Kommentarer

13.09.2016: Teorien om kognitiv dissonans leder tanken mot en fin, liten modell på samvittighet, som jeg dessverre ikke kjenner opphavet til: Samvittigheten er en liten, skarp trekant midt i brystet, og mens vi er unge eller eldre,men ennå ikke har mistet idealene, gjør det oss først vondt at den snurrer, og vi blir lei oss. Men etter å ha rotert noen år blir den avslepet og rund og vi kjenner knapt at den snurrer. Takk til redaktøren for en lederartikkel som motiverer til å holde samvittighetstrekanten skarp.

13.09.2016: Til Erlend Hem Jeg er en ivrig leser av Tidsskriftet, og kom derfor raskt over din kommentar på side 257 i nr. 3/2013, «Rehabilitering av en svindler?». Du har rett i at jeg sjelden (nå aldri) uttaler meg til massemedier om denne tragiske saken. Jeg har derimot ingen problemer med å henvende meg til en kollega som vil vurdere uttalelsene mine på en nøktern måte. Det systematiske forskningsjukset som jeg stod ansvarlig for, var, som du selv sier, ingen «glipp», og jeg har heller aldri påstått det. Nå er denne saken kommet opp igjen fordi jeg har bedt Statens Helsetilsyn vurdere å fjerne...

13.09.2016: Toril F. Bergsjø i Stortinget utredningsseksjon oppgir at artikkelen er misvisende. Melberg konkluderer klart og tydelig at vi har høye helseutgifter (s. 9): "Noe av grunnen til at Norge har høye utgifter er at vi har høy lønn i forhold til andre, men noe skyldes også at vi ikke er så effektive som enkelte andre land." Det Bergsjø henviser til likner mer på en metodebeskrivelse enn en konklusjon. Hun nevner heller ikke at Melberg forkaster Eurostats paritet.

13.09.2016: Jeg har følgende spørsmål: 1. Hvorfor hadde pasientene fått implantert pacemaker eller defibrillator? Hypertensjon alene er ingen indikasjon for denne behandlingen. 2. Hvordan ble infarktdiagnosen stillet? Ble emboli bekreftet ved CT- MR- eller konvensjonell angiografi? Hvis ikke er sammenhengen ikke bevist. Konklusjonen er for generell. Artikkelen gir ikke grunnlag for å si at subklinisk atrieflimmer generelt øker faren for iskemisk hjerneslag.

13.09.2016: Møgedals hovedanliggende er en oppfordring til fortsatt norsk satsning på global helse og etterlyser sterkere samarbeid mellom helseforvaltningen og utenriks- og bistandsfeltet. Global helse kan lære mye fra miljøfeltet, bade når det gjelder integreringen av det nasjonale og det internasjonale perspektivet i en nasjonal forvaltning (MD), men også trekke lærdom fra de globale prosessene og de krevende forhandlingene. Et rent miljø og stabilt klima blir sett på som globale fellesgoder, som i praksis har vært gjenstand for harde globale forhandlinger. Fra miljøfeltet er det fruktbart å låne dette...

13.09.2016: I sin artikkel i Tidsskriftet (2013;11:1210-12) gir Anders Erik Astrup Dahm en oversikt over østrogenets effekter på risiko for koronar hjertesykdom. Vi er fornøyde med at Dahm prøver å nyansere en bastant og ubalansert oppfatning om nytte/kostnad ved HRT. Likevel mener vi at en samlet vurdering av oppdatert litteratur gir grunn til enda klarere standpunkt. Han fremhever WHI-publikasjonen fra 2002. Den første WHI-publikasjonen (1) omfattet kvinner på kombinert behandling med medroksyprogesteron og det østrogenholdige preparatet Premarin, som aldri har vært brukt i Norge. Premarin består av...

13.09.2016: Carl Ditlef Jacobsen’s artikkel i Tidsskriftet nr.17, 2012, fikk ingen oppfølging, men hans tema er naa aktualisert, gjennom et nytt innelgg i siste nummer. Grunnen til manglende repons kan være at han inkluderte altfor omfattende prosedyrer for en generell utredning av suspekt hypertensjon. Problemet han reiser er selvfølgelig av stor interesse i dagens medisin og har ogsaa vært sentralt siden jeg selv var distriktslege på 60-tallet. Spørsmålene melder seg allerede ved den første blodtrykksmåling, som er rutine på alle legekontor og sykehus, ute og hjemme, og ofte taes hånd om av sykepleiere...

13.09.2016: Elling Ulvestad fortjener ros for å ha utløst en fagintern debatt om borreliose, og han har uttrykt seg tilstrekkelig provoserende til å utløse det han ville ha - kraftig respons. Vi har jo mange grunner til å bli engasjert av hans tale. På den ene siden ønsker vi å markere avstand fra useriøs pasientbehandling og folkeoppvigling, for det florer også i vårt land. Samtidig står vi ovenfor en pasientpopulasjon som vi ikke forstår godt nok. Selv om vi kjenner på faglig harme bør vi altså ha en porsjon faglig ydmykhet også. Noen vil nok synes at det er for mye å forlange, men jeg tillater meg nå...

13.09.2016: Vi leste med interesse oversiktsartikkelen om bruk av adrenalin i håndkirurgi, som skulle vært publisert i Tidsskriftet for lengst da emnet ble presentert på kirurgisk høstmøte allerede i 2011 (1). Vi gratulerer professor Finsen med publikasjonen, men savner enkelte milepæler i oversikten. Utryddelse av "lokalbedøvelse/adrenalin" myten er en tankeverdig prosess, og det fremgår ikke etter vår mening tydelig av artikkelen hvem vi har å takke for dette arbeidet. Det største skrittet mot nåtiden som vi benytter oss av, ble tatt i Halifax, Nova Scotia, september 2001 under Dalhousie Plastic Surgery...

13.09.2016: Takk for kommentar til vår artikkel. Metoden for blodprøvetaking fra intakt navlesnor er beskrevet i det svenske "Vårdprogram för avnavling av nyfödde barn" publisert i 2008 (1). Siden den gang har metoden vært i bruk i Sverige, inkludert i en stor randomisert studie som er publisert på dette temaet (2). Man har fra Sverige over 5 års erfaring med denne metoden og ingen av de komplikasjoner som dr. Alnæs-Katjavivi nevner har vært registrert eller medført en endring av praksis i Sverige (personlig kommunikasjon Magnus Domellöf, Umeå, Sverige). Samme metode anbefales også brukt av Dansk Selskab...

13.09.2016: Gratulerer fra oss på Kalvskinnet legesenter, Peter! Man blir visst ikke så ofte PROFET i eget land, men KVALITETSSTEMPLET kan man bli ; - ) Det er flott at Finnmarksfolket har et blikk for alt det positive du tilfører alt du tar fingrene i. Kong Fastlege- Midas av Finnmarken! Harald Sundby

13.09.2016: Hagen og medforfattere svarer: Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (1) har gode intensjoner og har sannsynligvis bidratt til økt kunnskap og bevissthet om selvmordsproblematikk. Vårt hovedbudskap er imidlertid at retningslinjenes søkelys på risikofaktorer og standardiserte risikovurderinger kan ha hatt uheldige og utilsiktede konsekvenser for praksisfeltet. Grunnlaget for vårt synspunkt er klinisk erfaring og innspill fra helsepersonell i psykisk helsevern. En del kartlegginger, vurderinger og dokumentasjon av selvmordsrisiko ser ut til å gjennomføres først...

13.09.2016: Hvordan vurderer Legeforeningen helse- og omsorgsministerens forslag angående omskjæring av friske guttebarn straks etter fødselen, uten medisinsk indikasjon og i regi av det offentlige helsevesenet (1)? Er dette over- eller underbehandling? Eller riktig behandling? Litteratur 1. Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge rammer for omskjæring av gutter. http://regjeringen.no/nb/dep/hod/aktuelt/nyheter/2014/Trygge-rammer-for-omskjaring-av-gutter.html?id=753773 (22.3.14).

13.09.2016: I Tidsskriftet nr.8 / 2014 har Harg og medarbeidere en viktig kommentar til risikoen ved bruk av nye blodfortynnende legemidler (1). Hensikten er tydelig å belyse spørsmålet slik at ikke bare leger kan forstå det. Jeg vil kritisere forfatternes bruk av begrepet «bivirkning». Får man ulcussykdom av NSAIDs, er dette en ekte bivirkning. Hvis man overdoserer Marevan og får blødning på grunn av for sterk koagulasjonshemning, er dette en virkning eller effekt av doseringen. Kommer det en arteriell blødning under behandlingen, vil Marevan kanskje få skylden, hvilket er feil. Fordelen med Marevan...

13.09.2016: Dersom Tidsskriftet ønsker å heve saklighetsnivået i omskjæringsdebatten, er vel ikke innlegget fra en veterinær i nr 10 2014 akkurat innertier (1)? Vi feirer 1814, og skammer oss grundig over en spesiell paragraf- «jødeparagrafen» - som holdt stand altfor mange år. Og blant denne lille gruppen norske statsborgere, som igjen opplever økende stigmatisering og hets, er det i Norge ca. fem guttebarn pr. år som omskjæres på sin åttende dag. Dette representerer en pakt fra Abrahams tid som er helt vital for jødene. På verdensbasis omskjæres ca. 96 % av alle guttebarn av jødisk slekt enten man er...

13.09.2016: Jeg tror det er viktig at vi i det 21. århundre lar pasienten få ha sine pasientrettigheter og få skrive sin egen sykdomshistorie og sine egne journaler. Jeg gjør det i dag. Jeg blogger om min sykdomshistorie (http://BtBtraumeposten.blogspot.com), og jeg krever å få være likeverdig når behandlingsplaner skal utformes. Pasienter som meg har ansvaret for egen behandling og personlig utvikling. La oss få ha det. Det er også anbefalt av forskere å blogge for å bearbeide sine psykiske lidelser. Bloggen min leses av stadig flere og er også et nettsamfunn for pasienter med samme diagnose. Jeg synes...

13.09.2016: Ivar Sønbø Kristensen prøver her i Tidskriftet å gjenopplive debatten om hvilken HPV-test som skal brukes i cervix-screeningen. Han kommer med en lang rekke spørsmål, de samme som han tidligere har publisert i Dagens Medisin. Mitt svar er også delvis det samme. Når man mangler kunskap om screening kan man til en viss grad forstå hans spørsmål. Først må man definere hva debatten dreier seg om. Vi har brukt HPV i sekundærscreening i Norge i mer enn 5 år og det er denne virksomheten som er blitt evaluert av Kreftregisteret i 2011. Resultatet var at RNA testen HPV-Proofern hadde lavere...

13.09.2016: Til evalueringen av pandemien hører en evaluering av hvorfor norske helsemyndigheter gjorde motsatte vurderinger av massevaksinasjon enn danske helsemyndigheter. I ettertid ser vi at danskene tok de rette beslutningene. To naturlige spørsmål blir da: Hvorfor ble de samme data vektet så ulikt i to så like land? Og hva kan norske helsemyndigheter lære av den danske beslutningsprosessen? Jeg har ikke endelige svar på spørsmålene, men noe av svaret ligger trolig i norske helsemyndigheters neglisjering av eksplisitte kost-nytte vurderinger før massevaksinasjonen. Jeg er enig med Aavitsland i at...

13.09.2016: Eivind Melands kommentarartikkel i Tidsskriftet 21.08.12 har sitt utgangspunkt i en konkret hendelse ved Det medisinsk- odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, der en PhD-kandidat fikk avvist sin doktorgradsavhandling på bakgrunn av plagiat i PhD-avhandlingens sammenstillingsdel. Undertegnede møtte i fakultetsstyret på tidspunktet avgjørelsen falt, og har som Meland allerede en mening om saken. Som nylig uteksaminert PhD-kandidat ønsker jeg likevel å kommentere Melands innlegg. Det er mange utfordringer knyttet til det å avlegge en PhD-grad. Data skal samles og analyseres, artikler...

13.09.2016: T. Dønvold svarer: Brunborg blander feilaktig ekvidistant datofastsettelse av myndighetene for utjevningsformål med sifferpreferanse. Analysen gir signifikante resultater for etniske nordmenn, vestlige innvandrere og ikke-vestlige innvandrere. Det er kun de ekstremt signifikante resultatene for ikke-vestlige innvandrere jeg i artikkelen sier skyldes datofastsetting av myndighetene. Når det gjelder datofastsetting påvirket av sifferpreferanse av personer selv eller deres nærstående, så er det ofte kulturelt bestemt. Bursdagen til Jesus er mye brukt, både av de som får julegavene den 24. og 25...

13.09.2016: I Tidsskrift nr 8/2011 argumenterer Lars Tjensvoll for at leger bør fratas autorisasjon på 75 års dagen. (Det er hva som de facto skjer). Han skriver at det unntaksvis kan gis forlengelse etter gitte kriterier. Dette er: legen må ikke lide av demens, neurologisk sykdom, symtomgivende kreft, psykiatrisk sykdom,synnsforstyrrelse, og annet som kan påvirke legens vurderingsevne. Jeg hadde et tilsvar til han i Tidsskrift nr. 13/14-2011 der jeg klart gjorde rede for min agenda: beholde retten til å kunne rekvirere medisiner til eget bruk. Jeg har aldri hverken skrevet,sagt eller hatt noen mening om...

13.09.2016: Redaktør Charlotte Haug berømmer Mons Lie for ærlighet. Han har sagt i VG 16.11.2012: "Dette er ikke den eneste pasienten som har fått dårligere behandling enn han ellers ville ha fått, hvis de hadde fått lov til å operere pasienten på Ullevål" "Hvor mange pasienter mener du det er rimelig å ofre, Otto?" (til klinikksjef Otto Smiseth, Hjerte, -lunge- og karklinikken, OUS) Dette var en oppfølging av en reportasje i VG 14.11. hvor 4 "toppleger" fra Ullevål sykehus publiserte et anonymt brev. Mons Lie gjentok sine påstander i dagsnytt 18, og helseministeren kommenterte at han reagerte på at man...

13.09.2016: Professor Jon Magnussen spør om belegg for påstand om "bunnlinje" ideologi. Han kan ta en titt på det kvantitative beslutningsgrunnlaget brukt i lovbehandlingen av Helseforetaksreformen i Odelstinget 2001. Det eneste "dokumenterte" kritteriet for reformen var de høye helseutgiftene og relativt sett få pasientbehandlinger. Selv for en økonom er det svært nær definisjonen på "bunnlinje".

13.09.2016: Jernnivå avspeiles gjennom plasma sTfR Differensiering mellom anemi av kronisk sykdom og anemi av jernmangel krever gode biokjemiske og hematologiske analyser. Det løselige (soluble) transferrinreseptor (sTfR) gjenspeiler tilgjengelighet av jern for erytropoese (eller cellens jernbehov), og målingen er nyttig ved jernmangel med samtidig inflammasjon (1). Reguleringen av intracellulær jernmetabolisme viser at jern fraktes til cellene via cellemembranproteinet, transferrinreseptor (TfR1). I erytroidcellene vil det intracellulære jern lagres i ferritin, fraktes til mitokondriene for hemsyntese...

13.09.2016: Takker for et nødvendig, tidsriktig, og på alle måter betimelig bidrag til en debatt som har syded på mangt et bibliotek på sykehusene, men burde luftes i offentlighet. Jeg gir dere min fulle støtte og føler for en gangs skyld behov for å gjøre det med en offentlig kommentar. Imidlertid har jeg som mangeårig helsearbeider i spesialisttjenesten på sykehus gjort meg tanker om hvor betydelig andelen av loyale helseadministratorer med legebakgrunn har vært, og med vilken vehemens og iver våre kolleger har bidratt til debatten om våre loyale forpliktelser overfor "det overordnede ledelsessytemet"...

13.09.2016: Tidsskriftets redegjørelse for dette tema i nr. 07/2013 (2,3) peker i en kommentar på det viktige i å kvalifisere offisielle dødsmeldinger, som også offentlig statistikk over dødeligheten bygger på. Siden andre undersøkelser over dette etterlyses (1) , kom jeg på at dette har jeg gjort selv (4). I en undersøkelse fra 1960 årene over dødeligheten i en gruppe forhenværende mannlige alkoholister, observert i årene 1925 - 1962, beregnet jeg denne for 18 nærmere definerte dødsårsaksgrupper slik de var anført på dødsmeldingene ( Dc). Som ledd i undersøkelsen ble det også definert en revidert...

13.09.2016: Takk Sigrun Møgedahl for lederen i Tidsskriftet om helsebistand og helseutvikling. Det er blitt vanskeligere, ikke lettere , å lage global helsekunnskap og sette den ut i livet. Dialogen mellom byråkratene og fagfolka er tynnet ut, det er mest øknonomer og vennene deres som får vilja si, og som ofte tror dette er et spørsmål om incentiver. Og "kvinner fortsetter å dø" til tross for retorikken. Når de gamle koster i global helse går av her hos oss, er det bare meg igjen som hever røsten for bedre faglig kvalitet på helsetjenester for de fattigste i de fattige landene, med en viss tyngde bak...

13.09.2016: Antall turnusstillinger er videreført fra et høyt nivå i den gamle ordningen. Antall søkere vil falle når etterslepet fra 2012 er hentet inn. Det er ikke lenger slik at alle leger utdannet i EØS kan melde seg på og få turnusplass. Turnustjenesten er nå starten på spesialisering etter norske regler. Sett fra kommunenes side er det ikke enkelt å opprette flere turnusplasser, ettersom antallet allerede er økt med 300 % de siste 20 år. Derimot er det uten tvil behov for å opprette LiS-stillinger i allmennmedisin. Det er et betydelig etterslep i rekruttering til fastlegekorpset. Her må stat...

13.09.2016: Meningene om innføring av vanlige karakterer på medisinstudiet i Oslo er delte, også blant studentene, slik den omtalte spørreundersøkelsen viser. Tilsvarende undersøkelser er ikke gjort blant lærerne, men samtlige fagmiljøer som deltok i den interne høringsrunden på fakultetet, bortsett fra samfunnsmedisin, støttet prosjektgruppens forslag om å innføre en karakterskala fra A til F, slik det er bl.a. i Bergen. Oslo innfører altså ikke noe nytt, ukjent eller uprøvd, slik innleggene kan gi inntrykk av. Graderte karakterer forutsetter gode eksamensformer som tester mer enn bare kunnskap. Etter...

13.09.2016: Det kommer tydelig frem av Erlend Hem sine søk i forskjellige kilder at der finnes mer enn et “opphav" til ordets opprinnelse, alt etter hvilken tidsepoke og hvilket land man refererer til . Det er betegnende at Oxford English Dictionary bruker uttrykk som “probably italian". Når det gjelder tiden man ble satt i karantene er som du skriver, varierende. Quarante-et-un (41 dager) er en mulighet uten at jeg har litteratur å vise til. Eksempelvis beskriver Fransk - Norsk ordbok fra Kunnskapsforlaget, quarantaine “omtrent førti" og omtaler ordets betydning innen smittevern - altså med rom for lokal...