Kommentarer

13.09.2016: Jernnivå avspeiles gjennom plasma sTfR Differensiering mellom anemi av kronisk sykdom og anemi av jernmangel krever gode biokjemiske og hematologiske analyser. Det løselige (soluble) transferrinreseptor (sTfR) gjenspeiler tilgjengelighet av jern for erytropoese (eller cellens jernbehov), og målingen er nyttig ved jernmangel med samtidig inflammasjon (1). Reguleringen av intracellulær jernmetabolisme viser at jern fraktes til cellene via cellemembranproteinet, transferrinreseptor (TfR1). I erytroidcellene vil det intracellulære jern lagres i ferritin, fraktes til mitokondriene for hemsyntese...

13.09.2016: Takker for et nødvendig, tidsriktig, og på alle måter betimelig bidrag til en debatt som har syded på mangt et bibliotek på sykehusene, men burde luftes i offentlighet. Jeg gir dere min fulle støtte og føler for en gangs skyld behov for å gjøre det med en offentlig kommentar. Imidlertid har jeg som mangeårig helsearbeider i spesialisttjenesten på sykehus gjort meg tanker om hvor betydelig andelen av loyale helseadministratorer med legebakgrunn har vært, og med vilken vehemens og iver våre kolleger har bidratt til debatten om våre loyale forpliktelser overfor "det overordnede ledelsessytemet"...

13.09.2016: Tidsskriftets redegjørelse for dette tema i nr. 07/2013 (2,3) peker i en kommentar på det viktige i å kvalifisere offisielle dødsmeldinger, som også offentlig statistikk over dødeligheten bygger på. Siden andre undersøkelser over dette etterlyses (1) , kom jeg på at dette har jeg gjort selv (4). I en undersøkelse fra 1960 årene over dødeligheten i en gruppe forhenværende mannlige alkoholister, observert i årene 1925 - 1962, beregnet jeg denne for 18 nærmere definerte dødsårsaksgrupper slik de var anført på dødsmeldingene ( Dc). Som ledd i undersøkelsen ble det også definert en revidert...

13.09.2016: Takk Sigrun Møgedahl for lederen i Tidsskriftet om helsebistand og helseutvikling. Det er blitt vanskeligere, ikke lettere , å lage global helsekunnskap og sette den ut i livet. Dialogen mellom byråkratene og fagfolka er tynnet ut, det er mest øknonomer og vennene deres som får vilja si, og som ofte tror dette er et spørsmål om incentiver. Og "kvinner fortsetter å dø" til tross for retorikken. Når de gamle koster i global helse går av her hos oss, er det bare meg igjen som hever røsten for bedre faglig kvalitet på helsetjenester for de fattigste i de fattige landene, med en viss tyngde bak...

13.09.2016: Antall turnusstillinger er videreført fra et høyt nivå i den gamle ordningen. Antall søkere vil falle når etterslepet fra 2012 er hentet inn. Det er ikke lenger slik at alle leger utdannet i EØS kan melde seg på og få turnusplass. Turnustjenesten er nå starten på spesialisering etter norske regler. Sett fra kommunenes side er det ikke enkelt å opprette flere turnusplasser, ettersom antallet allerede er økt med 300 % de siste 20 år. Derimot er det uten tvil behov for å opprette LiS-stillinger i allmennmedisin. Det er et betydelig etterslep i rekruttering til fastlegekorpset. Her må stat...

13.09.2016: Carl Ditlef Jacobsen’s artikkel i Tidsskriftet nr.17, 2012, fikk ingen oppfølging, men hans tema er naa aktualisert, gjennom et nytt innelgg i siste nummer. Grunnen til manglende repons kan være at han inkluderte altfor omfattende prosedyrer for en generell utredning av suspekt hypertensjon. Problemet han reiser er selvfølgelig av stor interesse i dagens medisin og har ogsaa vært sentralt siden jeg selv var distriktslege på 60-tallet. Spørsmålene melder seg allerede ved den første blodtrykksmåling, som er rutine på alle legekontor og sykehus, ute og hjemme, og ofte taes hånd om av sykepleiere...

13.09.2016: Elling Ulvestad fortjener ros for å ha utløst en fagintern debatt om borreliose, og han har uttrykt seg tilstrekkelig provoserende til å utløse det han ville ha - kraftig respons. Vi har jo mange grunner til å bli engasjert av hans tale. På den ene siden ønsker vi å markere avstand fra useriøs pasientbehandling og folkeoppvigling, for det florer også i vårt land. Samtidig står vi ovenfor en pasientpopulasjon som vi ikke forstår godt nok. Selv om vi kjenner på faglig harme bør vi altså ha en porsjon faglig ydmykhet også. Noen vil nok synes at det er for mye å forlange, men jeg tillater meg nå...

13.09.2016: Vi leste med interesse oversiktsartikkelen om bruk av adrenalin i håndkirurgi, som skulle vært publisert i Tidsskriftet for lengst da emnet ble presentert på kirurgisk høstmøte allerede i 2011 (1). Vi gratulerer professor Finsen med publikasjonen, men savner enkelte milepæler i oversikten. Utryddelse av "lokalbedøvelse/adrenalin" myten er en tankeverdig prosess, og det fremgår ikke etter vår mening tydelig av artikkelen hvem vi har å takke for dette arbeidet. Det største skrittet mot nåtiden som vi benytter oss av, ble tatt i Halifax, Nova Scotia, september 2001 under Dalhousie Plastic Surgery...

13.09.2016: Takk for kommentar til vår artikkel. Metoden for blodprøvetaking fra intakt navlesnor er beskrevet i det svenske "Vårdprogram för avnavling av nyfödde barn" publisert i 2008 (1). Siden den gang har metoden vært i bruk i Sverige, inkludert i en stor randomisert studie som er publisert på dette temaet (2). Man har fra Sverige over 5 års erfaring med denne metoden og ingen av de komplikasjoner som dr. Alnæs-Katjavivi nevner har vært registrert eller medført en endring av praksis i Sverige (personlig kommunikasjon Magnus Domellöf, Umeå, Sverige). Samme metode anbefales også brukt av Dansk Selskab...

13.09.2016: Gjennom et liv, kort eller langt, speiler ansiktet personligheten. Det er mange små muskler i ansiktet som endrer strukturen i ansiktet og er årsak til dette. Det er dette som avgjør om man er sjarmerende f.eks. Når man manipulerer på huden, strammer den endres dette og små rynker kan strekkes samtidig som noe av "livet" i ansiktet blir borte. Dette forholdet kan forklare at man blir vurdert som "yngre", men ikke mer "attraktiv".

13.09.2016: I artikkelen til Lundberg og medarbeidere etterlyses nasjonale retningslinjer om avnavling (1). Det er nettopp utarbeidet en prosedyre om avnavling av nyfødte som er publisert i Kunnskapssenterets prosedyrebank (2). Prosedyren fyller kvalitetskravene til gode fagprosedyrer og omhandler mange aspekter rundt avnavling, inkludert premature og resuscitering. Den inneholder en fyldig metoderapport og en vurdering av referanser. Litteratur 1. Lundberg C, Øian P, Klingenberg C. Avnavling ved fødsel – praksis ved norske fødeinstitusjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 2369-72. 2. http:/...

13.09.2016: Det er fortjenstfullt at Kashif Waqar Faiz i nr. 3/2014 av Tidsskriftet omtaler VAS (= visual analog scale) og andre smertegraderingsredskaper (1). Slike verktøy har stor utbredelse og er nyttige. Det hadde derfor vært fint med en mer omfattende og nøyaktig omtale. For det første er både illustrasjon og omtale av VAS feil. VAS-linjalen er en ikke-gradert skala der pasienten angir sin smerte et sted mellom «ingen smerte» til «verst tenkelig smerte». Undersøkeren leser deretter av mer «nøyaktige smerteangivelse» på baksiden av linjalen ved hjelp av skyvelær. Angivelse av smerte blir mer sensitiv...

13.09.2016: P. Gjersvik og medarbeidere svarer: Bruk av engelske faguttrykk som er uforståelige for folk flest, inkludert mange leger, kan stå i veien for god presentasjon og formidling av forskning. Engelske faguttrykk kan være ekskluderende og gjøre fagspråk til et stammespråk som er tilgjengelig bare for de innvidde. Vi har flere ganger erfart at forslag om norske oversettelser av slike faguttrykk blir møtt med forundring, uvilje eller latter i aktuelle fagmiljøer, men også at oversettelser som først møter motstand, etter hvert likevel vinner innpass. Vi skulle gjerne hatt Eva Skovlund, professor i...

13.09.2016: Dette var en svært velskrevet kronikk (1). Jeg er enig med forfatteren i at begrensninger i ytringsfriheten i praksis har blitt et stadig større samfunnsproblem gjennom de siste årene. Jeg har flere ganger lest den korte romanen "Animal Farm" av George Orwell. Det er tankevekkende og trist å konstatere at stadig mer fra den romanen stemmer overens med virkeligheten, at det i vårt samfunn har vært en snikende utvikling der det i små steg blir stadig mindre ekte demokrati og stadig flere totalitære, Sovjet-lignende tendenser. Det viktigste er lojalitet mot systemet. Mindre viktig er hva som er...

13.09.2016: Takk til forfatterne for at dere retter søkelyset mot pasientens egen sykdomsfortelling (1), for det er så viktig. Ja, pasientens egen sykdomsfortelling bør inkluderes i journalen. Det finnes så mange sykdommer som man ikke kan forstå hvis man ikke selv har opplevd dem. Pasienter kan bidra med kunnskap. Når legen har forståelse for hvordan sykdommen påvirker vedkommende, blir det enklere for pasienten å takle sin sykdom. Jeg vil også tro at det i enkelte tilfeller kan være enklere å finne behandling og tiltak som kan hjelpe pasienten når man har kunnskap om hvordan sykdommen påvirker personen...

13.09.2016: Jeg synes ikke forsiden eller andre sider er brukervennlige for meg. Heller ikke vinduet klarer å komme frem til den info jeg trenger raskt. Jeg skulle ha ett telefonnummer på utvalgsleder i underutvalget for alderspsykaitri. Det fant jeg ikke uten å gå mange krokveier. Heller ikke min egenforening finner jeg ved å gå gjennom fanene deres.

13.09.2016: Jeg leste Berit Bringedals artikkel om begrepet «diasese mongering» og dets norske oversettelse med stor interesse (1). Steinar Westin har tidligere oversatt begrepet til sykdomskremmeri. Dersom man ønsker å gi fenomenet et navn med negative konnotasjoner, så vil muligens «sykdomsfabrikkering» være et like godt alternativ som sykdomskremmeri og sykdomssalg. Dette er en direkte oversettelse av det franske «fabrique de malades», som er en foreslått oversettelse til det engelske «disease mongering» (2). I Stortingsmelding nr. 20 «Vilje til forskning» er uredelighet i forskning eksemplifisert...

13.09.2016: Et beskjedent forslag fra en (ikke-norskspråklig...) medisinsk terminolog i Nederland: 'krettsloppstikkprøve', selv om det strengt tatt ikke dreier seg om en riktig krettslop, men om gjenbruk. Det sammensatte ordet 'gjenbruksstikkprøve' kunnen vaere en annen mulighet. Hilsen, Arnoud van den Eerenbeemt

13.09.2016: Takk til forfatterne, som med denne lederen bidrar til å minne oss om legers viktige rolle for å forebygge arbeidsbetinget sykdom, herunder kartlegging av arbeidsplassen (1). Dette bør også være tilfellet for hudsykdommer, men dessverre synes det som betydningen av arbeidsbetingede hudsykdommer får mindre oppmerksomhet i Norge sammenlignet med våre naboland (2). Er det fordi de ikke representerer et problem i norsk arbeidsliv, eller er det fordi vi vet for lite om forekomsten av arbeidsbetingede hudsykdommer i Norge? Epidemiologiske studier innen arbeidsrelaterte og -betingede hudsykdommer har...

13.09.2016: Hei. Jeg er 65 år og har 18 merker i birkebeinderennet. Er 181 høy og veier 73 kg. Fikk hjerteinfarkt (75 % venstre kransarterie, innsatt stent) i 2004. Totalkolesetrol har alltid vært lavt ca 4 og med medisin 3,5. Spørsmålet om treningsintensitet har vært et meget sentralt tema i alle år siden. Har spurt legene mine som stort sett har gitt grønt lys men noen med forbeholdt om høyeste intensitet. Intensisteten angis i % av makspuls bla av olympiatoppen i 5 soner. Tidskriftet angir ikke hva som menes med høy intensitet. Er det i anarob sone dvs 90 % og høyere, eller på terskelen rundt 85-90 %...

13.09.2016: Registrerer at en av tre pasienter ønsket å kunne godkjenne journalnotatene, men at nesten alle legene var uenig i det. Jeg er enig i at dette er noe som kanskje ikke bør overlates til pasientene å godkjenne. Men jeg tror det kunne vært nyttig om pasienter kunne fått anledning til å komme med innspill til journalen og hva som burde være med av tilleggsopplysninger. Jeg har alt for mange ganger sittet i møter i Pasientskadenemnda og behandlet saker hvor det er uklarhet om hva som er blitt sagt under en konsultasjon. Og siden det er legen alene som skriver journalen er jeg rimelig trygg på at...

13.09.2016: I teksten hevdes det at en P-verdi vil gi svar på følgene spørsmål: "Hva er sannsynligheten for at det resultatet vi observerer (eller et enda «skjevere» resultat) har oppstått på grunn av tilfeldighet?" Dette stemmer ikke, P-verdien sier ingenting om sannsynligheten for hvorvidt et resultat er tilfeldig eller ikke. En P-verdi gir derimot svaret på spørsmålet: Hva er sannsynligheten for å få en test-verdi som er minst like stor som den vi faktisk observerte, gitt at null hypotesen er sann.

13.09.2016: Overlege Arne E. Vaaler og ole Bernt Fasmer ved UiB mm ved St. Olavs Hospital reiser tvil i en kronikk i Tidsskriftet, samt i kommentar til Adresseavisen, om verdien av moderne antidepressiva. En fornuftig skepsis er enhver leges fulle rett, men noen av påstandene til Vaaler er så feilaktige at de ikke kan få stå uimotsagt. Vi i legemiddelselskapet Lundbeck, forsker og utvikler legemidler for behandling av ulike sykdommer i sentralnervesystemet. Vi har derfor solid kompetanse og lang erfaring også på å utvikle behandlingsalternativer innenfor psykiatri, som i dette tilfellet depresjoner...

13.09.2016: Både Samuelsens og Skovlunds definisjon er nettopp publisert som to sider av samme sak i "Verktyg för klinisk forskning" i Läkartidingen 1). Om Skovlunds definisjon i praksis er riktig er den etter mitt skjønn mye lettere å forstå. Det har en verdi i seg selv. "P-värde och statistisk signifikans. P-värdet anger sannolikheten för att observera (om studien upprepades under samma förhållanden) ett samband minst så starkt som det som observerats, under förutsättning att det inte finns något samband (nollhypotesen). I praktiken anger alltså P-värdet sannolikheten för att det samband man...

13.09.2016: Takk til Lars Erik Kjekshus for kommentarer til «Ta faget tilbake» . Vi er enige i mye, bl.a. at New Public Management i helsetjenesten har fått utilsiktede følger. Han har rett i at alle bør ta ansvar for et godt arbeidsmiljø og bli flinkere til å være åpne ved feil og uhell. Som Kjekshus, mener vi at nye legestillinger ikke er svaret på alle problemer. Men det stemmer ikke at bare leger står bak «Ta faget tilbake». Helsetjenesteaksjonen har støtte også fra andre helseprofesjoner og pasienter. Han bruker et retorisk grep når han sier at vi ønsker oss 10 - 20 år tilbake. Vi kjenner oss ikke...

13.09.2016: Det er alltid en fare i medisinen for å falle i én av to grøfter: 1. Arrogant og bedrevitende avvisning av pasienter 2. Overdreven empati som skalkeskjul for selvforherligende og liberal likegyldighet Vi vil anbefale en sårbar, ydmyk og reflekterende innstilling for alle leger slik at vi så langt det er råd kan klare å unngå begge disse ytterligheter. Takk til Elisabeth Swensen fordi hun advarer oss mot den ene av disse grøfter. Vi er opptatt av å unngå begge! Morten Magelssen og Eivind Meland

13.09.2016: Takk for presiseringen. Jeg fikk med meg Vaglums hovedpoeng om faglig bredde første gangen, men min kommentar var kanskje litt på siden. Vaglum viser til endret praksis rundt prøveforelesningen. Jeg viste til at vi får stadig flere med 3-årig PhD og følgelig uten undervisningserfaring, og stilte spørsmål om disse trendene har sammenheng. Det er mulig at det var søkt. Når prøveforelesningen er, blant annet, en vurdering av kandidatens pedagogiske ferdigheter, vil nødvendigvis kandidater med ett års undervisningsplikt ha et fortrinn; den pedagogiske kompetansen er neppe lik mellom de to typene...

13.09.2016: Meningene om innføring av vanlige karakterer på medisinstudiet i Oslo er delte, også blant studentene, slik den omtalte spørreundersøkelsen viser. Tilsvarende undersøkelser er ikke gjort blant lærerne, men samtlige fagmiljøer som deltok i den interne høringsrunden på fakultetet, bortsett fra samfunnsmedisin, støttet prosjektgruppens forslag om å innføre en karakterskala fra A til F, slik det er bl.a. i Bergen. Oslo innfører altså ikke noe nytt, ukjent eller uprøvd, slik innleggene kan gi inntrykk av. Graderte karakterer forutsetter gode eksamensformer som tester mer enn bare kunnskap. Etter...

13.09.2016: Det kommer tydelig frem av Erlend Hem sine søk i forskjellige kilder at der finnes mer enn et “opphav" til ordets opprinnelse, alt etter hvilken tidsepoke og hvilket land man refererer til . Det er betegnende at Oxford English Dictionary bruker uttrykk som “probably italian". Når det gjelder tiden man ble satt i karantene er som du skriver, varierende. Quarante-et-un (41 dager) er en mulighet uten at jeg har litteratur å vise til. Eksempelvis beskriver Fransk - Norsk ordbok fra Kunnskapsforlaget, quarantaine “omtrent førti" og omtaler ordets betydning innen smittevern - altså med rom for lokal...

13.09.2016: Spørsmål om legepersonlighet er mer kompleks, men artikkelen fokuserer noen av viktigste aspekter som systemlojalitet, flinkhet, supertilpasningsdyktighet. Det står også fare for å få depresjon, tomhetsfølelse og tilværelsens meningsløshet hvis man ikke gjenkjenner krav for å balansere flinkhet med andre livs utfordringer. Andre fagprofiler som jobber i helsevesenet har mye til felles. Kanskje det å gi hjelp/omsorg til andre står sentralt? Jeg hadde bevist om grenser som legejobb/posisjon inneholder, men det var lite tid for aktiviteter som kunne ev. balansere. Kortere arbeidstid? Kortere...