Kommentarer

13.09.2016: Spørsmål om legepersonlighet er mer kompleks, men artikkelen fokuserer noen av viktigste aspekter som systemlojalitet, flinkhet, supertilpasningsdyktighet. Det står også fare for å få depresjon, tomhetsfølelse og tilværelsens meningsløshet hvis man ikke gjenkjenner krav for å balansere flinkhet med andre livs utfordringer. Andre fagprofiler som jobber i helsevesenet har mye til felles. Kanskje det å gi hjelp/omsorg til andre står sentralt? Jeg hadde bevist om grenser som legejobb/posisjon inneholder, men det var lite tid for aktiviteter som kunne ev. balansere. Kortere arbeidstid? Kortere...

13.09.2016: I sin kommentar til vår kommentar skriver Hofmann at "vi (enda) ikke kjenner de prediktive verdiene til NIPT, og derfor ikke kan fastslå, slik som Hov, Åsberg og Thorstensen gjør, at «behovet for risikabel, invasiv testing vil bli mindre, og antallet friske fostre som skades som følge av diagnostikken vil reduseres»". Men vi har ikke basert vår konklusjon på ukjente størrelser. Med dagens beslutningsgrense har KUB-test en sensitivitet på ca. 95% og en spesifisitet på ca. 85-90%, mens tilsvarende tall for NIPT er ca. 98% og 99,5% [1]. Gitt en prevalens på 0,5% vil KUB-test gi 100-149 falskt...

13.09.2016: Gjennom et liv, kort eller langt, speiler ansiktet personligheten. Det er mange små muskler i ansiktet som endrer strukturen i ansiktet og er årsak til dette. Det er dette som avgjør om man er sjarmerende f.eks. Når man manipulerer på huden, strammer den endres dette og små rynker kan strekkes samtidig som noe av "livet" i ansiktet blir borte. Dette forholdet kan forklare at man blir vurdert som "yngre", men ikke mer "attraktiv".

13.09.2016: I artikkelen til Lundberg og medarbeidere etterlyses nasjonale retningslinjer om avnavling (1). Det er nettopp utarbeidet en prosedyre om avnavling av nyfødte som er publisert i Kunnskapssenterets prosedyrebank (2). Prosedyren fyller kvalitetskravene til gode fagprosedyrer og omhandler mange aspekter rundt avnavling, inkludert premature og resuscitering. Den inneholder en fyldig metoderapport og en vurdering av referanser. Litteratur 1. Lundberg C, Øian P, Klingenberg C. Avnavling ved fødsel – praksis ved norske fødeinstitusjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 2369-72. 2. http:/...

13.09.2016: Det er fortjenstfullt at Kashif Waqar Faiz i nr. 3/2014 av Tidsskriftet omtaler VAS (= visual analog scale) og andre smertegraderingsredskaper (1). Slike verktøy har stor utbredelse og er nyttige. Det hadde derfor vært fint med en mer omfattende og nøyaktig omtale. For det første er både illustrasjon og omtale av VAS feil. VAS-linjalen er en ikke-gradert skala der pasienten angir sin smerte et sted mellom «ingen smerte» til «verst tenkelig smerte». Undersøkeren leser deretter av mer «nøyaktige smerteangivelse» på baksiden av linjalen ved hjelp av skyvelær. Angivelse av smerte blir mer sensitiv...

13.09.2016: P. Gjersvik og medarbeidere svarer: Bruk av engelske faguttrykk som er uforståelige for folk flest, inkludert mange leger, kan stå i veien for god presentasjon og formidling av forskning. Engelske faguttrykk kan være ekskluderende og gjøre fagspråk til et stammespråk som er tilgjengelig bare for de innvidde. Vi har flere ganger erfart at forslag om norske oversettelser av slike faguttrykk blir møtt med forundring, uvilje eller latter i aktuelle fagmiljøer, men også at oversettelser som først møter motstand, etter hvert likevel vinner innpass. Vi skulle gjerne hatt Eva Skovlund, professor i...

13.09.2016: Dette var en svært velskrevet kronikk (1). Jeg er enig med forfatteren i at begrensninger i ytringsfriheten i praksis har blitt et stadig større samfunnsproblem gjennom de siste årene. Jeg har flere ganger lest den korte romanen "Animal Farm" av George Orwell. Det er tankevekkende og trist å konstatere at stadig mer fra den romanen stemmer overens med virkeligheten, at det i vårt samfunn har vært en snikende utvikling der det i små steg blir stadig mindre ekte demokrati og stadig flere totalitære, Sovjet-lignende tendenser. Det viktigste er lojalitet mot systemet. Mindre viktig er hva som er...

13.09.2016: Takk til forfatterne for at dere retter søkelyset mot pasientens egen sykdomsfortelling (1), for det er så viktig. Ja, pasientens egen sykdomsfortelling bør inkluderes i journalen. Det finnes så mange sykdommer som man ikke kan forstå hvis man ikke selv har opplevd dem. Pasienter kan bidra med kunnskap. Når legen har forståelse for hvordan sykdommen påvirker vedkommende, blir det enklere for pasienten å takle sin sykdom. Jeg vil også tro at det i enkelte tilfeller kan være enklere å finne behandling og tiltak som kan hjelpe pasienten når man har kunnskap om hvordan sykdommen påvirker personen...

13.09.2016: Jeg synes ikke forsiden eller andre sider er brukervennlige for meg. Heller ikke vinduet klarer å komme frem til den info jeg trenger raskt. Jeg skulle ha ett telefonnummer på utvalgsleder i underutvalget for alderspsykaitri. Det fant jeg ikke uten å gå mange krokveier. Heller ikke min egenforening finner jeg ved å gå gjennom fanene deres.

13.09.2016: Jeg leste Berit Bringedals artikkel om begrepet «diasese mongering» og dets norske oversettelse med stor interesse (1). Steinar Westin har tidligere oversatt begrepet til sykdomskremmeri. Dersom man ønsker å gi fenomenet et navn med negative konnotasjoner, så vil muligens «sykdomsfabrikkering» være et like godt alternativ som sykdomskremmeri og sykdomssalg. Dette er en direkte oversettelse av det franske «fabrique de malades», som er en foreslått oversettelse til det engelske «disease mongering» (2). I Stortingsmelding nr. 20 «Vilje til forskning» er uredelighet i forskning eksemplifisert...

13.09.2016: Et beskjedent forslag fra en (ikke-norskspråklig...) medisinsk terminolog i Nederland: 'krettsloppstikkprøve', selv om det strengt tatt ikke dreier seg om en riktig krettslop, men om gjenbruk. Det sammensatte ordet 'gjenbruksstikkprøve' kunnen vaere en annen mulighet. Hilsen, Arnoud van den Eerenbeemt

13.09.2016: Takk til forfatterne, som med denne lederen bidrar til å minne oss om legers viktige rolle for å forebygge arbeidsbetinget sykdom, herunder kartlegging av arbeidsplassen (1). Dette bør også være tilfellet for hudsykdommer, men dessverre synes det som betydningen av arbeidsbetingede hudsykdommer får mindre oppmerksomhet i Norge sammenlignet med våre naboland (2). Er det fordi de ikke representerer et problem i norsk arbeidsliv, eller er det fordi vi vet for lite om forekomsten av arbeidsbetingede hudsykdommer i Norge? Epidemiologiske studier innen arbeidsrelaterte og -betingede hudsykdommer har...

13.09.2016: Hei. Jeg er 65 år og har 18 merker i birkebeinderennet. Er 181 høy og veier 73 kg. Fikk hjerteinfarkt (75 % venstre kransarterie, innsatt stent) i 2004. Totalkolesetrol har alltid vært lavt ca 4 og med medisin 3,5. Spørsmålet om treningsintensitet har vært et meget sentralt tema i alle år siden. Har spurt legene mine som stort sett har gitt grønt lys men noen med forbeholdt om høyeste intensitet. Intensisteten angis i % av makspuls bla av olympiatoppen i 5 soner. Tidskriftet angir ikke hva som menes med høy intensitet. Er det i anarob sone dvs 90 % og høyere, eller på terskelen rundt 85-90 %...

13.09.2016: Registrerer at en av tre pasienter ønsket å kunne godkjenne journalnotatene, men at nesten alle legene var uenig i det. Jeg er enig i at dette er noe som kanskje ikke bør overlates til pasientene å godkjenne. Men jeg tror det kunne vært nyttig om pasienter kunne fått anledning til å komme med innspill til journalen og hva som burde være med av tilleggsopplysninger. Jeg har alt for mange ganger sittet i møter i Pasientskadenemnda og behandlet saker hvor det er uklarhet om hva som er blitt sagt under en konsultasjon. Og siden det er legen alene som skriver journalen er jeg rimelig trygg på at...

13.09.2016: I teksten hevdes det at en P-verdi vil gi svar på følgene spørsmål: "Hva er sannsynligheten for at det resultatet vi observerer (eller et enda «skjevere» resultat) har oppstått på grunn av tilfeldighet?" Dette stemmer ikke, P-verdien sier ingenting om sannsynligheten for hvorvidt et resultat er tilfeldig eller ikke. En P-verdi gir derimot svaret på spørsmålet: Hva er sannsynligheten for å få en test-verdi som er minst like stor som den vi faktisk observerte, gitt at null hypotesen er sann.

13.09.2016: Overlege Arne E. Vaaler og ole Bernt Fasmer ved UiB mm ved St. Olavs Hospital reiser tvil i en kronikk i Tidsskriftet, samt i kommentar til Adresseavisen, om verdien av moderne antidepressiva. En fornuftig skepsis er enhver leges fulle rett, men noen av påstandene til Vaaler er så feilaktige at de ikke kan få stå uimotsagt. Vi i legemiddelselskapet Lundbeck, forsker og utvikler legemidler for behandling av ulike sykdommer i sentralnervesystemet. Vi har derfor solid kompetanse og lang erfaring også på å utvikle behandlingsalternativer innenfor psykiatri, som i dette tilfellet depresjoner...

13.09.2016: Både Samuelsens og Skovlunds definisjon er nettopp publisert som to sider av samme sak i "Verktyg för klinisk forskning" i Läkartidingen 1). Om Skovlunds definisjon i praksis er riktig er den etter mitt skjønn mye lettere å forstå. Det har en verdi i seg selv. "P-värde och statistisk signifikans. P-värdet anger sannolikheten för att observera (om studien upprepades under samma förhållanden) ett samband minst så starkt som det som observerats, under förutsättning att det inte finns något samband (nollhypotesen). I praktiken anger alltså P-värdet sannolikheten för att det samband man...

13.09.2016: Takk til Lars Erik Kjekshus for kommentarer til «Ta faget tilbake» . Vi er enige i mye, bl.a. at New Public Management i helsetjenesten har fått utilsiktede følger. Han har rett i at alle bør ta ansvar for et godt arbeidsmiljø og bli flinkere til å være åpne ved feil og uhell. Som Kjekshus, mener vi at nye legestillinger ikke er svaret på alle problemer. Men det stemmer ikke at bare leger står bak «Ta faget tilbake». Helsetjenesteaksjonen har støtte også fra andre helseprofesjoner og pasienter. Han bruker et retorisk grep når han sier at vi ønsker oss 10 - 20 år tilbake. Vi kjenner oss ikke...

13.09.2016: Det er alltid en fare i medisinen for å falle i én av to grøfter: 1. Arrogant og bedrevitende avvisning av pasienter 2. Overdreven empati som skalkeskjul for selvforherligende og liberal likegyldighet Vi vil anbefale en sårbar, ydmyk og reflekterende innstilling for alle leger slik at vi så langt det er råd kan klare å unngå begge disse ytterligheter. Takk til Elisabeth Swensen fordi hun advarer oss mot den ene av disse grøfter. Vi er opptatt av å unngå begge! Morten Magelssen og Eivind Meland

13.09.2016: Takk for presiseringen. Jeg fikk med meg Vaglums hovedpoeng om faglig bredde første gangen, men min kommentar var kanskje litt på siden. Vaglum viser til endret praksis rundt prøveforelesningen. Jeg viste til at vi får stadig flere med 3-årig PhD og følgelig uten undervisningserfaring, og stilte spørsmål om disse trendene har sammenheng. Det er mulig at det var søkt. Når prøveforelesningen er, blant annet, en vurdering av kandidatens pedagogiske ferdigheter, vil nødvendigvis kandidater med ett års undervisningsplikt ha et fortrinn; den pedagogiske kompetansen er neppe lik mellom de to typene...

13.09.2016: Meningene om innføring av vanlige karakterer på medisinstudiet i Oslo er delte, også blant studentene, slik den omtalte spørreundersøkelsen viser. Tilsvarende undersøkelser er ikke gjort blant lærerne, men samtlige fagmiljøer som deltok i den interne høringsrunden på fakultetet, bortsett fra samfunnsmedisin, støttet prosjektgruppens forslag om å innføre en karakterskala fra A til F, slik det er bl.a. i Bergen. Oslo innfører altså ikke noe nytt, ukjent eller uprøvd, slik innleggene kan gi inntrykk av. Graderte karakterer forutsetter gode eksamensformer som tester mer enn bare kunnskap. Etter...

13.09.2016: Det kommer tydelig frem av Erlend Hem sine søk i forskjellige kilder at der finnes mer enn et “opphav" til ordets opprinnelse, alt etter hvilken tidsepoke og hvilket land man refererer til . Det er betegnende at Oxford English Dictionary bruker uttrykk som “probably italian". Når det gjelder tiden man ble satt i karantene er som du skriver, varierende. Quarante-et-un (41 dager) er en mulighet uten at jeg har litteratur å vise til. Eksempelvis beskriver Fransk - Norsk ordbok fra Kunnskapsforlaget, quarantaine “omtrent førti" og omtaler ordets betydning innen smittevern - altså med rom for lokal...

13.09.2016: I et tilsvar til Christoffer Smiths kommentarartikkel om prosessen med å revidere medisinstudiet i Oslo (1) skrev jeg: "I løpet av 2013 arrangerte prosjektgruppen ni allmøter om revisjonen" (2). Smith hevder i et tilsvar at det i praksis var snakk om kun to møter: "Faktum er at det er snakk om seks informasjonsmøter om revisjonsarbeidet, avholdt i samme tidsrom, på ulike institutter. Videre fulgte tre møter i forbindelse med høringsforslaget, også avhold i samme tidsrom, på ulike sykehus. I praksis to møter totalt." (3). De ni møtene det er snakk om ble ledet av meg og ble holdt på ulike...

13.09.2016: Feilslutninger blir ikke riktige av å gjenta dem mange ganger. I et forsøk på å presisere sin kommentar, argumenterer Gunhild Garmo Hov, Arne Åsberg og Ketil Thorstensen for at NIPT vil gi «bare 5 falskt positive resultater» per 1000 kvinner til forskjell fra 100-149 ved KUB ved en prevalens på 0,5%. «Antall sant positive resultater blir ca. 5 i begge tilfeller». Det svarer til en positiv prediktiv verdi på rundt 50%. Det er vanskelig å forstå at Hov, Åsberg og Thorstensen har lest artikkelen som de refererer til. Poenget er at de prediktive verdiene for den aktuelle målgruppen er ukjent...

13.09.2016: Gernot Ernst reiser en viktig diskusjon, men min kronikk (1) er ikke et innlegg i den diskusjonen. Ja, nyutviklede legemidler med lovende effekt på alvorlige sykdommer er priset høyt, og universiteters og forskningsinstitusjoners store vektlegging av innovasjon og kommersialisering bidrar muligens til det. Staten rår på sin side over ulike virkemidler for å begrense utgiftene, så som regler om patenters varighet, regler for generisk bytte, ordningen med foretrukket legemiddel osv. Men etter min mening kan ikke den høye legemiddelprisen rettferdiggjøre at man bryter med elementære...

13.09.2016: Forfatterne svarer: Takk for respons. Vårt hovedbudskap er at årsaksforhold, diagnosekriterier og behandling med dokumentert effekt for denne pasientgruppen er uavklart og mangelfull. Kompetansesenteret som etterlyses, ble opprettet i 2012 - Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME ved Oslo universitetssykehus, men vi opplever at de norske retningslinjene som finnes, gir liten støtte i den kliniske hverdagen (1, 2). For å unngå at pasienter havner under feil behandlingsopplegg, er det viktig å sørge for at en psykiatrisk anamnese foreligger før diagnosen CFS/ME vurderes. Feil diagnose kan få...

13.09.2016: I vår kronikk påpekte vi at praktisk realisering av politiske overordnede mål er et komplekst samspill mellom ulike aktører i helsevesenet. Suksessen som Ontario har hatt med sitt prosjekt for strukturert patologirapportering ved kreft skyldes bl.a. at det medisinske fagmiljøet selv har tatt valg med hensyn til hvordan man bør bruke ressursene. Patologforeningen i Ontario fant det således mest hensiktsmessig å samarbeide med sine amerikanske kolleger om faglige retningslinjer fremfor å utvikle egne. Denne tankegangen om samarbeid mellom medisinske fagorganisasjoner i ulike land for å nå felles...

13.09.2016: Tidsskriftet nummer 9/2014 er breddfull av ny kunnskap innen mitt hovedområde da jeg var på Institutt for tromboseforskning i siste halvdel av forrige århundre. Nå er kunnskapen blitt så komplisert at jeg ville vært sjanseløs om det var slik den gang. Så god hjerne har jeg ikke. Jeg ventet at nye resultater skulle gjøre det enklere både for pasienten og oss selv. Men det omvendte har skjedd. Med så mange alternativer som foreligger må de som doserer nå til dags være i en pinefull situasjon overfor hver eneste dosering. Hvor ofte vil de våkne og klø seg i hodet – skulle jeg heller gitt tablett...

13.09.2016: Å studere medisin er frustrerende. Dette vitnes i kommentarartikkelen til Næss (1), og sånn har det alltid vært. Studenter skal tenke kritisk og tvile på det som er sagt, samtidig som de skal være kreative og se alternativer. På universitetet lærer man for livet og ikke for å bestå en eksamen. Pensumet er stort, og man blir nødt til å sile det som er viktigst fra det som er mindre viktig. Dette kan være en frustrerende prosess, især når eksamen nærmer seg. Det er så utrolig mye man ikke vet, og med økt viten dukker det stadig opp flere spørsmål, og mindre og mindre vet man sikkert. Medisinsk...

13.09.2016: I Tidsskriftet nr 14/2014 kommenterer Tore Midtvedt effekter av ceftriaxone i nervesystemet (1). Det har spesielt i USA vært en del diskusjon om effekten av langvarig ceftriaxonebehandling ved nevroborreliose. Midtvedt omtaler dette antibiotikums virkning på synaptisk glutamat, en virkning man har kjent til i noen år. Det dreier seg om en såkalt non-antibiotisk effekt av et antibiotikum. Det kan noen ganger gi inntrykk av en antimikrobiell effekt som ikke er reell. Midtvedt skriver at man her har en forklaringsmodell til klinisk effekt ved nevroborreliose. Forhåpentlig har han ikke ment det...