Kommentarer
13.09.2016:
Artikkelen til Haaland og medarbeidere (1) får meg til å tenke: Hvorfor velger leger å bli værende i en sektor de ikke kan betjene av samvittighetsbaserte hensyn? Kan de ikke da velge å arbeide et sted hvor de ikke trår over sin samvittighet? Det finnes deler av medisin- og kirurgifaget som ikke arbeider med abortsøkende. Dersom de er imot abortloven kan de eventuelt arbeide på arenaer der dette ikke er et tema. De kan vel neppe klare å arbeide med dette dersom de ikke er objektive? Det er i alle fall greit om de tar en runde med seg selv om dette. Hvorfor noen velger abort og andre ikke gjør...
13.09.2016:
I en krönika i Tidskriftet den 30.5.2012 uttrycker skribenten I.S. Kristiansen bland annat oro över den bekymring och ångest som kolposkopi med biopsi (5000 i året) innebär. I 3000 av dessa vidareutredningar behandlas ett cancerförstadium med konisering. I registerbaserade studier har en förhöjd risk för förtidig födsel i graviditeter efter konisering observerats men som i alla observationsstudier är det oklart hur stor del av denna förhöjda risk kan tillskrivas själva koniseringsproceduren. Det är nämligen troligt att samma riskfaktorer som leder till förstadier och behovet av att behandla...
13.09.2016:
Takk til Are Brean for klargjørende utdypninger av lederen «Myteknuserne». Vi er ganske enige når det gjelder forståelse av klinisk praksis. Men jeg skulle ønske at vi leger, Tidsskriftet inkludert, i større grad også kunne bruke vitenskapsfilosofi som faglig analyseinstrument. Brean benytter en god metafor, «elefanten i det kliniske rommet», om vanskelighetene med å fortolke generell kunnskap fra for eksempel store randomiserte studier inn i den spesifikke og konkrete pasientens situasjon. Jeg kjenner ingen bedre kommentar til denne metaforen enn noe filosofen Stephen Toulmin skrev: Klinisk...
13.09.2016:
Jeg takker for svaret jeg fikk fra C. Grandalen i Tidskriftet nr. 15/2012 (1). At det er mulig å skjule uønskede effekter ved hjelp av statestikk er en sannhet med modifikasjoner. Det er sant at 35 syke er 35 for mange, men skal vi tenke slik om alle legemidler vi gir ut? Som jeg skrev (1), så vaksinerte omtrent 45% av befolkningen seg. Dette gir en sannsynlighet for alvorlig bivirkning av vaksinen på 0,7 x 10^-5, hvilket er et svært lavt tall. I tillegg vet vi ikke med sikkerhet at disse bivirkningene er fra vaksinen (kanskje fra en genetisk disposisjon (2)). For å smøre på litt mer, så...
13.09.2016:
M Warsame et al svarer Nylehn og Gudim: Pasienten oppga ikke navnet til den alternative behandleren. Hun hadde heller ikke direkte kontakt med behandleren, da kontakten gikk gjennom en bekjent.
13.09.2016:
Erlend Hems lederartikkel «Privat eller profesjonell» i Tidsskriftet» nr. 19/2012 bør være tankevekkende for mange. Selv har jeg alltid vært litt opptatt av omgangsformer, høflighetskonvensjoner om man vil, men nok fått en følelse av å være ansett som gammeldags og kanskje nærmest bakstreversk. Jeg har ikke hatt mye formell studentundervisning. Men på en universitetsklinikk får man alltid en viss kontakt med, og et visst instruksjons- eller i det minste forbildeansvar, for medisinstudenter, sykepleiestudenter og sykepleiere. Der har jeg ofte opplevet de samme «joviale» eller uhøytidelige...
13.09.2016:
Det har vært en rask nedgang av antall somatiske senger ved sykehus i hele landet de siste fem til ti år. I Helse Sør-Øst er 1100 senger blitt fjernet, og ved Oslo universitetssykehus forsvant 550 somatiske senger (tilsvarende Ahus' størrelse) etter fusjonen av de fire Oslosykehusene (1). Sammenligner man seg med andre av de ca 40 OECD-land, ligger Norge omtrent midt på skalaen med hensyn til alvorlige, somatiske sykdommer, Tabell 1 (2). Ikke minst er Norge på toppnivå med hensyn til forekomst av og dødelighet av kreft. Befolkningen vokser raskt, levetid øker og livsstilssykdommer øker også...
13.09.2016:
Hei- jeg skriver her fordi det er den enkleste tilbakemelding. "språkvasken" har redaksjonen ved tidskriftet kommet i skade for å å skrive "komaen", når det riktige er "komaet" eller kun "koma", som jeg opprinnelig skrev og leverte. Desverre så jeg ikke feilen da jeg fikk den siste forfattetkorrekture i PDF. Hvis det skulle komme noen kommentar på denne blemmen, så håper jeg at redaksjonen kan respondere med å ta det på sin kappe. Jeg synes at det er litt pinlig at noen skulle tenke at jeg ikke visste bedre. vh john wilson
13.09.2016:
Slik jeg leser Vaaler og Fasmer sin kronikk, hvis kritikk er både betimelig og berettiget, mener de at forskrivningspraksis av antidepressiva bør informeres, styres, og eventuelt endres, basert på kunnskap om effekt og potensielle bivirkninger. De har flere gode poenger, blant annet at vi trenger mer forskningsbasert kunnskap om moderatorer for behandlingseffekt og mer metodisk stringent og rigorøs uavhengig effektforskning med lengre oppfølgingstid enn det som er normen i dag. Samtidig unnlater Vaaler og Fasmer å presentere og referere til kritikk rettet mot flere av studiene de inkluderer i...
13.09.2016:
Først må jeg bekjenne at jeg har sittet som ansatterepresentant i styret i Helse Førde i 8 år. Så jeg er nok besudlet av styggedommen. En av de tingene som står veldig klart for meg er at det ikke finnes et medisinskfaglig kjernepensum innen organisering og drift av sykehus. Det går ikke å skjære vekk alle floskler og tro at det finnes universelle prinsipp på linje med "ABC" i akuttmedisinen. Når vi leger uttaler oss vil vi alltid være farget av vårt utgangspunkt, vår faglige nisje osv. Jeg er helt enig i at DRG ikke bør ned på avdelingsnivå, men systemet var heller ikke bra før år 2000. Jeg...
13.09.2016:
I Tidsskriftet nr. 7/2013 omtaler Cedrik Davidsen talegjenkjenning og manglende gjenkjenning av legenavn ved dikteringen. Som grunnlag for gjenkjenning av ord ved bruk av talegjenkjenning ble det primært utarbeidet en ordbok på ca 60000 ord hvor det ble tatt med fra ca 5000 diktater av leger alle ord som forekom minst 20 ganger. Deretter må alle nye ord som skal brukes, legges inn i ordboken enten av en ansvarlig oppnevnt redaktør ved det enkelte Helseforetak som tar talegjenkjenning i bruk eller meldes inn til Max Manus som så legger ordene inn i neste versjon. Når en lege starter med...
13.09.2016:
Dahm har i Tidsskriftet (1) en kronikk vedrørende østrogen og hjertesykdom som illustrasjon på hvor feil forskningen kan ta. Selv har jeg deltatt i debatten om østrogenets fordeler og ulemper i mer enn 20 år og er nå i ferd med å endre mening om østrogenbruk for 3. gang. I 1990 ble det arrangert en konsensuskonferanse til østrogenets pris hvor jeg også ga mitt positive bidrag (2). I 2003 hadde jeg data fra WHI og HERs studiene på bordet da vi anmodet SLV om å endre sine retningslinjer for postmenopausal hormonbehandling (3) og i 2006 var jeg med på svenske LVs osteoporosesymposium hvor vi...
13.09.2016:
Kanskje en interessant artikkel i disse valgkamptider? Men neppe en aktuell artikkel i dette tidsskriftet? Og kanskje tilogmed et hån til en pasientgruppe som har et syndrom på ordentlig, og som er virkelig og alvorlige syke?
13.09.2016:
I eksemplet «Eva fant legen liggende i hennes seng» kan vi prøve oss frem ved å sette inn «den kvinnelige legen» på legens plass: «Eva fant den kvinnelige legen liggende i hennes seng». Da ser vi at Kjell Ginsholt har rett. Setningen er fremdeles tvetydig: legen ligger i sin egen seng eller legen ligger i Evas seng.
13.09.2016:
Sørdal og Spigset antyder at jeg fornekter en habilitetskonflikt når jeg forfekter en mer liberal holdning til bruk av østrogen (HRT) hos yngre postmenopausale kvinner (1). Bakgrunnen er at de har funnet en erklæring fra meg som innebærer at jeg mottar (nåtid) honorarer eller tilskudd til deltakelse på kongresser fra produsenter av HRT/østrogen. Jeg takker for å ha blitt gjort oppmerksom på at "have received" i min habilitetserklæring til dette tidsskriftet sjablongmessig er blitt til "receiving" under trykkingen. Jeg har for øvrig kun vært medlem av "advisory board" for Amgen. Beklageligvis...
13.09.2016:
For meg noe overraskende fraviker F.E.Vinje regelen som tilsier at det refleksive eiendoms-pronomen "sin" refererer til settningens grammatikalske subjekt(Eva) i motsettning til det ikke refleksive eiendomspronomen "hennes,hans",som i aktuelle settninger skulle kobles til settningens grammatikalske objekt(legen).Denne interpretasjonen fører rimeligvis til et helt mottsatt resultat,enn det F.E.Vinje er kommet til.
13.09.2016:
Det ville vært interessant med en studie på hvor mange som får vondt i ryggen fra manglende evne til å bryte ned oksalat. Kan enkelt testes ved å spise noe med mye oksalat, f.ekss masse dadler med kanel og sjokolade og vodka og vente noen timer for å se om alt blir verre. Andre typiske symptomer: magetrøbbel, kløe i hodebunnen, må tisse hele tiden. Oxthera ser bort fra alle de med småsymptomer og ser bare på de med dødelig hyperoxaluria, det er jo dumt. Det er dessuten en teori om at oksalat kan bli lagret i kroppen, og at når man slutter å spise oksalat, blir dette "dumpet" og gir visse...
13.09.2016:
Gro Moen Skjøtt omtaler i sin respons forskning som skal vise "sannsynlige sammenhenger mellom MS og borreliose". Kilden er et nettavisoppslag, der det omtales ikke-publisert, framtidig forskning av legen AB MacDonald. Dette er en besynderlig tilnærming - det er jo umulig å vite om MacDonalds forskning vil bli akseptert i et vitenskapelig tidsskrift, og umulig å bedømme kvaliteten før den er publisert. Alt vi har å bygge på, er MacDonalds egne ord. Basert på PubMed-søk ser det ut til at MacDonald og hans kollega Paul Duray ikke har publisert en eneste artikkel om MS så langt. Det utelukker...
13.09.2016:
S. Evensen svarer: Håvard Østerås kritiserer meg for å ha påstått at «dokumentasjonen av fysioterapi er enda dårligere enn kiropraktikk». Det er pussig å bli kritisert for noe jeg ikke har skrevet. I min artikkel står det: «Det er ikke lite av dagens medisinske praksis som fortsatt mangler dokumentasjon. Innen fysioterapi står det sannsynligvis enda dårligere til.» Det er fra min side ment som kritikk av egen praksis, en kritikk som også rammer fysioterapi. Østerås har tolket dette feil og deretter vridd det til et sitat oppfunnet av ham selv. Å tillegge meg et slikt sitat, synes jeg er...
13.09.2016:
J. Hagen og medarbeidere har skrevet et debattinnlegg om selvmordsrisikovurdering i Tidsskriftet nr. 4/2014 (1). Dette er utfyllende kommentert av Mehlum og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 6/2014, men jeg føler behov for å komme med en kommentar fra tilsynsmyndighetens side. Veilederen kom som kjent i 2008 (2). Det er en fundamental misforståelse å påstå at denne ikke er bindende. Dersom dette fravikes, vil det være et brudd på helsepersonells krav til forsvarlighet i helsepersonelloven § 4, og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, noe som vil bli betraktet som et avvik av tilsynsmyndigheten...
13.09.2016:
Mange kommuner har kreftkoordinatorer. Å informere om fatigue, som denne artikkelen handler om (1), er en viktig del av kreftkoordinatorers jobb. Vi kan komme på hjemmebesøk eller ha samtaler med pasient og pårørende på kontoret, på sykehuset eller over telefon. Jeg oppfordrer alle som arbeider med kreftpasienter og deres pårørende til å ta kontakt med kreftkoordinator i kommunen. Kreftkoordinator er et viktig bindeledd mellom spesialisthelsetjeneste og kommune. Litteratur 1) Brekke T K. Når kreftene renner vekk. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:950
13.09.2016:
Politimeister Ole Bredrup Sæverud spør i sitt siste spørsmål om korleis ein kan få ein lydig organisasjon (1). Eg trur denne formuleringa har i seg essensen av kvifor kunnskapsarbeidarar må og bør leiast annleis enn andre. Kvifor etterspør du lydnad istadenfor lojalitet? Lydnaden er blind - lojaliteten alltid tenkande, alltid klar til å vurdere den einskilde situasjonen – kvalitetar du so rett ser behov for i helsevesenet som i politivesenet. Likevel endar du opp med å spørje etter lydnad. For ein leiar gjer lydnad den rutineprega dagen lett. Men den dagen det brenn? Lojaliteten er det som får...
13.09.2016:
Utgangspunktet for debatten er Høyesterettsdommen og om premissene for den var korrekte, slik Sjaastad og Hesselberg diskuterte i sin kronikk (1). Da er det rett å se på det grunnlag som Høyesterett ble forelagt (begge Litauenstudiene), og det er irrelevant at Sjaastad og Hesselberg « i hovedsak beskjeftiget seg» med den første Litauenstudien, og «fortsatt gjerne vil holde seg til den». Det de skriver i sin kronikk under overskriften «Litauen-undersøkelsene» er følgelig feilaktig («bilførerne hadde vært utsatt for påkjørsler bakfra i gjennomsnitt 21,7 måneder tidligere»). Høyesterett fikk...
13.09.2016:
I sin kronikk "HPV-testing - svak begrunnelse for kontroversiell beslutning" (1)fyrer Ivar Sønbø Kristiansen en bredside mot myndighetene, representert ved Kreftregisteret og Helsedirektoratet. Både vår kompetanse og våre motiver betviles. Kronikken tar sitt utgangspunkt i debatten om hvilke HPV-tester som er best egnet ved bruk i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft, men trekker inn alle de mer generelle problemer og dilemmaer vi står overfor når vi iverksetter og drifter et screeningprogram. Den konkrete debatt blir greiere hvis vi konsentrerer oss om hva saken faktisk gjelder. Det er...
13.09.2016:
Som Rolf Furuli (1) ble jeg meget overrasket over lovforståelsen Bahus og Førde presenterer i kronikken «Når pasienten nekter blodoverføring» (2). Helsepersonelloven (hpl.) § 7 regulerer helsepersonells inngrepsplikt dersom pasienten er i en akutt nødssituasjon og hjelpen åpenbart er påtrengende nødvendig for å hindre livstruende følger. Bestemmelsene som er samlet i pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 4-9, suspenderer i nærmere bestemte situasjoner denne inngrepsplikten. Den gjør det samtidig urettmessig for helsepersonell å gripe inn i pasientens rett til å nekte behandling i gitte...
13.09.2016:
Vi har arbeidet mye med etterlattegrupper i vår forskning. Lav deltagelse er et problem som må tas alvorlig. Fremgangsmåten ved datainnsamling har mye å si for hvor høy svarprosent en får. Nylig hadde vi sammen med en forskningsgruppe ved Karolinska institutet en Sorgkonferanse i Bergen. I tilknytning til denne hadde vi et internseminar hvor vi bl.a. diskuterte dette problemet. Der fremkom det at i Sverige gir REK anledning til at potensielle deltagere blir oppringt og på en nennsom måte forespørres om deltagelse. Gjennom denne fremgangsmåten oppnår de en svarprosent som ligger rundt 80 % i...
13.09.2016:
Aasen og Kongerud svarer Alfonso og kollegaer: Takk for en solid kommentar til vår leder, som først og fremst relaterer seg til fire artikler som ble publisert i Tidsskriftet nummer 20. Dessverre var der ingen artikler om arbeidsrelaterte hudsykdommer, selv om dette er et område som fortjener stor oppmerksomhet. Deres kommentar er betimelig, og vi tror også at det er nødvendig å organisere et tilbud med spesialdiagnostikk i et samarbeid mellom arbeidsmedisinske avdelinger og hudavdelinger, gjerne i nær tilslutning til de nye regionale allergisentre. Vi har gode erfaringer gjennom en årrekke...
13.09.2016:
De beste innleggene skaper alltid diskusjon, så takk skal du ha for et viktig innlegg. Det du gjør er å belyse noe som jeg inntil jeg begynte i klinikken ikke har forstått på samme måte som under medisinstudiet. Jeg ble ferdigutdannet på medisinstudet ved NTNU nå i juni. Under studiet har vi blant annet undervising i kommunikasjon og legen sin rolle. Jeg trodde jeg hadde skjønt det, at vi den nye generasjonen i møte med unge pasienter kan være kule og på fornavn. Men da jeg begynte i praksis forstod jeg at denne profesjonelle avstanden er veldig viktig for å gjøre jobben sin best mulig...
13.09.2016:
Her er det en link til en mer omfattende gjennomgang av Stanford-rapporten: http://www.tfrec.wsu.edu/pdfs/P2566.pdf
RE: Akutt promyelocyttleukemi