Kommentarer
13.09.2016:
Takk for en fin leder om en problematisk helsetilstand som opptar allmennheten, og som i særlig grad utfordrer medisinfaget (1). Lederen trekker fram flere sider ved diagnosen kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME), og det stilles flere viktige spørsmål, blant annet om den tradisjonelle biomedisinske, reduksjonistiske modell er egnet til å forstå problemet og gjøre oss i stand til å hele det. «Det er så mye vi ikke vet» og «kanskje ligger svaret et annet sted enn vi kan forestille oss», skriver Tveito. Her savner jeg at erfaringsperspektivet nevnes mer eksplisitt, som en...
13.09.2016:
E. Ulvestad svarer: Da helsemyndighetene i april 2009 skulle informere om svineinfluensaen, presenterte de et fryktscenario som tilsa at 13 000 nordmenn kunne komme til å dø (1). Aavitsland har tidligere hevdet at denne pressekonferansen vil gå inn i historien som «katastrofalt dårlig» (2), blant annet fordi det allerede da var klart at pandemien kom til å bli mild. Denne informasjonen ble imidlertid ikke aktivt videreformidlet til allmennheten, og i ettertid har Aavitsland erkjent at dette var et feilgrep. Sommeren 2013 uttrykte han: «Vi skulle fortalt hva vi visste. Da hadde dere...
13.09.2016:
Det er vanskelig å jobbe med medisinsk faglitteratur skrevet for lesere med mer grunnleggende medisinsk kunnskap enn en meg selv som er kronisk pasient. Den første og mest opplagte fellen er å ikke kvalitetsvurdere kildene. Når de useriøse kildene er luket vekk er det fortsatt motstridende resultater, for eksempel i forskningartikler på PubMed. Metodene varierer, diagnosekriteriene og bruken av disse varierer og selv om motivene til forskere i gjennomsnitt er svært gode er også dette en variabel. Med min diagnose G93.3 CFS/ME er det helt utrolig mye interessante fakta i nyere forskning, det er...
13.09.2016:
Det er med tungt hjerte jeg leser om nok et eksempel på klønete kommunikasjon i en vanskelig situasjon, denne gangen observert av en medpasient og beskrevet som en «personlig opplevelse» i Tidsskriftet (1). Jo mer alvor i budskapet, jo mer klønete blir vi leger. Armene blir lenger. Øynene viker vekk, og vi blir stående ved sengen så vi kan rømme fort ut av døren. Skulle ønske jeg også hadde en slik historie å fortelle. Som presten som selv tok grep (1). For jeg har vært vitne til så dårlig kommunikasjon av kolleger i alvorlige stunder at jeg har hatt lyst til å gripe inn. Eller rømme...
13.09.2016:
Slik jeg oppfatter det problematiserer Ragnar Stien i dette innlegget 2 ormåder: begrepet "spinalenhet" på den ene siden og viktigheten av tette bånd mellom akuttbehandling og rehabilitering og oppfølging av ryggmargsskader på den andre. Det er viktig at akuttbehandlere har kunnskap om langtidsoutcome som grunnlag for evaluering av sin virksomhet i tillegg til at det bør være tett kontakt og felles vurderinger når det gjelder eventuell kirurgisk behandling av komplikasjoner. Stien har nok et poeng at samarbeid mellom akutt- og rehabiliteringsmiljøene kan forbedres, selv om mitt innrtykk er at...
13.09.2016:
I denne artikkelen beskrives en pasient som har fått en tvilsom behandling hos en alternativ behandler (1), men det går ikke frem hvor «behandlingen» fant sted. Er det offentliggjort hvem som er ansvarlig for feilbehandlingen av pasienten? Er behandler anmeldt for brudd på loven om «alternativ» behandling? I tilfelle - fikk dette noen konsekvenser? Litteratur 1) Warsame M O, Gamboa D, Nielsen E W. En kvinne i 40-årene med kreft, synkope og kramper. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1855 – 7
13.09.2016:
Jeg tror ikke lenger at de negative konsekvensene av innføringen av foretaksmodellen i helsevesenet var uforutsette, det som skjer er for systematisk og virker planlagt. Men de fleste av oss vil så lenge som mulig nekte å tro at det faktisk forholder seg slik, vi vil nemlig ikke at vår tillit til samfunnet og myndighetene skal bli ødelagt. Jeg tror at det langsiktige målet med "reformene" i det offentlige helsesystemet er maksimal privatisering. For å kunne privatisere et offentlig skattefinansiert helsevesen som har stor oppslutning i befolkningen, slik det er i Norge, må man først redusere...
13.09.2016:
Professorene i pediatri Dag Bratlid og Thor Willy Ruud Hansen har et innlegg med overnevnte tittel i Tidsskriftet nr 21. De hevder at "den store oppmerksomheten omkring doktorgraden ….er en blindvei" og mener at ressursbruken er for stor og nytteeffekten tilbake til samfunnet for liten til at ordningen kan opprettholdes. De foreslår en forbedring av gjeldende regler hvor det er avsatt tid til fordypning og selvstudier. Jeg vil i det følgene tillater meg å nyansere problemstillingen: 1.Hvorfor forske? Det er faktisk lovpålagt både for medisinske fakulteter og store sykehus å drive forskning. De...
13.09.2016:
Kjære redaktør Hem Denne lederen synes jeg er noe forvirrende. Jeg er selvsagt svært enig i virkelighetsbeskrivelsen, den er blitt oss ganske åpenbar etterhvert. Byråkratisering og økonomifokus har gått alt for langt. Osv. Hvem er ikke enig i det? Og såvisst skaper det et (etisk?) ubehag for oss klinikere, Kognitiv dissonans så det holder. Fin analyse det der. Men til tross for ironien mellom linjene her blir jeg usikker på om dette er en appell om å STÅ i ubehaget? Ikke gi seg, what so ever.? Det beskrives at dette er umulig over tid. Å stå i ubehaget. Og at dette ender med tilpassning...
13.09.2016:
Takk for en god og interessant oversiktsartikkel. Jeg ønsker imidlertid å supplere i forhold til avsnittet om sentralnervesystemet med et forhold som har vært lite påaktet når det gjelder personer med Downs syndrom. Internasjonale studier viser at 5-10% av disse har autisme. Nasjonalt kompetansesenter for autisme er engasjert i en studie av dobbeltdiagnosen Down - autisme. I Norge er det funnet autisme hos personer med Downs syndrom (DS) med alle ulike nivåer av utviklingshemning. Ett av særtrekkene er at språkutviklingen viser et relativt raskt fall i både ordforråd og grammatikk fra tenårene...
13.09.2016:
Berstad viser i sin kommentarartikkel til et notat fra Stortingets utredningsseksjon; Perspektiv 03/12 Bruker Norge mye eller lite til helseformål sammenlignet med andre land? av Hans Olav Melberg, UiO. Berstad hevder at Melberg i dette notatet konkluderer med at Norge bruker mye på helse. Vi ønsker å gjøre dere oppmerksom på at dette er en direkte misvisende gjengivelse av innhold og konklusjoner i Melbergs notat. I Perspektiv 03/12 gjennomgår Melberg derimot ulike mål på helseutgifter. Han viser også en del fordeler og ulemper ved bruk av kjøpekraftsjusterte beløp i slike sammenhenger...
13.09.2016:
Det er utrolig fint at det kommer forskningsresultater som bekrefter det som har vært "kjent" fra før. Dette er svært sårbare barn. Endel barn eksponert for opiater under svangerskapet blir født uten påfallende abstinenser, andre kan ha meget store problemer. Mange av barna som har blitt eksponert for opiater i svangerskapet, har også blitt utsatt for nikotin, psykofarmaka, benzodiazepiner og stress. Barn med denne "erfaringsbakgrunnen", blir født med "nervene utenpå kroppen", og er ekstremt følsomme for alle former for stimuli, slik som lyd, lys og berøring. Det blir for mye stimulering, selv...
13.09.2016:
Petter G. Kindt og medarbeidarar har skrive ein viktig kommentarartikkel, der eg likevel ikkje er enig i alt. Dei beskriv reelle problem, først og fremst om manglande involvering frå legevaktlegane i dei akuttmedisinske tilstandane, og at legane alt for ofte overlet til ambulansepersonell å utføra diagnostikk, behandling og destinasjon for vidare transport. Forfattarane stiller det essensielle spørsmålet: “Ønsker vi i fremtiden en stasjonær legevaktlege som distanserer seg fra prehospital akuttmedisin og overlater svaret til ambulansetjenesten?" Dei skisserer så nokre handlingsalternativ for...
13.09.2016:
Takk for innspill. Kollega Samuelsen har dessverre ikke fått tak i poenget med mitt innspill: Det er en FAGLIG BREDDE som skal dokumenteres ved valg av emne, pedagogisk kompetanse dokumenteres gjennom fremføringen uansett emne. Hilsen Per Vaglum
13.09.2016:
Takk for en flott oversikt om et aktuelt tema med nyttige praktiske råd. NOAK (nyere orale antikoagulanter) har allerede fått en viktig plass i slagprofylakse ved atrieflimmer, basert på dokumentasjon fra de gjengitte studier (1). NOAK har også sine skeptikere. Hansen (2) påpeker at studiesettingen (nøye oppfølging og seleksjon av pasienter) i de 3 store studiene (1), gjør det vanskelig å generalisere resultatene til norsk hverdag. Han hevder at "tid i terapeutisk område" (TTO), det vil si INR 2,0 - 3,0, er lavere (55- 64 %) enn praksis i de nordiske land. I RE-LY studien så man at landene med...
13.09.2016:
Kollega Ulvestad treffer spikeren på hodet med: "myndighetene vært mer tilbøyelige til å løse striden gjennom tvang, instruksjon og tilbakekalling av enkelte legers autorisasjon. Men dette fører ikke kunnskapsfronten videre. I stedet bør striden søkes løst gjennom økt og omforent forskningsinnsats." Å hevde at skillet går mellom "skolemedisinen" og de "alternative" er kanskje for enkelt, og neppe en fruktbar dokotomi. Det hersker ikke noen monolittisk enighet blant leger om tilnærmingen til forekomst, diagnostikk og behandling av pasienter med mulig kronisk borreliose - og vi skolemedisinere...
13.09.2016:
De «alternative» er kunnskapens fortropper i én forstand; de insisterer på at Jorden ikke er flat. Og i den påstanden er det vanskelig å være uenige med dem - vi har fortsatt mangelfull forståelse for sykdomskategorien borreliose, og mye av mangelen kan tilskrives suboptimale tester. Thor-Henrik Henriksen ser forholdene likedan, og gir verdifull innsikt i klinikernes utfordringer overfor enkeltpasienter med uklare prøvesvar. Han peker også på mulige veier videre. En slik vei pekes for så vidt også ut av Preben Aavitsland og medforfattere. Men for dem er medisinens faginterne utfordringer...
13.09.2016:
Jeg er medforfatter på innlegget til Aavitsland et al, 12.11.2013 i denne debattråden. Det er for meg uforståelig at kollega Ulvestad kan ha lest dette innlegget på den måten han gir uttrykk for, i sitt innlegg 14.11.2013. Jeg siterer: "En slik vei pekes for så vidt også ut av Preben Aavitsland og medforfattere. Men for dem er medisinens faginterne utfordringer åpenbart av relativt underordnet betydning. Slik de ser det er medisinens borrelioseproblem skapt av fageksterne krefter og vil forsvinne med dem." Det virker for meg som om Ulvestad, i sin kommentar, blander inn en kronikk skrevet av...
13.09.2016:
Min far (Johan Haffner født i 1906, cand med i 1924, spesialist i kirurgi i 1940) sa flere ganger at han syntes Øvre Richter Frichs bøker hadde vært veldig spennende da han var ung. Han fortalte at Jonas Fjeld hadde Nicolai Paus's styrke, Olaf Tandbergs eleganse og Axel Cappelens faglige dyktighet (Cappelen var den første i verden som suturerte et levende hjerte, i 1895). Det kan godt tenkes at disse tre var modeller for Jonas Fjeld, men årstallene gjør det tvilsomt, og studiekamerater med Paus og Tandberg kan Øvre Richter Frich ikke ha vært; han studerte medisin i 1891-92, mens Paus studerte...
13.09.2016:
Flere tester for det samme, og mer til? Kjell Åsmund Salvesen advarer i sin kommentar mot å rope ulv ved innføringen av non-invasiv prenatal testing (NIPT) og konkluderer med at NIPT ikke erstatter ultralyd, men at det kan være et egnet supplement (1). Innspillet til Salvesen minner om ultralydlegen som klaget på at hans ultralydapparat var gammelt, ubrukelig og farlig. Etter mye mas fikk han ett nytt apparat, men det gamle ble ikke kassert. Det ble satt på bakrommet som reserve. Det gikk ikke lenge før det var i fullt bruk igjen, og etter noen år skulle begge apparater erstattes - de var...
13.09.2016:
E. Hem svarer: Øyvind Watne har rett. Det er en uting å karakterisere folk ut fra hvilken sykdom de har. Det har vært påpekt flere ganger i Tidsskriftet (1, 2). Men det var ikke det jeg drøftet i Språkspalten nr. 5/2014. Mitt anliggende var ordparet rusmiddelmisbruk og rusmisbruk. Selv om rusmiddelmisbruk kanskje er mest logisk, slik Per Egil Hegge har påpekt, er det kortformen rusmisbruk som er klart mest brukt. Og på den måten er språket demokratisk. Flertallet får som regel rett - til slutt. Litteratur 1. Nylund MF. Funksjonshemmet? Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 1491. 2. Nakken KO...
13.09.2016:
Hem har en artig kommentar om sitering (1), og han er ikke alene om å være skuffet. For mange år siden sendte noen av oss en artikkel til Lancet om effekten av trusler mot leger (2). Vi var henrykte over at den ble akseptert, men den har nesten ikke blitt sitert (16 siteringer i Google Scholar). En "back-of-the-envelope-analyse" om fremtidig legemangel vi publiserte i Tidsskriftet fikk derimot Stortinget til å vedta utbygging av pre-klinikk i Trondheim (3). Hem fremhever salige Gregor Mendel som en forsker som ikke ble forstått av sin samtid, men kanskje fortjente han ikke bedre. Han er trolig...
13.09.2016:
I Tidsskriftet nr 5 2014 kommer undrende kollega B. Solheim med et relevant spørsmål: «Hvorfor er det slik at man ved kviser og follikulitt kan gi langvarig behandling med antibiotika, mens det for andre sykdommer ikke er ok, eller lovlig, herunder for eksempel borreliose?» Jeg er gammel nok til at jeg var med som konsulent da dette spørsmålet ble diskutert i Statens Legemiddelkontroll, nå Statens Legemiddelverk, for adskillige dekader siden. Jeg tror ikke at jeg røper noen hemmeligheter ved å opplyse om at dokumentasjonen av klinisk effekt var god, mens forklaringen på effekten, dvs. en...
13.09.2016:
Lederskribenten skriver at «Den viktigste risikofaktoren for å bli utsatt for overdiagnostisering og overbehandling er å oppsøke helsevesenet.». Jeg skjønner hva han vil frem til, men dette er en måte å omtale statistikk på som jeg ikke tror er heldig for å få frem poenget. Det er forskjell på kausalitet og korrelasjon. Jeg kan med liknende bruk av statistikk si at: «Den viktigste risikofaktoren for å bli drept i bilulykke er å ta førerkort». Eller: «Den viktigste risikofaktoren for å dø i husbrann er å eie eget hus». Det betyr ikke at dette har noen relevans med henblikk på å advare folk mot...
13.09.2016:
I tre nummer har Tidsskriftet prisverdig viet ryggmargskader stor oppmerksomhet (1). Artiklene har vært velformulerte og oversiktlige, og viser at gruppen ved nevrologisk avdeling ved Haukeland sykehus har all mulig kompetanse for å drive rehabilitering av spinalskader. Det samme gjelder miljøene ved St Olavs Hospital og Sunnaas sykehus. Alle tre vil gjerne kalles «Spinalenheter», noe som nok kan være kontroversielt. «Comprehensive spinal unit» ble definert av Sir Ludwig Gutmann ved Stoke- Mandeville Hospital under 2. verdenskrig. Fra den gang og til i dag, betyr «spinalenhet» noe mer enn et...
13.09.2016:
Brænd & Straand svarer: Det er godt dokumentert at ikke alle resultater fra kliniske studier blir publisert (1-3). En nyere oversiktsartikkel ved Chan og medarbeidere gir flere eksempler på selektiv rapportering av medikamentstudier og betydningen av dette (4). De gir også en omfattende oversikt over publikasjonsrater beskrevet i andre artikler, som dekker ulike fagområder til ulike tider, både legemiddelstudier og andre. Lehman og Loder oppsummerer i en lederartikkel i BMJ flere artikler som omhandler manglende data fra kliniske studier, og nevner hvordan det å lete etter upubliserte data fra...
13.09.2016:
Det er interessant at enkelte er mer disponible for overvekt enn andre, men gener er jo ganske stabile over generasjonene og kan ikke forklare overvektsepidemien som er nå. I det siste har det kommet en god del forskning på mikrofloraen i tarmen. Kanskje all antibiotikaen ikke var det lureste likevel? Se f eks dette blogginnlegget med oversikt over forskning på overvekt: http://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/07/02/overvekt/
13.09.2016:
Denne anmeldelsen av Iver Mysteruds nye bok «Flåttoverførte sykdommer» synes jeg er noe påfallende og følelsesladet (1). Spiroketer fra munnhulen ble påvist med sikkerhet av Antonio van Leeuwenhoek, mannen som oppdaget bakterier, og illustrert og beskrevet i «Archana Naturae» i 1695. Spiroketene ble påvist med ytterst enkle midler, og beskrivelsen av apparatur og teknikker kan være av interesse for leger som fortsatt behersker sin latin (2). Litteratur 1) Henriksen TH. En krigers bekjennelser. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1973 2) Van Leeuwenhoek A. Archana Naturae Detecta. Delphis Batavorum...
13.09.2016:
Takk for en elegant og velformulert lederartikkel i Tidsskriftet nr. 19/2012. Jeg er helt enig i konklusjonen. Det første møte mellom mennesker kan være avgjørende for senere tillit og respekt, uavhengig av rolle. Historien om Sigvald gir for meg en overbevisende demonstrasjon av hva det betydde for pasienten at studenten presenterte seg med fullt navn. Jeg tolker pasientens reaksjon som respons på at han ble møtt som likeverdig, noe som igjen utløste hans ønske om å bli tiltalt som Sigvald heretter. Ingen kan vite hva Sigvald ville følt uten den formaliserte innledningen. Neppe en følelse av...
RE: Vitamin D - hvor mye er nok, og er mer bedre for helsen?