Kommentarer

13.09.2016: Lindsetmo og Norderval ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø synes å være enige med oss i at bekkenreservoarkirurgi med ileo-anal anastomose bør sentraliseres. Vi kan ikke se at de fremmer andre argumenter for dette enn at pasientene bør ha et kompetansesenter å forholde seg til etter operasjonen(e). Vi hadde i tillegg en rekke andre argumenter for at sporadisk kirurgi bør opphøre. Dette hoppes det bukk over og en går rett på kritikk av konklusjonen ved å hevde dels at et par sentra er en altfor kraftig sentralisering og at de tall vi setter for en nedre grense av årlige inngrep ikke...

13.09.2016: Har ikkje så store kunskaper omkring kva ein krever av ein som vil utdanna seg til lækjar, men minnest frå mi ungdomstid ein person i nabolaget, som var usikker på om han skulle utdanna seg til ingeniør eller lækjar. Håpar at dei fleste som er i denne situasjonen ser at det er meir enn karakterar frå skulen, som er avgjerande kva ein vel for yrkesveg. Noko eg ikkje er heilt viss om var tilfelle før. Det er berre å fylgja mange av dei som utdannar seg til dette yrkjet, avdi far eller mor og andre i familien gjekk denne vegen. Har hatt mine ulike hendingar, knytta til sjukehus og fastlækjarar...

13.09.2016: I forbindelse med den pågående revisjonen av medisinstudiet i Oslo er karakterspørsmålet blitt vurdert i lys av dagens situasjon og erfaringer med Oslo96, og fakultetet har vedtatt å innføre et karaktersystem som kombinerer graderte karakterer med bestått/ikke bestått på enkelte eksamener. I vår kommentarartikkel om karakterspørsmålet har vi argumentet for at et slikt kombinert system er best egnet til å ivareta de mange hensyn som må veies mot hverandre (1). Per Brodal, som var en sentral talsperson for å innføre bestått/ikke bestått på alle eksamener i forbindelse med den forrige revisjonen...

13.09.2016: Først til Horn: Jeg ser at jeg med fordel kunne skrevet om en "mulig" sammenheng og ikke "sannsynlig" sammenheng mellom MS og borrelia. Jeg mener bare at dette er en interessant artikkel, ikke at det er noen sannhet før det er forsket mer. Jeg sier heller ikke at Norge skal bruke ressurser på dette, men følge med på det. Dessuten kan jo enkelte pasienter ha to diagnoser, f.eks. både borrelia og MS. Jeg kjenner også til en pasient som ble behandlet for Guillain Barre, og i ettertid viser seg å ha borrelia i tillegg. På meg virker det som om flere sykdommer har en del felles og kanskje er flere...

13.09.2016: Jeg er overrasket over denne lederen (1). Det er solid internasjonal dokumentasjon for å hevde at overdiagnostikk og overbehandling er en av de største utfordringene moderne vestlig medisin står overfor. Jeg vil i denne omgang nøye meg med å vise til min artikkel i Dagens Medisin om dette temaet (2). Ledende internasjonale tidsskrifter, bl.a. BMJ, har viet temaet stor interesse i lang tid. Jeg tror foreningen gjør klokt i å innse problemet og være i forkant med en diskusjon om hvilke tiltak som bør iverksettes. En lettvint politisk løsning med mindre bevilgninger til helsetjenesten generelt...

13.09.2016: Forfatteren av denne anmeldelsen kunne kanskje presisert at han er forsker ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), spesielt innen akupunktur, og selv driver med alternativ behandling. Dermed har han en aldri så liten interessekonflikt etter min mening.

13.09.2016: Løsningen helseministeren har foreslått i reservasjonssaken, som Gjessing kommenterer i sin leder (1), åpner for at kvinnen selv kan velge hvem hun vil søke råd hos i en vanskelig livskrise. Et av alternativene er å bruke fastlegen, slik kun ca 10 % av kvinnene i Oslo har gjort de siste årene. De fleste unge har andre de søker råd hos, som helsesøster, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, eller andre de har tillit til. Videre åpner denne løsningen for at leger med samvittighetsvansker kan fokusere på å gi best mulig faglige råd til kvinnen, uten å måtte sette sin underskrift på et...

13.09.2016: Dette er en viktig og god leder om forbedringsarbeid (1)! Det er et tankekors at system og prosessforbedring - basert på Demings Plan-Do-Study-Act (PDSA-sirkelen) - ikke har fått større plass enn det har i norsk helsevesen, selv om den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen er et viktig unntak. Legeforeningens innsats kan gjøre en forskjell, først og fremst ved full mobilisering av relevante fagmedisinske foreninger, slik Legeforeningen gjorde da den organiserte de såkalte "Gjennombruddsprosjektene" (2). Kunnskapen som skal til for å drive moderne forbedringsarbeid er ikke spesielt vanskelig...

13.09.2016: Helskog og medarbeidere svarer: Jensen påpeker i sitt svar at vi ikke ønsker å fokusere på eventuelle biologiske funn hos pasienter diagnostisert med ME, noe vi synes er merkelig da artikkelen vår er publisert i spalten «Noe å lære av» spalten. Vårt arbeid med denne pasienten dreide seg om å forsøke å avvise, ikke bekrefte diagnoser. Det kliniske bildet lot seg tilslutt beskrive best av alvorlig depresjon med psykotiske symptomer alene, ikke multiple diagnoser, selv om dette også ble vurdert. Jensen refererer til avisartikler som ikke underbygger hennes påstand, som nå virker å være at dette...

13.09.2016: Hva vet man om risikoen for nyreskade/svikt ved kort tids bruk av disse preparater, jeg mener da 3-5 dager?

13.09.2016: Ulvestads eneste holdepunkt for påstanden om at helsemyndighetene drev med «illegitim bruk av frykt for å få folk til å vaksinere seg» mot svineinfluensa er altså Helsedirektoratets uttalelse om at man høsten 2009 ville «forklare folk at riktignok er dette en mild pandemi, men det er allikevel alvorlig for noen, og det er grunn til å beskytte seg med en vaksine», og et lysbilde om at man ønsket å være «åpne og ærlige om scenarier, planer og aktiviteter» og «kommunisere usikkerhet» (1). Hva er illegitimt og fryktskapende med dette? Folkehelseinstituttet utfyllende risikovurderinger (2) var...

13.09.2016: Jeg kunne ikke ha vært mer enig og ønsker bare å informere om at det er opprettet en gruppe, en felles aksjon for alle som jobber i helsevesenet, med den hensikt å jobbe sammen for ett bedre dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy. Gruppen heter "Helsenorge trenger felles dokumentasjonsverktøy, ikke flere reformer!!" Den finnes på Facebook og har etter en snau uke ca. 1700 medlemmer. Vi jobber med å få dette problemet frem i lyset, som ett utgangspunkt for å fremme nasjonal satsing på systemer for bedre samhandling, mer effektiv bruk av helsepersonell samt kvalitetssikker pasientbehandling. I...

13.09.2016: I sin anmeldelse av Peter C. Gøtzsches bok, skriver legemiddelverkets Steinar Madsen om «en fascinerende bok med svakheter (….) der historien ikke henger helt sammen» som formidler «påstander som neppe er riktige» (1). Gøtzsche selv deler forståelig nok ikke dette synet (2). Vi er enige med Gøtzsche i at Madsen har interessekonflikter som kanskje burde fått ham til å tenke seg om før han anmeldte boken, og i at anmeldelsen skjemmes av formuleringer som - slik vi leser det - nærmest framstår som hersketeknikker. Det er i alle tilfelle viktig at fakta kommer på bordet. Derfor må Steinar Madsen...

13.09.2016: Chalabianloo har nylig publisert en god oversiktsartikkel over temaet NSAIDS-hypersensitivitet i Tidsskriftet for Den Norske Legeforening som omtaler mulige mekanismer(1). Vi tillater oss å komme med en kort kommentar til artikkelen. En skiller altså hovedsaklig mellom klassisk IgE-mediert allergi og såkalt pseudoallergi eller ikke-allergisk hypersensitivitet(2). Den vanligste kliniske presentasjonen av NSAIDS-overfølsomhet er såkalt Aspirin Exacerbated Respiratory Disease (AERD)(3), også kjent som Samters triade eller AIA (Aspirin induced asthma). Som nevnt i artikkelen er det foreløpig...

13.09.2016: Dette er spennende og viktig forskning fra et ledende norsk forskningssenter. Det blir interessant å se om andre/nye studier kan bekrefte disse resultatene, og om de får følger for de neste internasjonale retningslinjene for AHLR som planlegges i 2015. Antakelig må flere studier til før ILCOR og ERC konkluderer om man skal gå bort fra anbefalingen om adrenalin som standardmedikament ved AHLR eller evt. anbefale en justert (redusert?) dose. NRR vil på dette punktet forholde seg til hva de internasjonale guidelines til enhver tid sier. Hvis man kommer til å konkludere med å ta bort adrenalin som...

13.09.2016: Stipendiat Joar Ø.Halvorsen etterspør en nærmere vurdering av bivirkninger ved en ikke-medikantell behandling. Med ikke-medikantell behandling menes psykologisk/psykoanalytisk/kognitiv terapi. Arne Einar Vaaler, overlege i psykiatri, uttalte nylig i adresseavisen at medisineringen av lettere depresjoner må erstattes av terapeutisk behandling Psykoanalytisk terapi er en reell prosess som bearbeider følelser og vekker bevisstheten gjennom samtalebehandling. Dialog og spørsmål er langt tryggere enn en kunstig pille. I terapeuten møter pasienten et medmenneske som ser og lytter, og følger...

13.09.2016: Sfinkterskader - er ikke kliniske resultater viktigst? Atle Fretheim målbærer en skepsis til at bruk av perineumstøtte virkelig er årsak til det dramatiske fallet i obstetriske sfinkterskader de siste årene i Norge. Han har helt rett i at gode randomiserte kliniske studier ville vært ønskelig for å se om forløsningsmetode virkelig kan være årsak til den fantastiske nedgangen. Vi er imidlertid av den oppfatning at slike studier er umulig å gjennomføre i Norge i dag, og også var det da det nasjonale handlingsprogrammet ble introdusert i 2006. Dette rett og slett fordi de mange krav til slike...

13.09.2016: Rådet for legeetikks oppgave i klager på legeerklæringer er å vurdere om erklæringen oppfyller kravene i Etiske regler for leger om å være objektiv, nøytral og fyllestgjørende, uten å gå ut over formålet. Rådet tar ikke stilling til medisinsk-faglige vurderinger. Medisinsk direktør Jan Harald Dobloug i Gjensidige forsikring kritiserer Rådet for legeetikk for ikke å ha gitt selskapet medhold i 3 av i alt 14 klager på leger for det han mener er ufullstendige eller misvisende legeerklæringer (1). Han mener dette er alvorlig fordi rådets vedtak, som han mener åpner for et urimelig stort...

13.09.2016: I en annonse for Lyrica under overskriften "Korsyggsmerter kan også være nevropatiske", refereres det til en studie av Freynhagen et. al. publisert i Current Medical Research and Opinion, 2006(1). Robin Holtedahl er kritisk til kvaliteten på referansestudien og mener annonsen er et forsøk på å utvide nevropatibegrepet(2). Referansestudien består av en prospektiv valideringsstudie av painDETECT (screeningskjema for nevropatisk smerte) og en påfølgende epidemiologisk studie. I den epidemiologiske studien deltok 472 leger i allmenn- og spesialistpraksis, inkludert 158 allmennleger, 67 nevrologer...

13.09.2016: Kollega Ole-Erik Iversen forslår i Tidsskriftet nr. 14, side 1431 at man overveier faglig boikott fordi Kina praktiserer dødsstraff, forfølgelse av regimemotstandere, manglende menneskerettigheter, norsk modell - samt deres reaksjon på tildelingen av fredspris i 2010. Han ser for seg at brev fra ukjente norske leger med ubegripelige navn, snille lojale undersåtter av et miljø som har tildelt fredspris til en mann som ifølge Kinas lover er en forbryter - vil gjøre inntrykk i gigantimperiet. Dette kan bli gøy. Når vi er ferdig med Kina, går vi løs på Pakistan, Afghanistan, store deler av...

13.09.2016: Bjørn Gjelsvik har kommentert våre artikler (1,2) om blodtrykksbehandling på lederplass i Tidsskriftet. Vi takker ham for saklig omtale, men tillater oss å komme med noen presiseringer som vi kanskje også kan bli enige om. Vi omtalte kun studier som hadde individuell statistisk styrke nemlig LIFE, VALUE, ASCOT og ACCOMPLISH, alle studier med et større antall norske pasienter inkludert. Den nordamerikanske ALLHAT-studien hadde dessverre fire behandlingsarmer og manglet derfor statistisk styrke og ble avbrutt pga. "futility", dvs. ingen mulighet til å kunne vise forskjell mellom...

13.09.2016: Frode Vartdal og Jan Frich forsøker å svare på noe av kritikken jeg presenterer i min kommentar i Tidsskriftet. Jeg merker meg at Vartdal kun kommenterer spørsmålet om lovbrudd, og lar kritikken om ledelsens holdninger til studenter være ubesvart. Dessverre har selvkritikk lenge vært sjelden vare fra ledelsen ved medisinsk fakultet. Det er et juridisk vurderingsspørsmål hvorvidt arbeids-, prosjekt- og styringsgruppene for revisjonen har hatt beslutningsmyndighet eller ikke - og om fakultetet dermed har brutt loven på grunn av for liten studentrepresentasjon. Uavhengige juridiske eksperter på...

13.09.2016: "For å unngå sløsing med begrensede forskningsressurser og spare pasienter for unødig deltakelse i prosjekter bør forskning ikke gjennomføres hvis spørsmålet allerede er besvart." - Nikolaus Kopernikus, Andreas Vesalius, Galileo Galilei; disse tre forsøkte å besvare spørsmål som allerede var besvart. Burde de ikke vært publisert?

13.09.2016: Det står åpenbart mye på spill for Hov, Åsberg og Thorstensen. Det er viktig for dem å få frem at å erstatte KUB med NIPT vil forbedre testene for trisomi 21,18, og 13. Derfor gjentar de det for tredje gang. Nå med store bokstaver og referanse til en nyere studie (1). Grunnen til at de heller ikke denne gangen lykkes, er at studien som de viser til, forutsetter bruk av ultralyd og serumtester sammen med NIPT, altså ikke som erstatning for disse testene. Faktisk fordrer fremgangsmåten at det gjøres en ekstra ultralydundersøkelse ved 10 uker for å ekskludere flerlingesvangerskap. Studien er...

13.09.2016: Lyme Borreliose er høyst sannsynlig både underdiagnostisert og undervurdert. Sykdomsbildet er sammensatt og variert. Lyme Borreliose er vanskelig å påvise og kan være enda vanskeligere å utelukke. Sykdommen kan være invalidiserende med livslangt perspektiv. Det er god grunn til å frykte at mange lider av langt fremskreden Lyme Borreliose uten å ha fått riktig diagnose eller adekvat behandling. Symptomene ved fersk sykdom er vanligvis godt kjent blant helsepersonell, men kompetansen på langvarig lidelse er omtrent fraværende. Det har lenge vært en vanlig oppfatning at borreliose ikke kan bli...

13.09.2016: J. Jortveit og medarbeidere svarer: Vi takker for kommentar fra gode kolleger ved Sykehuset Telemark. Vi er helt enige i at god prehospital diagnostikk og direkte transport til sykehus med riktig kompetanse er viktigst hos dem med kritisk sykdom hvor invasiv utredning og behandling er anbefalt innen to timer. Retningslinjene til European Society of Cardiology (ESC) (1) og Veilederen fra Helse Sør-Øst (2) omhandler både pasienter med akutt hjerteinfarkt uten ST-elevasjon og akutt koronarsyndrom uten hjerteinfarkt. I vår studie ble kun pasienter med hjerteinfarkt inkludert og diskutert. Fra...

13.09.2016: E. Helskog og medarbeidere svarer: Vi finner det underlig at Nina E. Jensen velger å se bort fra denne kasuistikkens ubestridelige faktum: at pasienten vi beskriver hadde en rekke psykotiske symptomer. Søkelyset på at elektrokonvulsiv terapi (ECT) kan ha en effekt på kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME), og at dette betyr at pasienten led av ME, er en grov diagnostisk forenkling. Det er dessuten ikke tilstrekkelig evidens for å bevise kausalitet, og heller ikke nok evidens til å konkludere med at elektrokonvulsiv terapi har effekt på pasienter med kronisk...

13.09.2016: Her følger et punktvis svar på Sjaastad og Hesselbergs siste tilsvar: Skjev kjønnsfordeling er bare et problem dersom det fenomen man studerer, i dette tilfelle langtidsprognosen, er forskjellig hos de to kjønn. I Quebec-studien var det ingen forskjell på andelen menn og kvinner som var kommet tilbake i arbeid etter ett år (1). Videre er det heller ingen entydig kvinneovervekt i de klinikkbaserte whiplash-materialene, som diskutert av Schrader og medarbeidere (2). I en norsk studie var det f.eks. 44 % kvinner og 56 % menn (3). Uansett, i den aktuelle høyesterettssaken som er utgangspunkt for...

13.09.2016: V. Fønnebø svarer: Jeg kan forsikre Aase og Hoff og Hofvind og Ursin om at jeg er godt kjent med litteraturen på området, og derfor anbefaler jeg leserne å heve blikket over den langvarige, resultatløse stillingskrigen. Både randomiserte og observasjonelle undersøkelser av organisert mammografiscreening er «svart boks»-studier av kvinner invitert til eller møtt fram til mammografiundersøkelse sammenlignet med kvinner som ikke er invitert eller har møtt fram. Disse studier kalles «svart boks»-studier fordi man ikke har isolert én spesifikk intervensjon, men studerer en rekke kjente og ukjente...

13.09.2016: - For å kunne motivere må vi forstå årsaken til at mange ikke følger de medisinske anbefalingene, sier Halldóra Jónsdóttir. Mange sliter med at legen ikke anbefaler riktig medisin. De har allerede erfaring og kunnskap om en medisin som har best virkning på mange lidelser, som er betydelig mindre helseskadelig, med få eller ingen bivirkninger fremfor de medikamentene de får utskrevet av legen. Her finner du pasienthistorier som sitter i denne problemstillingen. Kilde: http://nfcm.no/category/pasienthistorier/