Kommentarer

26.04.2016: Med støtte i en britisk rapport (1) hevder Knut Erling Moksnes (2) at klimaendringene fra 1975 til 2000 skal ha forårsaket 150000 dødsfall i verden. De konkrete årsakene til helseproblemene skal være økt spredning av infeksjoner, redusert matvaresikkerhet, UV-ståling og hjerte- og karsykdom på grunn av redusert luftkvalitet og mer pollen. Rapporten som ligger ute på hjemmesiden til BMA, har ingenting med medisinsk vitenskap å gjøre. Den er et 69-siders opprop som ligner mest på uttalelsene som kommer fra de mer ekstreme miljøorganisasjoner. Hvordan den konkrete sammenhengen skulle være mellom...

26.04.2016: Sjefredaktør Are Brean meiner innvandringsminister Listhaug misbrukar forsking for å støtte eigen politikk (1). I så fall gjeld dette også regjeringa Solberg, som i Stortingsproposisjon 90 L (2) skriv på side 66: "Forskning underbygger at i de aller fleste tilfeller hvor barn blir sendt alene på flukt, skjer dette etter beslutninger i barnets familie eller storfamilie." Stridens kjerne er om forsking viser dette, og om ungdommane føler press for å sende pengar til familien. Eit av grunnlagsdokumenta er FAFO-rapporten "Underveis" frå 2010 (3), der det står at foreldre, besteforeldre, eldre...

21.04.2016: Viestad etterspør mer interesse fra legene. Illustrativt nok er det så langt kun n student som har kommentert som representant for legestanden. Men, lav-FODMAP er medisinsk behandling (som bemerket i hver eneste kommentar), og jeg har selv fått gode resultat hos pasienter med uspesifikke plager med magen og hos de med relevant etablert mage-tarm-sykdom.

21.04.2016: Her hadde det vore på plass med ei avviksmelding på HR-handteringa frå A til Å. Spørsmål er om du skulle ha sendt det inn på vegne av pasienten, men dette er såpass på viddene at HR treng ein oppstrammar. (Det bør vera både human og resources i HR-avdelinga.) Normal reaksjon frå HR-leiar ville vera at det var sendt melding om at sjukmelding datert den dato var motteken, og at HR-leiar ville drøfta denne og spørsmål om når legen var tilgjengeleg på telefon. I telefon ville eg ha etterspurt om HR hadde fylt ut NAV-ATS-melding for yrkesskade. (Det kan framleis i dag skje at dette ikkje vert gjort...

20.04.2016: Forfatteren svarer: Takk til Jørgen Valeur for en god kommentar, og en viktig påpekning: Mennesket er ikke alene i egen kropp. Vi er et vandrende økosystem av gjensidig avhengige organismer. Men vi samhandler ikke bare med våre egne mikroorganismer, vi påvirkes av, og påvirker, hele vårt eksterne og interne miljø. Det gjør oss ikke bare til et "ménage à trois", men til et helt menasjeri av gjensidig avhengighet. Som nevrolog vil jeg sette hjernen i sentrum for menasjeriet, men slik "nevrosentrisitet" kan ha godt av å bli utfordret av en gastroenterolog!

20.04.2016: Det er min erfaring at antallet hjemmefødsler har økt noe i løpet av de siste årene. Det kan være ulike årsaker til dette. Mediedekninger av hjemmefødsler blant enkelte kjendiser kan kanskje hatt en betydning, kanskje også den fokuset på et enklere liv nærmere naturen i enkelte grupper. Henvisning til Nederland hvor hjemmefødsler utgjør en betydelig andel av alle fødsler er ikke relevant for Norge, på dette området er organiseringen av fødselsomsorgen og nærhet til sykehus med fødselsberedskap helt forskjellig. Det er derfor på sin plass at Tidsskriftet referer den ferske studien fra USA som...

20.04.2016: I sin artikkel om skredulykker og behandling av skredtatte (1) omtaler Skaiaa og Thomassen dødsårsakene hos de omkomne og fremhever hypoksi/ufrie luftveier, traumer og hypotermi som de viktigste. Fremstillingen kan nyanseres noe av erfaringene fra skredulykken i Vassdalen i 1986. Skredet i Vassdalen var et tørt flakskred av fast fokksnø uten snøblokker, isblokker eller stein i skredmassene og uten store trær i området (2). Tretti soldater ble tatt av raset, og 16 av dem omkom. Av disse ble 10 obdusert ved Regionsykehuset i Tromsø. En av de omkomne hadde fraktur av tre ribben og hemothorax. For...

20.04.2016: Kollega Knut Gjesdal kom meg i forkjøpet med dette innlegget (1). Sjefredaktøren har svart og erkjent problemet (2), men saken er så viktig at problemet bør påpekes av flere. Mine erfaringer er helt i tråd med Gjesdals. Jeg har gjentatte ganger opplevd tre måneder til første respons, og så tre måneder til neste, etter at forfatterne har svart på alle innspill og produsert ny versjon i løpet av et par uker. Sist, i 2016, måtte jeg purre tre måneder etter 2. gangs innsending. Jeg fikk en beklagelse på en mandag, med løfte om respons i løpet av uka. På fredag ettermiddag var det ikke kommet noe...

19.04.2016: Jeg jobbet for Unicef i Kambodsja i 2014, der jeg var prosjektleder for en kartleggingsundersøkelse om diagnostisering og behandling av feilernæring av barn. Vi gikk igjennom journaler fra 2011-2013, og fant ut at de aller fleste ble gitt antibiotika, men at rutinene absolutt ikke var gode nok. Resultatene viste at flertallet sjelden var innlagt i lang nok tid til å få en full runde med antibiotikabehandling (minimum 10 dager). Det kom også frem at sykehusene ga forskjellig typer antibiotika til pasienten i samme kuren, noe som heller ikke er fordelaktig. Litteratur Prak S,Dahl M I, Conkle J...

19.04.2016: Forfatterne svarer: Vi takker Per Vaglum og Tore Gude for kommentarer (1) til vår artikkel om nasjonal delprøve i medisinstudiet (2). I artikkelen gjør vi rede for vurderingene som er gjort under arbeidet med å konkretisere innretningen på en nasjonal delprøve i medisin. Arbeidsgruppen har jobbet innen rammen av tydelige føringer fra det nasjonale utdanningsmøtet i medisin (3). Delprøven skal ikke være en erstatning for kliniske og muntlige eksamener, hvor ferdigheter innen kommunikasjon kan bli gjenstand for vurdering. I enkelte land, slik som i USA, med lengre tradisjon for nasjonale...

18.04.2016: Både pasienter, pårørende og leger er enige om at kommunikasjonen mellom partene er svært viktig for å stille riktig diagnose, skape tillit, trygghet og håp, og å sikre en god etterlevelse av behandling. Vi ble derfor svært bekymret da vi så innholdet i den kommende nasjonale prøve som skal avholdes ved avslutningen av den medisinske grunnutdanningen (1). Prøven skal, med elektroniske spørsmål, identifisere eventuelle forskjeller på fakultetenes resultater hva gjelder studentenes kunnskaper og resoneringsevne, og gi grunnlag for en tilbakemelding til den enkelte student. Men prøven er rent...

18.04.2016: "Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt" er solgt og eies nå under navnet "Opplysningskontoret for egg og kjøtt" som er et PR-selskap som eies av Nortura. Det er en stor misopfatning at dette er et statlig informasjonsorgan, og ikke bare et reklameselskap som jobber pa vegne av eierene Nortura. Jeg har selv kontaktet dem og spurt på grunnlag av hvilken forskning de promterer tre meieriprodukter om dagen, da all moderne forskning jeg har lest viser til det absolutt motsatte, men har aldri fått svar. Så min konklusjon er at de ikke driver helseopplysning, bare reklame pà lik linje med Coca...

18.04.2016: I sin kommentar under medisinsk etikk-spalten (1) referer Svein Aarseth til vår artikkel i samme nummer(2). Han skriver: "Barnet var født med analatresi. Det ble anlagt stomi, og man så for seg endelig kirurgisk behandling med tilbakelegging av stomien. Imidlertid endret sykehuset sin behandlingsplan fordi barnet skulle sendes ut av landet". Vi ønsker å påpeke at i vår artikkel står det klart at barnets søknad om asyl, og dermed hans asylsøknad, ikke ble endelig klargjort av Utlendingsnemda (UNE) før flere måneder senere. Barnekirurgens egen oppfatning er det Svein Aarseth uttrykker, og det er...

18.04.2016: I julenummeret av Tidsskriftet har sjefredaktøren en lesverdig lederartikkel om «det kunstige skillet mellom kroppen og dens beboer» (1). Det er vanskelig å være uenig i at dualismen burde avlives. Det er imidlertid verdt å minne om at kroppen har ganske mange beboere - anslagsvis 39 trillioner, ifølge nye beregninger (2). Disse innbyggerne benevnes gjerne samlet sett som «mikrobiomet», og inngår i en lang rekke fysiologiske og patofysiologiske prosesser, i samspill med både psyke og soma. Mikrobiomet representerer et komplekst økosystem av selvstendige livsformer som dels konkurrerer og dels...

14.04.2016: Aksnes og Kristoffersen påpeker noen viktige poeng om pasienter med sjeldne diagnoser (1). Under arbeidet med etablering av nasjonal kjernejournal ble det tidlig klart at det er noen diagnoser som bør vurderes som spesielt kritiske. Dette er tilstander som man i en akuttsituasjon f.eks. på legevakt lett kan overse fordi de vanligvis ikke er med i den normale vurderingen av mulige diagnoser. Disse pasientene kan derfor lett feilvurderes og feilbehandles. En del pasienter med sjeldne diagnoser faller inn under kategorien «kritisk tilstand». Med etableringen av kjernejournal har man fått mulighet...

14.04.2016: Haakon B. Benestads artikkel, som Evangers i 2013, understreker et viktig poeng (1,2). Pasienter er ikke dumme. Fremmede ord som myalgisk encefalopati og koloskopi klarer befolkningen å lære seg når de eksponeres for det i stor nok grad. Jeg oppfordrer Benestad til ikke å gi opp. Dog er det lett å ty til defaitisme når man ser at retninslinjene, laget av "blodfortynningsekspertene" (og formodentlig for leger, ikke pasiener), er publisert på www.blodfortynnende.no. Huff, kanskje var slaget tapt allikevel. Men du vil ikke høre meg snakke om blodfortynning, og ikke pasientene mine heller...

12.04.2016: Det er visst flere sider av denne studien som ikke kommer fram i artikkelen, jf. intervju med studieleder med denne canadiske nettsiden (1): “According to the Canadian study, when out-of-hospital births are integrated into the healthcare system and there are regulations in place for how to select women for out-of-hospital births, I think it can be a safe option," said Jonathan Snowden of the Oregon Health and Science University in Portland. “In our Oregon study we found that, absent a lot of these systems, there were small but slightly increased risks of neonatal mortality in the out-of...

12.04.2016: Jeg er helt enig med forfatteren. Man må bestrebe seg til å bruke korrekte ord og utrykk. Jeg prøver så langt det går å unngå bruken av "blodfortynnende", tyr heller til antikoagulantia - forklarer det på godt norsk (hindrer blodet å lever seg, og derved forebygger blodpropper), eller plateagglugasjonshemmere - hindrer blodplatene å klumpe seg, og derved hindre blodpropp. En annen ting er begrepet "blodprosent". Når skal (norske) leger endelig slutte å bruke dette begrepet? Jeg har overhørt en rimelig ung kollega si til en pasient: "du har en fin blodprosent, den var på 13,8". 13,8 i...

12.04.2016: Det er vanskeleg å hevde seg i perspektivkonkurransen når både lavkarbo, blodtype, lavFODMAP, ekspertar på eitt og spesialistar på anna hevdar å ha sanninga. Likevel vil eg slå eit slag for evolusjonen. Av alle dei vitskaplege tilnærmingane som er foreslått trur eg prinsippa bak evolusjonen er dei best funderte. Me er eit produkt av det miljøet genene våre kunne verte vidareført i. Me er alle eit produkt av måten forfedrene våre har levd, inkludert den maten dei har spist. Dei som til ei kvart tid åt usunt fekk ikkje reprodusert seg. Eit døme er arkeologiske studiar av proteinar og feittsyrer...

06.04.2016: Artikkelen til Hagen og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 5 (1) tar opp et viktig tema: hvordan kan vi bruke harde utfallsmål til å vurdere kvalitet i helsetjenesten. Vi tror det er nyttig at temaet blir behandlet i et norsk faglig forum. Forfatterne diskuterer hvordan man kan justere utfallsmål for forskjeller i pasientsammensetning. I innledningen viser de til at kvalitetsindikatoren 30-dagersoverlevelse etter innleggelse ved sykehus inngår i grunnlaget for kvalitetsbasert finansiering, og skriver at «... det ikke er gjort rede for hvordan overlevelsestallene er risikojustert». Her må vi...

06.04.2016: Forfatterne svarer: Takk til Jon Helgeland og Hanne Narbuvold for kommentarer som vi i hovedsak er enige i. Vi vil likevel legge til to momenter. Forfatterne gjør for det første et poeng av at en kun skal justere «for forhold som foreligger ved innleggelsesøyeblikket. Det blir helt feil å justere for behandling, for eksempel om pasienten får PCI eller ikke, som Hagen og medarbeidere beskriver». I diskusjonsdelen av vår artikkel konkluderer vi på liknende måte. Vi vil likevel påpeke at belønning av prosedyrebruk er utbredt i kvalitetsbaserte finansieringssystemer i andre land. Ofte er...

04.04.2016: Takk til Erlend Hem for en underholdende og kunnskapsrik artikkel om den som Gud gir et embete (1). Spørsmålet er jo om vedkommende samtidig får forstand, og forfatteren presenterer flere varianter og ulike tillegg til dette gamle tyske ordtaket. Jens Bjørneboe var en kjent germanist, og i diktet «Respekt for loven», publisert i tidsskriftet Ordet nr. 1, 1965 og inntatt i skuespillet «Til lykke med dagen» fra samme året, gir han ut en spennende variant. Diktet finnes også i hans samlede dikt (2). Første vers handler nettopp om respekt for loven, mens andre vers hyller (fengsels)reglementet og...

02.04.2016: Det er et alvorlig signal til redaksjonen når en flittig bidragsyter til Tidsskriftet, Knut Gjesdal, opplever at manuskriptbehandlingstiden i Tidsskriftet er for lang. Problemet har dessverre vedvart uendret i mange år, slik Sellevold og Bratlid viste allerede i 2010 (1). Siden den gang har det blitt iverksatt flere tiltak for å få ned behandlingstiden. Når dette i for liten grad har lyktes, skyldes det flere forhold, dels eksternt, men først og fremst internt i redaksjonen. Vi vurderer fortløpende de interne rutiner for manuskripthåndtering. En nylig gjennomgang viste gledelig nok en...

01.04.2016: I Tidsskriftet 05/2016 (1), og i oppslag i Vårt Land (2) og Aftenposten (3) rettes søkelyset mot kirurgisk behandling av et barn født i Norge med analatresi. Foreldrene hadde søkt om asyl før barnet ble født, og barnet hadde en uforutsett og behandlingskrevende tilstand. Planlagt korrigerende behandling ble avlyst av Oslo Universitetssykehus med begrunnelse om usikker asylstatus. Saken reiser flere problemstillinger omkring behandlende legers rolle som forvaltere av kunnskap og ressurser. Denne typen analatresi behandles vanligvis med en avlastende lav colostomi, etterfulgt av PSARP (posterior...

30.03.2016: Jeg leste med interesse innslag og artikkel om ad frekkhet fører til feil (1). Studien er vel utført og resultatet ikke uforventet eller ubekjent. Negativ kritikk fører blant annet til dårligere prestasjoner og økt stress belastning og frustrasjon(2). Stress fører så til sykdom. Hvordan kunne det være annerledes i en belastet arbeidsdag i helsevesenet? Vi tilhører et yrke hvor hverdagen består av stress og uforventete hendelser. Leger er ledende individer og ledes av andre ildsjeler globalt og fremskritt i faget skjer fort. Ledelse er ettertraktet egenskap, men ledelse i helse Norge er blitt...

30.03.2016: Etter en henvendelse fra Norsk forening for allmennmedisin har Kunnskapssenteret i Tidsskriftet nr.5/2016 publisert en systematisk oversikt av effekten av bruk av skjema i oppfølging av diabetes i allmennpraksis (1). Vi er enige i forfatternes fortolkning av studien; det er tendens til at bruk av diabetesskjema kan bidra til lavere dødelighet og sykelighet. Den vitenskapelige evidensen for dette er lav. Seks av de syv inkluderte studiene var av så kort varighet at man ikke kan forvente noen effekt på hjerte- og karsykdom eller dødelighet. Den lengste studien viste imidlertid tendens til en...

29.03.2016: Vi har med interesse lest Hagen, Iversen og Mogers artikkel der de viser hvorledes risikojusterte verdier for 30 dagers mortalitet etter hjerteinfarkt endres avhengig av hvilke variabler som inngår i regresjonsmodellen for risikojustering (1). Best samsvar mellom predikert og faktisk mortalitet forelå der man justerte for alder, kjønn, grad av sykdom (hjerteinfarkt), komorbiditet, reisetid og PCI innen 14 dager. Studien illustrerer utstrakt bruk av registerdata og er både forbilledlig og betimelig all den tid våre helsemyndigheter allerede er i gang med å fordele deler av helseforetakenes...

29.03.2016: Erlend Hem har i Tidsskriftet nr. 5 et meget interresant innlegg vedrørende et uttrykk som visstnok - siden middelalderen - har blitt brukt av leg og lærd, kanskje hyppigst av lærd: " Den Gud gir et embete, gir han også forstand." Han spør om hvorfor omtale det i "Språkspalten" . Jeg mener hans betraktninger omkring dette ordtak dokumenterer til fulle at en omtale så avgjort er på sin plass. Jeg er imponert over en så gjennomarbeidet vurdering av tema, som gjør meg "fast Atemberaubend". Siden jeg er av de som det er henvist til, tillater jeg meg å komme med noen betrakninger. Et embete blir...

29.03.2016: Er det frekkhet som er undersøkt her, eller er det negativ forventning? Vi kjenner dette fenomenet godt fra pedagogikken. Elever som opplever at læreren har tro på hva de får til, presterer bedre enn elever som møter negativ eller likegyldig forventning. Når "eksperten" ikke er imponert over sykehusets kompetanse, er det ikke overraskende at de ansatte ikke søker hjelp, de vil vise at personen som dømte dem tar feil.¨Kunne derfor vært interessant å få et større kontekstuelt bilde av denne studien før konklusjonen ble gitt. Men det går selvfølgelig an å lese selve artikkelen.

23.03.2016: Jeg er veldig enig i det meste her, men Viestad feiler ved å ta med lav FODMAP dietten her, som mange andre allerede har nevnt. Dette ER et kosthold for syke mennesker, det er utviklet av leger og forskere og brukes som behandling av IBS ved bl.a Haukeland sykehus og Lovisenberg sykehus. Det er ikke hyggelig for oss som er syke å bli puttet i denne diett-hysteri båsen, og han mener jo også selv at syke mennesker trenger dietter. Det er litt sårende å lese at han syns det er vanskelig å like "sånne som meg" (ja, jeg følger dietten med det, i følge han, meningsløse akronymet). Jeg tror egentlig...