Kommentarer

06.03.2017: Hva hadde de med typiske symptomer på nevroborreliose, men som ikke hadde funn i spinalvæske?

04.03.2017: Vi takker igjen A.W. Blomkvist for kommentaren. Vi er helt enig i at det finnes mange studier som anslår risiko for spontanabort etter invasiv test, og at beregningene fra disse studiene spriker. Den viktigste grunnen til at vi brukte 0,5% i vår kommentar er at det er dette kvinnene får opplyst som risiko, jf. informasjonsbrosjyren fra Helsedirektoratet (1). Vi mener derfor at vårt valg er godt begrunnet og at Andreas Wahl Blomkvist ikke har dekning for sin kritikk av " unøyaktigheter og seleksjon av tall". Vi imøteser gjerne Blomkvists refleksjoner om de etiske aspektene ved NIPT. Vi håper...

04.03.2017: Takk til B. Hofmann og K. Slagstad for å svare på min kommentar til deres artikkel om bruk av ikke-invasiv prenatal test (NIPT) (1). Her brukte de Folkehelseinstituttet (FHI) sin metodevurdering (2) som referanse for å bruke 0,5% som risiko for spontanabort ved invasive tester, til tross for at referansen oppgir 0,5-1,0%. I sitt svar bruker forfatterne nå Helsedirektoratet sin evaluering av Bioteknologiloven, som riktignok oppgir 0,5%, og legger til en meta-analyse som beregner en risiko på mellom 0,11-0,22% (3). Dette forsterker min kritikk av forfatternes unøyaktigheter og seleksjon av tall...

03.03.2017: Bjørn Hofmann og Ketil Slagstad fremstår i overkanten skeptisk når de vurderer Helsedirektoratets nylige anbefaling om å innføre ikke-invasiv prenatal testing (NIPT) i fosterdiagnostikken (1). Med referanse til Direktoratet sin tilrådning (2), er forfatterne angivelig «helt konkrete» når det oppgis at 460 invasive prøver (morkake- og fostervannsprøve) og 2,3 spontanaborter kan unngås for 481 875 kroner. Dette beregner de ved å benytte en 0,5% risiko for spontanabort ved invasive prøver. Men Direktoratet oppgir 463,5 invasive prøver, og risikoen for spontanabort er 0,5-1% ifølge samme referanse...

03.03.2017: Med personangrep menes angrep på person istedenfor sak.

03.03.2017: Det er riktig at figuren bare omfatter 7-PCB. Figuren er en illustrasjon på fordelingen av en type miljøgifter i ulike matvarer. I undersøkelser som omfatter flere giftstoffer, er fordelingen den samme: Fet fisk på topp, deretter andre fete matvarer. I en studie av matvarer publisert i 2010 (referanse 27 i kronikken) fant man for eksempel 24 av 32 undersøkte miljøgifter i laks, og laks var den mest forurensede matvaren. Det er videre riktig at mange miljøgifter, faktisk de fleste, ikke inngår i TWI-verdien. Men det betyr ikke at de ikke er farlige. Man har dessuten påvist negative...

03.03.2017: Jeg observerer at hovedforfatter Boland mener at Frøyslands påpekninger er personangrep. Kan Boland og medforfattere forklare hva de mener med personangrep?

02.03.2017: Takk for et meget viktig innlegg. Det er viktig både at medisinsk utvikling er bærekraftig, realistisk og har en filosofisk ryggrad. Det økonomiske aspektet er imidlertid det altoverskyggende og det viktigste man må arbeide med. Det er det som eventuelt kan senke budsjetter og gi todelte helsevesen. Industrien er nok mer klar over dette enn mange tror, men det er litt som oljeindustrien. Man anerkjenner den globale oppvarming skyldes CO2, men tar ikke konsekvensen av dette i tide. Det er riktig at biomarkører er et felt industrien mildt sagt har et ambivalent forhold til, gitt at det vil bli...

01.03.2017: Takk for interessant informasjon. Vi har lite erfaring med slike årsaker, men noterer det som en annen mulighet for funn som beskrives i artikkelen.

01.03.2017: Erfaringene fra andre land viser at det er mulig å forby tvangsbehandling med at hjemmel for det fjernes (1). Etter «forbudstiden» ble bare 0,5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (2). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland. Litteratur 1. Martin Zinkler. Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience. Laws 2016, 5(1), 15; 2. Ose SO, Pettersen I...

01.03.2017: Forfatterne av kronikken spør om nordmenn får i seg for mye miljøgifter og viser til grenseverdi for tolerabelt ukentlig inntak (TWI) for dioksiner og dioksinlignende PCBer. I figur 1 har forfatterne publisert forekomstdata i ulike matvarer på en annen parameter, nemlig 7-PCB (PCB-28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180). EU innførte i 2012 grenseverdi for 6-PCB (PCB-28, 52, 101, 138, 153 og 180) i mat og fôr. De 6-PCB er en indikator for de ikke dioksinlignende PCBer (ndl- PCB) og inngår ikke i TWI-verdien. Det ser ut for meg som forfatterne har blandet sammen begrepene dioksinlignende-PCB og ikke...

01.03.2017: Det er riktig at det kan være mindre av enkelte miljøgifter i oppdrettsfisk enn i villfisk, trolig som følge av bruk av vegetabilsk for til oppdrett. Vegetabilsk for bringer imidlertid med seg andre miljøgifter. Vår bekymring gjelder miljøgifter generelt, uansett opphav. Personangrep ser vi ikke noen grunn til å svare på.

28.02.2017: Ulrik Fredrik Malt mener jeg har unyanserte betraktninger rundt betegnelsen fjerndiagnostikk. Slik jeg bruker betegnelsen, handler det om å stille diagnose uten personlig undersøkelse. Jeg er selvsagt helt enig i at det er fullt mulig å stille relativt presise diagnoser basert på andre kilder enn personlig undersøkelse av et menneske. Dette skjer i utstrakt grad i medisinen slik Malt illustrerer. Men da har legen mandat til å gjøre det – enten fordi en pasient har gitt sitt samtykke eller fordi legen er oppnevnt som medisinsk faglig sakkyndig av offentlig instans. Mitt hovedpoeng er imidlertid...

27.02.2017: Flott at dere tar opp dette temaet. Godt å se at det finnes uavhengige forskere som informerer befolkningen når myndighetene ikke gjør jobben sin.

27.02.2017: Når en artikkel settes på trykk i Tidsskrift for Den norske legeforening forventer man seriøsitet og kildekritikk. I denne artikkelen lurer jeg imidlertid på om man har vært kildekritiske nok. Medforfatter Anne-Lise Bjørke Monsen ble landskjent i VG 10/6-13, da hun kom med påstander om giftig fisk. Etter hvert kom det frem at hun hadde ligget i konflikt med en oppdretter som holdt til like ved hytta hennes: "Bjørke Monsens egen arbeidsgiver, Haukeland universitetssykehus, gikk mandag ut med en kort pressemelding der kommunikasjonsdirektør Mona Høgli blant annet skriver følgende: «Det er ulike...

25.02.2017: Are Brean skriver i sin ledeartikkel om fastlønn til fastleger at «vi må lytte til ønskene til den neste generasjonen som skal bemanne og bekvinne ordningen. Gjør vi det, tyder mye på at fremtidens faste leger kommer til å ha fast lønn.» Samtidig peker hans tredje referanse på de en ung leges definisjon av perverse incentiver. Ut fra overskriften kan derfor historiefortellingen fra redaktøren også fremstå ulogisk vridd i mine øyne. Hvem er «vi» og hvor mange må «vi» lytte til? Breans artikkel mangler referanser på antall røster fra den neste generasjonen, ikke minst fordi mannlige deltidsleger...

24.02.2017: Karsten Hytten diskuterer etikken ved «fjerndiagnostikk. Temaet er viktig og fortjener refleksjon, men det er nødvendig å nyansere betegnelsen fjerndiagnostikk. Innen medisinen regnes tentativ diagnose basert på systematisk gjennomgang av all journalinformasjon og annen medisinsk informasjon, f.eks. fra fastleger, ikke som fjerndiagnostikk selv om legen personlig ikke har undersøkt pasienten. Det gjelder også innen psykiatri. Der har man for flere tiår tilbake utarbeidet metoder for systematisk innhenting av journalinformasjon som er nødvendig for kriteriebasert diagnostikk og slik kommet frem...

24.02.2017: Flott artikkel. Vi har mange LAR-klienter på apotekene, og når jeg blir kjent med dem så opplever jeg at avhengigheten kun er en liten del av hele mennesket.

24.02.2017: Jeg vil først takke for en lærerik arikkel. jeg er ingen lege, og jeg kan derfor ikke utale meg om det medisinske aspektet rundt denne artikkelen, men jeg leste at det norske ammunisjonsskipet "IMO" kolliderte med et fransk lasteskip i Halifax. Jeg vil bare tilføye at det var motsatt. Det norske skipet, "IMO", var et lasteskip og det franske skipet, "Mont Blanc", var et ammunisjonsskip. Eksplosjonen var den største før Hiroshima-bomben, og den skapte store trykkbølger som rev ned byninger. Det hele ble etterfulgt av en stor tsunami som skylte inn over land - noe som igjen kostet enda flere...

22.02.2017: Takk til Ræder og medarbeidere (1) for utfyllende opplysninger. Vi verken var eller er uenige i at 30%-forskjellen i farmakologisk potens mellom preparatene er klinisk vesentlig. Morfin kan gis som akutt kortvarig behandling til de fleste pasienter, men forsiktighet bør utvises ved alvorlig nyresvikt. Dette er de fleste norske leger klare over. Vi er også enige om at det er fornuftig å tilstrebe enkle prosedyrer ved medikamentskifte, men kan ikke se det er et relevant argument for å velge morfin eller oksykodon. Vi er enige i at oksykodon intravenøst mest sannsynlig har raskere anslag enn...

22.02.2017: Takk til Helge Waal og Jørg Mørland (1) for kommentar til min lederartikkel (2) . Forfatterne har helt rett i at Evang ikke snakket om det stoffri samfunn, snarere skrev han at ”misbruk av narkotika er ikke et problem som kan løses. Vi vil, med mindre menneskene er i stand til i fremtiden radikalt å endre sine livsformer, alltid ha det hos oss” (3 s. 16). Likefullt skulle fenomenet bekjempes bredt, og han argumenterte primært som samfunnsmedisiner i epidemiologiske termer: ”Vi må erkjenne betydningen av det man etter mitt skjønn med rette kan betegne som sosial smitte.” (3 s. 180). Jeg har...

22.02.2017: Takk for et dristig og utfordrende debattinnlegg om norske legers rolle i den nytenkningen som finner sted på rusfeltet. Vi er enige med forfatterne i at det er en alvorlig mangel på leger med god nok kompetanse på rusfeltet. Hvis norske leger skal ha en viktig stemme i utforming av ny ruspolitikk, er vi tjent med en bred og faktabasert debatt. Mange mener at det er på høy tid med en ruspolitisk reform.”The war against drugs” har pågått lenge med usikre resultater (1). Når 30% av de innsatte og nesten 40% av de i varetekt sitter inne for befatning med narkotika, har dette kostnader som sjelden...

20.02.2017: Fastlegene sitter ikke bare på kunnskap om helsetjenestene - de sitter også på en viktig innsikt om mekanismer i samfunnet som påvirker helsa til folk på godt og vondt. Hva skjedde med "forebygge mer, behandle mindre"? Høie er mest interessert i pasienter. Det står kanskje en stor og ny helseindustri i kulissene og venter? De primærmedisinske tvillingene trengs kanskje mer enn noen gang - vår tids helseutfordringer er i stor grad samfunnsskapte. Vi kan ikke behandle oss ut av det som kommer nå. Fastleger i det kurative og samfunnsmedisinere i det forebyggende/helsefremmende kan og bør stå...

20.02.2017: Takk for bidrag i "Språkspalten" av Tidsskriftet om bruk av NOAK- versus DOAK-forkortelsen. Det er lett å enes om at to ulike forkortelser for disse legemidler er uheldig. Imidlertid er forfatterens konklusjon at man bør velge DOAK som førstevalg problematisk. Det vi ser er at ulike fagområder prioriterer forskjellig. Mens DOAK er mer vanlig i hematologiske miljøer, har NOAK befestet seg i kardiologiske miljøer, akkurat som forfatteren selv påpeker. En av premissleverandørene for mye av det som skjer faglig i europeisk kardiologi er vårt europeiske fagselskap ESC (European Society of...

20.02.2017: I artikkelen 'Mor på en ny måte' trekkes det frem mange positive sider ved eggdonasjon inn. Det som stadig forundrer meg i debatten er at det ikke nevnes noe om donoren. Hvem er eggdonorer? Slik etterspørselen er blitt er det lite sannsynlig at det vil finnes nok kvinner i Norge som ønsker å påta seg risikoen ved å donere egg. Donorene må nok fortsatt finnes blant fattige kvinner i øst og sør. For det er jo ikke ufarlig. Det har sykepleieren Jennifer Lahl vist i sin prisbelønte dokumentar, Eggsploitation, der eggdonorer forteller om sine opplevelser. Det er forøvrig underlig at det kun er...

20.02.2017: Subkutane blødninger i fotbladene samt negleblødning i stortå kan være typisk for fysisk aktiv person med høye INR verdiene grunn direkte traumatisering under vertikal trening.

20.02.2017: Takk til M. Romøren og medforfattere for artikkelen "Én pasient, to verdener- samhandling mellom sykehjemsleger og sykehusleger" i Tidsskriftet nr. 3. Undertegnede valgte artikkelen som bakgrunn for diskusjon om samhandling i en smågruppe for sykehjemsmedisin som jeg deltar i sammen med fem andre sykehjemsleger. Vi er ansatt ved sykehjem i kommunene Bærum og Oslo. Ved gjennomlesning av artikkelen kunne vi alle kjenne oss igjen på flere områder. Det stemmer, som forfatterne påpeker, at det er rom for forbedring i samarbeidet mellom sykehusleger og sykehjemsleger. Heldigvis opplever mine...

20.02.2017: Ja, dette er viktig. Stortinget skal behandle revisjon av Barneloven i mars, og dessverre har norsk fagekspertise klart å bevege Solveig Horne og regjeringen til å trekke forslaget om likestilt bosted som norm etter skilsmisse. Dokumentasjonen om at barn klarer seg best med likestilte og tilstedeværende foreldre er styrket etter en nylig publisert svensk studie (1). Det er synd at norsk fagekspertise klamrer seg til en forestilling om at barnets beste kan ivaretas ved at sakkyndige og rettslige institusjoner trumfer barnets rett til kjærlighet og omsorg fra begge foreldre. Litteratur 1...

13.02.2017: I Tidskriftet nr. 3/2017 beskrives hvordan forskning publisert i Annals of Internal Medicine viser at akupunktur er effektivt mot kronisk forstoppelse. Professor Arne Johan Norheim kommenterer forskningen og sier at akupunktur kan være et behandlingsalternativ ved funksjonell obstipasjon. Er det dog støtte for dette i originalartikkelen? I studien var det ikke akupunktur men lette elektriske støter via nåler plassert i huden, så kallet elektroakupunktur, som ble utført (1). Studien var ikke blindet. Pasientene ble delt i to grupper, hvor den ene gruppen fikk elektroakupunktur i det som ble...

13.02.2017: Takk for at forfatteren og tidsskriftet våger å ta opp temaet.