Kommentarer

13.09.2016: I anmeldelsen påpeker jeg at jeg savner en presisering av om pasienthistoriene som refereres i boken er gjengitt med tillatelse. Pasienthistoriene presenteres i forfatterens personlige og daterte dagboknotater hvor hun blant annet forteller om hva hun har opplevd på jobben, og det er derfor ikke selvinnlysende at disse er fiksjon. Som leser ble jeg sittende igjen med en uvisshet rundt bakgrunnen for pasienthistoriene. Forfatteren kunne ha ryddet en slik uklarhet av veien ved å opplyse om at pasienthistoriene var oppdiktet.

13.09.2016: Et sentralt domstolsprinsipp er at saken skal opplyses best mulig. 22. juli-sakens alvor krevde best mulig presisjon angående psykose og tilregnelighet. Det er ikke noe prosessuelt til hinder for å be de sakkyndige i mandatet om å bruke DSM-IV, siden det er det mest valide klassifikasjonssystemet vi har. Særlig fordi alle de sakkyndige kjente systemet godt og på tross av mandatet valgte å bruke det DSM-IV-baserte SCID-verktøyet. Funnene derfra ble så med en rekke baklengs hallingkast oversatt til diagnosekriterier i «den grønne boken», ICD-10. Kjennskapet til denne boken med dens uvaliderte...

13.09.2016: Det er moro at Kjell Gisholt og andre lesere av tidsskriftet interesserer seg for syntaktiske petitesser, og det tema Gisholt lufter, er sannelig ikke barnemat - om vi forsøker å dykke ned i materien. "Eva fant legen liggende i sin seng" er struklurelt tvetydig, det innser alle. Enten er det Eva, eller også er det legen som ligger i senga.. Tvetydigheten oppløses hvis vi bytter ut det refleksive pronomen og setter "hennes". Da vil Eva få seg en overraskelse: "Eva fant legen liggende i hennes seng." Legen hadde altså krabbet opp i senga hennes. Så spør Gisholt: Sett at legen var en kvinne! Men...

13.09.2016: Det er flott at Tidsskriftet skriver en anmeldelse av denne nydelige, viktige boka. Og anmeldelsen begynner bra! Så går artikkelforfatteren rett i fella. T. L. Larsen skriver: "Flere av fortellingene skiller dårlig mellom egne psykoseopplevelser og det mer overordnede perspektivet som ser ut til å handle om å kritisere den etablerte psykiatrien. Flere gjentar en feilaktig påstand om at man i psykiatrien hevder at man ikke kan bli frisk av psykoselidelser. Det er ikke korrekt: Mange studier viser at opptil 30 % av de med alvorlig psykose har et svært godt forløp - et viktig faktum som ikke må...

13.09.2016: Det er interessant at du Merete viser en så bastant holdning om hva som er problemet i psykiatrien i Norge i dag. I alle andre land også da? Det er uttallige grunner til at folk havner i en psykosetilstand. Rusmidler, stress, ernæringsmangler, utviklingsforstyrrelser, mekaniske hjerneskader og genetiske faktorer samt ofte en blanding av flere av disse. De som får behandling tidlig har best prognose, er det en del forskning som tyder på. Det virker ikke som du vet hva forskning viser når du har et så enkelt syn på det. At du har samlet noe så lite som sju kvinners erfaring med psykose viser et...

13.09.2016: Takk til Gro Moen Skjøtt for nok en kommentar. Jeg er klar over at de to pensjonerte biologene ved Universitetet i Oslo avviser at de driver diagnostikk. «Vi rapporterer bare det vi ser på mikroskopiske bilder,» skriver de (1). Pasientene oppfatter det imidlertid som diagnoser, og det er kanskje ikke så rart. Ta for eksempel en kikk på e-brevet som Mysterud sendte til en pasient (2). Eller se TV-programmet (3) der Laane vifter med fotografier fra mikroskopet og møter Lars Monsen med ordene: «Jeg har diagnosen her!» At jeg omtaler dem som pensjonister, er ikke for å harselere, men for å peke på...

13.09.2016: Problemet som forfatteren tar opp i denne artikkelen (1) er dessverre ikke begrenset til kun afasi og hjerneslag. Ikke bare slagpasienter får afasi, men også bl.a. pasienter med hodeskader og nevrodegenerative sykdommer (2). Sykdommer og skader i sentralnervesystemet kan dessuten gi dysartri og dysfagi, som logopeder også behandler (3). De som lever med afasi utgjør dermed kun en andel av det totale antallet voksne personer med ervervede skader og behov for logoped, og for noen grupper haster det kanskje enda mer med å få tilstrekkelig intensiv og kontinuerlig oppfølging enn for dem med afasi...

13.09.2016: Sandli og medarbeidere kommer med et dristig innlegg med mange skjær i sjøen (1). Men, er tanken god? Ja, fra et helseperspektiv er den det. Regnestykket som presenteres som «the prevention paradox» er logisk. Friske menn og kvinner med bare alder som risikofaktor utgjør hovedandelen av dem som dør av hjerte- og karsykdommer, fordi de er så mange. Globalt er hypertensjon den største årsaken til sykdom og død som man kan forebygge (2). Økning i blodtrykksnivået fra 115/75 mm Hg er assosiert med både forekomst av kardiovaskulær død (3) og antall leveår med kardiovaskulær sykdom (4). En nylig...

13.09.2016: Når temaet er inneklima (1), er det rart at dere ikke setter fokus på hvordan ansatte forurenser inneluften selv med parfymer og parfymerte hygieneprodukter. Dette er ofte en veldig stor kilde til forurensning av inneluften på andre arbeidsplasser (2). Jeg har selv opplevd at det "stinker" parfyme av mange av de ansatte de gangene jeg har vært på sykehus. Selvfølgelig er det alvorlig med mugg og de andre årsakene til dårlig inneklima som beskrives i denne artikkelen, men det koster faktisk ingenting å bedre inneluften betraktelig, dersom de ansatte slutter med parfyme. I informasjonsskrivet...

13.09.2016: Takk til professor Vaglum for en flott artikkel (1). Som barnepsykiater lever jeg i dette dilemmaet daglig. Da jeg begynte i barne- og ungdomspsykiatrien for fem år siden, ble jeg forbauset og oppgitt over hvordan medisinering og somatisk oppfølging ble håndtert. Dette er noe vi diskuterer og frustreres over i kollegagruppen og på grunnkurs. Som snill konformist og straks spesialist, tenker jeg at hver og en må gjøre det beste ut av situasjonen, og under veiledning og sammen med kollegaer finne sin vei. Dette er en kjempeutfordring. Legene må være klar over at for hver eneste pasient man er...

13.09.2016: Alt dette er jeg enig i det. Men hva med alle de som må gå på feks. metadon pga. en periode i livet med mye smerter - som nå er friske, men trenger stoffet for å produsere endorfiner nok som følge av bruk av morfin?

13.09.2016: Etter at Ulvestad ikke klarte å bevise at helsemyndighetene ønsket å skremme folk til å vaksinere seg mot svineinfluensa, vil han nå heller diskutere om det var riktig å anbefale hele befolkningen vaksinering. Da må vi først rydde unna Ulvestads feilaktige forestillinger om anbefalingens grunnlag: Kom anbefalingen fordi norske helsemyndigheter overdrev den forventede effekten av pandemien? Nei, risikovurderingen var meget god og nesten lik med Ulvestads post hoc-vurdering, slik jeg har vist i tidligere innlegg i denne debatten. Kom anbefalingen fordi pandemiplanen (1) tilsa det? Nei...

13.09.2016: Ja, jeg sporer av. Jeg er mer glad i en debatt som går på prinsipper og løsninger snarere enn på personer, det var hensikten med innlegget. Ja, henvisningen til Ring 3 var et retorisk grep, og burde helt klart vært tatt av selvsensuren. Den bidro til å avspore, ikke til å heve debatten. Nei, jeg hevder ikke at det er en nødvendig motsetning mellom institusjonenes/fagmiljøenes autonomi og tilgjengelige ressurser. Tvert i mot reiser jeg som en problemstilling (uten å ha noe svar) i hvor stor grad beslutninger kan/skal/bør være (sentralt/desentralt) politisk/administrative/faglige. Nei, jeg sier...

13.09.2016: Så godt at det ikke bare er meg som hadde problemer med SAK, tross alt! Mine erfaringer fra prosessen med å søke autorisasjon som fysioterapeut resulterte i blogginnlegg: http://ruthcecilie.blogg.no/1413389800_advarsel_til_helsefag.html

13.09.2016: Jeg har med interesse lest ingressen til artikkel om "Til orientering" og "Til etterretning". Det går frem at det i grunnen ikke er noe forskjell og at uttrykket "Til orientering" ikke behøver å bli brukt. Jeg tillater meg å være "litt" uenig: Etter å ha vært gift med en politiker/byråkrat i 20 år, så har jeg lært at "Til orientering" betyr at man mottar et budskap uten å være enig: Det kan være en flertallsbeslutning der man som en del av mindretallet er nødt til å akseptere, eller en "ordre" som man må rette seg etter uten å være enig. Et eksempel kan være at en avdelingleder har innført en...

13.09.2016: Dette var en meget bra artikkel om et meget viktig tema (1). Dessverre er det en feil i den første setningen. Det står «Tradisjonelt har man skilt mellom «annen» som pronomen og «andre» som tallord.» Det skal være motsatt! Hvis dere får rettet dette vil artikkelen bli enda klarere. Litteratur 1) Hem E. Annen eller andre. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:436

13.09.2016: I en artikkel i Tidsskriftet (1) påviser forfatterne at den delen av befolkningen som har lavest utdannelse har høyest uttak av nesten alle typer medikamenter. En fellesnevner for en god del av disse medikamentene, er at de på en eller annen måte griper inn i inflammasjonsprosesser. Dette gjelder blant annet TNF-alfa-hemmere, midler mot obstruktiv lungesykdom, protonpumpehemmere og statiner. Forfatterne fant også høyere uttak av antidepressiva og sovemidler blant andelen med kortest utdannelse. Forfatterne diskuterer en rekke mulige årsaker til de forskjellene som er observert. En...

13.09.2016: Helene Pande skriver under overskriften «Omskjæring kun på medisinsk indikasjon» at «..mange krever nå forbud mot denne egentlig unødvendige operasjonen..». Det er oppsiktsvekkende med en medisinsk kommentarartikkel som til de grader er tuftet på personlige følelser og fantasier og så lite fakta og rasjonell argumentasjon. Pande skriver at gutteomskjæring i USA oppstod etter en artikkel i The Lancet i 1860 «som et effektivt middel mot onani». Det burde falle på sin egen urimelighet å påstå at amerikanere den dag i dag omskjærer sine guttebarn på grunn av redselen for onani eller fare for «sand...

13.09.2016: Tor Ole Klemsdal skriver i Tidsskriftet om "Kosthold, kolesterol og karbohydrater". Først må jeg innrømme at Klemsdal nå synes å være på rett vei i kostholdsdebatten. Flere av hans utsagn virker lovende. Han mener nå at et kosthold lavt på karbohydrater kan være like godt som et kosthold lavt på fett. (Dette er nye toner) Han mener også at effekten av å spise mindre fett, og da særlig mettet fett, synes noe overvurdert. I tillegg har man nå forstått at trening nesten ikke har effekt på vekten. Bra, dere er på rett vei. Men, dessverre er det langt igjen. Flere av påstandene til Klemsdal kan...

13.09.2016: Kjørstad og Fakvåg Haugen har en prisverdig oversiktsartikkel om HLR til kreftpasienter i palliativ fase, der hovedbudskapet er at overlevelse ved HLR faller mot null med økende omfang av kreftsykdom. Flaatten påpeker at iverksetting av HLR hos alvorlig kronisk syke bør være avklart i forkant, av lege, helst i samtale med pasient. Ofte er det ambulansepersonell som står alene i situasjoner der dette er aktuelt. Samhandling med den legen som kjenner pasienten er ofte ikke mulig. Spørsål som må besvares er: 1 Når får ambulansepersonell tilgang til denne dokumentasjonen? 2 Hva er og hvor ligger...

13.09.2016: Det gleder meg å lese at noen endelig tørr ta ett oppgjør med NPM, ett onde som vokser uten noen form for kontroll. Som pasient i dette systemet, og som aktiv på medisinens side i alternativdebatten er jeg enig i de som peker på at veksten i alternativ behandling kan stamme fra økende mistillit og fremmedgjøring blant pasienter. Den samme kreftsvulsten regjerer også i skoleverket, uten at enkeltlærere har spesielt stor mulighet til innflytelse. Det er på høy tid at vi snart får debatt om NPM i Norge, nettopp fordi det eksisterer en tverrpolitisk enighet rundt NPM og dens såkalte fordeler. Det...

13.09.2016: Dette var en veldig flott artikkel som gjorde meg veldig glad. Evidensbasert medisin også innen psykiatri! Det har allerede begynt litt, ikke bare med genforskning, men også littegran forskning på påvirkning på psyken av mikrofloraen, virus og betennelser som toxoplasmose, toscanavirus eller annet, dietten vår (kanskje via mikrofloraen?), vitaminmangel og miljøgifter. Jeg gleder meg stort til vi får masse ordentlig forskning og ikke bare forskning av typen: "Vi spurte alle pasientene om de følte seg bedre etter at de hadde kost med en katt, og alle sa ja."

13.09.2016: Rådet mener at dette bare gjelder for mobiltelefon. Grunnen er at med mobiltelefon kan bilder tas av hvem som helst og derfor utenfor tilstrekkelig kontroll, og at bildene lett kan formidles til andre, både tilsiktet og utilsiktet. Det er egnet til å skape usikkerhet og svekket tillit hos pasienter. Fotografier er viktige som dokumentasjon og til undervisning. De bør tas med dedikert kamera, og hver avdeling bør ha rutiner for hvem og under hvilke forutsetninger det er akseptabelt å ta bilder av pasienter.

13.09.2016: Kjære redaktør Ønsker med dette oppsummere kort studien Høye S. viser til i sin artikkel Prokalsitoninmålinger er uten nytteverdi (1). Studien beskriver i utgangspunktet 3106 pasienter, hvor 286 ble ekskludert. Etter revurdering av gjenværende 2820 var det kun 140 som hadde pneumoni (5 % prevalens). Studien ble gjennomført i løpet av 3 vintre og involverte 294 legesentre. Det betyr at i løpet av en vinter var det kun 0,16 pasienter med pneumoni som møtte opp ved et av legesentrene. Det er kjent at ved ukomplisert pneumoni er PCT ofte normal (2). Analysen har allikevel stor nytteverdi ved mange...

13.09.2016: Kolbein A. Finsnes og jeg kan fort bli enige om at «mayday» og «pan» kommer fra fransk. «Mayday», internasjonalt nødsignal fastsatt i 1948, er omdannet av m'aidez eller m'aider: “hjelp meg" (1, 2). «Pan pan» brukes når fartøy trenger assistanse, men ikke er i fare, og kommer fra panne: «svikt, stillstand» (3, 4). Litt vanskeligere er det med «karantene». I enkelte ordbøker står det, slik Finsnes nevner, at opphavet er fransk (5). Men ifølge den autoritative Oxford English Dictionary er det «probably Italian». Ordet skal stamme fra en venetiansk dialekt: «quarentena» (6). Visstnok var det i...

13.09.2016: Jeg takker Dag Pedersen for utfyllende kommentarer til min lederartikkel (1). Han påpeker det allmennmenneskelige i de eksistensielle utfordringene vi står overfor i møte med livets gåte. Han peker på det truende i møtet med døden. På samme måte er livets gave og livets kilde ufattelig for oss. Jeg er interessert i hvordan medisinen skal møte nyreligiøsiteten som utfordring. Men jeg er også interessert i hvordan allmenn religiøsitet kan være en mulighet for medisinen (1). Det fortoner seg for meg som uholdbart at vi tilbyr medisinsk teknologi i stadig større omfang som surrogat for trygghet og...

13.09.2016: Er det mulig at nevnte grupper er mindre ute i solen, om sommeren? Kunne det dreie seg om barn som av en eller annen grunn har lavere nivå av D-vitaminer? Det kunne i hvert fall være interessant å titte litt nærmere på det? Vennlig hilsen Kirsten Osty

13.09.2016: Me takkar Korvald og Blom for deira kommentarar. Me er einige i at Tor Christiansen gjorde eit pionerarbeid ved å konstruere ein ny protese. Christiansen fann ikkje berre på nye tekniske løysingar, men han nølte ikkje med å ta dei i bruk i klinikken. Tanken vår med artikkelen var å sikra kunnskap om denne utviklinga for ettertida, og ikkje minst å drøfta dei vanskelege vala konstruktøren måtte gjera. Hans kongstanke var å laga ein hemiprotese der metallhoftekula ved vanleg gange rørde seg lite mot leddbrusken i hoftskåla, men vesentleg i tappleddet - eit ledd mellom hoftekula av metall og ein...

13.09.2016: Dag Tveitnes ber om at Tidsskriftet formulerer en rettelse til Gauer og medarbeideres artikkel. Vi er enige i at det vil være korrekt med en rettelse, slik at når man søker opp denne artikkelen enten på norsk eller på engelsk, vil leseren raskt blir gjort oppmerksom på at nye opplysninger har kommet til etter publisering.

13.09.2016: Jeg vil først og fremst si takk til Stein Arne Evensen for en betimelig, velskrevet og ydmyk kommentarartikkel (1). Det er sjelden å se liknende åpenhet og løsningsorientering i helsevesenet. Videre må jeg stille meg 100% bak kommentarinnlegget til kiropraktor Ole Christian Kvammen. Det er påfallende at en hel profesjon i flere kretser blir beskrevet som uvitenskapelig, grunnløs og til og med schizofren, når man ser hvor stort forskningsengasjementet er blant kiropraktorer. De trenger bare muligheten. I Danmark har forskning innenfor kiropraktorenes virkeområder stått sterkt i mange år...