Kommentarer

13.09.2016: I teksten hevdes det at en P-verdi vil gi svar på følgene spørsmål: "Hva er sannsynligheten for at det resultatet vi observerer (eller et enda «skjevere» resultat) har oppstått på grunn av tilfeldighet?" Dette stemmer ikke, P-verdien sier ingenting om sannsynligheten for hvorvidt et resultat er tilfeldig eller ikke. En P-verdi gir derimot svaret på spørsmålet: Hva er sannsynligheten for å få en test-verdi som er minst like stor som den vi faktisk observerte, gitt at null hypotesen er sann.

13.09.2016: Overlege Arne E. Vaaler og ole Bernt Fasmer ved UiB mm ved St. Olavs Hospital reiser tvil i en kronikk i Tidsskriftet, samt i kommentar til Adresseavisen, om verdien av moderne antidepressiva. En fornuftig skepsis er enhver leges fulle rett, men noen av påstandene til Vaaler er så feilaktige at de ikke kan få stå uimotsagt. Vi i legemiddelselskapet Lundbeck, forsker og utvikler legemidler for behandling av ulike sykdommer i sentralnervesystemet. Vi har derfor solid kompetanse og lang erfaring også på å utvikle behandlingsalternativer innenfor psykiatri, som i dette tilfellet depresjoner...

13.09.2016: Både Samuelsens og Skovlunds definisjon er nettopp publisert som to sider av samme sak i "Verktyg för klinisk forskning" i Läkartidingen 1). Om Skovlunds definisjon i praksis er riktig er den etter mitt skjønn mye lettere å forstå. Det har en verdi i seg selv. "P-värde och statistisk signifikans. P-värdet anger sannolikheten för att observera (om studien upprepades under samma förhållanden) ett samband minst så starkt som det som observerats, under förutsättning att det inte finns något samband (nollhypotesen). I praktiken anger alltså P-värdet sannolikheten för att det samband man...

13.09.2016: Takk til Lars Erik Kjekshus for kommentarer til «Ta faget tilbake» . Vi er enige i mye, bl.a. at New Public Management i helsetjenesten har fått utilsiktede følger. Han har rett i at alle bør ta ansvar for et godt arbeidsmiljø og bli flinkere til å være åpne ved feil og uhell. Som Kjekshus, mener vi at nye legestillinger ikke er svaret på alle problemer. Men det stemmer ikke at bare leger står bak «Ta faget tilbake». Helsetjenesteaksjonen har støtte også fra andre helseprofesjoner og pasienter. Han bruker et retorisk grep når han sier at vi ønsker oss 10 - 20 år tilbake. Vi kjenner oss ikke...

13.09.2016: Det er alltid en fare i medisinen for å falle i én av to grøfter: 1. Arrogant og bedrevitende avvisning av pasienter 2. Overdreven empati som skalkeskjul for selvforherligende og liberal likegyldighet Vi vil anbefale en sårbar, ydmyk og reflekterende innstilling for alle leger slik at vi så langt det er råd kan klare å unngå begge disse ytterligheter. Takk til Elisabeth Swensen fordi hun advarer oss mot den ene av disse grøfter. Vi er opptatt av å unngå begge! Morten Magelssen og Eivind Meland

13.09.2016: Takk for presiseringen. Jeg fikk med meg Vaglums hovedpoeng om faglig bredde første gangen, men min kommentar var kanskje litt på siden. Vaglum viser til endret praksis rundt prøveforelesningen. Jeg viste til at vi får stadig flere med 3-årig PhD og følgelig uten undervisningserfaring, og stilte spørsmål om disse trendene har sammenheng. Det er mulig at det var søkt. Når prøveforelesningen er, blant annet, en vurdering av kandidatens pedagogiske ferdigheter, vil nødvendigvis kandidater med ett års undervisningsplikt ha et fortrinn; den pedagogiske kompetansen er neppe lik mellom de to typene...

13.09.2016: Meningene om innføring av vanlige karakterer på medisinstudiet i Oslo er delte, også blant studentene, slik den omtalte spørreundersøkelsen viser. Tilsvarende undersøkelser er ikke gjort blant lærerne, men samtlige fagmiljøer som deltok i den interne høringsrunden på fakultetet, bortsett fra samfunnsmedisin, støttet prosjektgruppens forslag om å innføre en karakterskala fra A til F, slik det er bl.a. i Bergen. Oslo innfører altså ikke noe nytt, ukjent eller uprøvd, slik innleggene kan gi inntrykk av. Graderte karakterer forutsetter gode eksamensformer som tester mer enn bare kunnskap. Etter...

13.09.2016: Det kommer tydelig frem av Erlend Hem sine søk i forskjellige kilder at der finnes mer enn et “opphav" til ordets opprinnelse, alt etter hvilken tidsepoke og hvilket land man refererer til . Det er betegnende at Oxford English Dictionary bruker uttrykk som “probably italian". Når det gjelder tiden man ble satt i karantene er som du skriver, varierende. Quarante-et-un (41 dager) er en mulighet uten at jeg har litteratur å vise til. Eksempelvis beskriver Fransk - Norsk ordbok fra Kunnskapsforlaget, quarantaine “omtrent førti" og omtaler ordets betydning innen smittevern - altså med rom for lokal...

13.09.2016: I et tilsvar til Christoffer Smiths kommentarartikkel om prosessen med å revidere medisinstudiet i Oslo (1) skrev jeg: "I løpet av 2013 arrangerte prosjektgruppen ni allmøter om revisjonen" (2). Smith hevder i et tilsvar at det i praksis var snakk om kun to møter: "Faktum er at det er snakk om seks informasjonsmøter om revisjonsarbeidet, avholdt i samme tidsrom, på ulike institutter. Videre fulgte tre møter i forbindelse med høringsforslaget, også avhold i samme tidsrom, på ulike sykehus. I praksis to møter totalt." (3). De ni møtene det er snakk om ble ledet av meg og ble holdt på ulike...

13.09.2016: Feilslutninger blir ikke riktige av å gjenta dem mange ganger. I et forsøk på å presisere sin kommentar, argumenterer Gunhild Garmo Hov, Arne Åsberg og Ketil Thorstensen for at NIPT vil gi «bare 5 falskt positive resultater» per 1000 kvinner til forskjell fra 100-149 ved KUB ved en prevalens på 0,5%. «Antall sant positive resultater blir ca. 5 i begge tilfeller». Det svarer til en positiv prediktiv verdi på rundt 50%. Det er vanskelig å forstå at Hov, Åsberg og Thorstensen har lest artikkelen som de refererer til. Poenget er at de prediktive verdiene for den aktuelle målgruppen er ukjent...

13.09.2016: Gernot Ernst reiser en viktig diskusjon, men min kronikk (1) er ikke et innlegg i den diskusjonen. Ja, nyutviklede legemidler med lovende effekt på alvorlige sykdommer er priset høyt, og universiteters og forskningsinstitusjoners store vektlegging av innovasjon og kommersialisering bidrar muligens til det. Staten rår på sin side over ulike virkemidler for å begrense utgiftene, så som regler om patenters varighet, regler for generisk bytte, ordningen med foretrukket legemiddel osv. Men etter min mening kan ikke den høye legemiddelprisen rettferdiggjøre at man bryter med elementære...

13.09.2016: Forfatterne svarer: Takk for respons. Vårt hovedbudskap er at årsaksforhold, diagnosekriterier og behandling med dokumentert effekt for denne pasientgruppen er uavklart og mangelfull. Kompetansesenteret som etterlyses, ble opprettet i 2012 - Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME ved Oslo universitetssykehus, men vi opplever at de norske retningslinjene som finnes, gir liten støtte i den kliniske hverdagen (1, 2). For å unngå at pasienter havner under feil behandlingsopplegg, er det viktig å sørge for at en psykiatrisk anamnese foreligger før diagnosen CFS/ME vurderes. Feil diagnose kan få...

13.09.2016: I vår kronikk påpekte vi at praktisk realisering av politiske overordnede mål er et komplekst samspill mellom ulike aktører i helsevesenet. Suksessen som Ontario har hatt med sitt prosjekt for strukturert patologirapportering ved kreft skyldes bl.a. at det medisinske fagmiljøet selv har tatt valg med hensyn til hvordan man bør bruke ressursene. Patologforeningen i Ontario fant det således mest hensiktsmessig å samarbeide med sine amerikanske kolleger om faglige retningslinjer fremfor å utvikle egne. Denne tankegangen om samarbeid mellom medisinske fagorganisasjoner i ulike land for å nå felles...

13.09.2016: Tidsskriftet nummer 9/2014 er breddfull av ny kunnskap innen mitt hovedområde da jeg var på Institutt for tromboseforskning i siste halvdel av forrige århundre. Nå er kunnskapen blitt så komplisert at jeg ville vært sjanseløs om det var slik den gang. Så god hjerne har jeg ikke. Jeg ventet at nye resultater skulle gjøre det enklere både for pasienten og oss selv. Men det omvendte har skjedd. Med så mange alternativer som foreligger må de som doserer nå til dags være i en pinefull situasjon overfor hver eneste dosering. Hvor ofte vil de våkne og klø seg i hodet – skulle jeg heller gitt tablett...

13.09.2016: Å studere medisin er frustrerende. Dette vitnes i kommentarartikkelen til Næss (1), og sånn har det alltid vært. Studenter skal tenke kritisk og tvile på det som er sagt, samtidig som de skal være kreative og se alternativer. På universitetet lærer man for livet og ikke for å bestå en eksamen. Pensumet er stort, og man blir nødt til å sile det som er viktigst fra det som er mindre viktig. Dette kan være en frustrerende prosess, især når eksamen nærmer seg. Det er så utrolig mye man ikke vet, og med økt viten dukker det stadig opp flere spørsmål, og mindre og mindre vet man sikkert. Medisinsk...

13.09.2016: I Tidsskriftet nr 14/2014 kommenterer Tore Midtvedt effekter av ceftriaxone i nervesystemet (1). Det har spesielt i USA vært en del diskusjon om effekten av langvarig ceftriaxonebehandling ved nevroborreliose. Midtvedt omtaler dette antibiotikums virkning på synaptisk glutamat, en virkning man har kjent til i noen år. Det dreier seg om en såkalt non-antibiotisk effekt av et antibiotikum. Det kan noen ganger gi inntrykk av en antimikrobiell effekt som ikke er reell. Midtvedt skriver at man her har en forklaringsmodell til klinisk effekt ved nevroborreliose. Forhåpentlig har han ikke ment det...

13.09.2016: Hvorvidt metoden er 'kjær' er uklart - mange har hørt navnet, de færreste har satt seg inn i hva det statistiske begrepet innebærer, bare få bruker metodene. Det norske samsvarende begrepet er 'å løfte seg selv etter håret'. Det er ikke en anerkjent olympisk sportsgren - det fungerer like dårlig som bootstrapping. Problemet med å oversette bootstrapping til norsk, er at det da blir klart at navnet ikke passer på metodene som navnet beskriver. Det finnes derfor ikke noen god norsk oversettelse uten at det samtidig blir klart at navnet er misvisende. Som nevnt i Tidsskriftet, kan innholdet i de...

13.09.2016: Ved å hevde at «den tidlige, danske beslutningen fikk flere uheldige konsekvenser», søker Aavitsland å tilbakevise min påstand om at danske myndigheter gjorde velbegrunnede vaksinasjonsbeslutninger under pandemien. Til støtte for sitt syn viser han til heftige danske vaksinasjonsdebatter, og dessuten til at danske helsemyndigheter måtte leve med usikkerheten om at epidemien kunne bli verre. Jeg finner det vanskelig å forstå at dette kan karakteriseres som uheldige konsekvenser av danskenes beslutning, for tilsvarende debatt og usikkerhet opplevde vi også i Norge. I tillegg finner jeg det...

13.09.2016: Oversiktsartikkelen fra Harboe et al publisert september 2012 i Tidsskrift for Den norske legeforening har et komplekst tema om infeksjonsrisiko ved bruk av selektive immun-modulerende midler mot revmatoid artritt (RA)som er en komplisert problemstilling innen indremedisin og revmatologi (1). Jeg tillater meg å komme med noen korte kommentarer angående rituximab-bruk. Man bør også ta hensyn til pasientenes immunsvikt status ikke bare transversalt, men også longitudinalt da den endrer seg over tiden (2). For eksempel kan økning av den daglige dose av prednisolone, under sykdomsforløpet, øke...

13.09.2016: S Rogne svarer: Multippel sklerose (MS) er en alvorlig sykdom hvor gjennomsnittlig levetid er redusert med 8-10 år (1, 2). Jeg og mange MS-pasienter ønsker derfor den mest effektive behandlingen, HSCT, som kan stoppe sykdommen (3, 4) og som ikke er farligere enn de mest effektive bremsemedisinene. Bremsemedisinene påfører de aller fleste uttalte livskvalitetssenkende bivirkninger (5, 6) og kan ikke stoppe sykdommen. Det er også usikkert om de reduserer fremtidig funksjonstap (7, 8). Dette gjenspeiles i Holmøy og nevrologkollegaenes beskrivelse av bremsemedisinenes nåværende og fremtidige...

13.09.2016: mental". Dette hadde ikke med konfesjonelle spørsmål å gjøre men med selve livssyn og mening. Mens jeg hadde egen legepraksis i Tyskland i nesten 25 år så kom mange pasienter kun fordi de visste at jeg ville bry meg om akkurat disse spørsmål, mens de fleste kollegene ikke var interesserte eller avvisende. Kanskje jeg hadde fordelen at det var tre pastorer i familien. Blant pasientene fantes det ingen som ansa dette som unormalt eller gjorde seg lystig over dette. Da kommer nå mitt svår på ditt spørsmål, Tor Johann. Det er svært ofte de vil snakke. Spørsmål om livssyn dykker ofte opp ved...

13.09.2016: Jeg synes at professor Frank Brosstad og kollegers meget nyttige minibøker over indikasjoner og dosering av antikoagulantia burde vært med i innlegget. Etter mitt syn er de meget nyttige - om ikke lengre for meg.

13.09.2016: E.Hem har i en lederartikkel i Tidsskriftet kommentert bruken av engelsspråkelig oversettelse av publikasjoner i Tidsskriftet (1). Det er gledelig at Tidsskrift for Den norske legeforening nå publiseres både på norsk og engelsk. Dette er en styrke for Tidsskriftet og fremmer norsk medisinsk forskning internasjonalt (2). Det er lett å vise via søk av referanser på Google Scholar at artiklene i Tidsskriftet nå blir oftere sitert (3) noe som i alle fall delvis kan skyldes innføring av bispråklig publisering. Problemet med alle tidsskrifter på lokale språk er at de knapt oppnår god impaktfaktor på...

13.09.2016: Kommentar til «Rasjonell og sikker farmakoterapi for eldre». Camilla Bystad og Georg Sager tar i sin kommentarartikkel (1) opp viktige kliniske og farmakoterapeutiske problemer som gjelder gamle mennesker med multiple sykdommer. De påpeker ganske riktig at man i denne aldersgruppen av etiske grunner ikke kan utføre prospektive medikamentutprøvinger, men må holde seg til god kasuistikkbedømmelse og klinisk erfaring. Min erfaring fra lang allmennpraksis og som sykehjemslege er at polyfarmasi med uante interaksjoner hos gamle er et stort og forsømt medisinsk forskningsfelt. Den gamle pasient får...

13.09.2016: Tack för en bra artikel, den ligger i samklang med den artikel jag skrev i Norsk Dagens Medisin för några månader sedan. Jag kan bara hålla med om författarens synpunkter. Dock är det största problemet att det är mycket svårt att bedriva robotkirurgi patientsäkert om det inte finns ett tillräckligt stort patientunderlag av ingrepp som motiverar robotkirurgi. En kvalificerad teknik ger inte automatiskt kirurgen som sitter bakom spakarna bättre kompetens, tvärtom tar det lång tid och många operationer innan robotkirurgi blir bättre än alternativen. Resultaten från stora centra med stora volymer...

13.09.2016: Ordet pasient kommer fra det latinske «patior», som betyr «å lide». En pasient er altså en «lidende», med de implikasjoner det har for vedkommendes egne handlinger og helsepersonells intervensjon for å lindre og kurere. Om det i dette ligger en større grad av ovenfra-og-ned-holdning enn den som automatisk manifesterer seg i det forholdet som oppstår mellom noen som søker hjelp for sine lidelser og noen som har spesialisert seg og gjort det til levebrød å hjelpe, må det gå an å stille seg tvilende til.

13.09.2016: At pårørende skal ha rett til å medvirke i pasientens behandling og omsorg er like selvsagt som det kan være vanskelig. Utgangspunktet må være kommunikasjon og samarbeid. Målet er at pasienten skal få den beste behandling og da er det helt naturlig at pårørende og lege snakker sammen om hva dette innebærer, hvilke behandlingsalternativer man har og hva som vil være tjenlig for pasienten. Sykepleiere og annet helsepersonell som er involvert i pasientens behandling bør også være en del av slike samtaler. Det betyr ikke at pårørende har vetorett i forhold til medisinsk behandling, men at de skal...

13.09.2016: Har lese både innlegget til Charlotte Haug og kommentaren til Torgeir Bruun Wyller med stor interesse. Som pasient og samfunnsdebattant har eg nokre synspunkt på forholdet mellom kvalitet og kostnader. Ikkje som høgt fagleg utdanna innan helsefag, men som brukar av ulike helsetenester, kalla pasient. Den siste tida har det vore stor merksemd på helsevesenet og det med rette. Men det heile har utvikla seg til ein overbodspolitikk. Faren med dette er at ein misser oversikta og hamnar på eit sidespor. Som pasient har eg opplevd godt fagleg handverk gjennom kontakt med ulike både offentlege og...

13.09.2016: Takk for svar, jeg er helt enig i vurderingen. Jeg ønsker gjerne også en kommentar i forhold til valg av NOAK. Hver NOAK har egne styrker som skiller de fra de andre. Rivaroxabans største fordel virker å være dosering en gang daglig, med antatt høyere grad av compliance, samtidig også potensielt større konsekvenser av en uteblitt dose. Dabigatran har best dokumentasjon i forhold til hjerneinfarkter, mens kun apixaban har dokumentert lavere dødelighet sammenlignet med warfarin. Jeg er helt enig med forfatterne at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner i og med at det ikke foreligger...

13.09.2016: I artikkelen "Skittent spill rundt innføring av karakterer", som er publisert i Tidsskriftet (1), kritiserer medisinstudent Christoffer Smith prosessen frem til vedtaket om å innføre graderte karakterer i det reviderte medisinstudiet i Oslo (2). Han hevder bl.a. at Det medisinske fakultet har brutt universitets- og høyskoleloven, noe jeg mener han tar feil i. Jeg synes det er nødvendig å korrigere bildet Smith tegner av prosessen. Jeg var prosjektleder i perioden fra januar og frem til august 2013 og ledet en prosjektgruppe som var oppnevnt av styringsgruppen for prosjektet, og spørsmålet om...