Kommentarer
13.09.2016:
K. Salvesen svarer: I kommentarartikkelen fremgår det at analyse av cellefritt føtalt DNA i mors blod er en metode, ikke en spesifikk test. Dersom man tester på rhesusblodgruppe hos fosteret, får man ingen informasjon om fosteret kan ha et kromosomavvik.
13.09.2016:
A. Heiberg og medarbeidere svarer: I sitt kommentarinnlegg er Nord uenig i at status som sjelden diagnose bør tillegges vekt ved prioriteringer i helsevesenet, og han hevder at vi misforstår QALY-begrepet . I vår artikkel skrev vi: «Gjennom størrelsen «kvalitetsjusterte leveår» (QALY) kan man få et mål for hvordan befolkningen verdsetter et ekstra leveår for en person i gruppe A og en person i gruppe B, og man vil kunne legge dette til grunn når man skal prioritere». La oss presisere at vi med «verdsetter» i sitatet over viser til hvordan respondenter i en befolkning verdsetter kvaliteten på...
13.09.2016:
Mellingsæter svarer: Vi er enige med Johan Halse i at osteoporose er en svært viktig årsak til de sørgeligste resultatene av fall. En vurdering av om det foreligger osteoporose og om det er aktuelt å henvise til bentetthetsmåling, hører med i en fallpoliklinikk. Vår erfaring er også at mange har en osteoporosediagnose fra tidligere, men uten at de får anbefalt behandling. Dette er en del av forklaringen på at så mange som 21% av pasientene fikk D-vitamin, eventuelt med kalsium, ved fallpoliklinikken, slik vi skriver i tabell 4 (1). Både kalsium/vitamin D, bisfosfonater og hoftebeskyttere er...
13.09.2016:
Det er uenighet om hvor mange prosent overdiagnostikk av brystkreft det er ved mammografiscreening. Tallene varierer fra 10% til 50%. Falk hevder at forskjellene kan forklares med hvorvidt man bruker aggregerte data eller individdata og med lengde på oppfølgingstid (1). Dette mener jeg er galt. I Norge ville det vært rundt 1000 tilfeller av brystkreft i aldersgruppen 50-69 år uten screening (2). Innføring av screening medførte i tillegg rundt 500 overdiagnostiserte brystkrefttilfeller (svulster som aldri ville blitt diagnostisert i pasientens levetid hvis det ikke var screening) i...
13.09.2016:
Utviklingen med stadig høyere pasientbelegg som Gjessing beskriver i sin leder i Tidsskriftet nummer 14/2014 (1), gir ringvirkninger over i kommunal helsetjeneste. Når pasienter skrives ut i betydelig dårligere tilstand enn før, stilles økte krav til fastleger, hjemmesykepleie og sykehjem. Samtidig øker antall reinnleggelser av pasienter som skrives raskt ut fra sykehus. Fastlegekorpset er ikke styrket i takt med økt ansvar for dårlige, hjemmeboende pasienter. Det er derfor også mange kommuner og fastleger som har nådd et "tipping point", og dette vil merkes i økende grad når en høy andel av...
13.09.2016:
Hjertelig takk for hyggelig og lærd artikkel om anatomisk etymologi. Mer slikt i Tidsskriftet, sier jeg! Når det gjelder rostralt antyder dere jo at dette er fuglerelatert, men angir også at en alternativ betydning til "mot nebbet" er "mot snuten". Roten til ordet rostrum er jo rod- som har å gjøre med å gnage, altså relatert til munn generelt og ikke bare nebb. Se f eks engelsk rodent for gnager, eller ulcus rodens som egentlig altså betyr et sår som ser ut som om det er gnagd (og ikke la oss assosiere til Gottfried Benn og hans dikt om jenta hvis munn "sah so angeknabbert aus"). Føren på en...
13.09.2016:
I dommen fra Høyesterett som omtales i denne artikkelen blir legens forspillelse av bevismateriale ansett som «rettslig holdbar ivaretakelse av taushetsplikten» (1). Her ser jeg at det vil komme mye «sivil ulydighet». Jeg ønsker ikke å være behjelpelig med å skjule kriminell virksomhet for politiet. Helsevesenet kan da umulig ta part for den organiserte kriminalitet mot de som skal verne samfunnet mot de kriminelle. Litteratur 1) Duvaland L. Når legen finner narkotika. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1676 – 8
13.09.2016:
Det er bra at potensialet for misbruk av anti-depressiva blir kartlagt og tatt på alvor. Samtidig er det overraskende at en artikkel som omtaler avhengighet ikke nevner de psykologiske faktorene som spiller inn. Avhegighet til medisiner som bedøver og demper angst er en ekstern og midlertidig løsning på et internt problem, og så lenge årsaken til problemet ikke addreseres vil avhengiget bli en logisk konsekvens. Anbefaler å lese boken "In the Realm of Hungry Ghosts: Close Encounters with Addiction" skrevet av en lege fra Canada, Gabor Mate, som belyser problematikken på en helhetlig måte.
13.09.2016:
Warsame og medarbeideres kasuistikk i Tidsskriftet nr 19 (1) er enda et eksempel på at naturmedisin, kosttilskudd og lignende produkter ikke uten videre kan aksepteres som bivirkningsfrie. I tillegg viser kasuistikken at bivirkningsfokus hos helsepersonell er viktig i et overvåkningsperspektiv. Ved å melde fra om mistenkte bivirkninger bidrar leger og annet helsepersonell til at signaler raskt kan fanges opp og systematiseres, og tiltak iverksettes. Bivirkninger registrert i Norge samles i en nasjonal database, og videreformidles herfra til europeiske legemiddelmyndigheter og Verdens...
13.09.2016:
Tusen takk for et etterlengtet innlegg! Jeg mener at bruk av fornavn overfor pasienter og pårørende ikke gir den nødvendige faglige avstand. Dette gjelder også overfor andre samarbeidspartnere. I møtereferat fra 1.linjetjenesten har jeg flere ganger blitt sitert med følgende: Sigmund mente at.....! I slike sammenhenger er man enten Dr NN eller overlegen fra sykehuset. Man deltar og har meninger i egenskap av profesjon (altså dr.NN) og ikke som privat person. Det er også et problem internt på avdelinger hvor legene (og andre profesjoner) blir omtalt og tiltalt på fornavn i møter/previsitter o.l...
13.09.2016:
Som sivilingeniør har jeg problemer med å forstå den medisinske språkbruken i denne artikkelen (1), men jeg mener å ha forstått innholdet såpass at jeg ønsker å komme med noen kommentarer, og håper dette kan være av interesse. I store norske leksikon finnes følgende informasjon under screening: «Screening, undersøkelse av en gruppe mennesker med en test eller annen standardisert undersøkelsesmetode for å påvise en nærmere bestemt, ennå ikke oppdaget, sykdom eller risikofaktor for sykdom. Screening har ikke som mål å gi et endelig diagnostisk resultat, men skal påvise de personene som er...
13.09.2016:
Tidsskriftet har fått mange spørsmål og tilbakemeldinger på e-post, Twitter og i kommentarfeltet i nettutgaven etter at vi lanserte en iPad-app. Mange er glade for det nye tilbudet og sier at de opplever produktet som enkelt og funksjonelt. En del lurer også på hvorfor vi har valgt å prioritere tilrettelegging for iPad fremfor andre nettbrett på markedet, og om vi har planer om tilsvarende tilbud til brukere av andre nettbrett generelt og Android-brett spesielt. Hvorfor er Tidsskriftets nettbrettversjon blitt en app for iPad, låst til Apple? Det er flere grunner til at vi valgte en iPad-app. I...
13.09.2016:
Forvirrende om sykdommens alvorlighetsgrad og om helseøkonomi Erik Nord I Tidsskriftet nr 1/2013 hevder Jan Abel Olsen (1) at det rår forvirring mht til hva som menes med ’sykdommens alvorlighetsgrad’, og at dette er beklagelig gitt at alvorlighetsgrad er et vedtatt prioriteringskriterium. Dette gripes begjærlig av lederskribent VB Wyller som anledning til å framføre en mangelfullt informert kritikk av helseøkonomi (2). Ingen behøver å være forvirret om hva som menes med alvorlighetsgrad. Utvalget ’Lønning 2’ (1), som i 1997 stadfestet konklusjonen i ’Lønning 1’ fra 1987 (2) om at...
13.09.2016:
I Tidsskriftet nr 2/13 har Hagve og medarbeidere skrevet en oversiktsartikkel om utredning av jernmangelanemi. Temaet er meget viktig av flere grunner; -den viktigste er at anemi ofte er et symptom på alvorlig sykdom. Artikkelen forklarer jernmetabolismen og de forskjellige prøvenes sensitivitet og spesifisitet for påvisning av jernmangel på en god måte. Det er riktig at ferritin er den beste markøren for jernmangel, og det er også riktig at man kan ha jernmangel ved et høyere ferritinnivå enn 20µg/l, som er en vanlig "beslutningsgrense". Hvilket nivå som kan utelukke jernmangel er usikkert...
13.09.2016:
Vaaler og Fasmer (1) har en interessant gjennomgang av effekt og bivirkninger av antidepressiva i Tidsskriftet nr. 4, 2013. De peker på at nye metaanalyser korrigert for seleksjonsskjevhet har vist mindre effekt enn tidligere antatt. De refererer to metaanalyser som viser at effekten hovedsakelig gjelder alvorlig depresjon, mens det er liten eller ingen effekt på lett og moderat depresjon. Men de nevner ikke den tredje metaanalysen, som viste klinisk relevant effekt ved alle grader av depresjon (2). De nevner heller ikke den første forskningssyntesen av antidepressiva med komplette...
13.09.2016:
Det hadde vært fint om vi kunne fått den nye Veilederen og kommentarutgaven til Fastlegeordningen ut på nett. Jeg tenkte å lenke til den fra mine nettsider. Av og til lurer vi, pasienter og andre på informasjon som var godt beskrevet her, og da er den beste måten å spre korrekt og god informasjon å kunne henvise til innholdet elektronisk. Med forbehold om at den allerede er publisert elektronisk, men jeg har søkt og fant det hvert fall ikke :-)
13.09.2016:
Det er sjelden at en hel nasjonal retningslinje blir diskreditert før den er publisert, basert på en uenighet om enkeltanbefalinger for sepsisbehandling og med påstand i ingress om at høringsuttalelser ikke er tatt hensyn til (1). Samme kommentarartikkel ledsages til alt overmål av en lederartikkel (2) hvor retningslinjers natur problematiseres, riktignok på innsiktsfull måte, men også her med våre antibiotikaretningslinjer som et relativt negativt eksempel. Løsrevne sitater fra implementeringskapitlet, hvor det refererers til en Nasjonal strategisk plan mot antibiotikaresistens (3), tas til...
13.09.2016:
Problemet beskrevet i Button's arbeid gjelder ikke spesielt nevrovitenskaplige publikasjoner - den skal gjelde for alle publiserte forskningsfunn, om en deler medforfatter John P. Ioannidis til syn på saken: Why most published research findings are false. (PLoS Med. 2005 Aug;2(8):e124.) Why current publication practices may distort science. (PLoS Med. 2008 Oct 7;5(10):e201.) Why most discovered true associations are inflated. (Epidemiology. 2008 Sep;19(5):640-8.) At forskjellige typer bias eksisterer også i nevrovitenskap, inkludert humane hjerneavbildningsstudier er ikke særlig overraskende...
13.09.2016:
Hei, turnuskandidat Losvik. Du savner tilbakemeldinger, så det fikk jeg lyst til å gi deg. Dette var en skarpsynt, velformulert, ærlig men dessverre trist rapport. Du peker på fenomener som jeg også har grublet mye over i mine 23 år som kliniker. Hvorfor helsevesenet så ofte tilbyr fremmedgjørende dynamikk for oss som jobber der. Og den kollegiale taushet om det. Og medisinerverdenens manglende bevissthet om hva som er gode, trygge opplæringsforhold. Ikke slik at dette er absolutt., men jeg kjenner meg dessverre godt igjen i det du skriver. Hvor kommer dette fra? Det henger nok, som mange ting...
13.09.2016:
Robin Kåss tror visst at «trygd» betyr «refusjon». Så feil kan man ta! Jeg burde ha forklart hvorfor jeg bruker begrepet «syketrygd» om det faktum at befolkningen i Norge har rett til offentlig finansierte naturalytelser medisinsk undersøkelse og behandling) ved sykdom. Sykeforsikringen, senere syketrygden, ble innført i 1909 og gradvis utvidet til å gjelde hele befolkningen (1956), og innlemmet i Folketrygdloven i 1966. Den er aldri avskaffet, men finansieringen er forandret slik at mesteparten i dag gis som rammebevilgning. Det har imidlertid ikke noe å si for omfanget av retten til...
13.09.2016:
Tusen takk til Ulvestad og Henriksen som har en ydmyk tilnærming til pasientgruppen som pr. idag nærmest står uten behandlingsrilbud. Debatten som foregår bl.a i avisene er IKKE fruktbar, men svært ødeleggende for pasientene det gjelder. Kan gode krefter samle seg og gjøre noe konstruktivt? Vi trenger ikke de mest aktive/negative legene Aavitsland og Reimer, som tilsynelatende kun har et mål: Få disse brysomme pasientene ut av borreliosetenkningen, gi dem en annen diagnose og bli kvitt problemet....så enkelt er det nok ikke! Faren er som Ulvestad sier: Selvmedisinering og stadige nye aktører...
13.09.2016:
Det er prisverdig at man forsøker å finne behandling for pasienter med skadelig opioidbruk. Får pasientene mulighet til å velge kjent behandling (opioid-substitusjon) fremfor å måtte delta i et eksperiment med utprøvende behandling for å kunne få kjent behandling? Hvis ikke, er ikke det brudd på Helsinki-deklarasjonen? Med vennlig hilsen Joe Siri Ekgren allmenlege
13.09.2016:
Høyesterett har altså bestemt at assistentleger er praksisarbeidere, med andre ord lærlinger. Motparten erklærte visstnok i retten at assistentlegene er "ansatt mer for sitt utdanningsbehov enn fordi sykehusene trenger arbeidskraft (ref. Marit Christiansen i en artikkel i Forum for yngre leger 5. desember 2013, s. 1). En ganske underlig påstand, men hvis vi godtar det premisset, får det følger. Assistentleger har rett til månedlig veiledning, fire timer fordypning per uke, individuell utdanningsplan, to timer internundervisning per uke, og fri for å ta nødvendige kurs. Blant annet. Enhver som...
13.09.2016:
Redaktør: Her var det mye klok kvinnes tale, synes jeg. Jeg er glad for at vi så framskrutt har en så god analysator av Vesenet vi alle er en del av. Inspirert av dette, to innspill: ***Et stikkord for analysen er kompleksitet. Er dette et fenomen og et kjennetegn vi litt for sjelden er bevisst nok på? Dette skal en kinesisk visman (Lao Tsu) ha sagt om det : "Det sammensatte og kompliserte har sine røtter i det enkle" Jeg tolker: Erkjenne det komplekse, gjøre det enkelt. Er dette en ultra-kortform av en bruksanvisning for å få Helsevesenet til å virke? Alternativet kan være å bestemme seg for...
13.09.2016:
I denne artikkelen står det at Spinalonga (lepraøya) er en liten øy øst for Kreta (1). Det blir da feil. Den ligger 250 meter øst for Plaka, men det er fortsatt 52,71 km til man er på det østligste punktet på Kreta. Man kan jo si at den ligger øst på Kreta, men ikke øst for Kreta. Mvh: KRETAELSKER, med eget hus på Kreta. Litteratur 1. Norheim AJ, Norheim TK. Leprakolonien på Spinalonga. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 2646-9.
13.09.2016:
J. Krohn og medarbeidere svarer: Vi takker overlege Einar Dale for relevante kommentarer til vår kasuistikk. Det finnes en rekke behandlingsmetoder for uvealt malignt melanom: både kirurgi (tumorreseksjon eller enukleasjon) og ulike former for strålebehandling. Ved episkleral brakyterapi av store svulster benyttes radioaktivt jod (I-125) som strålekilde. Ved svulster som affiserer synsnerven, har vi mulighet for å utføre brakyterapi med stråleplater hvor det er laget en utsparing for selve nerven. Både protonterapi og stereotaktisk gammabestråling (strålekniv) er alternative strålemodaliteter...
13.09.2016:
I Tidsskriftet nr 8/2014 står et meget leseverdig innlegg fra Legeforeningens president Hege Gjessing, der hun tar for seg legers arbeidstid (1). Jeg tror hun er bekymret. Presidenten starter sitt innlegg med: «Sykehusleger jobber 3 280 årsverk utover det som er normal arbeidstid, og nesten et ekstra Ahus i uregistrert overtid. Helseministeren har behov for å øke kapasiteten slik at flere pasienter får behandling, men svaret ligger ikke i å forsøke å presse legene til å jobbe enda mer..» Videre anfører hun: «Da jeg spurte helseministeren om hovedmålet med utvidet åpningstid i sykehus – økt...
13.09.2016:
Ole Kristian Losvik har skrevet en fin artikkel (1). Jeg vil oppfordre yngre kolleger til å vekte lojalitetsplikten mot pasientene høyere enn lojalitetsplikt mot arbeidsgiver – en sikker vinneroppskrift i det lange løp, etter min erfaring. Det møter gjerne motstand i systemet, men slike leger vil både pasienter og politikere ha når de har tenkt seg om. Lojalitet mot pasienten er første bud! Litteratur 1. Losvik OK. Ytringsfrihed burde funnet Sted. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:818.
13.09.2016:
At helsemyndigheter spiller på frykt for å få folk til å handle adekvat overfor en overhengende fare, anser jeg som legitimt og uomgjengelig. Frykt er en bedre iverksetter av handling enn rasjonell innsikt, og dessuten er det umulig å formidle et budskap om fare uten samtidig å så et anstrøk av frykt - de to er tett sammenvevd. Derfor finner jeg det heller ikke kontroversielt at helsemyndighetene brukte frykt for å justere sitt budskap under pandemien, slik det går frem av et intervju med daværende helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (1). Mitt kritiske utsagn i intervjuet i Tidsskriftet var ikke...
Grensen for bestått