Kommentarer

KOMMENTAR
09.06.2016: Gjengivelsen av NEJM-artikkelen vedrørende hjemmefødsel i Tidsskriftet er dessverre svært unyansert og mangelfull. I materialet var det mangelfull seleksjon til hjemmefødsel, sammenliknet med europeiske forhold: Kvinner med preeklampsi, svangerskapsdiabetes, tidligere sectio og overtidige svangerskap fødte hjemme, og majoriteten ble forløst av personell som ikke anses forløsningskompetente etter norsk/europeisk standard, derunder "direct entry/lay midwives" og "naturopathic doctors". Videre var det ingen forskjell i utfall før overflytninger ble omklassifisert som hjemmefødsel, noe som kan...
KOMMENTAR
08.06.2016: Takk for kommentaren. Datoene for oppstart av del 1, 2 og 3 er bestemt av Helse- og omsorgsdepartementet, og har allerede vært flyttet to ganger. Om en lengre utsettelse ville vært til det bedre, er vi ikke så sikre på. Føringene fra departementet er overordnede, og helseregionene må i stor grad selv finne ut hvordan den nye modellen skal gjennomføres i praksis. Dette arbeidet kan like godt starte nå som endringene er bestemt. Det tverregionale prosjektet er godt i gang med arbeidet, og skal rapportere status og videre arbeid i juni 2016. Rapporten vil bli lagt på www.lis-utdanning.info...
KOMMENTAR
08.06.2016: Vandring på tvers av kulturer er noe til og med hunder og katter er gode på. Vifting med halen, lyder osv. har til dels motsatt fortegn men blir gradvis forstått. I den kulturen der jeg har vokst opp, hører det til dannelsen å legge merke til og trenge inn i kulturelle forskjeller blant mennesker. Har legene faktisk en kulturell koffert, så ikke fyll den med pugg, men med ferdigheten til å gjøre noen hopp og sprang som ville vært en påkjenning for den gjennomsnittlige kollegaen. Gjennom årelange studier har jeg kommet til at journalister og lærere er mer stivsinnede enn legene, mens gartnere...
KOMMENTAR
08.06.2016: Takk til Ellen Blix og Tord Helsingeng for deres kommentarer. Mitt anliggende er å kommentere Bratlids manglende forståelse av kvinners rett til å bestemme selv hvor og med hvem de ønsker å føde. Dette er slått fast i så vel norsk lov som i menneskerettighetene. Bemerkningen om at det kun er pizza som skal leveres hjemme, og at denne holdningen er noe han faktisk formidler videre til sine studenter, er hårreisende - ord har makt! Kvinner føder sitt barn, og jordmødrene bistår kvinnene. De bistår med faglig og menneskelig kunnskap om akkurat denne kvinnen og dette barnet, tilegnet gjennom...
KOMMENTAR
08.06.2016: Bratlid har kommentert en amerikansk studie som fant at fødsler utenfor sykehus (i fødestuer og hjemmefødsler) var forbundet med økt neonatal dødelighet og sykelighet (1, 2). Det er flere forhold som gjør at det er vanskelig å overføre resultatene fra denne studien til Norge: For det første er fødsler i fødestuer i Norge en integrert del av det offentlige tilbudet. Hjemmefødsler er riktignok ikke en del av det offentlige tilbudet og ivaretas av privatpraktiserende jordmødre, men vi har nasjonale faglige retningslinjer for hjemmefødsler, med kriterier for seleksjon og for når overflytting til...
KOMMENTAR
06.06.2016: Det er behov for å involvere trenere, slik man gjør i USA og Australia, hvor "Exercise is Medicine" også! Det blir viktig i framtiden for helsepersonell å samarbeide med idrettpedagoger!
KOMMENTAR
06.06.2016: Det er positivt at styringsgruppen for ny spesialistutdanning for leger redegjør for sitt utkast for ny spesialiststruktur. Den nye ordningen skal tre i kraft allerede fra september 2017. Spørsmålet som melder seg er hvorfor en har bestemt oppstartsdato når forslaget enda ikke er ferdigstilt. Burde en ikke ha en modell med færre usikkerhetsmomenter før en fastsetter startdato? Siden vi allerede har et system for spesialistutdanning, burde en være sikker på at et nytt system har utsikter til å være en forbedring av det eksisterende.
KOMMENTAR
06.06.2016: Overlege Ivar Fradrik Qigstad behandlet meg på Tønsberg sentralsykehus i 1954. Han var dyktig og elskverdig. Etter flere år, rundt 1979, kom han inn på Teknisk kontor i Tjøme kommune, hvor jeg arbeidet. Han ønsket en samtale med vår bynigskontrollør, og jeg meldte fra om hans ankomst, og gikk tilbake og sa: De kan bare gå inn til bygningskontrolløren dr. Qigstad. Da ser han opp på meg og sier: Hvordan vet De hvem jeg er? Jeg svarer at jeg hadde vært hans pasient for flere år siden. Han gikk inn til bygningskontrolløren hvor han sier: Hun der ute har vært min pasient, også lever hun. Et...
KOMMENTAR
06.06.2016: Forfatteren av denne artikkelen setter søkelyset på en viktig og skremmende utvikling i dagens helsevesen. Den tekniske utviklingen og automatiseringen har vært gunstig når det gjelder mange arbeidsoppgaver, men dette må vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Det viktigste av alt for pasientene er kunnskapsrike,dyktige og ikke minst medmenneskelige fagpersoner i helsevesenet. Trivsel og et godt arbeidsmiljø er selvsagt av største betydning for både personell og pasienter. Økonomi og teknisk utvikling må aldri bli den viktigste faktoren i norsk helsevesen.
KOMMENTAR
30.05.2016: I dette innlegget under "Aktuelt i foreningen" velger skribenten ganske konsekvent å omtale Anne Mathilde og Aasen. Kan Daniel forklare meg hva som er grunnen til det? Hvis han mener det er tilfeldig, ber jeg de som måtte være opptatt av likestilling i redaksjonen tenke over om valget likevel kan ha en effekt på leseren.
KOMMENTAR
27.05.2016: Jeg har jobbet i Sør-Amerika en del år, og jeg kan bekrefte at det du beskriver nå er virkeligheten. Abortdebatten har eksistert så lenge jeg kan huske, men de fleste blir jo meget skeptiske til å anerkjenne det pga religion. I noen søramerikanske regioner er det vanskelig å få tak prevensjonsmidler, og mange har rett og slett ikke råd til det. Det som er tragisk med alle barna som kommer til å bli født med problemer er at systemet ikke støtter familiemedlemmer. Dette betyr at noen må slutte å jobbe for å ta vare på de sykebarna. Det med å være funksjonshemmet i et søramerikanske land er...
KOMMENTAR
27.05.2016: Morken og Jacobsson skriver i Tidsskriftet (1) at Norsk veileder i fødselshjelp 2014 (2) må oppdateres og at kvinner med tidligere preterm fødsel ikke bør få progesteron. Ifølge en ny studie (3) ga ikke vaginalt progesteron redusert risiko for preterm fødsel. Progesteronbehandling i svangerskapet samvarierte hverken med skade eller fordelaktig utkomme hos barn ved to års alder. Imidlertid hadde behandlingsgruppen færre neonatale dødsfall (1/600 mot 6/537, ujustert odds ratio 0.17) og en reduksjon i hjerneskade påvist ved neonatal ultralyd (3% mot 6%, ujustert odds ratio 0.50). Hvorfor disse...
KOMMENTAR
18.05.2016: Forfatterne svarer: Vår artikkel om keisersnitt ved trisomi 13 og 18 har avfødt debatt (1). Takk til Kristoffer Brodwall for tilsvar (2). Vi er enige i argumentasjonsrekken angående den lave absolutte risikoen for komplikasjoner ved keisersnitt og ved senere svangerskap for de få som får utført keisersnitt pga. foster med trisomi 13/18. Diskusjonen om komplikasjoner må imidlertid trekkes utover denne sjeldne indikasjonen. Dersom man kun legger vekt på at den absolutte risikoen er lav for hver enkelt kvinne, vil det i det hele tatt være vanskelig å avvise ønsker om keisersnitt. Man antar at det...
KOMMENTAR
18.05.2016: Jeg takker Damoun Nassehi for kommentar til mitt innlegg. Jeg er klar over at det er et stykke fram til det er konsensus på det aktuelle området, men jeg vil likevel tro at det allerede nå må være viktig for helsevesenet å være obs på sammenhengen mellom hvete-/glutensensitivitet og autoimmunitet, slik at man ikke risikerer å overse alvorlige sykdommer i påvente av konsensus. Det må tilføyes at i kommentaren fra Volta og medforfattere som Nassehi viser til, framgår at også de fant en høy forekomst av ANA i gruppen hvetesensitivitet (37%), selv om forekomsten i cøliaki var høyere (49%). Det er...
KOMMENTAR
18.05.2016: Jeg støtter kritikken av manuskripthåndteringen i Tidsskriftet som fremmes av Hans Erik Heier og Knut Gjesdal (1-3), og deler deres erfaringer. Jeg er også enig i deres kritikk av den redaksjonelle utvikling bort fra et fagtidsskrift og i retning "oppsummeringer av andres forskning" og annet, ikke forskningsbasert innhold. Tidsskriftet utstyrer hver originalartikkel med navn på den redaktør som har håndtert artikkelen, og datoer for når forfatterne har innsendt manuskript og revisjoner. En enkel måte å synliggjøre tidsbruken ville vært også å skrive når forfatterne fikk tilbakemelding fra...
KOMMENTAR
18.05.2016: Takk for kommentaren, Elisabeth! Omsetningsloven er det staten som har ansvar for (1-3). Det at Opplysningskontoret for egg og kjøtt er et markedsføringsorgan, som er eid av kjøtt- og eggbransjen, det er sant. Men det er staten som har sagt at det skulle være sånn. «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.» «Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga...
KOMMENTAR
16.05.2016: Kom på et ordtak: "På seg selv kjenner man andre" . Prestene kjenner seg selv godt og sitt forhold til skaperverket. Det gjør dem til fantastiske lyttere, med stor intregitet. Den kunnskapen er for lite aktet på i samfunnet i dag. Vi søker for mye etter det som kan øke vår materielle verdi, og paradoksalt er det det som svekker vår evne til å bli kjent med oss selv. Jeg fikk en nytt blide på sykehuspresten, det gjorde godt. Takk for artikkelen!
KOMMENTAR
16.05.2016: Kvilhaug referer til interessant forskning. Der er langt fra denne forskning til klinisk praksis. Diagnostik og behandling bør baseres på god konsensus - hvilket ikke er tilfældet her (1). Som Styremedlem i Norsk Proteinintoleranseforening er forfatteren måske lidt for hurtig til at sidestille proteinintoleranse med cøliaki. Vi andre bør afvente flere og bekræftende studier. Litteratur Volta U, Caio G og de Giorgio R. Is Autoimmunity More Predominant in Nonceliac Wheat Sensitivity Than Celiac Disease? Gastroenterology 2016. http://www.gastrojournal.org/article/S0016-5085(15)01583-8/abstract#...
KOMMENTAR
11.05.2016: Forfatterne svarer: Aksel Tveråmo og Ine Baug Johnsen kommenterer i Tidsskriftet nr. 6 (1) vår artikkel «Utredning ved mistenkt kronisk utmattelsessyndrom/Myalgisk Encefalopati» (2). Vår konklusjon er at nær halvparten av pasienter som henvises til en nevrologisk enhet til utredning for kronisk tretthet har underliggende psykososial problemstilling. Tveråmo og Johnsen viser til Helsedirektoratets veileder som uttaler at det ikke foreligger behov for uttalelse fra psykiater i forbindelse med utredning av tilstander med kronisk tretthet. Det trekkes ut fra vårt arbeid at vi ønsker at pasientene...
KOMMENTAR
06.05.2016: Ren idioti! Trist samfunnsutvikling! Meningsløs oppgave og veldig trist at man ikke kan stole på mennesker lenger. I arbeidslivet har de fleste bedrifter nå egenmelding opptil 8 dager sammenhengende. Elever under 18 burde få attest fra foreldrene sine! De voksne elevene burde få egenmelding. Jeg er ikke begeistret for dette, mest av alt er jeg bare trist.
KOMMENTAR
06.05.2016: Denne regelen kan umulig være drøftet med Allmennlegeforeningen. 10% grensen er for stram. Fastlegen involveres ubedt som kontrollør og må i tilfelle utstede attester for ubetydelig sykdom. Er dette riktig bruk av vår arbeidstid? Bør vi alle boikotte dette inntil videre?
KOMMENTAR
06.05.2016: ME foreningens brukerundersøkelse av 2013 (1) viser at mange ME pasienter blir sykere/skadet av treningsprogrammet Lightning Prosess. Å gjøre RPUB oppmerksom på dette er hverken press, eller knebling av fri meningsutveksling. RBUP bør vite også om de negative konsekvensene LP får for noen deltakerne på treningsprogrammet At de da velger å ikke inkludere LP i sitt program, er naturlig. All den tid man ikke vil skade pasienter. Å fremstille denne faktaorienterinen som utilbørlig press eller knebling, viser bare at noen ønsker å fortie/kneble stemmene som sier at LP også har negative konsekvenser...
KOMMENTAR
04.05.2016: Takk til Fredheim og medarbeidere for en ryddig gjennomgang av etiske betraktninger omkring keisersnittsforløsning ved kjent trisomi 13 og 18 hos barnet (1). På et punkt stiller jeg meg imidlertid kritisk til vurderingen av sakens faktagrunnlag, når forfatterne skriver at "Avgjørende for Ruud Hansen og Haugen er at keisersnitt innebærer betydelig økning i relativ risiko og (...)". Det presiseres ikke «risiko for hva», men uansett er relativ risiko ikke den relevante parameteren. Relativ risiko er egnet til å påvise assosiasjoner mellom fenomener og kan således belyse årsakssammenhenger, men...
KOMMENTAR
03.05.2016: Jeg ønsker å imøtegå påstanden om at nytten av eventuelt keisersnitt ikke er dokumentert. Som forfatterne selv antyder medfører tilbakeholdenheten med sectio også til manglende overvåkning. Fra normale fødsler vet vi at med manglende overvåkning av foster og mulighet for sectio på føtal indikasjon vil flere barn dø under fødsel. Det er ingen grunn til å anta at dette forholder seg annerledes ved trisomi 13 og trisomi 18. Litteraturen antyder det motsatte (1). Vi vet ikke hvordan det går med dem etterpå, det avhenger av barnets faktiske tilstand (som er vanskelig å bedømme prenatalt) og tiltak...
KOMMENTAR
02.05.2016: Vi er takknemlige for kommentarene til vår artikkel. Det er viktig at personlige erfaringer får komme frem i debatten. Kommentarene viser at den tidligere oppfatningen om prognosen ved trisomi 13/18 som nødvendigvis håpløs (“uforenlig med liv"), var feilaktig. Innlegget fra Gitlesen inviterer til en mye mer omfattende diskusjon enn det er plass til innenfor rammene av et replikkordskifte. Til Årøens kommentar vil vi bemerke: Vi har ikke brukt filosofisk teori, men forsøkt å drøfte det etiske dilemmaet med keisersnitt ved trisomi 13/18 på en praksisnær måte, ved å ta alle berørte parters syn og...
KOMMENTAR
02.05.2016: Hem & Madsen svarer: Jan Frich, Lena Lande Wekre og Stein Are Aksnes mener at «orphan drugs» bør oversettes med «legemidler til sjeldne sykdommer». En slik deskriptiv betegnelse er selvsagt mulig, slik vi også nevnte i vårt innlegg, men den er ikke åpenbart bedre enn «smale legemidler» (1). Begrepet «smale legemidler» har vært i bruk i mange år, faller fint inn i det norske ordlagingsmønsteret, det er kort, ligger tett opp til det engelske originaluttrykket og ble foreslått av Språkrådet allerede i 2001 (2). At «medicines for rare diseases» oversettes til «legemidler for sjeldne sykdommer»...
KOMMENTAR
28.04.2016: Kan hende fokuset er for sterkt knyttet til diagnose i stedet for barnets tilstand. En utelukkende diagnosebasert vurdering er diskriminerende, i strid med konvensjonen om rettighetene til mennesker med utviklingshemning og i strid med barnekonvensjonen, i det minste fra det tidspunktet barnet er født.
KOMMENTAR
28.04.2016: Ifjor fikk vi ei lita prinsesse. Vi hadde vært til oppfølging på sykehuset flere ganger i uka, etter uke 28, pga. vekstavvik, men klarte ikke finne noe med fosteret som skulle være galt. I uke 37 ble fødselen igangsatt pga. vekstavvik på over 36%, men da riene kom, ble det fort klart at hjertet til jenta vår ikke kunne klare en vaginal fødsel. Hun ble derfor forløst ved keisersnitt. Martine måtte ha litt oksygen de første timene, men klarte seg helt fint ellers. Hun lå på nyfødtintensiven for kartlegging, men ikke før nyttårsaften fikk vi diagnose - full trisomi 18. Verken vi eller legen vår...
KOMMENTAR
28.04.2016: Som mor til et trisomi 18 barn ønsker jeg å si hva jeg tenker. Jeg er utrolig takknemlig for at vårt barn ble tatt med keisersnitt. Vi fikk beskjed om at vårt barn ville ha store misdannelser, og kanskje overleve noen timer. Vår gutt hadde radial aplasi når han ble født. Det var den eneste misdannelsen hans. Hjertet var helt friskt, og alt av indre organer var normale. Det var ikke det vi fikk hørt før fødselen på våre ultralydkontroller. Vårt barn hadde 9-9-9 på apgarscore og trengte ikke starthjelp. Vi som foreldre følte at vi ble ivaretatt og at vi gav vår sønn den beste starten på livet...
KOMMENTAR
27.04.2016: Kan etisk problemdefinisjon tilsidesette pasientrettigheter? Fredheim og medforfattere har i Tidsskriftet nr. 7 på trykk en artikkel som reiser flere problemstillinger (1). Juridisk sett har pasienter rett til å medvirke ved behandlingsvalg. Dette gjelder også gravide pasienter. En vanlig fortolkning har vært at keisersnitt er en relativt dyr og risikofylt affære som ikke er en rettighet for kvinnen. Gravide som får påvist trisomi hos fosteret, kan oppleve at behandlingsvalg (ved fortsettelse av svangerskapet) som for foster uten trisomi er selvsagte, blir nektet i trisomisvangerskap. Er et...