Kommentarer
20.12.2017:
I appreciate the original article, others like it as well, and this educated commentary. If the discussion is reaching clinicians in Genetic and Metabolic Diseases I am pleased. Some clinicians, not necessarily metabolic disease specialists, have been using tests of this sort, which may be provided by specialized commercial laboratories, often as "nutritional studies," not necessarily provided by the same laboratories that metabolic diseases specialists would use. And, those clinicians are not necessarily having their test results read by metabolic diseases experts. We need such expertise: as...
19.12.2017:
Advokat Dagfinn Hessen Paust kommer med et nokså krast angrep på vår kronikk om hvor lenge effektene av cannabis varer. Han åpner med en anklage om blanding av juss og medisin, men han gjør dette selv, og det er jo selve hensikten med innlegget vårt. Vi lar derfor dette ligge. Noe av det han skriver i sitt innlegg er, slik vi ser det, riktig og reflektert, mens andre ting mener vi ikke har dekning i faglitteraturen. Vi vil her trekke fram følgende: For det første hevder Paust at trafikkfarlig påvirkning av THC ikke inntrer ved vegtrafikklovens straffbarhetsgrense. Vår kommentar er at det i...
18.12.2017:
Bønaa og Steigen gjennomgår i sin kronikk indikasjon og tidspunkt for koronar angiografi ved akutt hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI). De konkluderer med at rutinemessig angiografi antakelig er indisert ved slike infarkt, men sier seg uenige i dagens europeiske retningslinjer som gir en 1A anbefaling for koronar angiografi innen 24 timer ved denne diagnosen. Undertegnede utgjorde i 2015 ekspertgruppen som evaluerte retningslinjene for norske forhold. Vi anbefalte å etablere andel pasienter som angiograferes innen 24 timer som en kvalitetsindikator i tråd med European Society of...
18.12.2017:
Dag Bratlid skriver at en del uheldige sider ved pasientskadeordningen «antakelig kan forklares ved fravær av medisinsk kompetanse i den sentrale ledelsen, noe som medfører at juridiske forhold som formell kompetanse og lovverk ofte blir vektlagt fremfor medisinske problemstillinger». Det er jeg enig i. Dessverre er slike åpne debatter vanskelige når en ikke får brette ut konkrete pasienterfaringer og gi publikum mulighet til selv å vurdere hva som er rett og rimelig. Det blir for mye rom til å «ikke kjenne seg igjen» i det bildet som tegnes. Vi bør være glade for å ha en pasientskadeordning...
18.12.2017:
Pyruvatdehydrogenase er fellesbetegnelsen for et enzymkompleks lokaliseret i mitokondriene og som er bestående af tre enzymer. Enzymkomplekset omdanner mitokondrielt pyruvat til acetyl-CoA som går inn i sitronsyresyklus. Pyruvat transporteres aktivt inn i mitokondriene, for deretter å bli omdannet til acetyl-CoA av pyruvatdehydrogenase. Dette enzymkomplekset er nødvendig for dannelse av substrat til elektrontransportkjeden, og derved for dannelsen av ATP. Enzymkomplekset består av tre påfølgende enzymer, som blant annet bruker tiamin-pyrofosfat og lipoinsyre som ko-faktorer. Fluge og...
15.12.2017:
Our congratulations and support of the contribution to Språkspalten made by Erlend Hem and Per Brodal: “Skamben bør kastes ut av ordbøkene» (1). We agree the “shame bone” is a colloquial normalising of a depreciatory term, used by both medical practitioners and the population at large. May we also suggest that the term “negresse” (2) is thrown out of Norwegian medical textbooks (3), such that it forgoes undiscerning duplication into contemporary Norwegian research (4). Given that the term has been described as potentially disparaging (2), "negresse" is an inappropriate descriptive when...
15.12.2017:
I originalartikkelen som rapporterte endret energiomsetning hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) gikk forfatterne langt i å antyde at funnene kunne forklare pasientens symptomer (1). Forfatterne spekulerte altså i årsaksmekanismer, til tross for åpenbare metodologiske begrensninger som studiens tverrsnittsdesign, manglende standardisering av prøvetakning og en ikke-sammenliknbar kontrollgruppe. I debatten her i Tidsskriftet tar forfatterne flere forbehold, samtidig som de beklager seg over at originalresultatene er upresist gjengitt i media. Dette står ikke til troende...
15.12.2017:
Denne utmerkede gjennomgangen i Tidsskriftets språkspalte om det norske ordet "skamben" for os pubis, og at ordet "kjønnsben" bør brukes i stedet, er helt sammenfallende med et nylig utspill fra meg gjengitt på nrk.no (1), der jeg utfordret Språkrådet til å erstatte ordet "skamben" med "kjønnsben". "Kjønnsben"-ordet passer godt med at de fleste gynekologer og allmennleger for lenge siden har skiftet ut ordet "skamlepper" med "kjønslepper", fordi disse kroppsdelene befinner seg ved "kjønnet", men også fordi ingen av disse kroppsdelene har noen med "skam" å gjøre. Enkelte har foreslått å bruke...
13.12.2017:
We appreciate the comments, but wonder why this kind of debate is raised in Tidsskriftet (The Journal of the Norwegian Medical Association) rather than the journal which published the original article. Bliksrud gives an inaccurate image of the findings, with partially uncritical use of sources and an incomplete description of a complex research field. We have suggested the hypothesis that impaired pyruvate dehydrogenase function may play a role in chronic fatigue syndrome. We have not made any statements “without reservations”. The hypothesis is based on scientific arguments and will be tested...
13.12.2017:
Ekeberg og Hem argumenterer annerledes enn vi gjør i vår kronikk «Ingen kan føresjå sjølvmord» (1, 2), men vi ser likt på begrensningene i skjemabasert selvmordsrisikovurdering. Vi er enige om uheldige konsekvenser av at klinikere er redde for å gjøre feil, i et system der sikringstiltak dekker klinikerens rygg. Fremfor alt ser vi likt på verdien av å snakke med selvmordsnære personer om opplevelsene deres. Når vi kritiserer systematisk bruk av selvmordsrisikovurderinger slik den gjøres mange steder i dag, kan det misforstås som at vi er uinteressert i å avverge selvmord og har gitt opp å...
11.12.2017:
Takk for svar fra Bliksrud. Media har en tendens til å spissformulere og aksentuere budskapet. Vi har brukt «impaired pyruvate dehydrogenase function» for å fokusere på unormal regulering, heller enn medfødte enzymdefekter. Bliksrud har så vidt det fremgår ikke undersøkt laktat (og alanin) i pasienter med kronisk utmattelsessyndrom i sine funksjonstester. En studie av laktatprofil er imidlertid utført av Katarina Lien, og vil publiseres i nær fremtid. Det er ellers påvist forhøyet laktatnivå i spinalvæske (se referansene 12 og 13 i artikkelen). Primær biliær cirrhose er nettopp et eksempel på...
11.12.2017:
Medisinere får bruk for det meste viser det seg. Yngve Thomas Bliksrud og jeg var i en kollokviegruppe i preklinikken. For manglende forberedelse var straffen et kunstnerisk bidrag. I en slik forbindelse skrev jeg i mai -94, diktet "Hjulet, evigheten og unnfangelsen". Siden har jeg hensatt kilden (1), arkivert diktet og valgt geriatrien. Men en debattartikkel og en helt avsporet juleopprydding førte til at diktet dukket opp igjen. Til glede for lesere? Hjulet, evigheten og unnfangelsen Føler meg ofte så hemmet, så uendelig slapp. - hver minste bevegelse er meg energetisk umulig. Undrende...
08.12.2017:
Takk for gode og lærerike kommentarer til artikkelen vår. Vi er enige om at komplikasjonsraten er liten og et lavere behandlingsnivå er tilstrekkelig for denne pasientgruppen som synes økende i antall. Vi har ikke skrevet i vår artikkel at det ikke er riktig å legge inn pasienter med kreatinkinase (CK) 40 000E/l. Vi har skrevet at det ikke er riktig å behandle pasienter med treningsindusert rabdomyolyse på samme måte som pasienter med rabdomyolyse av andre årsaker. Den nevnte veiledende CK-verdien på 40 000 E/l var omdiskutert også hos oss. Dette er kun ment veiledende for leger ved vårt...
08.12.2017:
Artikkelen gir en god oversikt hvor skoen trykker for fastlegeordningen. Men jeg mener det legges for mye opp til å flikke på den helprivate allmennpraksis som mye av løsningen. I Gjøvik-Totenområdet ser vi at kommuner med helprivate praksiser knapt får søkere - og enda sjeldnere søkere med god kjennskap til norsk medisin. Nabokommuner med nullavtsale rekrutterer bra. Utvikle denne modellen i tillegg til fast lønn - og bygg inn sykelønn og pensjonsordning tilsvarende som sykehusleger. Da forsvinner mye av den økonomiske usikkerheten som gjør at unge leger velger sykehusjobb framfor...
07.12.2017:
Jeg er enig med forfatterne som etterlyser en helhetlig politikk som fremmer sunne kostholdsvaner. Et sunnere kosthold kan forebygge sykdommer som tar liv, reduserer livskvalitet og påfører samfunnet store utgifter. Helheten i statens politikk mangler per i dag. Norske kostråd anbefaler å begrense inntaket av fete meieriprodukter, rødt og bearbeidet kjøtt (1, 2). Det er godt dokumentert at disse matvarene øker risiko for sykdommer som tar flest liv i den vestlige verden: flere typer kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og overvekt (1-3). Omtrent halvparten av Norges befolkning spiser...
07.12.2017:
Takk for svar fra Tronstad, Fluge og Mella. Dessverre er min skepsis til forfatternes resultatfortolkning ikke blitt mindre. Ad tidsskrift: Tidsskriftet var førstevalg. Som ansatt i to nasjonale tjenester (behandlingstjeneste og kompetanstjeneste) for medfødt metabolsk sykdom ønsket jeg å nå et norsk publikum etter omtalen aktuelle artikkel har fått. Ad «uten forbehold»: Det er fint at forfatterne tar forbehold i artikkelen, men er de dermed uten ansvar for hvordan funnene fremstilles i andre media? Ad ordet «mangel»: «Mangel» om redusert enzymaktivitet (engelsk «deficiency») er vanlig å bruke...
05.12.2017:
Are Brean er i lederen «Dr. Dreiers metode» bekymret for det økende antall tvilsomme eller klart svindelbaserte invitasjoner til konferanser som ikke eksisterer. Problemet er helt reelt, og økende krav til vitenskapelig produksjon, meritering og telling av publikasjonspoeng gjør det meget betimelig å diskutere det. Dessverre ser det ut til at dr. Lur N. Dreier møter dr. Fo R. Dom i døren. Brean mener at risikoen for å havne i fella – bevisst eller ubevisst – er størst for «de minst ressurssterke», nemlig «forskere fra utviklingsland, men også forskere fra vår del av verden, særlig fra mindre...
04.12.2017:
Takk for ny og imøtekommende kommentar. Vi kunne kanskje beskrevet tydeligere viktigheten av å skille barn som kan ha kronisk bronkitt fra den store gruppen med hyppige og langvarige virale infeksjoner. Det er bra å kunne konkludere med at vi deler synet på viktigheten av å redusere unødvendig bruk av antibiotika ved luftveisinfeksjoner hos barn, og at vi må jobbe sammen for dette i og utenfor spesialisthelsetjenesten. En av de viktigste begrunnelsene er å bevare virksomme antibiotika til grupper som er svært avhengige av slik behandling, eksempler fra vår hverdag er barn med cystisk fibrose...
04.12.2017:
Vi har formidlet erfaringer med å etablere valgfrie emner i medisinstudiet i Oslo. Tollan påpeker at vi i den forbindelse ikke har henvist til den medisinske studieplanen i Tromsø. Vi er vel kjent med at valgfrie perioder og en selvstendig oppgave har vært en del av studiet i Tromsø siden starten i 1973. Studiet i Tromsø har i denne sammenheng vært nyskapende og visjonært (1), og andre studiesteder har utvilsomhet hentet inspirasjon fra Tromsø. I Oslo ble det for eksempel innført en selvstendig prosjektoppgave fra og med kullet som startet i 1990, og i 1996 ble det innført valgfrie perioder...
04.12.2017:
Spennende artikkel, for meg spesielt siden den på tampen vinkler mot psykiatri. Det får meg til å tenke på en artikkel fra Universitetet i Stavanger der de fant at Litium var spesielt godt egnet til å manipulere klokken til en muggsopp (1). Det sies at vi ikke vet hvorfor litium virker på bipolar lidelse. Nå er det langt fra muggsopp til mennesker, men det skal bli interessant å følge med om det kan ha med indre klokke å gjøre. Litteratur 1. Universitetet i Stavanger. Muggsopp med jetlag. http://www.uis.no/om-uis/nyheter-og-presserom/muggsopp-med-jetlag-article27528-8108.html (4.12.2017)
01.12.2017:
Jørg Mørland og Jørgen Bramness anbefaler at regelmessige cannabisbrukere fratas føreretten grunnet vedvarende straffbar promille. Kronikken sammenblander juss og medisin, og gir et urimelig inntrykk av cannabisbrukere som trafikkfarlige. Forfatterne påpeker at virkestoffet THC binder seg til fettvev for senere å sive ut i blodet. Dette gir forsinket eliminasjon, og kan ved hyppig bruk føre til en opphopning hvormed blodverdiene blir liggende over vegtrafikklovens straffbarhetsgrense. Ifølge Mørland og Bramness tilsier dette at bruk oftere enn med 1-2 ukers mellomrom, bør medføre tilbakekall...
01.12.2017:
Dette var veldig interessant lesning, og samtidig trist. Det er flott at det skrives om kvinner og steroider, da fokuset på dette i all hovedsak har vært rundt menn. Synes artikkelen var meget godt skrevet, klarspråklig og detaljert.
01.12.2017:
Vi takker for innspill. Samtidig undres vi hvorfor denne type debatt tas opp i Tidsskriftet og ikke i tidsskriftet som publiserte studien. Bliksrud gir en uriktig fremstilling av funnene med delvis ukritisk bruk av kilder, og et utilstrekkelig bilde av et komplekst forskningsfelt. Vi har fremmet hypotesen om at nedsatt pyruvat dehydrogenase-funksjon kan kobles til kronisk utmattelsessyndrom, uten at det har vært slått fast «uten forbehold». Det er en vitenskapelig begrunnet hypotese som skal testes grundig gjennom videre forskning. Vi har presisert at pasientene med kronisk utmattelsessyndrom...
30.11.2017:
Takk for svar. Det kan godt hende vi ser verden fra litt ulike vinkler og med ulik prevalens, men at uenigheten kanskje likevel ikke er så stor. I allmennpraksis ser vi svært mange barn med både tørr og fuktig hoste. En av våre viktigste oppgaver er å unngå overbehandling med antibiotika, noe vi faktisk ser ut til å lykkes med. Fra 2010 til 2016 ble antall antibiotikaresepter til barn under 10 år redusert med nesten 25 % (1). Det jeg forsøkte å få frem i min kommentar er en bekymring for at protrahert bakteriell bronkitt potensielt åpner for en langt mer liberal bruk av antibiotika på et...
30.11.2017:
Vi takker for godt og relevant spørsmål fra Lars Henrik Tombre til vårt innlegg om pasienter med pacemaker og implanterbar defibrillator på MR. Tombre spør om føring av opplysninger om pacemaker og ICD i kjernejournal. Indirekte reiser han også problemstillingen om hvorvidt disse pasientene kan undersøkes med MR på private institutter. Vi er helt enige i at den nøyaktige informasjonen om pacemaker eller ICD bør føres i kjernejournal, gjerne også kliniske vurderinger omkring gjennomføring av MR-undersøkelse. I den grad det ikke skjer i dag, kan årsakene ligge både ved etablering av gode rutiner...
30.11.2017:
Vi takker Tazmini og kollegaer på Diakonhjemmet for en interessant artikkel om treningsindusert rabdomyolyse. Vi er enige med forfatterne i fortolkningen om at friske personer med treningsindusert rabdomyolyse generelt har lav risiko for komplikasjoner. Dette samsvarer med erfaringen fra vår egen avdeling og det støttes av litteraturen – dog uten at det finnes noen større studier på dette. Artikkelen beskriver 31 pasienter med CK > 5000 E/l i perioden 2011- 2015, der over 50% ble inkludert i 2015. Dette understreker den økende trenden med treningsindusert rabdomyolyse som vi har sett de siste...
30.11.2017:
Jeg hadde den perfekte jobben, som fastlege. I tillegg kunne jeg padle kajakk fram og tilbake til Fastlegejobben. Men livet ble allikevel verre. Jobben ble mer og mer belastende. Reguleringene mer og mer belastende. Manglende sentral regulering mer og mer uforståelige. Konfliktene lokalt og sentralt mer og mer belastende. Jeg sluttet. Jeg er imponert av dem som ikke gjør det. Norske folk av alle slags fortjener en fastlegeordning på sitt beste, en allmennlegetjeneste i verdensklassen. Synd! Jeg sluttet. Jeg kommer ikke tilbake.
29.11.2017:
Aslak Hovda Lien etterlyser intensjonen med artikkelen. Astma er en kjent diagnose, protrahert bakteriell bronkitt er ikke det, og det kan bidra til at mange barn med denne tilstanden diagnostiseres og behandles som astma uten at det er grunnlag for det. Kronisk våt hoste uten obstruktivitet hos førskolebarn er ikke astma, og protrahert bakteriell bronkitt er en vanligere årsak til våt hoste i denne alderen (1). En høy andel førskolebarn får astmabehandling i Norge sammenlignet med andre land, og det er bruk av inhalasjonssteroider og ikke beta-2 agonister vi er bekymret for (2). Tilstanden er...
29.11.2017:
Tusen takk for innspill og ikke minst for Are Brean sin oppklarende kommentar om Vancouver-reglene og fagfellevurderinger i Tidsskriftet. Bjørn Løndalen reiser et interessant spørsmål om hvor grenseoppgangen går til det å bli medforfatter. Som alt arbeid på sykehuset har behandlingen av denne konkrete pasienten vært avhengig av et godt teamarbeid, der svært mange har bidratt i utredningen og behandlingen. Radiologene i Stavanger fungerer slett ikke som «fotografer i en krok», men er tvert imot viktige og høyt verdsatte diskusjonspartnere i hverdagen. Ja, de har vært sentrale i utredningen og...
Feilbehandling dreier seg om medisin - ikke om jus!