Kommentarer

10.10.2017: Bakken et al. har undersøkt legesøkningen blant videregående skoleelever i løpet av 18 uker høsten 2016, og funnet en økning på 30% i forhold til tidligere år (1). Dette er selvsagt en markant relativ endring, men siden det dreier seg om en aldersgruppe som vanligvis har svært lavt behov for å søke lege, er de absolutte tall likevel beskjedne. Fordelt på alle landets fastleger var økningen på ni pasienter pr. lege over 18 uker, dvs. én ekstra konsultasjon annenhver uke, selv om fordelingen mellom legene vil være ulik. (Antall telefonkonsultasjoner økte med seks per lege i samme periode.) Dette...

10.10.2017: Jeg takker Erlend Hem og Ulrik Malt for deres engasjement omkring uttrykket tankekjør. Hem tar utgangspunkt i hvordan uttrykket brukes i skjønnlitteraturen og i bruksmåter ellers. Mens psykopatologiske uttrykk som paranoid eller hysterisk stadig glir ut i dagligspråket, går språkutviklingen sjelden motsatt vei. Spørsmålet blir da om den deskriptive psykopatologien vinner noe ved å inkludere tankekjør? Dette reiser det interessante spørsmålet om psykens patologiske uttrykksformer er endelig og for lengst beskrevet av tidligere tiders psykopatologer. Kanskje er det bare innholdet som endrer seg...

06.10.2017: Kollega Alv A. Dahl tar opp et interessant spørsmål, nemlig om ordet tankekjør egentlig bare er en neologisme som ikke gir tilleggsinformasjon ut over betegnelser som f.eks. tankeflukt. Slik jeg ser det har betegnelsen tankekjør en litt annen betydning enn tankeflukt. Tankeflukt, også kalt idéflukt, sikter til hurtige og flyktige idèassosiasjoner. Klinisk vil det ofte komme til uttrykk i form av at pasienten stadig skifte samtaleemne og overdreven rask assosiasjonsrikdom. Men tankekjør er ikke nødvendigvis kjennetegnet av flyktige idéassosiasjoner. I stedet brukes ordet for å betegne pasienter...

06.10.2017: Alv A. Dahl argumenterer for at ordet «tankekjør» har en uklar betydning og derfor ikke bør brukes i faglig sammenheng. Første gang jeg finner ordet brukt er i ungdomsromanen «Fugler i flukt» av Paul Leer-Salvesen fra 1982 (1). Jeg har kontaktet forfatteren, som nå er professor ved universitetet i Agder. Han hørte ordet første gang i 1977 som vikarprest ved Ila landsfengsel. Det ble brukt av fanger som satt isolert og som grublet over det de hadde gjort, brutte relasjoner og uro for fremtiden. Tankene begynte å kverne uten at man er i stand til å kontrollere det eller ruse seg bort fra det...

05.10.2017: Denne artikkelen er utfordrende og viktig og reiser både faglige og etiske spørsmål. Ett av dem er: Hva er helsetjenestens mål? Det undrer meg at dette og lignende spørsmål så sjelden drøftes i faglige fora. Tidligere helseminister Tore Tønne sa i et foredrag på Forum for helseadministrasjon i januar 2002, sitert fritt etter hukommelsen, at helsetjenesten handler om å gi menneskene gode liv. Det er et godt, men også diffust svar. Vi trenger å presisere svaret. Professor Ole Berg sa i en personlig samtale til meg nylig at når menneskene har mistet håpet om et liv etter dette, vil de strebe...

02.10.2017: Bjørn Hofmann gjør det enkelt for seg, han stiller spørsmål. I dette tilfelle gjelder det organisering av tarmkreftscreening i Norge (1). Men det er svarene som er vanskelige. Å finne de gode løsningene. Bedre enn de vi har idag. I 1990 hadde det norske kunstneren Lars Ø. Ramberg en stor installasjon på en av Berlins mest kjente bygninger, DDR sin gamle parlamentsbyggning "Palast der Republik". Installasjonen besto av ett ord, montert på taket godt synlig for hele byen og mange som kom flyvende inn til Berlin: Zweifel (på norsk "tvil") (2). Det er tvilen, Bjørn Hofmann, tvilen, i motsetningen...

02.10.2017: Tropé og medforfattere beskriver endringer i livmorhalsprogrammet ved innføring av primær HPV-testing. Jeg mener det er klokt med en randomisert og gradvis innføring for å sikre god dokumentasjon på at fordelene med å gå over til ny screeningalgoritme overveier de negative følgene. For patologilaboratoriene som utfører livmorhalsscreening, betyr endringen en overgang fra en personellkrevende manuell prosess med mikroskopering til en maskinell prosess for mange av celleprøvene. I og med at denne overgangen vil skje gradvis, vil nedgangen i antall celleprøver som skal vurderes mikroskopisk, også...

02.10.2017: Takk, gode anestesikollega, for at du tar opp dette. Det er selsomt å se at denne "vi"- og "man"-formen også sprer seg i vanlig tale. Nå heter det ikke "jeg var redd", det heter oftere og oftere "man var redd". Mystisk, og ganske irriterende for en plagsom purist som jeg innrømmer jeg kan være.

01.10.2017: I debattinnlegget «Det store tarmkreftlotteriet» i Tidsskriftet nr. 17/2017 uttrykker Bjørn Hofmann motforestillinger mot å kombinere den planlagte innføringen av et tarmkreftscreeningprogram med randomiserte studier (1). Hofmann trekker fram fem punkter: 1. «Klarer vi å ri to hester samtidig, eller blir det dårlig forskning og dårlig folkehelse?» Vi har nå hatt to pilotprosjekter på tarmkreftscreening og begge har vært randomisering mellom to armer. Deltakelsen har vært like god eller bedre enn i de landene hvor screeningen har vært innført uten randomisering (2-4). Dette har også gitt god...

25.09.2017: Anne Lindboe fastholder sin inndeling i rituell og medisinsk omskjæring. Vi ønsket med vårt innlegg å problematisere denne inndelingen ettersom helsegevinstene er de samme. Lindboe hevder at omskjæring er «uten signifikant medisinsk nytteverdi». Tidligere har hun påstått at slike effekter ikke finnes (1). Vi tolker den nye formuleringen som et skritt i riktig retning. Debatten handler om hvorvidt helseeffektene av omskjæring er klinisk signifikante sammenholdt med inngrepets art og komplikasjoner. De smittepreventive virkningene av omskjæring gjelder selvsagt ikke når barnet er lite. Derfor...

21.09.2017: Rune Slagstad fortjener stor takk for at han formidler så detaljert kunnskap om de viktige men tilsynelatende uforståelige prosessene som har gått for seg i norsk helsepolitikk de siste par tiårene (1). Hans gjennomgang gir større forståelse for vesentlige, men til nå lite omtalte utviklingstrekk i moderne norsk historie, og for hvordan vi er havnet der vi er. Slagstad levner liten tvil om at han er bekymret for den helsepolitiske utviklingen som den nye helseadelen står bak. Det er det ikke vanskelig å være enig i. Et naturlig neste spørsmål – som det neppe var rom for å drøfte i denne...

19.09.2017: Det foreligger en rekke studier om sammenhengen mellom radon og lungekreft, og de spriker i den grad at årsakssammenheng er høyst usikker. Forfatterne bygger sine konklusjoner på én publikasjon. I tillegg henviser forfatterne til en rapport som i sin helhet er trykket i SJWEH (3) - sannsynligvis uten vurdering av kollegaer. I den fullstendige rapporten, som er på 84 sider og trykket i SJWEH (3), er kategoriseringen av eksponerte og referansepersoner vist på side 37 i tabell 32. Det framgår i tabellen at i gruppen på 7148 lungekrefttilfeller er eksponeringen estimert høyere enn 800 Bq m-3 for...

18.09.2017: Anne Grethe Teien og jeg etterlyser en åpen meningsutveksling med fagfolk om kravet tvangsutsatte pasienter reiser om reservasjonsrett mot medikamentell tvangsbehandling gjennom juridisk bindende forhåndserklæringer. Hofgaards svar til oss er skuffende lite tydelig. Han svarer ikke på det vi spør om. Psykologforeningen mener at samtykke er essensielt i all helsehjelp. Men Hofgaard snakker det bort ved å vise til nødsrettprinsippet, forklare variasjonene i tvangsbruk landet over, diskutere grunnlaget for riktig bruk av tvang og helsepersonells plikt til å informere om konsekvensene av...

18.09.2017: Kvinners kamp om å få bestemme over sin egen kropp ble fremmet allerede i 1913 , og nådde en viktig milepæl i 1978 med loven som ga kvinner rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Det bør være enighet om at abort bør velges på best mulig kunnskapsgrunnlag. Hofmann og Slagstad sitt innlegg kan, etter min mening, karakteriseres som et nifst gufs fra fortiden, som vitner om manglende respekt for at kvinner selv kan ta avgjørelser vedrørende sin egen kropp. Hofmann og Slagstad har tidligere i sommer gitt uttrykk for tilsvarende synspunkter i Morgenbladet 1), hvilket jeg...

18.09.2017: I vårt innlegg i Tidsskriftet (1) forsøkte vi å gi noen tentative svar på viktige spørsmål som reises av nye fostertester (2-6). John Ludvig Larsen mener debatten er unødvendig. Istedenfor å drøfte de problemstillingene vi reiser eller å svare på de spørsmål som vi har stilt ham direkte (4), tillegger han oss meninger og intensjoner vi ikke har. Samtidig diskrediterer han viktige og vanskelige spørsmål. Vi har i tidligere innlegg forsøkt å vise at NIPT reiser nye problemstillinger knyttet til hvem som skal tilbys fosterdiagnostikk, hva man skal teste for, hvilke konsekvenser testen kan ha og...

14.09.2017: Skal en pasient i psykisk helsevern kunne lage et ”psykiatrisk testamente” der de kan reservere seg mot fremtidig behandling med tvangsmedisiner? Psykologforeningen mener samtykke er helt essensielt i all helsehjelp. Mennesker må selv få bestemme om vi vil la oss behandle for sykdom og lidelser - eller la være. Og som andre, inkludert FNs høykommissær for menneskerettigheter, erkjenner vi at det finnes unntakstilfeller for å redde livet til den det gjelder – uten at samtykke foreligger (1). Det er store variasjoner i bruk av tvang innen psykisk helsevern. Det er vist at ulikhetene ofte kan...

14.09.2017: Dag-Helge Rønnevik mener jeg burde omtalt de bakenforliggende årsakene til sykdom (de sosiale helsedeterminamtene) i mitt innlegg om todeling av helsetjenesten, og skriver videre at tilgang til gode helsetjenester har mindre betydning for folkehelsa enn vi leger liker å tro. Jeg er helt enig i at de bakenforliggende årsakene er avgjørende for en god folkehelse. Legeforeningen har alltid ment at det viktigste folkehelsearbeidet skjer utenfor helsetjenesten: Det handler om gode og trygge oppvekstsvilkår, hindre ensomhet og frafall fra arbeidslivet, fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Men når...

11.09.2017: Norge har en lang tradisjon med å utdanne leger i utlandet. Vel 40 prosent av legene i Norge har sin utdanning fra utlandet. Hver dag er vi helt avhengige av deres kompetanse og innsats for å få hjulene til å gå rundt i helsesektoren. Legeforeningen gir derfor utstrakt bistand til utenlandsstudenter for å sørge for at overgangen deres til den norske helsetjenesten blir så god som mulig. Dette gjelder både i enkeltsaker og mer overordnet overfor Helsedirektoratet og Helsedepartementet. For å kunne jobbe i Norge trengs ikke bare medisinsk kunnskap, men også kjennskap til den norske...

11.09.2017: Det er fortjenestefullt at to unge kolleger løfter fram grunnleggende problemstillinger om medisinens mål og mening i dagene før valget. Det er tydelig at deres perspektiv ikke er politisk belyst i en valgkamp der alle synes å mene at medisinens moralske etos er underforstått og selvfølgelig. Det er også våkent å knytte denne kollektive blindheten til førkrigstiden og fascismens fremmarsj. Det dreier seg om et allment problem knyttet til "humanisme på speed" eller menneskelig overmot og overtro på vitenskapens muligheter og grenseløse rett til å kontrollere og styre våre livsbetingelser. De...

11.09.2017: Artikkelen tar ikke opp de bakenforliggende årsakene til sykdom (de sosiale helsedeterminamtene). Tilgang til gode helsetjenester har mindre betydning for folkehelsa enn vi leger liker å tro. Hvilket ansvar har vi som leger å forebygge sykdom og fremme god helse? Vi trenger ikke lete lenger enn til paragraf 1 i vårt etiske reglement. Skal Legeforeningen ha troverdighet i diskusjonen om god folkehelse må perspektivet være bredere enn kun nye milliarder til sykehusene og flere fastleger. Det er ikke på legekontorene eller på sykehusene folk blir syke! Det virker som Legeforeningen glemmer at vi...

11.09.2017: Jeg takker Vidar Søyseth for hans kommentar. Han angir at ut fra dagens kunnskap om kols og troponiner kan den forhøyede troponin T-verdien skyldes ut kols. Det er selvfølgelig en mulighet. I så fall må hans normale troponin I, -verdi være falsk negativ. Poenget ved artikkelen var ikke å gå inn på alle mulige årsaker til forhøyet troponinverdi, men gjøre oppmerksom på muligheten av falsk positive verdier. Vi har funnet normal troponin I-verdi hos flere pasienter med markant forhøyet troponin T. Testene er, slik jeg leser litteraturen, oppfattet som likeverdige i klinisk praksis. De andre...

08.09.2017: Troponin finnes i tre isoformer – C, I og T. De to siste finnes bare i myokard, og påvisning i serum må derfor skyldes lekkasje fra kardiomyocyttene. De har således en meget høy spesifisitet for myokardskade. Den klart viktigste indikasjonen for å måle troponin I eller T hos en pasient, er å diagnostisere iskemisk myokardskade, dvs. koronare hendelser. Bøhmer nevner at forhøyede troponinverdier kan forekomme ved andre lidelser enn akutt koronar syndrom, slik som nedsatt nyrefunksjon eller nyresvikt. Hun går ikke nærmere inn på hvilke andre tilstander eller sykdommer som er knyttet til forhøyet...

06.09.2017: I legeforeningens tidsskrift kunne man 21. august lese at Legeforeningen har bedt Kunnskapsdepartementet om å utrede kapasiteten ved medisinutdanningene i Norge og mulighetene for et nytt medisinsk fakultet. Association for Norwegian Students Abroad (ANSA) mener det er bra at Legeforeningen tar viktige standpunkter for fremtiden til sine aktuelle utdanninger, men mener samtidig at Legeforeningen overser et uforløst potensiale for å sikre et økt antall utdannede medisinkandidater til Norge. Når president i Legeforeningen, Marit Hermansen, sier at man raskest mulig må sikre at flere leger får...

05.09.2017: Pål Diseth ber om forklaring på at Ullensvang har færre lungekrefttilfeller enn radonforekomstene skulle tilsi. I Kreftregisterets statistikk er dette kommentert på følgende måte: "Den mest nærliggande forklaringa er at røykevanane i Ullensvang har vore meir gunstige enn elles i landet." Røyking er altså en så dominerende faktor for lungekreft at man ikke kan forvente variasjoner i radonforekomster skal gi utslag på lungekreftstatistikken på kommunenivå. I tillegg bør følgende tas med i betraktningen: For det første, selv om det er stor andel av boliger med høye radonverdier i tettstedet...

01.09.2017: Man får i denne artikkelen inntrykk av at CT thorax, abdomen og bekken inngår i utredningen av demens hos en pasient i 90-årene med tidligere hjerneblødning. Videre beskrives at man også har gjort CT caput, spinalpunksjon, EEG og MR caput i utredningen, og funnet både Alzheimers sykdom og hemosiderose. De spesifikke betraktningene rundt Creutzfeldt-Jakobs sykdom gir inntrykk av at denne sjeldne tilstanden særlig ble vurdert som differensialdiagnose og årsak til pasientens sykehistorie. Etter min mening framstår dette samlet som overdiagnostikk og i overkant «flinkt». Ukritisk overforbruk av...

30.08.2017: Steinar Madsen skriver i sin kommentar (1) at Legemiddelverkets beslutning om å fraråde bruk av kodein til barn under 12 år i 2013 «ble tatt på europeisk nivå og Norge måtte følge dette vedtaket». Madsen problematiserer videre at det var «ingen alternativer til kodein i 2013», og at høy terskel for forskriving av andre opioide legemidler kan være en forklaring på at bruken av opioider gikk så kraftig ned hos barn under 12 år etter kodein-vedtaket. Madsen får det dermed til å låte som at det er et problem at fagmiljøene og legemiddelmyndighetene på internasjonalt nivå etterlever godt...

30.08.2017: Forfatterne finner likeverdighet mellom kognitiv adferdsterapi og psykodynamisk terapi, men perspektivet bør utvides. Denne type komparative studier tar som oftest ikke høyde for de uspesifikke effekter av enhver type psykoterapi (noe misvisende kalt placebo) eller betydningen av spontanbedring og statistisk regresjon mot gjennomsnittet. En empatisk, lyttende holdning, tidlig etablering av en terapeutisk allianse og mobilisering av positive forventninger er nødvendige forutsetninger for enhver vellykket terapi. De fleste studier der «spesifikk» psykoterapi (for eksempel kognitiv adferdsterapi...

29.08.2017: Hvordan forklarer artikkelforfatterne at Ullensvang kommune, med svært høy radonforekomst, er sterkt underrepresentert på lungekreftstatistikken? (1, 2) Litteratur 1. Norges geologiske undersøkelse. Radonaktsomhet i Ullensvang kommune. http://geo.ngu.no/kart/radon/ (29.8.2017) 2. Kreftregisteret. Låg førekomst av lungekreft i Ullensvang herad. https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Nyheter/Lag-forekomst-av-lungekreft-i-Ullensvang-herad-/ (29.8.2017)​

28.08.2017: Takk til Svingen og Løland som oppsummerer litt av den kunnskapen som er vunnet om antidiabetikas effekter ved makrovaskulær sykdom gjennom de senere års studier. Forfatterne er kritiske til noen av anbefalingene i den nye Nasjonal faglig retningslinje for diabetes og «inviterer til debatt om bruken av antidiabetiske midler for å redusere kardiovaskulær sykelighet og død blant pasienter med type 2 diabetes» . En debatt om retningslinjene er svært velkommen. Men den bør ikke begrenses til de kardiovaskulære effektene av antidiabetika. Ikke minst er det grunn til å minne om viktigheten av god...

25.08.2017: Slagstads velskrevne, krasse, og sannsynligvis sørgelig treffende beskrivelse av «hovedstadsfusjonen» og det fremvoksende helsebyråkratiet gir blant annet anledning til refleksjon over hva som kjennetegner en godt ledet endringsprosess. Slagstad påpeker likheter mellom prosessene forut for «hovedstadsfusjonen» og sykehusreformen (2000 – 2002). Særlig skjebnesvangert var sannsynligvis høyt tempo i planleggingsfasen «på bekostning av utredning av fremtidige konsekvenser» og ovenfra-nedad styring og kontroll. Derimot bød gjennomføringen på problemer bl.a. fordi «Oslo-prosessen buttet mot...