Kommentarer
08.02.2018:
Lea argumenterer i sin kommentar for at det ikke er grunn til å så tvil om AD/HD-legemidlenes effekt, forutsatt regelmessig oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Lea avviser også at det er noen kunnskapskrise, og slår fast at AD/HD "forstås som en meget sammensatt, kompleks reguleringsforstyrrelse der gener i samspill med miljøfaktorer fører til påvisbare endringer i hjernen og ulike kliniske mønstre". Det er en fare for at dette leses med for stort fokus på at det kan foreligge en forstyrret hjerne som årsak til uro og konsentrasjonsvansker. Lea refererer til påvist "mindre volum i flere...
08.02.2018:
Tusen takk for en bra kronikk. Skjemaer og utspørring er til dels bra, men det har vært for lite fokus på at dette stjeler oppmerksomhet, evne til nærhet, inntoning og dermed kan øke følelsen av smertefull, «dødelig» ensomhet. Jeg hilser velkommen en større nysgjerrighet på hvordan vi kan dele og fortynne smerten til de som står i fare for å begå selvmord - når vi er tilstedeværende helsearbeidere.
07.02.2018:
Denne artikkelen beskriver den historiske utviklingen av evidensgrunnlaget for medisinsk behandling med AD/HD godt. Vi er for øyeblikket i avslutningsfasen av et oppfølgende Cochrane systematiske review om metylfenidat som fokuserer på bivirkninger av medisinen, undersøkt i kohorte studier. Reviewet, som snart vil bli publisert, inkluderer over to millioner pasienter og er avslutningen på åtte års grundig systematisering og analyser av metylfenidates gavnlige og skadelige virkninger. Dette reviewet vil skape ytterliggere debatt (1). Evidensgrunnlaget for gavnlige effekter er temmelig tynt, som...
06.02.2018:
Jeg leste med interesse Tor-Erik Widerøes innlegg. Som leger i Forsvaret selekterer vi ut soldater til oppdrag i utlandet med risiko for potensiell posttraumatiske komplikasjoner. Hvis det er slik at epigenetiske forandringer kan arves videre til barn og muligens også til flere generasjoner, blir jeg urolig. Gitt at en militær traumatisk eksponering gir epigenetiske forandringer, kan det tenkes at "uskyldige" ofre som barn av vedkommende soldat påføres epigenetiske forandringer som igjen kommer til uttrykk i dårligere helse (1). Har jeg som militærlege rett til å påføre ”uskyldige”...
06.02.2018:
Spørsmålet er om hva som er kunnskapsbasert idrettskardiologi, og ikke praksis basert på erfaring, tradisjon eller som er politisk inspirert. For eksempel har omfattende forebyggende tiltak inklusive kardiologisk screening av idrettsutøvere (inklusive EKG-tolkning) vært i bruk i flere østeuropeiske land i over 60 år samt i Italia i over 30 år (1, 2). IOC og FIFA har i senere årene ansett tiltakene som delvis nødvendige, etter lange diskusjoner. Disse er ikke i bruk i Norge; de mangler vitenskapelig grunnlag inklusive kostnad-nytte beregninger. Meldonium, som er brukt av millioner av...
05.02.2018:
Vogt og Lunde går langt i å påstå at det er en kunnskapskrise i AD/HD-feltet, ikke bare med tanke på medisinering, men også ved AD/HD som "tilstand", "hvordan man forstår lidelsen". Det siste stiller jeg et stort spørsmålstegn ved. Det er ingen krise. AD/HD forstås som en meget sammensatt, kompleks reguleringsforstyrrelse der gener i et samspill med miljøfaktorer fører til påvisbare endringer i hjernen og til ulike kliniske mønstre. Få tilstander er så omfattende forsket på som AD/HD. Som bare ett eksempel, er det påvist mindre volum i flere sentrale hjerneavsnitt hos barn og voksne med AD/HD...
05.02.2018:
Henrich Bille, et menneske å daglig forundre seg høyt med, utveksle og la tankerekker henge. Svar er ikke alltid opplagt. Han var åpen for mye Henrich og med en stoisk ro som preget et artig og temperaturfylt lite team med fem personligheter. Takker for utfordringen til å presentere kunstterapien som en metode koblet sammen med kognitivtenkning, ja leiken som endringsform, ved NEDS Congress i Helsinki. Uten Henrich hadde jeg aldri våget å dele det alternativet. Om han sto for alt skal være uvisst, men han støttet opp om og anerkjente også den teoretiske plattformen, implementerte den i...
30.01.2018:
Håvard Ulsaker beskriver et bilde av et medisinstudium som ikke gir fremtidige leger nødvendig teknologisk kompetanse, eller stimulerer til å drive med medisinsk innovasjon. Ulsaker har rett når han påpeker at fremtidens klinikere må delta i utformingen av nye digitale løsninger for å bedre pasientbehandlingen. Gode løsninger for et digitalisert og høyteknologisk helsevesen klarer vi sannsynligvis bare å utvikle når klinikerne er med i utformingen. Medisinutdanningen bør være forpliktet og må ruste fremtidens leger til å kunne være med å vurdere og utvikle nytten av ny teknologi. Ulsaker mener...
30.01.2018:
Tonje Flo har selvfølgelig rett i at antall liggedøgn ikke er det eneste mål på det legearbeid som en inneliggende pasient medfører, innskrivings- og utskrivingsprosessen er antagelig relativt lik for en pasient med et kort opphold som for en pasient med et langvarig opphold. Det er likevel ikke slik at det ikke foregår noe legearbeid hver av de fem dagene hennes eksempelpasient lå inne mellom innskriving og utskriving. Blant annet av denne grunn er det oftest vesentlig mer arbeid med utskriving (og epikrise) for en pasient som har ligget lenge enn en som så vidt har vært innom. Hensikten med...
29.01.2018:
Takk for en fin nyansering av debatten om AD/HD-medisinering. Det er veldig slitsomt at det alltid må føle seg alene når man diskuterer AD/HD med kolleger og pasienter. Kanskje vi ser starten på en motstand mot dårlig og ubegrunnet forskning på dette området.
29.01.2018:
Som profesjonelle utøvere av faget skal vi overholde krav i lover og forskrifter. Det vil være rett å gi utskrift av oppdatert liste over legemidler i bruk til mange av våre pasienter. Det er et faglig anliggende å videreutvikle rutiner og prosedyrer og gi innspill til endring. Det er mulig å redusere risikoen for feil medisinbruk ved en bedre informasjonsflyt. Det kan oppnås dersom den som gjør kliniske vurderinger og endrer medisineringen, oppdaterer listen over pasientens medikamenter. Behovet for samstemming av medisinlister opphører når det kun finnes én liste over legemidler i bruk.
29.01.2018:
Takk for at vi ble gjort oppmerksom på andelen gutter og jenter. Det skal selvfølgelig være 48,6% jenter. Et slik nasjonalt fødselsregister kan i prinsippet overføres til alle land dersom noen kriterier er oppfylt. Det viktigste vil være at kvinnene i landet det gjelder oppsøker kvalifisert hjelp både før og under fødselen slik at data faktisk kan samles inn. Det må også være en viss statlig kontroll med disse helseytelsene slik at det kan innføres retningslinjer som alle må følge. Like viktig er det at dette er noe landet virkelig ønsker å opprette og drive selv på lang sikt. Dessverre...
26.01.2018:
Artikkelen fortel om eit arbeid og initiativ som er svært viktig! Vil dette kunna overførast til andre land, f.eks i Afrika? Ein liten detalj: 51,4% gutar og 49,6% jenter vert 101%. Det skulle vel vera 48,6% jenter?
26.01.2018:
Bratlid vurderer antall liggedøgn for inneliggende pasienter som eneste indikator på mengde arbeid for legen. En faktor som ikke beskrives, er hvor stort antall innleggelser som fordeles på antall liggedøgn, altså hvor mange pasienter som skrives inn og ut. Å ha én pasient som skrives ut etter fem døgn på sykehus, gir på ingen måte tilsvarende arbeidsmengde som å legge inn og skrive ut fem pasienter med opphold på ett døgn hver.
25.01.2018:
Den som oppdaterer reseptlisten, må gi pasienten en utskrift. Pasienten må samtidig få beskjed om å kaste gammel liste. Noen pasienter går rundt med flere forskjellige gamle medisinlister i pengeboka. Noen er udaterte.
25.01.2018:
Jeg kjenner et behov for å protestere litt mot denne tenkningen. For det første er begrepet MUPS i seg selv noe problematisk. Det fungerer greit nok som et begrep brukt mellom fagfolk når vi diskuterer problemstillinger. Men vi må ikke falle for fristelsen og opprette en svart boks-kategori for alt vi ikke forstår. Da kan vi raskt mislykkes i vårt oppdrag som lege. Vi skal i det lengste prøve å forstå pasienten - med sin individualitet, kompleksitet og varians. Jeg kjenner meg ikke igjen i at man ofte møter uforståelige symptombilder. Dersom vi tør å bevege oss litt utenfor klare, diagnostiske...
16.01.2018:
Vi setter stor pris på Sæviks engasjement, og slutter oss til hennes avsluttende standpunkt: "Gode og kyndige møte med helsetenesta, derimot, bør styrkast i alle ledd". Svikten i helsevesenet blir påpekt i rapporten "Rett til rett kjønn, helse til alle kjønn". Den samme rapporten anbefaler et desentralisert tilbud. Desentraliserte system er basert på pragmatikk og økonomi, støttet av forskning (1), og gir god tilgjengelighet, nærhet til helsehjelp og mulighet til bredere innsikt. Nettopp det nære, støtten fra familie og nettverk er avgjørende for denne gruppens psykiske helse. Transpersoner er...
16.01.2018:
Innlegget er tatt ut av sin sammenheng og feilinformerer leserne. Studien er meget omstridt og har store metodologiske feil når det gjelder teknisk gjennomføring av prosedyrer, studiedesign og nivå av dataanalyse. Seleksjonskriteriene er for dårlige, og man har ikke fulgt gjeldende retningslinjer for radiofrekvensbehandling som det er internasjonal konsensus for. Radiofrekvensbehandling (denervering) ved fasettleddssmerte i korsrygg er etter min mening meget godt dokumentert og representerer den moderne behandlingsformen for denne type smerte. Studien er imøtegått av de store internasjonale...
16.01.2018:
Det er prisverdig at det fokuseres på luftemboli relatert til prosedyrer (1). Som et av behandlingsforslagene anbefales venstre sideleie. Ved større luftembolier via venesystemet er dette antakelig riktig fordi det forhindrer at all luft samles i høyre ventrikkel og på den måten reduserer faren for lufttamponade av hjertet med komplett pumpesvikt som følge. Ved lungepunksjoner er mekanismen ulik ved at luft kommer direkte i lungevenene/venstre hjerte og transporteres videre til aorta, koronarkar og cerebrale kar. Her er det viktig å forhindre at luften transporteres som store bobler og...
15.01.2018:
Cecilie K. Hertzberg skriver kritisk om NVVE, en ikke-statlig interesseorganisasjon som arbeider for å utvide kriteriene for aktiv dødshjelp (eutanasi og assistert selvmord) (1). Så sant informasjonen fra interne informanter er korrekt, så må det anses som urovekkende at NVVE instruerer hvordan medlemmer – som ikke på lovlig vis kan få dødshjelp – kan ta sitt eget liv. Det er likevel tynt av Hertzberg å bruke dette som grunnlag for generell kritikk av den nederlandske lovgivningen. Aktiv dødshjelp er regulert av Termination of Life on Request and Assisted Suicide (Review Procedures) Act og har...
15.01.2018:
Takk for kommentar. Jeg er enig i at jeg var utydelig på hvem loven opprinnelig var ment for. Med "barn" siktet jeg altså til Groningen-protokollen. Hensikten med artikkelen var å vise at noen alltid ønsker mer. Jeg mener at det autonome veien er et klassisk tilfelle av skråplaneffekten. Selv om det er få som utnytter seg av denne metoden, så tror jeg den har oppstått fordi aktiv dødshjelp er lovlig. Altså, de som ikke faller innfor kriteriene vil finne andre metoder for å få smerten til å ta slutt. Den autonome veien er som jeg skriver hovedsakelig ment for eldre som er trøtte av livet og...
11.01.2018:
Petter Gjersvik tematiserer at Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, de senere årene stadig oftere aksepterer at bedømmelseskomiteene velger et oppgitt emne for prøveforelesningen ved disputas som er sammenfallende med emnet for avhandlingen. Vi er takknemlig for tilbakemeldinger som gjør at vi kan forbedre og kvalitetssikre dagens doktorgradsprogram. Kvalitetshevende tiltak for å bedre forskerutdanningen av våre doktorgradskandidater er høyt prioritert, og det sittende dekanat har gjennomført flere ulike kvalitetshevende grep de siste årene. Vi er kjent med at bedømmelseskomiteene...
10.01.2018:
En fin og oversiktlig bokanmeldelse. Det er riktig at de fleste som har bidratt her tilhører de store sentrene i USA. Jeg har bidratt med et kapittel i 5. og 6. utgave av Blumgart's Surgery of the Liver, Biliary Tract, and Pancreas. Kapittelet heter "Support of the failing liver". Den skrev jeg mens jeg var på Mayo klinikken i Rochester, MN. Kapittel 80 er den som vi har revidert til denne utgaven.
09.01.2018:
Denne fra NEJM er strålende i så måte: http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMp1705348#t=article
03.01.2018:
Takk til både Børre Fevang og Torben Wisborg for betimelige kommentarer til min lederartikkel. Slik Fevang er inne på kan problemet med røverkongresser også sees i sammenheng med de siste årenes fremvekst av nye publiseringsmodeller, og da særlig åpen publisering (open access). Denne publiseringsmodellen har, i likhet med den gamle, både gode og mindre gode sider. Det vil føre for langt å diskutere en slik omfattende sak her. Men vi mottar gjerne lengre, frittstående debattinnlegg om både fordeler og ulemper ved åpen publiseringsmodellen. Wisborg etterlyser empirien når jeg mener at de "minst...
03.01.2018:
Redaktøren peker fortjenestefullt på røverkonferanser som en trussel mot tillit og kvalitet i medisinsk vitenskap, og henviser videre til røvertidsskrifter der en mot en pen sum kan få publisert artikler som ikke holder vitenskapelig mål. Redaktøren virker imidlertid å vegre seg mot å navngi elefanten - eller isbjørnen - i rommet, nemlig introduksjonen av åpen publisering (open access) som i praksis innebærer at forfatterne av en vitenskapelig artikkel selv betaler for å få den publisert. Åpen publiseringsbevegelsen har med selvbestaltet moralsk autoritet hoppet bukk over de forskningsetiske...
02.01.2018:
Hovedpoenget i vår kronikk er at det ikke er vitenskapelig dokumentasjon for å anbefale koronar angiografi innen 24 timer ved akutt hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI). Dette berører ikke Eek, Jortveit og Jakobsen i sin kommentar. De skriver at vi er «uenig» i 24-timers regelen, men vi sier ikke det. Vi sier at den ikke er dokumentert. Kronikken handler om at den faglige listen må plasseres etter grundig vurdering av litteraturen. Det har verken European Society of Cardiology eller ekspertgruppen nedsatt av Norsk Cardiologisk Selskap greid. Vi er overrasket over at Eek, Jortveit og...
29.12.2017:
Dag Bratlid og jeg er uenige om hva som er avgjørende for å fatte riktige vedtak. Det er nemlig ikke slik som Bratlid skriver at det utelukkende er de medisinske vurderingene som er avgjørende for om en erstatningssøker får medhold eller ikke. Norsk pasientskadeerstatning baserer seg på både de medisinske og juridiske vurderingene. Begge må til for å fatte riktige vedtak. Bratlid får det til å fremstå som om de juridiske vurderingene nærmest er unødvendige. Det er heller ikke riktig at de fleste saker der pasienter får medhold i sitt krav, skyldes behandlingssvikt på «generelle» medisinske...
22.12.2017:
I kronikken i Tidsskriftet argumenterer vi for at det er mulig å forutsi selvmord på kort sikt. Ved å gi de beste forutsetninger for å snakke om fortvilelse og selvmordstanker, kan og bør man også gjøre en vurdering av selvmordsfare. Stangeland og medarbeidere bruker som eksempel en pasient som uttaler at «kona mi har gått fra meg, så det er ingen vits i å leve lenger». Vi mener det ville være feil å avslutte samtalen uten å ha vurdert om pasienten er i akutt selvmordsfare. Man bør ikke starte med dette, men gi rom for å høre om pasientens tanker og smerte. I løpet av samtalen bør man spørre...
Hvor er motstemmene?