Kommentarer
13.09.2016:
Eriksen og Halse diskuterer i Tidsskriftet 14/2012 indikasjoner for seponering av bisfosfonater (1). Jeg har selv ingen kompetanse innen osteoporosebehandling og har ikke innvendinger mot konklusjonene i kronikken, men vil kommentere det jeg oppfatter som en bagatellisering av kjeveosteonekrose som bivirkning. Bisfosfonatrelatert kjevebensosteonekrose (fork. BRONJ - bisphosphonate-related osteonecrosis of the jaws) er en alvorlig bivirkning som definisjonsmessig innebærer blottlagt nekrotisk kjeveben. Alvorlige infeksjoner og sekvestrering oppstår ofte sekundært. BRONJ utløses gjerne av et...
13.09.2016:
Jeg leste artikkelen til Gjelsvik med stor interesse (1). Leger har mye å hente på å samtale og samhandle med pasienten. Legen og pasienten ser sykdommen, eller diagnosen, på ulike måter. Gjensidig tillit er basert på at legen ser pasienten som likeverdig samtalepartner og medmenneske. Å anerkjenne pasientens totale symptomtrykk, for så å samtale om adekvat behandling, er også en form for sosial omgang hvor det er spilleregler for den profesjonelle/formelle og medmenneskelige kommunikasjonen. Å omtale pasienten i tredje person og «håndtere» denne som om pasienten var uten kunnskap...
13.09.2016:
Det er ille for en som har blitt pensjonist og se hvordan ledelsen av helsevesenet har innført totalitære metoder for å skremme helsearbeidere til taushet. Dette styrker ikke det offentlige helsevesen.
13.09.2016:
Veldig konkret og bra informasjon om regional etisk komite.
13.09.2016:
Magnussen ber i sitt første spørsmål til redaktøren om belegg for at mål- og resultatstyring, som Stortinget har opphøyet til overordnet styringsfilosofi i staten, tilsier at "bunnlinjen er viktigst" og at "effektivitet er det mest sentrale i lege-pasientforholdet". Selvfølgelig finnes ikke slike imperative uttalelser i vedtakene eller i politiske retorikk. Men mål- og resultatstyring som ledelsesfilosofi og metode tar altså utgangspunkt i det finansielle eierperspektivet, er designet for kostnadskontroll, og søker å optimalisere produktivitet ved å internalisere den konkurranseorienterte...
13.09.2016:
Nevrografi ved carpal tunnel syndrom Vi har med interesse lest Todnem og Sands artikkel i Tidsskriftet nr.2/2013 (1). Vi er ikke i tvil om at nevrografi er nyttig når det kliniske bildet er ukart. Vår erfaring er at dette dreier seg om omkring en fjerdedel av pasienter som henvises med spørsmål om karpaltunnelsyndrom (CTS) (2). Det er ellers en del påstander i artikkelen vi ikke kan si oss enige i sett ut fra et kirurgisk ståsted. Diagnosen av CTS er først og fremst klinisk. Dette fremheves blant andre av nevrofysiolog Bland i artikkelen som Todnem og Sand viser til (3). Bland rapporterte at...
13.09.2016:
Eva Skoglunds leder i Tidsskriftet nr. 5 / 2013 er sikkert godt ment. Jeg kunne selv skrevet et lignende professoralt skulderklapp til vordende forskere for 10 år siden. Men på de siste 10 år har det skjedd en så grunnleggende formalisering av helseforskningen, at jeg faktisk ble ganske provosert av dette innlegget. Jeg mener at det nå være Tidsskriftets oppgave å holde norske leger oppdatert også på dette området, og ikke slippe til råd om hva man "burde", hva "mange finner naturlig", hva som er "nyttig" og hva man "bør gjøre om det er mulig". I 2008 fikk vi Lov om medisinsk- og helsefaglig...
13.09.2016:
Jeg har selv hatt disse antistoffene under mine svangerskap, var heldig å bli fanget opp av forskningsprosjektet i 2003. fikk derfor to friske barn forløst med keisersnitt 2-3 uker før termin (2003 og 2009). begge med lavt blodplateantall, sistemann fikk trombocyttoverføring. takknemlig for dette og stiller meg til rådighet dersom det skulle være interesse for et eller annet:) støtter selvsagt screening! hilsen ingrid k lohne, 40209211
13.09.2016:
I Tidsskriftet nr. 10 uttrykker Bruun Wyller bekymring over den nye nasjonale retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus og det han kaller retningslinjefundamentalisme(1). Jeg er ansvarlig for kapitlet om implementering som han trekker fram i sin kritikk. Den nye norske retningslinjen er tuftet på prinsippet om rasjonell antibiotikabruk: best mulig behandling for den enkelte pasient med minst mulig resistensutvikling. Retningslinjen vil gjøre det lettere for den enkelte lege å velge antibiotikabehandling, og å være sikker på at det faktisk er riktig behandling. Sagt på en annen måte, en...
13.09.2016:
Hei, Tidsskriftet for den norske legeforening Takk for en framifrå artikkel om svada og god omtale av Språkrådets svadageneratorer. Lenkene dere har ført opp i fotnotene, er imidlertid snart en saga blott - svadageneratorene har fått ny design og ny adresse: http://svadagenerator.no (fotnote 5) Lenker til hver av våre tre svadageneratorer: • Generell svada: http://svadagenerator.no/?type=Generell svada • Helseadministrativ svada: http://svadagenerator.no/?type=Helseadministrativ svada (fotnote 6) • Forsikringssvada: http://svadagenerator.no/?type=Forsikringssvada Innholdet til den...
13.09.2016:
Selvsagt har Charlotte Haug rett i at helse er politikk. Derfor er Helsetjenesteaksjonen (1) startet som en motvekt mot den helsepolitikken som de senere årene er ført med bred konsensus mellom regjeringspartier med ulik farge - i allianse med et raskt ekspanderende byråkrati uten kontakt med, eller legitimitet i, helsetjenestens grunnplan. Men Haug argumenterer mot en parodi på Helsetjenesteaksjonens syn når hun skriver at vi vil gi fagmiljøene ubegrensede fullmakter til å bruke penger. Tvert imot mener Helsetjenesteaksjonen at det er et politisk ansvar å bestemme helsetjenestens økonomisk...
13.09.2016:
Hovudhensikten med kronikken i Tidsskriftet nr. 17/2013 var å stille nokre spørsmål om samanhengen mellom budsjettkonsekvens og staten sine legemiddelprioriteringar, og å stimulere til debatt om korleis vi som samfunn ønskjer at dette skal vere. Det er difor flott at Jan Frich tek tak i nokre av poenga våre. Frich konkluderer med at vår kronikk går for langt i å postulere sjeldenhet som forklaring på «forskjellsbehandlingen». Vår kronikk antyder at ei eventuell forskjellsbehandling kan skuldast at medikament til vanlege sjukdomar jamnt over er dyrare enn for små pasientgrupper (tilbodside)...
13.09.2016:
KLP administrerer Pensjonsordningen for sykehusleger med flere. Partene i arbeidslivet og Stortinget setter premissene for den enkelte pensjonistens pensjon. Leif E. Wille peker på en kjent effekt av vedtatte og effektuerte endringer i alderspensjonen. Han fratrådte sin stilling og tok ut tjenestepensjon. Han konstaterer at han mottar lavere tjenestepensjon etter at han arbeidet i et femmåneders engasjement. KLP bekrefter at resultatet er i samsvar med gjeldende regelverk. Vi er ikke i tvil om at de beløp Wille opplyser som tapt pensjon for ham, stemmer. Artikkelen gir inntrykk av at KLP har...
13.09.2016:
Litt dumt at denne ikke er tilgjengelig i e-bokformat, men kun i papirversjon.
13.09.2016:
Vår kasuistikk «mann med utflod og dysuri» var ikke ment som en generell kritikk av fastleger da de fleste av oss, uavhengig av hvor vi arbeider, gjør så godt vi kan. Men mange av våre pasienter med genitale symptomer har vært hos leger hvor verken seksualanamnese eller prøver for seksuelt overførbare infeksjoner (soi) er blitt tatt. Poenget med artikkelen var ikke at vi på Olafia kan diagnostisere en gonoré eller hivinfeksjon. Det er dette vi driver med. Men fordi vi også har funksjon som kompetansetjeneste er det vår oppgave å formidle informasjon/kunnskap om soi til fastleger og...
13.09.2016:
God kartlegging av risiko for suicid, og tiltak der risikoen anses å være stor, er selvsagt verdifullt og viktig. Som vi vet kan ambivalensen rundt å velge livet være der, også hos dem vi vurderer å ha lav risiko. Vi kan hjelpe og gi råd. Likevel vil våre pasienter kunne velge selvmord som løsning på sitt indre strev. I sin kommentar til artikkelen «Overdreven tro på selvmordsrisikovurdering? skriver Lars Mehlum: «Fra andre sektorer i samfunnet, for eksempel i veitrafikken, vet vi at det å skape sikrere miljø redder liv, selv om det er vanskelig å forutsi hvilke liv vi faktisk redder. Selvmord...
13.09.2016:
Jeg leste med interesse artikkelen Brakyterapi av malignt melanom i øyet av forfattere fra Haukeland universitetssykehus (1). Forfatterne skriver at hvis svulsten er for stor eller innbefatter synsnerven, kan det være nødvendig å fjerne øyet. Protonterapi er en «ny» og kostbar form for ekstern stråleterapi som gir økt mulighet til å skåne normalt vev og samtidig øke stråledosen til tumor. Protonterapi tilbys en rekke steder i verden, men tyngdepunktet er i USA. Ved behandling av malignt melanom i øyet har protonterapi en rolle mellom brakyterapi og kirurgi (2, 3). Ved bruk av protonterapi kan...
13.09.2016:
Hege Gjessing skriver «Det har blitt hevdet at overbehandling er mer skadelig for den norske befolkning enn underbehandling. Budskapet gjør meg bekymret, fordi det ligger en negativ antydning om lemfeldig arbeid i det.» (1) Videre skriver Gjessing: «Jeg argumenterte for at temaene er relevante, men at det til dels er lite dokumentasjon som underbygger påstandene.» Overbehandling (og behandling basert på et uvitenskapelig grunnlag) har vært et problem i ualminnelige tider. Prostatakreftbehandling er et godt eksempel og litteraturen er full av andre eksempler. Jeg tror problemet er at leger er...
13.09.2016:
Tveito skriver om steile fronter i fora der kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati blir diskutert (1). Så lenge arbeidet med å finne årsak og behandling av tilstanden splittes mellom to fronter i helsevesenet, så vil det også naturligvis finnes to fronter i helsedebatten. Slik jeg oppfatter det har Henrik Vogt med flere proklamert seg selv som diskusjonens elite, med utgangspunkt i at tilstanden kan behandles med et psykiatrisk utgangspunkt. Etter min mening er det kun tilfeldigheter som har gjort at pasienter med psykiatrisk behandling har vist bedring. En antagelse om at dette må...
13.09.2016:
Tack för bra material för svåra temar!
13.09.2016:
Et ord i rette tid. Det er viktig at helsepersonell sier klart og tydelig fra om at vi IKKE valgte fagene våre for å hjelpe staten å få pene tall i budsjettene. Vi valgte yrker i helsesektoren ut fra interesse for mennesker, og en motivasjon som handler om å hjelpe. Godt helsestell koster og kan aldri "lønne seg" sett over korte budsjettperioder. Å utelukkende anvende bedriftsøkonomiske modeller til å målstyre helsevesenet er dypt uanstendig. "Lønnsomme" pasienter vil nødvendigvis alltid være de godt fungerende - og i utgangspunktet friske menneskene - med helt avgrensede plager eller skader...
13.09.2016:
I Språkspalten i Tidsskriftet nr 16/2014 kritiserer Kashif Faiz bruken av begrepene «affisere» og «affeksjon» i medisinsk praksis (1). Han presenterer også statistikk som viser at vårt felles fagfelt, nevrologi, er den spesialiteten som bruker ordene hyppigst. Kashif skriver underholdende og leker elegant med den doble betydningen av ordet affeksjon, som kan betegne både sykelige prosesser og sterke følelser. Jeg synes likevel ikke artikkelens budskap er helt overbevisende. Faizs argumentasjon synes å hvile på et premiss om at jo mer presise begreper man bruker, desto bedre er det. Men snevre...
13.09.2016:
Mange som stiller seriøse spørsmål og fremsetter påstander som er faglig begrunnet møter en arrogant, respektløs holdningen fra enkelte, men heldigvis få leger. Spesielt har leger med fagområdet innen epidemiologi, pediatri og patologi vist umodne oppførsel i forbindelse med bruk av sosiale medier. Tilbakemeldinger på seriøse innlegg fremsatt av personer med faglig tyngde er blitt møtt med f.eks: "Orker vi mer (navn) nå?" "Også vår gamle venninne (navn) ønsker sine ti minutters berømmelse". "Hadde det ikke vært et alvorlig tema, kunne det vært morsomt". Flere leger og andre som stiller...
13.09.2016:
B Gjelsvik svarer: Jeg takker for verdifulle kommentarer fra Emma Hansen. Å omtale pasienten i tredje person, som kanskje er Hansens viktigste innvending, følger av konteksten. Artikkelen er først og fremst rettet til leger og helsepersonell, ikke til pasienter. Det innebærer selvsagt ikke at jeg anser at pasienten, som er legegjerningens eneste mål, er uten intellektuell kapital eller skal «håndteres». Tvert om. Jeg synes det er problematisk at du kan lese innlegget mitt på denne måten, men din innvending er kanskje ikke ellers konkret rettet mot mine formuleringer. Mitt anliggende er at...
13.09.2016:
OUS har en nasjonal bakvaktsfunksjon. Når alle andre holder stengt eller kommer til kort, sendes pasienten til OUS. Nasjonale og regionale funksjoner utgjør 70% av virksomheten til OUS. Derfor må vi ikke tro at problemene med risikovurdering i forhold til omstillings- OG funsjonsprosessen som riksrevisjonens rapport belyser meget godt ikke rammer hele det spesialiserte helsetilbudet i Norge. Landsfunksjonene blir skadelidende ved at de blir dratt inn i dette omstillingskaoset, det samme blir utfordringen ved intensivavsnittene ved OUS. Kapasiteten er sprengt på bakgrunn av dårlig planlagte...
13.09.2016:
Redaktørens intrigante leder er bygget opp rundt diskutable forutsetninger, og sammenblanding av de og vi. Det er ingen grunn til å anta at dagens organisering er kostnadseffektiv. Etter at vi i alle år har blitt innprentet uregjerelig kostnadsvekst befinner stadig våre helsekostnader seg midt i OECD klassen. Det Nye er en kraftig reduksjon av sengetallet og antall liggedøgn uten samtidig kostnadsreduksjon. Til tross for aktivtetsvekst øker køene, hvem og hva er det vi behandler? Ressursene dreies mot et voksende styrende lag av kvalitetsdirektører, kommunikasjonsarbeidere, byråkrater og...
13.09.2016:
Jeg vet ikke om dette er for sent. Men fra media og fra Helseminister, ser vi at pasientsikkerhet ikke er på topp ved OUS. Det har ikke vært så mye bedre før omstillingen, da OUS har hatt og har særegen stilling i det medisinske miljø. Problemet er at om det er begått mange feil p.g.a. prestisje og makt, har det vært umulig å få Klageinstanser til å reagere. Brukermiljøet er klar over dette, og at OUS har vanskelig for å være ydmyke. Det er Kulturen (ukulturen) som må knekkes, da den har vært tilstede for lenge. Alvorlig er det, når andre leger er så redde for OUS at de unnlater å melde, fordi...
13.09.2016:
Fagdirektør Per Engstrand ved Sørlandet Sykehus kommenterer kronikken i Fedrelandsvennen 12.03.2013 og sier at: “Betydningen av det faglige utbyttet er ikke vektlagt i styrets beslutning. Rekruttering av fagpersonell var derimot en tung grunn. Å anskaffe robot ga Sørlandet sykehus en mulighet for allerede nå å bygge opp kirurgisk kompetanse til å møte en fremtid med mer robotkirurgi. Dessuten var rekruttering av pasienter et argument: Befolkningen oppfatter robotkirurgi som bedre kvalitet enn åpen kirurgi, og ville oppsøkt helseforetak med dette pasienttilbudet". Utbyttet for pasientene betyr...
13.09.2016:
http://roennaug.com/2012/12/11/bruker-klient-eller-pasient/ Hei, legger ved egen blogg om denne problemstillingen som jeg skrev i desember i fjor. mvh. Rønnaug Holmefjord blogg: roennaug.com
RE: Når pasienten nekter blodoverføring