Kommentarer
13.09.2016:
Det er flott at Tidsskriftet skriver en anmeldelse av denne nydelige, viktige boka. Og anmeldelsen begynner bra! Så går artikkelforfatteren rett i fella. T. L. Larsen skriver: "Flere av fortellingene skiller dårlig mellom egne psykoseopplevelser og det mer overordnede perspektivet som ser ut til å handle om å kritisere den etablerte psykiatrien. Flere gjentar en feilaktig påstand om at man i psykiatrien hevder at man ikke kan bli frisk av psykoselidelser. Det er ikke korrekt: Mange studier viser at opptil 30 % av de med alvorlig psykose har et svært godt forløp - et viktig faktum som ikke må...
13.09.2016:
Det er interessant at du Merete viser en så bastant holdning om hva som er problemet i psykiatrien i Norge i dag. I alle andre land også da? Det er uttallige grunner til at folk havner i en psykosetilstand. Rusmidler, stress, ernæringsmangler, utviklingsforstyrrelser, mekaniske hjerneskader og genetiske faktorer samt ofte en blanding av flere av disse. De som får behandling tidlig har best prognose, er det en del forskning som tyder på. Det virker ikke som du vet hva forskning viser når du har et så enkelt syn på det. At du har samlet noe så lite som sju kvinners erfaring med psykose viser et...
13.09.2016:
Takk til Gro Moen Skjøtt for nok en kommentar. Jeg er klar over at de to pensjonerte biologene ved Universitetet i Oslo avviser at de driver diagnostikk. «Vi rapporterer bare det vi ser på mikroskopiske bilder,» skriver de (1). Pasientene oppfatter det imidlertid som diagnoser, og det er kanskje ikke så rart. Ta for eksempel en kikk på e-brevet som Mysterud sendte til en pasient (2). Eller se TV-programmet (3) der Laane vifter med fotografier fra mikroskopet og møter Lars Monsen med ordene: «Jeg har diagnosen her!» At jeg omtaler dem som pensjonister, er ikke for å harselere, men for å peke på...
13.09.2016:
Problemet som forfatteren tar opp i denne artikkelen (1) er dessverre ikke begrenset til kun afasi og hjerneslag. Ikke bare slagpasienter får afasi, men også bl.a. pasienter med hodeskader og nevrodegenerative sykdommer (2). Sykdommer og skader i sentralnervesystemet kan dessuten gi dysartri og dysfagi, som logopeder også behandler (3). De som lever med afasi utgjør dermed kun en andel av det totale antallet voksne personer med ervervede skader og behov for logoped, og for noen grupper haster det kanskje enda mer med å få tilstrekkelig intensiv og kontinuerlig oppfølging enn for dem med afasi...
08.09.2016:
K. Retterstøl svarer: Pål Røiri sår igjen tvil om statiners effekt ved å vise til Excel studien (publisert i 1991) og 4S (publisert 1994). Naturligvis kan statiner gi bivirkninger, det må vektes ved tolking av resultatene og Røiri omtalte videre 4S studien korrekt med at «Den absolutte reduksjonen var imidlertid bare på 3,3 %». Problemet er bare at dette er «ubetydelig» etter hans mening. Hvordan kan han konkludere slik når det 74 færre personer i 50 års alderen døde ved å behandle 2 223 personer med statiner i 5,4 år og i tillegg fikk 191 færre personer alvorlig hjertesykdom? Røiri antyder...
07.09.2016:
I Tidsskriftet nr. 12/13 skriver Olaf G. Aasland om leger og internett og viser til en TV-quizen (1). Han tenker på programmet "Hva feiler det deg?" Det er en medisinsk kunnskapslek der et lag av erfarne leger blir utfordret av et folkelag væpnet med google i jakten på hva det feiler ekte pasienter. Programmet går på NRK1, og akkurat nå jobber vi i redaksjonen med oppgavene til neste sesong. Poenget med hele programmet er å spre nyttig helseinformasjon, og å gjøre det enklere å snakke om sykdom. Vi tar på alvor at folk googler før de går til legen, og har utviklet et hjertevarmt og lekent TV...
05.09.2016:
Forfatterne svarer: Takk til Jon Henrik Laake for refleksjoner omkring vår pasienthistorie. Laake poengterer at vi i større grad burde diskutert om noe kunne vært gjort annerledes. Vi er enige i at noen av våre behandlingsvalg burde vært fyldigere drøftet i artikkelen. Vi omtalte, slik Laake også nevner, at rengjøring av større brannsår kan gi bakteriemi. Behandling med piperazillin-tazobactam startet i Pakistan, ble bare kontinuert til etter første rengjøring av sårflater. I ettertid er dette diskutert internt, og en endring er at vi nå er blitt skeptiske til å gjøre sårstell og samtidig...
05.09.2016:
Takk for en ny, spennende diagnosejakt hos "En kvinne i 70-årene med rask forverring av kognitiv funksjon" (1). En av vurderingene under utredningen gjentar en utbredt misforståelse: "Normale verdier for albumin (…) pekte ikke i retning av symptomgivende ernæringssvikt". Nå er det nettopp en usminket og uredigert fremstilling av hva legene tenkte der og da, og som kan være feil, som gjør "Noe å lære av"-spalten troverdig og viktig. Men siden misforståelsen denne gangen ikke blir diskutert senere i artikkelen, kan det være på sin plass å minne om at albumin ikke er en ernæringsmarkør. Det viser...
05.09.2016:
Kjetil Retterstøl bruker 4S-eksperimentet som bevis på kolesterolhypotesen (1). Det er imidlertid ett problem at ingen av de korrekt utførte statineksperimentene, der man har rapportert den totale dødeligheten, har lykkes like godt som 4S (2). Reduksjonen har i de fleste vært enda mindre enn 2 %. I 4S var det dessuten 17 kvinner som døde av hjerteinfarkt i statingruppen, bare 13 i kontrollgruppen. Retterstøl glemmer å fortelle at Merck samtidig med 4S startet det første primærpreventive statineksperiment, EXCEL (3). Det ble avbrutt etter 48 uker, muligens fordi det var 0,5 % som døde i...
02.09.2016:
I sitt tilsvar bruker professor Gjesdal sine tidligere møter med unge med hyperkolesterolemi og hjerteinfarkt eller plutselig død som bevis på statinenes effekt. (1) Men hvor er det vitenskapelige bevis på at det ikke forekommer likeså ofte nå for tiden? Gjesdal siterer retningslinjene til European Society of Cardiology som et bevis på kolesterolhypotesen (2). Det er imidlertid et faktum at de offisielle representantene har villedet oss i mange år. Uffe Ravnskov skrev for mange år siden: "Criticism of the diet-heart idea is often met with the argument that consensus committees have settled the...
30.08.2016:
Gjersvik P. svarer: Jeg takker Bratland for et interessant innlegg, der han kort redegjør for studier om effekten av tiltak for å redusere feil i helsevesenet. Mitt budskap var imidlertid et annet: at feil ikke bare er negativt. Feil er også en gylden anledning til å lære.
29.08.2016:
Geitung og Grøttum skisserer i Tidskriftet 14/15 hvordan man har tenkt å implementere ultralydundervisning i medisinstudiet ved UiO (1). For meg som har arbeidet med ultralyd i 40 år er dette gledelige nyheter. I 1980 skrev jeg et innlegg i Tidsskriftet under tittelen «Ultralyd for alle?», noe som den gang medførte en heftig diskusjon. Som Geitung og Grøttum påpeker er ultralyd i en særstilling innen billeddiagnostikk. Metoden er pasientvennlig, lett tilgjengelig og ufarlig. Små og relativt billige maskiner i lommeformat kan tas med over alt; vi snakker nå ofte bl.a. om vårt nye «stetoskop»...
29.08.2016:
Gjersvik sin formulering "vi skal alle gjøre feil" (1) møter tittelen på en skjellsettende artikkel fra 1999 om samme tema: "To Err Is Human" (2). Verken Gjersvik eller forfatterne av artiklene om undervisning i samme utgave av Tidsskriftet (3,4) møter imidlertid problemets kjerne. Hvorfor er det få indikasjoner på at tiltak for å redusere feil gir resultater?(5) I 2007 viste Tamblyn og medarbeidere (6) at ensidig fokus på kunnskap ikke forebygger feil. Mer enn 3000 leger ble fulgt i inntil 12 år etter eksamen. Leger som skåret dårlig på testing av beslutningsevne hadde høyest risiko for å...
29.08.2016:
Hjertelig takk for en slående god artikkel om syn på døden. Håper den snarest blir obligatorisk i undervisningen av blivende leger og andre helsearbeidere. I min "verden" er liv og død to sider av samme sak, like usannsynlig, uforståelig og av og til like uakseptabelt - begge deler. Likevel like aktuelt for alt på jorden! Det viktigste er å sørge for at liv og død blir så godt og så lite smertefullt som mulig for alt og alle!
26.08.2016:
Gjersvik P. svarer: Takk til Brochmann og medarbeidere for et tankevekkende innlegg. De har et klart og utvetydig budskap til oss lærere: Vi svikter studentene når vi ikke gir dem tilbakemeldinger i undervisningen. Dette er kritikk vi må ta på alvor. Her har lærere og fakultetsledelse en jobb å gjøre. Når det gjelder opplegget med studentforberedt undervisning, som vi har praktisert i faget hud- og veneriske sykdommer i Oslo de siste årene, er det mer uklart hva de mener. Deres utsagn om «å lese opp fire forberedte setninger om veneriske sykdommer» er ikke representativt. Vi har faktisk aldri...
25.08.2016:
Onarheim og medarbeidere gjengir en sørgelig sykehistorie i Tidsskriftet Nr. 14/15 (1). En norsk kvinne dør på Haukeland universitetssykehus etter å ha blitt påført brannskader under et opphold i Pakistan. Dødsårsaken beskrives godt av forfatterne: Etter ankomst til Haukeland utvikler pasienten lungesvikt med hypoksi og hyperkapni, anuri og sirkulasjonssvikt. Tilstanden som gjengis oppfyller på alle måter kriteriene for sepsis, enten man forholder seg til ny eller gammel definisjon (2). Professor Dag Berild gir sitt besyv med i en lederartikkel (3) i samme utgave, med denne artikkelen som...
25.08.2016:
Semesterstart er som kjent tiden for de store, høytsvevende visjoner. Denne gangen er det Petter Gjersvik som er ute og svinger pennen (1). Han har selvfølgelig rett når han skriver at "tilbakemeldinger på egne prestasjoner og handlinger er avgjørende for god læring." Problemet er at han fremstiller det som om vi studenter ikke ser verdien av kritikk, eller for å bruke hans ord, at vi foretrekker "passiv mating av fakta." Realiteten er at vi tørster etter flere og bedre tilbakemeldinger på studiet. De er nemlig tilnærmet fraværende. Da vi startet på medisinstudiet ble vi overrasket over hvor...
24.08.2016:
Jeg ble virkelig glad da jeg leste Geitung og Grøttums artikkel om at ultralydundervisning fra 2017 vil bli integrert i flere fag gjennom hele medisinstudiet, i alle fall ved universitetet i Oslo (1). Anvendelsesområdet for ultralyd utvides stadig og blir i dag benyttet i svært mange spesialiteter, ikke minst på grunn av stadig forbedret kvalitet på apparaturen. Jeg var førsteforfatter på en artikkel som refereres i Geitung og Grøttums kommentar (2). Frode Lærum og jeg mente at det å få ultralydkunnskap allerede i medisinstudiet ville gi et godt grunnlag for å vurdere nytten av ultralyd i sin...
24.08.2016:
I Tidsskriftet 14/15 legges det frem planer for integrering av ultralyd i undervisningen av medisinstudenter ved Universitet i Oslo (1). Som Gunnarsson og medarbeidere svarer i sin kommentar på nett (2), er dette på høy tid og en ønsket utvikling. Når referanselisten leses virker det som at man ikke har sett til miljøer i Norge som har arbeidet med slik integrering i mange år. Geitung og Grøttum har blant annet referert til et arbeid fra 1997 (3), et arbeid som ble utført lenge før moderne utstyr så dagens lys. Dagens tilgjengelige utstyr senker terskelen for bruk betraktelig, slik at...
22.08.2016:
Vi leste med interesse innlegget om at ultralyd l nå skal integreres i legestudiet i Oslo (1). Denne utviklingen er på høy tid. Det viser seg at der hvor apparatene er godt tilgjengelige, er de nyttige til å gi et dynamisk innblikk i kroppens indre og visualisere forskjellige strukturer for alle nysgjerrige leger. Vi har hatt gleden av å innføre bruk av ultralyd på plastikkirurgisk avdeling i Sykehuset Telemark, Skien og Porsgrunn og hatt god nytte av den til å utvikle og forklare nye rekonstruksjonsmetoder (2, 3). I tillegg har vi avholdt to kurs i praktisk ultralydsskanning for...
19.08.2016:
Vi vil takke tidligere leder for Blindekartoteket Egill Hansen for kommentar til vår artikkel om nedsatt syn hos barn og unge (1) og hans støtte til vårt anliggende. Han etterlyser en sammenlikning av dataene fra studien med data som forelå i Blindekartoteket. I vår artikkel har vi referert grundig til NORDSYN-studien, som jo besto av data samlet fra synsregistrene i Norge, Danmark, Finland og Island. I artiklene fra denne studien ble det vist at funnene fra disse fire landene var ganske samstemt, både når det gjaldt fordeling mellom svaksynte og blinde (2), fordeling på diagnosegrupper (3) og...
19.08.2016:
E. Øie svarer: Nicolai Tegn og medarbeidere er uenige i mange av mine kommentarer (1) vedrørende deres studie After Eighty (2). For å gjenta det jeg skrev i lederartikkelen: After Eighty er en godt gjennomført studie som bedre enn noen annen tidligere studie har sett på nytten av tidlig invasiv koronarutredning av de eldste pasientene med akutt koronarsyndrom uten ST-elevasjon. Publisering i The Lancet er imponerende og et kvalitetsstempel. Men jeg tillot meg å kommentere at det var lav prosentandel av den totale pasientpopulasjonen som ble inkludert (11 %). Dette er ikke uvanlig i kliniske...
17.08.2016:
Takk for en meget interessant og relevant oversiktsartikkel, der en blant annet omtaler nytten av terapeutisk legemiddelmonitorering som virkemiddel for å fremme legemiddeletterlevelse hos pasienter som behandles med antihypertensiva (1). Behov for kontroll av legemiddeletterlevelse (compliance) er en av flere kliniske situasjoner der terapeutisk legemiddelmonitorering kan være indisert (2). Samtidig vil jeg benytte anledningen til å minne om at analyserepertoaret ved mange av landets 50 laboratorier endres raskt (3), og at Norsk forening for klinisk farmakologi derfor i mars 2015 lanserte...
16.08.2016:
I en interessant artikkel om nedsatt syn hos barn og unge i Norge (1) er det satt søkelys på behovet i Norge for et øyemedisinsk register over barn og unge med nedsatt syn. Det ble nevnt det beklagelige faktum at vårt tidligere eksisterende medisinske register, Det norske blindekartotek, ble nedlagt i 1995. Som tidligere leder av Blindekartoteket vil jeg knytte noen kommentarer til artikkelen. I artikkelen som søker kartlagt synsvansker og årsaker til synsnedsettelse hos barn og unge basert på synspedagogisk registrering, er resultatene sammenlignet med data fra de medisinske registre i våre...
15.08.2016:
Takk til Tidsskriftet for den hyggelige omtalen av After Eighty studien (1,2). Vi har imidlertid behov for å kommentere Erik Øies lederartikkel, hvor han stiller spørsmål vedrørende seleksjonen av pasientene (3). Som leder av et av de rekrutterende sentrene kunne det være av interesse å høre Øies begrunnelse for bekymringen. Inklusjonen av pasienter ble utført av de rekrutterende sentrenes (lokalsykehus) eget helsepersonell. Ressurssituasjonen, holdninger og praksis - eller manglende interesse for å inkludere pasienter - kan derfor ha påvirket inklusjonsprosessen. Om det har vært en felles...
09.08.2016:
Vi takker Wyller og Watne for utfordrende kritiske kommentarer (1) til vår artikkel (2), som gir oss anledning til å utdype viktige punkter i kasuistikken. Vi er enige i det de skriver om viktigheten av delirium og utredningen av dette: raskt, grundig og på egnet nivå i helsetjenesten. Hovedinnvendingen mot oss er at vi ikke har gitt pasienten diagnosen delirium, og dermed vist manglende kunnskap om DSMs diagnosekriterier. Hvilken feil er det Wyller og Watne mener vi har gjort? Vi har ikke glemt å tenke på diagnosen. Vi har vurdert og forkastet den, selv om vi ser at betegnelsen subsyndromalt...
09.08.2016:
I Tidsskriftet nr. 12-13 kommenter Ellen Blix og Cathrine Trulsvik min kommentar til den redaksjonelle omtalen i Tidsskriftet nr. 6 av en amerikansk studie av hjemmefødsler (1). Trulsvik mener jeg mangler forståelse for kvinners rett til å bestemme selv hvor og med hvem de ønsker å føde (2). Det har jeg ikke skrevet. Selvfølgelig må kvinnen sammen med barnefaren kunne bestemme om de ønsker en fødsel på fødeavdelingen eller i hjemmet. Vordende foreldrene har imidlertid krav på å kunne treffe sitt valg på et så informert grunnlag som mulig. Da hører det med å orientere om at en hjemmefødsel er...
08.08.2016:
I Tidsskriftet nr.12-13 argumenterer Lasse Braathen for å innføre spesialisteksamen i Norge (1). Jeg vil sterkt støtte forslaget. Som Braathen har jeg erfaring som lege og professor både fra Norge og utlandet. For å få spesialistgodkjenning i pediatri i USA (board certification) tok jeg først spesialisteksamen i dette faget, enn skjønt jeg alt var godkjent spesialist i Norge. Etter gjennomført subspesialitetsutdanning i nyfødtintensivmedisin tok jeg deretter "board-eksamen" også på dette området. I det amerikanske systemet kreves så fornyet prøve hvert syvende år. På bakgrunn av denne...
08.08.2016:
To av Tidsskriftets redaktører - Ragnhild E . Ørstavik og Geir Wenberg Jacobsen tar i Tidsskriftet nr. 12 -13, 2016 opp spørsmålet om dugnadsånden er i ferd med å avta når det gjelder deltagelse i medisinske studier ( 1 ). Mye tyder på det, og bruk av ulike intensiver for å øke deltagelsen diskuteres. Selv om min erfaring fra 1960-tallet - da jeg skulle rekruttere pasienter med ubehandlet hypertensjon til en invasiv hemodynamisk studie - ikke dreide seg om et stort antall pasienter og ikke var noen epidemiologisk studie, kan følgende likevel være av interesse. Av 94 menn med ukomplisert...
Professor emeritus