Kommentarer
22.08.2017:
Jeg finner det interessant å følge med på denne type artikler. I lengre tid har vi vært vitne til utsagn som ligner på noe vi finner i også denne artikkelen, altså at virkningen av de ulike terapimetodene har så likt utfall, statistisk sett. Det får meg til å tenke at det er på tide å zoome ut, og se på hva vi driver med i en videre kontekst. Det virker som vi går i ring og ikke lenger klare å skille det ene fra det andre. En kunstmaler tar ofte noen steg tilbake for å få oversikt over hva han har gjort mens han konsentrerte seg om detaljer på nært hold. På samme måte trenger forskningen av og...
21.08.2017:
De ledelsesproblemer som oppleves i sykehusene kan grovt inndeles i to områder, nemlig i det økonomiske og administrative området, og i personalforvaltningsområdet. Det kan være viktig å se nærmere på om det finnes en fellesnevner for de ledere som er mest profilerte, for eksempel hvor de har sin lederutdannelse fra og om det er fra engelskspråklige land. I land som Storbritannia, USA og Australia, er klasseforskjellen mye større enn i Skandinavia, og «businessmodellen» for sykehus er normen. Kan det være slik at lederne ser på ledelsesformer fra disse landene som langt overlegne de som finnes...
18.08.2017:
Legene som starter "turnustjeneste" ved norske sykehus høsten 2017, heter ikke lenger turnusleger, men LIS1-leger. Overskriften er derfor allerede historie. En annen feil i overskriften er at "turnusstillinger" ikke er forbeholdt nyutdannete leger slik det var da turnustjenesten var en del av medisinerutdanningen i Norge. Det er mange søkere i aldersgruppen 35 + og sogar over 50 år. Det er også 20 % søkere av annen nasjonalitet enn norsk i åttende søknadsrunde (1), og 40 av disse ble tilsatt. I den forbindelse er det interessant å se på antall søkere av norsk nasjonalitet som ikke er ansatt i...
14.08.2017:
Takk for viktig artikkel! Her står det i første avsnitt etter ingressen: "Nordmenn blir foretrukket fremfor søkere av annen nasjonalitet - av dem som ble ansatt var nesten samtlige norske (94 %). Av disse var 42 % utdannet i Norge, mens 55 % var utdannet i andre land innenfor EØS-området, primært Polen, Slovakia, Ungarn og Danmark." Men bare for ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at siste setning ikke er riktig. Tallene det gjelder står i figur 3.2 på side 14 i Helsedrirektoratets statusrapport nr. 7 (referanse 1) som første del av artikkelen bygger på. De oppgitte prosenttallene gjelder for...
14.08.2017:
Takk for fin artikkel. En liten kommentar. I artikkelen står det: "P-verdien er ikke sannsynligheten for at sannheten er 50/50, men sannsynligheten for å få akkurat det resultatet vi har fått hvis sannheten er 50/50." Det burde vel her strengt tatt stå: ".., men sannsynligheten for å få akkurat det resultatet vi har fått - eller et mer ekstremt resultat - gitt at "nullhypotesen" er riktig (en nullhypotese som i dette tilfellet ville være at sannheten er 50/50)." Jeg er klar over at språket da dessverre blir noe mer omstendelig, men for en ellers fin og viktig artikkel som dette, synes jeg...
14.08.2017:
Det er synd å konstatere at innlegget stemmer med min erfaring også. Elektronisk kurve burde vært et krav til alle elektroniske journalsystemer. Et lite land som vårt burde hatt felles elektroniske systemer for helsevesenet slik at en lettere kunne kommunisere med hverandre. De må være brukervennlig som et Apple- eller Windows-produkt. Fastlege-, jordmor-, vaksine- , helsesøste- og sykehusjornal burde kunne kommunisere med hverandre. Hvorfor må vi dele opp helsevesenet i Norge? Hva er handlingsplanen for ett elektronisk rike?
11.08.2017:
Dette er en god, ærlig og oversiktlig artikkel om et vanskelig emne. Intimkirurgi blir vanligere år for år, og pasientgruppen blir yngre slik det ser ut. Plastikkirurger som skal utføre dette har et særlig ansvar. Mange - særlig unge - som søker om labiaplastikk tror de har unormale ytre genitalia. Ved å akseptere pasienten til kirurgi bekrefter kirurgen på en måte denne oppfatningen. Det må alle som driver med denne kirurgien være bevisste på. Da er det prisverdig at Norsk forening for estetisk kirurgi har laget anbefalte retningslinjer der normalitetsbegrepet eksplisitt diskuteres med...
10.08.2017:
Definisjonen av p-verdien gitt her er den eneste gyldige. Tenk om alle statistiske lærebøker og forelesere hadde sagt det samme. Det hadde spart studenter og andre for mye forvirring!!
10.08.2017:
Dette spørsmålet kan bare besvares ved en manuell gjennomgang av EPJ ved de enkelte legevakter, en uoverkommelig oppgave. KUHR-data inneholder ikke slike opplysninger.
09.08.2017:
I artikkelen fremkommer følgende "unge kvinner i aldersgruppen 15-25 år skilte seg ut med høy kontaktrate for legemiddelforgiftning (tab 3)". Er det planlagt å se nærmere på konkret hvilke legemidler som var involvert - med tanke på om det finnes legemiddelgrupper som skiller seg ut og der forebyggende tiltak bør iverksettes?
01.08.2017:
Smerte er kjent å være en kompleks fenomen hvor ikke-medikamentell behandlingen av har en betydelig rolle. Kan man trekke konklusjonen om ev. dårligere smertebehandling hos barna med å følge kun statistikken om medikamenter? Kanskje barna tidligere var overmedisinert?
31.07.2017:
Malt mener at «kriteriene for å vurdere effekten av et medikament kan varieres etter behov» skriver Gjerden. Det er en underlig anførsel. Ved behandling av ikke-bipolare depresjoner med medikasjon (og psykoterapi) er effektstørrelsene 0.25 – 0.5, vurdert ut fra reduksjon av skår på en graderingsskala når effekten av støttebehandling kombinert med placebo eller ikke-spesifikk samtalebehandling er trukket fra. Sammenlignende studier viser ingen effektforskjeller mellom medikasjon og psykoterapi (1). Hovedpoenget i debatten er om slike effektstørrelser er klinisk meningsfulle. Jeg mener det. At...
31.07.2017:
Nesset og Teien spør hvilke holdninger Norsk psykiatrisk forening har til kravet om reservasjonsrett mot tvangsmedisinering av pasienter med psykiske lidelser, underforstått akutte og kroniske psykoser. De tar også opp bruk av antipsykotika som et nødrettsbegrunnet tvangsmiddel. Norsk psykiatrisk forening mener at enhver pasient, innen både somatisk og psykisk helse, har rett til å reservere seg mot en bestemt type behandling. Det gjelder også dersom pasienten ved å nekte behandlingen øker sannsynligheten for å bli varig ufør eller i verste fall dø. All behandling, inkludert bruk av...
31.07.2017:
Vi viser til den interessante artikkelen i siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening, som bekrefter at fagmiljøene i stor grad oppdaterer seg og følger de rådene som gis fra sentralt hold når det gjelder å unngå bruk av kodein som smertebehandling til barn. Det er viktig å ha fokus på denne problemstillingen. Vi stiller oss likevel tvilende til konklusjonen om at barn kan ha fått mindre smertebehandling i etterkant av denne anbefalingen. Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har det siste året arbeidet med nye retningslinjer for behandling av barn med akutte smerter...
31.07.2017:
Helge Waal og Jørg Mørland hevder Ketil Slagstad bommer i sitt tilsvar til deres artikkel om ruspolitikk (1). Det er ikke enkelt å se hvor Slagstad skiller lag fra Waal og Mørland, men de blir bekymret «når Slagstad uten forbehold anbefaler som første skritt å avkriminalisere bruk, besittelse og salg av mindre mengder [rusmidler]» (1). Men Slagstad har aldri anbefalt dette «uten forbehold» (2) og når Waal og Mørland henviser til Portugal for å «minne om» bruken av «ulike typer sanksjoner» ved avkriminalisering, så glemmer de å nevne at sanksjonene er helt utenfor straffeloven ved «quantity...
31.07.2017:
Vi takker for Ulrik Malts svar. Det gleder oss at Norsk psykiatrisk forening mener at ”enhver pasient, innen både somatisk og psykisk helse, har rett til å reservere seg mot en bestemt type behandling”. Så langt kan det synes som at vi har foreningen med oss. I somatikken har man rett til å nekte behandling selv dersom man risikerer en tidligere død. I psykiatrien er det problematisk å hevde at noen øker sannsynligheten for å dø eller bli varig ufør ved aktivt og velbegrunnet å velge vekk nevroleptika. Psykosen er i seg selv ikke dødelig. Antipsykotika kan ha alvorlig, funksjonsnedsettende...
16.07.2017:
Takk til Bernt Engelsen for gode innspill som gir oss anledning til å utdype noen poeng. Svar på de fleste av Engelsens spørsmål finnes i rapporten som ligger ut på farmakologiportalen (1), og som vi henviser til i vårt innlegg i Tidsskriftet. Uttrykket nasjonale er ikke ment autoritativ, men geografisk. Det finnes ingen grunn til at et laboratorium i Tromsø bruker et annet referanseområde enn et i Bergen. Likevel fant vi regionale forskjeller. Vår erfaring tilsier at det enkelte leger ønsker å endre dosen fordi serumkonsentrasjonen ligger utenfor referanseområdet, eller lar være å øke dosen...
13.07.2017:
Hei, takk for interessant innlegg. Tenkte jeg skulle bidra med direkte link til selve testen. https://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-geriatrisk-forening/Geriatrisk-test--og-undervisningsmateriell/tester-og-registreringsskjemaer/4-AT/
13.07.2017:
Takk til Eivind Meland for hyggelig kommentar til mitt essay. Min intensjon var å analysere hvordan hiv-historien er sammenflettet med homohistorien og hvordan hiv-aktivismen fikk varige konsekvenser for medisinsk forskning. Dernest spurte jeg om denne historien kan informere oss om hvordan vi skal møte utfordringer i arbeidet mot hiv og for marginaliserte grupper i dag. Melands kommentar faller på siden av min artikkel. Hans intensjon er å gå i rette med den seksuelle revolusjonen sett fra sitt personlige ståsted. Jeg er usikker på om medisinen kan hjelpe oss med å besvare spørsmålet om hva...
10.07.2017:
Undertegnede forstår hensikten med referanseområder for antiepileptika, men ikke hvorfor de må være felles i betydning nasjonale. Hensikten med at de er oppdaterte (bl.a. reduksjoner i øvre referanseverdi) er også litt uklar for meg. Det hevdes at dette vil «bidra til bedre pasientbehandling», også det er uklart dokumentert for meg. Kanskje forfatterne kunne si et par ord om hva referanseområder er? Er de vitenskapelig dokumenterte med hensyn på behandlingseffekt, eller er de simpelthen statistisk baserte verdier for serumkonsentrasjoner ved de hyppigste anvendte doser? Kliniske farmakologer...
10.07.2017:
Ketil Slagstad har i et svært interessant og opplysende essay om HIV-epidemiens politiske historie trukket noen lærdommer som jeg deler fullt ut: Den har lært oss at de syke skal behandles som ansvarlige moralske aktører og trekkes med som viktige premissleverandører i alt forebyggende helsearbeid. Den har også lært oss betydningen av brukermedvirkning i forskning. Selv om det er mange andre kilder til erkjennelsen av at forskningens perspektivvalg og fortolkning er moralsk betinget, ser jeg som Slagstad at HIV-aktivister kan ha bidradd til betimelig ny erkjennelse. For meg skurrer det...
06.07.2017:
Det har vært interessant å følge med på hvordan medisinerstudent Næss tilsynelatende har provosert veletablerte professorer i diskusjonen om effekten av SSRI. Han har møtt en underlig argumentasjon. Solberg og kolleger synes å mene pasientene er feildosert. Malt synes å mene at pasientene er feildiagnostisert. Solberg hevder at serummålinger av SSRI vil øke effekten. Laboratorieleger finner det tydeligvis vanskelig å akseptere at det ikke finnes noen sammenheng mellom serumkonsentrasjon og effekt på gruppenivå (1). Malt mener at kriteriene for å vurdere effekten av et medikament kan varieres...
04.07.2017:
Kodeinsaken viser at europeiske fellesbeslutninger kan få store og kanskje uønskede konsekvenser i enkelte land. Beslutningen om å fraråde bruk av kodein til barn under 12 år ble tatt på europeisk nivå, og vi måtte følge dette vedtaket. Problemet i Norge var at ingen andre opioide legemidler (i formuleringer egnet til bruk utenfor sykehus) var godkjent til barn. Verken tramadol, oksykodon, buprenorfin, fentanyl eller morfin var godkjent til barn eller hadde angivelser av barnedoser. I ettertid har morfin i form av dråper og mikstur til barn blitt godkjent. Antagelig er terskelen for å skrive...
29.06.2017:
Det var svært spennende å lese Andreas Bjørndals kommentar om homeopatisk behandling. Bjørndal skriver at homeopatiske midler ikke kan være toksiske ettersom konsentrasjonen av toksiske stoffer er så lav. I Norge er det angivelig en grense med et løsningsforhold 1:1 000 000. Bjørndal mener da att en så fortynnet løsning ikke kan være farlig. På Norske Homeopaters hjemmeside (nhl.no) kan man lese at "homeopatiske medisiner fremstilles gjennom en prosess som kalles potensering. Dette innebærer at medisinene gradvis (trinnvis) blir fortynnet, og i hvert trinn av denne prosessen blir medisinene...
27.06.2017:
Waal og Mørland skriver i sitt tilsvar at min tekst kan leses som at "det ikke er et mål å forhindre at bruk av «narkotika» skal bli sosialt akseptert." Det har jeg aldri hevdet. Waal og Mørland forsøker heller ikke å belegge påstanden i min tekst. Min intensjon var heller ikke å svartmale norsk narkotikapolitikk, snarere å peke på at kriminalisering av bruk og besittelse av små mengder stoff har liten forskningsmessig støtte. Det er da et tankekors hvor mye ressurser vi har brukt på å håndheve en streng politikk nettopp mot slik personlig bruk.
26.06.2017:
Takk for kommentar til intervjuet. Jeg vil og framheve at godt samarbeid bringer arbeid med flåttbårne infeksjoner videre. Samarbeidet med Norsk Lyme Borreliose-Forening har vært avgjørende for å sikre etableringen av det tverregionale forskningsprosjektet BorrSci. Vi har sammenfallende interesser med foreningen i å sikre tidlig og riktig diagnostikk og behandling av flåttbårne sykdommer, og å unngå unødvendig, langvarig og farlig antibiotikabruk på usikkert grunnlag.
23.06.2017:
Torunn Vatne har fortjenestefullt skrevet om hvordan helsearbeidere kan støtte foreldre som får beskjed om en meget alvorlig diagnose hos sitt barn, og der sykdommen sannsynligvis vil være livsforkortende. Jeg savnet en referanse til den nasjonale faglige retningslinjen i artikkelen som kunne gi leseren en oversikt over pasientforløpet til et barn med livsbegrensende sykdom. Hvordan kan helsevesenet best støtte en slik familie? Helseministeren ga helsedirektoratet oppdraget å lage en nasjonal faglig retningslinje i barnepalliasjon, og denne ble publisert i mars 2016 (1). Landets leger både i...
23.06.2017:
Vi takker B. Lennernäs for hyggelig tilbakemelding, og for viktig påminnelse omkring risiko for snikende hypokalsemi-utvikling ved langvarig denusomab-behandling. Lennernäs påpeker også at antiandrogen monoterapi ofte anvendes i Norden ved høyrisiko lokalisert prostatakreft i stedet for kastrasjon. Dette gjelder kanskje også for enkelte pasienter med kjent metastasert sykdom. Bakgrunnen er klinisk vekting av gunstigere bivirkningsprofil av antiandrogen monoterapi i forhold til mulig lavere terapeutisk effekt av kastrasjon. En kontrollert klinisk studie av bikalutamid versus kastrasjon som...
22.06.2017:
I dette tilfellet ligger utfordringen i å balansere to hensyn, den åpenbare nytten av å spise fisk og risiko ved inntak av miljøgifter. Ensidig fokus på den ene siden enten det er nytten eller faren fører ofte galt av sted; man overser faren eller tar ikke hensyn til nytten
jeg skjönner hvorfor...