den magiske kulen» – et prosjektil som sparer venn og skader fiende (1). Ideelt sett skiller antibiotika perfekt mellom «oss» – våre sterile, rene og pene kropper – og «de andre» – bakterier som påføres kroppen utenfra og gjør den skitten og syk. Som på andre områder i livet er det fristende å skylde på «de andre» – og gripe til antibiotika. Noen ganger stemmer det. Oppdagelsen av Helicobacter pylori som årsak til magesår medførte at sykdommen ble omdefinert fra psykosomatisk...

02.05.2017: Hvem skal bestemme når kliniske beslutninger får store helseøkonomiske følger? Ezat og medarbeidere tar i dette nummer av Tidsskriftet opp en vanskelig problemstilling, nemlig fylkesvise forskjeller i bruk av avanserte og dyre behandlingsmetoder, eksemplifisert ved Parkinsons sykdom (1). Temaet er utfordrende, idet forfatterne drøfter eventuelle signifikante forskjeller mellom 19 fylker for en behandling som i den aktuelle tidsperioden ble iverksatt på gjennomsnittlig bare 52 pasienter per år. Det er derfor vanskelig å tolke eventuelle forskjeller mellom fylkene, noe forfatterne anerkjenner...

30.03.2017: I sykehus med et høyt antall kirurgiske prosedyrer kan man sannsynligvis oppnå bedre resultater. Men beredskapen kan fort forringes hvis sentraliseringen drives for langt. Kravet om flere kirurgiske prosedyrer per sykehus og per kirurg vil føre til sentralisering og true pasienttilbudet ved mindre sykehus. Motivet bak kravet er bedre kvalitet, ut fra den kjensgjerning at gode kirurgiske ferdigheter forutsetter tilstrekkelig øvelse. I dette nummer av Tidsskriftet presenterer forskere ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet en kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom antall prosedyrer...

30.03.2017: Det hittil mest dramatiske forslaget i norsk sykehusplanlegging kom i juni 2016. Ullevål sykehus legges ned, funksjonene flyttes til Rikshospitalet. I 2009 ble Rikshospitalet, Ullevål og Aker slått sammen til Oslo universitetssykehus. Konsulentfirmaet McKinsey forespeilet at dette ville gi en årlig gevinst på 800 millioner (1). Dette lå til grunn for hastebeslutningen i Stortinget. Sammenslåingen ble imidlertid en økonomisk katastrofe, og direktør Siri Hatlen gikk av i 2011 da hun erkjente dette. Hun ble erstattet av Bjørn Erikstein, innhentet fra de lojale i departementet. Sammenslåingen var...

28.03.2017: I sykehus med et høyt antall kirurgiske prosedyrer kan man sannsynligvis oppnå bedre resultater. Men beredskapen kan fort forringes hvis sentraliseringen drives for langt. Kravet om flere kirurgiske prosedyrer per sykehus og per kirurg vil føre til sentralisering og true pasienttilbudet ved mindre sykehus. Motivet bak kravet er bedre kvalitet, ut fra den kjensgjerning at gode kirurgiske ferdigheter forutsetter tilstrekkelig øvelse. I dette nummer av Tidsskriftet presenterer forskere ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet en kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom antall prosedyrer...

07.03.2017: Nøktern behandlingstradisjon med rom for forbedring. Antibiotikaresistens er et økende globalt folkehelseproblem og omtales ofte som «helsetjenestens klimakrise». Temaet ble behandlet i FNs generalforsamling i september 2016, hvor Norge spilte en aktiv rolle. Det var bred tilslutning til at innsatsen mot resistens må styrkes, både internasjonalt og i de enkelte medlemslandene (1). Korrekt antibiotikabruk reduserer seleksjonen av resistente mikrober slik at den følsomme normalfloraen ikke fortrenges. Det er spesielt viktig å unngå unødvendig bruk av bredspektrede antibiotika. Norske leger har...

07.03.2017: USAs nyinnsatte president truer med å avvikle den største helsereformen på et kvart århundre. Det er vel ingen tvil om at USA har noen av de beste sykehusene, de smarteste hodene og den nyeste teknologien i verden. Men de fleste her til lands er enige om at vi ikke skal se til USA i helsepolitikken. I dette svære landet finnes det ikke noe nasjonalt organisert helsesystem, og størrelsen på lommeboken bestemmer hvor mye helsehjelp du får. Det skyldes blant annet et konglomerat av private og offentlige helsetilbydere og forsikringsselskaper (1). Incentivene premierer overdiagnostikk og...

16.02.2017: Pasienter med degenerative meniskrupturer opereres sjeldnere enn før, men fremdeles påvirker markedskreftene behandlingen av denne pasientgruppen. De som følger med i dagspressen, har fått med seg at degenerative meniskrupturer ikke skal opereres. I hvert fall ikke med én gang. Tidligere var det en stående vits blant ortopeder at indikasjonen for kneartroskopi var oppmøte. Dette er selvfølgelig overdrevet, men meniskruptur var i de fleste tilfeller ansett som god indikasjon for artroskopi. Slik er det ikke lenger. Vi har for det meste sluttet å operere degenerative meniskrupturer – men det...

02.02.2017: For sykehjemspasientene kan det være en stor fordel at røntgentjenesten kommer til dem i stedet for omvendt. «Hvorfor skal denne eldre pasienten sendes til røntgen – det vil jo ikke bli snakk om noen operasjon!» Som sykehjemslege kan det være tungt å bli møtt med manglende forståelse fra vakthavende sykehuslege (1). Hvor mye skal man presse på for å få tatt røntgen thorax hos eldre beboere med fast plass på sykehjem dersom det er mistanke om lungebetennelse? Det avgjørende er selvfølgelig om det vil få behandlingsmessige konsekvenser. Einar Vigeland og medarbeidere viser i sin artikkel i dette...

02.02.2017: I dette nummer av Tidsskriftet beskrives to tilfeller av carotisdisseksjon, påvist ved henholdsvis MR-undersøkelse og ultralydundersøkelse. Når skal man velge hva? En arteriedisseksjon oppstår som følge av en rift i karveggens intimalag hvor blod strømmer inn i et falskt lumen og danner et intramuralt hematom. Veggen mellom det ekte og det falske lumenet kalles gjerne en «intimaklaff» (flap). Dersom hematomet sitter mellom intima og media vil det bule innover i lumen og gi en stenose og ofte en fortykkelse av arterieveggen. Dersom hematomet sitter mellom media og adventia, vil det føre til et...

02.02.2017: Er det så vanskelig å snakke sammen om alvorlig syke sykehjemspasienter? Forfatterne bak artikkelen Én pasient, to verdener – samhandling mellom sykehjemsleger og sykehusleger i dette nummer av Tidsskriftet (1) konkluderer med at de to gruppene har forskjellig tilnærming til pasientene og lite kommunikasjon seg imellom. Som geriater i sykehus – altså en som ser dette fra den ene siden – har jeg lest artikkelen med både erkjennelse og undring. Er det sant at vi har så forskjellig tilnærming til alvorlig syke eldre? Og at vi ikke snakker sammen om det? I så fall – hvorfor er det slik? Blant...

19.01.2017: Et positivt antistoffsvar kan skape mer forvirring enn avklaring. Borreliabakterier kan overføres til menneske ved flåttbitt og gi opphav til Lyme-nevroborreliose. Sykdommen arter seg forskjellig med hensyn til symptomer og tidsforløp. De fleste pasientene har subakutt innsettende nevrologiske symptomer som oppstår uker til måneder etter infeksjon. Det vanligste er facialisparese eller fokale nevrogene smerter på grunn av radikulitt (1, 2). Andre symptomer kan være dobbeltsyn, nedsatt hørsel, lammelser, endret hudfølelse, gangvansker eller kognitive vansker. I sjeldne tilfeller har pasientene...

10.01.2017: Den medisinske ekspertise har i sportens utvikling hatt en dobbeltrolle som helseoppdrager og helsenedbryter Den velferdsstaten som ble skapt etter 1945, var også en idrettsstat. Idretten fikk i denne stat, «arbeiderpartistaten», en egenartet plassering; den symboliserte en ny syntese av velferd og kultur – velferdskulturen. Koblingen mellom idrett, sunnhet og politikk hadde vært et bærende element i det norske system siden slutten av 1800-tallet, pregnant utformet i Idrettsbok for norske gutter (1925) av Helge Løvland (1890 – 1984), idrettsoffiser og OL-mester i tikamp, og Carl Schiøtz (1877 ...

10.01.2017: Idretten har solt seg i glansen av gode resultater. Den senere tids dopinghendelser gjør det imidlertid nødvendig å diskutere skyggesidene også. Idretten har en solside. Prestasjonene, som vi kan lære noe av. Heltene. Den brusende nasjonalfølelsen som vi alle vil ta del i og som nærer vår narsissisme. Idrettens positive effekter på livskvalitet og helse (1). Samtidig har det vært støy rundt skyggesidene. Én skyggeside, idrettsskadene, har vi taklet godt i Norge. Vi er i front innen forskning på slike skader, etter at vi erkjente at vi ikke klarte å behandle dem godt nok. Man måtte satse mer på...

10.01.2017: Adhesjon av de små kjønnsleppene hos jenter trenger sjelden behandling. I dette nummer av Tidsskriftet har S. Knudtzon og medarbeidere en informativ artikkel om diagnostikk og behandling av adhesjon av de små kjønnsleppene (1). Selv om tilstanden er ganske vanlig, er den ikke særlig godt kjent hos foreldre og helsepersonell, kanskje fordi et flertall av jentene ikke har symptomer (1) –  (6). Insidensen er i enkelte studier så høy som 20 – 40 %, og én forfatter spør om ikke adhesjon av de små kjønnsleppene bør oppfattes som et normalfunn hos prepubertale jenter (4)? Tilstanden anses å være...

20.12.2016: I dette nummer av Tidsskriftet presenteres to artikler med data fra Norsk pasientskadeerstatning – en ressurs for læring som bør utnyttes bedre. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat som sikrer at pasienter kan få erstatning etter feil i helsevesenet. Feilen må ha ført til pasientskade, som igjen må ha resultert i økonomisk tap. Pasienter kan også i enkelte tilfeller få erstatning uten at det er begått feil hvis skaden er spesielt uventet eller stor (1). I dette nummer av Tidsskriftet presenteres to artikler som reiser spørsmålet om hvordan data fra Norsk pasientskadeerstatning...

06.12.2016: I Norge er vi blant de beste i verden på trafikksikkerhet. I mange andre land stiger tallene på drepte og skadede. I Norge har vi skiftende vær- og føreforhold, og det går vei til de mest utilgjengelige steder. Mer enn 2,6 millioner nordmenn har førerkort, det er 5,2 millioner biler med norske skilter og det kjøres 45 milliarder kilometer hvert år (1). I fjor ble likevel kun 117 personer drept og 693 skadet på norske veier (1). Til sammenlikning var det samlede tallet over seks ganger så høyt i 1970 (1). Denne nedgangen speiler i hovedsak den systematiske innsatsen fra ulike aktører innen...

06.12.2016: Autofagi beskytter oss mot kreft og nevrodegenerative lidelser. Autofagi betyr «selvspising» på gresk og betegner cellens nedbrytning og resirkulering av egne bestanddeler. Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2016 ble tildelt Yoshinori Ohsumi (f.1945) for hans oppdagelser av mekanismer for autofagi i gjær. Ved induksjon av autofagi vil deler av cellens cytoplasma omsluttes av membraner (autofagosomer) som fusjonerer med lysosomet, cellens nedbrytnings- og gjenvinningsstasjon. Nedbrytningsproduktene blir så resirkulert som byggemateriale eller brukes til energiproduksjon for cellen...

08.11.2016: Byttet fra digitoksin til digoksin ble risikofylt. Unødig risikofylt. Etter ti år med omhyggelige studier publiserte den engelske legen William Withering i 1785 monografien On the foxglove and some of its medical uses, with practical remarks on the dropsy, and some other diseases. Siden er behandling med ekstrakter fra revebjelle ( Digitalis purpurea) og etter hvert renfremstilte digitalispreparater blitt brukt ved hjertesvikt og supraventrikulære takyarytmier. Det mer enn 230 år gamle terapiprinsippet er omdiskutert: En placebokontrollert studie fra «the digitalis investigation group» (DIG)...

25.10.2016: En av syv nordmenn er smittet, men lite gjøres for å forhindre det. Globalt er hepatitt E et stort folkehelseproblem. Hvert år smittes minst 20 millioner mennesker, mer enn tre millioner blir syke (1) og rundt 50 000 dør (2). Eksistensen av et nytt virus med mange av de epidemiologiske og kliniske kjennetegnene til hepatitt A-virus ble først foreslått etter et vannbårent utbrudd i Kashmir-dalen i India i 1978 (3). Noen år senere demonstrerte den sovjetiske legen Mikhail S. Balayan at smitteveien var fekal-oral, ved selv å drikke et avføringsekstrakt fra syke soldater i en militærleir i...

25.10.2016: Er stråle- og kjemoterapi effektiv immunterapi ved kreft? Heilt sidan oldtidas Egypt har medisinske skrift omtala spontan regresjon av kreft som resultat av det vi i dag vil tolke som tilfeldig immunstimulering (1). Med nye immunmodulerande medikament kan vi no målrette behandling mot biologiske mekanismar vi tidlegare ikkje har nytta terapeutisk – eller har vi det? Etter mitt syn vil slike medikament finne sin plass i multimodal kreftbehandling, altså kombinert med stråle- og kjemoterapi. Dette vil utvide indikasjonsområda til å femne store onkologiske pasientgrupper. Onkoimmunologiske...

11.10.2016: Forskerens vei til helseregistrene er kronglete, tidkrevende og kostbar. Dette gir unødvendig risiko for befolkningens helse. Norske helsedata omtales gjerne som en gullgruve for forskere. Norge har i dag 16 sentrale helseregistre. I tillegg regnes opplysninger fra de befolkningsbaserte helseundersøkelsene, biobanker og kvalitetsregistre som helsedata. Sammen med våre unike personnumre gir disse datakildene muligheter til å avklare medisinske spørsmål på en måte som er mulig i få andre land. Norske forskere er gode til å belyse problemstillinger med slike data, med kunnskap formidlet gjennom...

11.10.2016: Økt blødningsrisiko er en alvorlig bivirkning – kan anvendelse av terapikontroll ved bruk av de nye antikoagulasjonsmidlene bidra til økt legemiddelsikkerhet? I Reseptregisteret og annen legemiddelstatistikk (1) ser vi at stadig flere pasienter behandles med de nye antikoagulasjonsmidlene kalt «non-vitamin K oral anticoagulants», NOAK, eller «direct oral anticoagulants», DOAK. I dette nummer av Tidsskriftet gir Henriette Johansen og medarbeidere (2) nyttig informasjon om blødningsrisikoen ved samtidig bruk av disse midlene og platehemmere, mens Halvor Lundgaard og medarbeidere diskuterer...

11.10.2016: Stadig flere rapporter viser økende forekomst av rabdomyolyse utløst av trening. Er det farlig å ta seg en «rabdoøkt»? I dette nummer av Tidsskriftet rapporterer Christian Aalborg og medarbeidere fra Akershus universitetssykehus (1) og Hilde Fardal & Lasse G. Gøransson fra Stavanger universitetssjukehus (2) om økt forekomst av treningsutløst rabdomyolyse. Tallene er overbevisende. Noe av den økte forekomsten kan skyldes økt oppmerksomhet om tilstanden i mediene. Dette gir en lavere terskel for å kontakte lege ved muskelsmerter etter trening og bidrar ikke minst til at legene oftere tar i bruk...

27.09.2016: Oppmerksomheten om vitenskapelig uredelighet har økt, og mottiltakene er blitt flere. Men publiseringspresset i forskning er ikke blitt mindre. Det er ikke lenge siden forskning i sin alminnelighet og norske forskningsmiljøer i særdeleshet ble betraktet som immune mot uredelighet i alle former. Da Norges allmennvitenskapelige forskningsråd oppnevnte et eget utvalg for vurdering av uredelighet i helsefaglig forskning i 1992, ble det av enkelte sett på nærmest som en fornærmelse mot forskerne. Riktignok var det beretninger om kuriøse skandalesaker i fjerne utland, og temaet fikk gradvis større...

27.09.2016: Skal friske barn testes for genetisk sykdomsdisposisjon? Vi tenker oss følgende situasjon: En seks år gammel jente får påvist trombocytopeni etter en uvanlig stor neseblødning. Som nyfødt hadde hun anemi og hyperbilirubinemi, og utskiftningstransfusjon ble vurdert. Hennes tre år gamle søster hadde mild forbigående trombocytopeni i forbindelse med en luftveisinfeksjon. Begge jentene og en yngre bror er alminnelig friske. Moren er 15 uker gravid. Foreldrene er friske. De har funnet frem til artikkelen om ADAMTS13-assosiert kongenital trombotisk trombocytopenisk purpura av Anne Sophie von Krogh...