Kommentarer
27.11.2017:
Det var med interesse, men også med et hjertesukk, jeg leste kronikken “Valgfrie emner i medisinstudiet” (1). Det refereres til erfaringer fra utlandet, men at valgfrihet har vært en integrert del av studieplanen i Tromsø (UiT) fra starten i 1973 nevnes ikke (2). Som prosjektleder for revisjonen av medisinstudiet i Oslo forventes førsteforfatteren å ha bred kunnskap om norske forhold. Selv om man videreutvikler og omformulerer begreper (valgfrie emner, kurs, perioder eller fordypning), er prinsippet det samme: en studieplan inndelt i en kjerneplan i tillegg til valgfrihet. I planleggingen av...
27.11.2017:
Vi takker Steinar Konradsen og Henriette Konradsen for kommentarer. Vi er helt enige i at tidlig innsats er viktig for barn som strever. Det vi ønsket å trekke frem med denne kasuistikken er hvor viktig det er at barn med hjertefeil og deres foreldre blir fulgt opp fra fødsel, slik "Veileder for tverrfaglig oppfølging av barn med hjertefeil" understreker (1). Det aller beste ville være om gutten og familien hadde fått den anbefalte oppfølging helt fra starten av. Når dette ikke var gjort, mener vi at det tverrfaglige samarbeidet rundt utredning og behandling var viktig. Utredningene viste at...
27.11.2017:
Kjære Pavels, Vi takker for hyggelig interesse for vårt arbeid. Vi har også fått tilbakemeldinger blant annet på sosiale medier som bekrefter at dette er et tema som angår flere. ”Muskelødem” som symptom i vår studie hadde ingen presis definisjon. Vi noterte dersom legen hadde angitt «hevelse» eller «ødem» i journalen. Det ble ikke målt omkrets. Angivelsen av muskelødem må således ses som et resultat av klinisk undersøkelse. Vi noterte dersom det ble bedt om kirurgisk tilsyn med spørsmål om kompartmentsyndrom. Kirurgen konkluderte i alle fire tilsynene at det var klinisk lav mistanke om...
26.11.2017:
Takk for interessant og praktisk artikkel for MR-undersøkelser tatt ved stort sykehus for denne pasientgruppen. Som fastlege forholder jeg meg til pasienter med pacemaker, ICD, CRT-D samt andre implantater. Mine MR-bestillinger går som regel til private institutter uten tilsvarende tilgang til kvalifisert personale i forbindelse med undersøkelsen. Jeg må da som regel kontakte relevant sykehusavdeling på forhånd for å avklare status med hensyn til om MR kan tas for deretter å oppdatere dette i kjernejournal. Jeg har i tillegg selv kontaktet sykehusavdelinger med generell forespørsel om...
23.11.2017:
Øyen og medforfattere peker på at utredning og behandling av barn med atferdsvansker er et viktig felt hvor mye sykelighet kan forebygges (1). At det viktigste vi kan lære av denne kasuistikken er fordelene ved tverrfaglig samarbeid, bred utredning og flere behandlingstiltak, mener vi er en feilaktig konklusjon. Artikkelen peker på en systemsvakhet som det er viktigere å adressere. Guttens symptomer hadde utviklet seg over flere år. Han ble utredet av mange spesialister før det ble stilt en diagnose og før det ble iverksatt tiltak for å rette på problemet. Det er etter vår mening tydelig at...
23.11.2017:
Korleis kan helsetilbodet til personar med kjønnsinkongruens betrast? Spørsmålet blei nyleg adressert i Tidsskriftet kor forfattarane argumenterer for å gi fastlegane ei større rolle og at hormonell og kirurgisk intervensjon bør tilbydast på regionalt nivå (1). Eg spør: kva dokumentasjon leggjast til grunn for at desentralisering gir betre helse for transpersonar? Hensikta med helsetilbodet bør vere å betre livskvaliteten og den generelle helsa til den sårbare pasientgruppa. Internasjonal forsking har likevel vist at transpersonar rammast av psykiske helseplagar i større grad enn...
23.11.2017:
Igjen må man med beklagelse konstatere at radiologiske bilder er benyttet uten at man hverken har angitt tillatelse fra radiologisk avdeling eller kreditert radiolog. Dette finner undertegnede merkelig, for å si det mildt. Her har man altså basert deler av sin konklusjon på et radiologisk funn, men velger å overse radiologen som en viktig del av det kliniske - og senere akademiske - team. Sterkt beklagelig. Artikkelen er mottatt, revidert og godkjent uten at man i Tidsskriftet har funnet grunn til å stille spørsmål ved dette. Undertegnede kan vanskelig se at det er gjort en god vurdering, i så...
22.11.2017:
Følgende kommentar er basert kun på egen reaksjon og refleksjon rundt artikkelen. Perspektivet er fra kommunehelsetjeneste og legevakt i en relativt rural del av landet. Jeg stusser på hva både budskap og intensjon i artikkelen er ment å være. Som artikkelen selv sier skyldes infeksjonsutløst hoste i hovedsak virale infeksjoner og gir hoste som varer i gjennomsnitt tre uker. Kronisk hoste defineres ofte som hoste som varer mer enn åtte uker. Artikkelen er problematisk fordi jeg oppfatter den som en argumentasjon for at protrahert bakteriell bronkitt er: 1. En vanlig og underdiagnostisert...
22.11.2017:
Mark Berthold-Losleben har rett. Det står feil i min artikkel. Syndromet har sitt navn etter de irske legene Robert Adams (1791–1875) og William Stokes (1804–78), og riktig skrivemåte blir derfor Adams-Stokes’ syndrom. Det finnes mange eksempler på denne typen sykdomsnavn i medisinen. De kalles for eponymer, og det er mye trøbbel med dem. Én ting er at man ikke kan vite hva som skjuler seg bak navnene. Mange ønsker derfor å erstatte dem med mer beskrivende termer som gir bedre forståelse av hva det dreier seg om (1). Det er også tilfelle med Adams-Stokes’ syndrom, som sjelden blir brukt av...
22.11.2017:
Studien gir ny nødvendig kunnskap, men reiser også noen spørsmål: 1) Hvordan definerte/målte man muskelødem som inn symptom? 2) Brukte man noe måleinstrumenter ved vurderingen av kompartmentsyndrom? 3) Treningsanbefalingene i avsnittet om forebygging samsvarer vel ikke med studien (?). Takk uansett for fin lesing.
17.11.2017:
Det er tradisjon for at pasienter med symptomer som kan peke mot psykose, blir behandlet for psykose, uansett stort eller lite symptomtrykk. Min erfaring er at det er flere i denne pasientgruppen som kan fortelle at de opplevde at de ble verre av den antipsykotiske medisinen. Pasientenes egne opplevelser blir kanskje ikke registrert noe annet sted enn i form av en reservasjon mot de medikamentene de selv har erfart at de ikke tåler. Viktig artikkel!
17.11.2017:
Jeg takker for respons på kasuistikken «Falsk positive troponinverdier». Intensjonen var å illustrere at ulike analysemetoder for troponin kan gi helt ulike kliniske konklusjoner. Det var muligens avsporende for debatten at pasienten som ble omtalt hadde lett KOLS. Høsten 2014 oppdaget vi flere pasienter som hadde forhøyede troponinverdier uten at det passet med det kliniske bildet. Det fikk oss til å lure på om høysignifikant Troponin T hadde tendens til å gi falsk positiv test, men fant ingen informasjon om dette. Et av våre nabosykehus bruker Troponin I (ES Vitros) i sin rutinediagnostikk...
16.11.2017:
Takk for en interessant artikkel. Hem skriver i artikkelen «Adam-Stokes' syndrom», med referanse til syndromet oppkalt etter R. Adams og W. Stokes. Da heter det sannsynligvis enten Adams'-Stokes' syndrom eller Adams-Stokes' syndrom. Eller kanskje bare Adams-Stokes syndrom? Selv om regelen at genitiv lages med apostrof, dersom ordet allerede ender på -s, er lik på engelsk og på norsk, så skriver man på engelsk, så vidt jeg vet, Adams-Stokes syndrome (eller Cheyne-Stokes respiration) helt uten apostrof. Et alternativ for å unngå en apostrof kunne være å skrive Adams-Stokes-Morgagnis syndrom, men...
15.11.2017:
Bleskestad og Braut savner en mer utfyllende redegjørelse for forhåndsvurderinger som synliggjør hjemmelsgrunnlag for unntak av taushetsplikten, og for etablering og lagring av en database knyttet til en studie gjennomført av Denstad og medforfattere publisert i Tidsskriftet. Sisteforfatter av artikkelen, Mette Hase Moen, vedgår i sitt tilsvar at de formelle krav til håndtering av taushetsbelagte data ikke har vært oppfylt, og beklager dette. I redaksjonen har vi gjennomgått vår interne prosess i forbindelse med revidering og godkjenning av denne artikkelen. Vi er enige i at det burde ha vært...
13.11.2017:
Når ”enigheten er oppsiktsvekkende” burde Brean sjekke med Norske Homeopaters Landsforbund eller European Committee for Homeopathy, lege-homeopatene i EU. De har slaktet rapporten (1). Av EASAC´s 29 vitenskapsakademier fra ulike land har bare 10 land bidratt. Det står spesifikt at disse personene kun handler på individuelt grunnlag (2)! Disse personene undergraver EASAC gjennom rapportens suspekte kilde utplukk (2) der flere er sterkt kritisert (1). Kildene er primært tilsvarende rapporter som synes å være spontane initiativ fra noen med fine titler. Ingen med homeopatisk fagkompetanse og...
13.11.2017:
Medisinsk redaktør Liv-Ellen Vangsnes reflekterer over skjebnen til en kvinnelig dansk lege som i slutten av august ble dømt i Østre Landsret for overtredelse av autorisationslovens §75 ved ”å ha gjort seg skyldig i grovere eller gjentatt forsømmelse eller skjødesløshet i utøvelsen av sin virksomhet”. Det hun ble dømt for var blant annet å ha unnlatt å sikre at hennes muntlige forordning om å måle blodsukker ble gjennomført. Hun hadde heller ikke journalført at blodsukkeret skulle måles. Legen ble først frifunnet av byretten, men dommen ble anket av statsadvokaten etter anbefaling fra...
10.11.2017:
Ellen Bøhmer setter søkelys på hva hun kaller "falsk positive troponinverdier". Men faktum er - og det krever fundamental nytenkning - at man med de nyeste høysensitive troponin analysemetoder detekterer en vis mengde troponin hos stort sett alle, både syke og friske (!). Med andre ord bør man tolke de høysensitive troponinmålingene nærmest som kreatininverdier - alle har en målbar mengde i blodet. Bøhmer har rett i at både den diagnostiske og prognostiske verdi av troponin-T og troponin-I prinsipielt er ansett som likeverdig, men selvfølgelig helt avhengig av hvilken analysemetode man bruker...
08.11.2017:
Vår studie om utviklingen innen hysterektomi ved St Olavs Hospital i tiden 1989 til 2014 ble initiert i 1999 og avsluttet i 2016 og nå i september 2017 publisert i Tidsskrift for den norske legeforening. Det praktiske arbeid med registrering av journaldata ble utført av medisinerstudenter i forbindelse med hovedoppgaven i studiets femte år. Undertegnede har -som universitetsansatt ved NTNU i hovedstilling med bistilling ved Kvinneklinikken, St Olavs hospital- vært veileder og hovedansvarlig for studien. Ansvar for det formelle har utelukkende vært mitt. Ved start av studien i 1999 ble Regional...
07.11.2017:
Vi vil takke Steinar Westin for hans konstruktive anmeldelse (1) av vår bok Ny helsepolitikk - det finnes muligheter (2). Vi har ingen grunn til å være misfornøyde, enn si polemisere mot anmeldelsen, men vi vil gjerne benytte anledningen til å korrigere en misforståelse som Steinar Westin sikkert ikke er alene om. Han skriver at Helsepartiet er en avlegger av Helsetjenesteaksjonen. Riktig nok er det mye beslektet tankegods mellom de to, og mange er kanskje medlem begge steder. Men et vesentlig skille ligger nettopp i valg av politisk strategi. Helsetjenesteaksjonen har eksplisitt ikke satset...
02.11.2017:
Takk til Bergljot Holm Årstad for kommentar! Det er riktig at jeg vurderer språknivået B2 som lavt for personer som skal avlegge eksamen i nasjonale fag, men mine uttalelser gjaldt først og fremst det som kreves for å bestå Fagprøven. Fagprøven gjeninnføres fra høsten 2017 og vil altså koste 49 000 pr forsøk (1). I tillegg kommer kursene i nasjonale fag som også koster tid og penger. Men jo svakere språklig grunnlag kandidatene har, jo større er faren for at de ikke klarer prøvene. Når det gjelder årsaker til at nivået B2 er for lavt, mener jeg å ha redegjort for dette, om enn kort, under...
01.11.2017:
Erlend Hem gjorde meg for en tid tilbake oppmerksom på at jeg i følge databasen Bokhylla var den første som brukte uttrykket "tankekjør" i skriftlig norsk - nemlig i romanen "Fugler i flukt" fra 1982. Her forteller hovedpersonen Eivind om tankekjør på cella i fengselet. Jeg møtte dette ordet nettopp i fengselet, som ung fengselsprest og senere fengselsforsker. Det var og er mye i bruk i denne virkeligheten, og beskriver en tilstand innsatte særlig opplever når de sitter isolert og ikke klarer å kontrollere angsten, de negative tankene, frykten for det som venter etter løslatelse. Nå forstår...
01.11.2017:
Mange tak for støtten fra vores norske broder/søsterfolk. Pas på I ikke kommer i samme båd som vi desværre er havnet i i Danmark. Danske Læger, sygeplejersker og andet helsepersonale er dybt ulykkelige over afgørelsen i den sak over Svendborg-lægen. Den er fundamentalt ved at ændre hele vores sundhedsvæsen og vores retssikkerhed. Vi forsøger derfor at få den for Højesteret.
01.11.2017:
I en originalartikkel i Tidsskriftet presenteres en undersøkelse av utviklingen av hysterektomier ved St. Olavs hospital gjennom nærmere 30 år (1). Det prisverdig at slike undersøkelser blir gjort med en vitenskapelig tilnærming og at resultatene blir publisert gjennom anerkjente tidsskrifter. I metodedelen av artikkelen redegjør forfatterne for forhåndsvurderingen av studien. Den ble forelagt Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). REK konkluderte med at det var en kvalitetsstudie. Forfatterne trekker da slutningen at det dermed ikke er nødvendig med formell...
01.11.2017:
Undertegnede, som har hatt papirløse immigranter i behandling, mener det er direkte umoralsk og i strid med den Hippokratiske ed ikke å gi medisinsk hjelp til trengende. Min erfaring som psykiater er at de aller fleste av dem som oppsøker "Helsesenter for papirløse", i større eller mindre grad lider av posttraumatisk stress-syndrom. Noen har dimittert fra hæren i hjemlandet fordi oppgavene der var avskyelige, bare for å havne i hendene på narkotikahandlere som tvang dem til enda verre handlinger. De som lever på flukt i et ukjent land strever både med de opplevelsene de har rømt fra, men også...
30.10.2017:
Tone Greve Gedde, tidligere lektor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, skriver om for lave språkkrav til leger fra utlandet. Fra 1982 til 2014 var det et kurs i norsk medisinsk fagspråk som i praksis ble bare for leger. Senere forsvant språkkravene for leger som kom fra EU. Sykehusene skulle selv avgjøre hvilket nivå i norsk de ville kreve av legene de ansatte. Det nye språkkravet fra 1. januar 2017 gjelder bare for leger med utdanning utenfor EU/EØS, og kravet er bestått eksamen i B2 på Europarådets nivåskala for språk. Greve Gedde er lingvist, og hun...
18.10.2017:
Kampsport som tillater knockout har vært lov i Norge i mange år og reguleres av knockoutloven. Da profesjonell boksing ble tillatt 23.1.2015 ble knockoutloven endret og flere restriksjoner ble fjernet. Vi er enige med Hytten og Tønsaker at endringene medfører en økt risiko for skader i profesjonell kampsport, der beskyttelsesutstyret er mindre og rundene lengre og flere. De forskjellige kampidrettene innen amatørforbund følger imidlertid fortsatt de samme internasjonale reglene og foregår i samme rammer som før lovendringen. Et unntak er hjelmen som ble fjernet i OL-boksing/amatørboksing, men...
18.10.2017:
Det Lorentz Harboe skrev om "Dødeligheten hos skolebarn" i Tidsskriftet i 1926, som er gjengitt i artikkelen "Menneskelivets lykkeligste tid" av Julie Didriksen, (1) er imponerende lesning. Der viser han til undersøkelser fra Hamar i årene 1915-24 hvor det fremgår at skolebarn i alderen sju til 13 år hadde lavere dødelighet enn både yngre og eldre barn og voksne opp til 24 års alder. Dette er helt i tråd med dagens oppfatning og våre funn fra Norge, blant annet fra krigsårene 1940-45 (2). Også påstanden om at barna «staar på høiden av sin motstandskraft i 13 aars alder» holder stort sett mål i...
16.10.2017:
Takk for et interessant portrett. Det er spennende å høre hva kolleger forsker på. Hva er en "Fellow" i Norge? Tidsskriftet er ellers ganske nøye med språk og rettskriving, så denne tittel bør kanskje forklares for leserne.
10.10.2017:
Jeg takker Erlend Hem og Ulrik Malt for deres engasjement omkring uttrykket tankekjør. Hem tar utgangspunkt i hvordan uttrykket brukes i skjønnlitteraturen og i bruksmåter ellers. Mens psykopatologiske uttrykk som paranoid eller hysterisk stadig glir ut i dagligspråket, går språkutviklingen sjelden motsatt vei. Spørsmålet blir da om den deskriptive psykopatologien vinner noe ved å inkludere tankekjør? Dette reiser det interessante spørsmålet om psykens patologiske uttrykksformer er endelig og for lengst beskrevet av tidligere tiders psykopatologer. Kanskje er det bare innholdet som endrer seg...
Redaktøren svarer