Kommentarer

26.07.2018: Andreas Wahl Blomkvist og Pia Zadig argumenterer for at «det blir misvisende og for lettvint å bruke den gamle hippokratiske legeeden som grunnlag for avvisning av dødshjelp» (1). Det er jeg helt enig i. Jeg refererer ikke til Hippokrates´ legeed, men til det faktum at man allerede på hans tid formulerte at man skulle hjelpe, lindre, trøst og behandle, men aldri skade. Opphavet til formuleringen er usikker, som det meste som tillegges Hippokrates er (2). Legg merke til det positive i formuleringen: Man kan alltid gjøre noe! Morten Horn har gjort rede for World Medical Association´s standpunkt...

19.07.2018: Andreas Wahl Blomkvist og Pia Zadig slår kraftfullt inn åpne dører når de påpeker at den hippokratiske legeeden fra 2500 år tilbake har elementer som i dag er utdaterte, at moderne leger ikke uten videre kan bruke eden som rettesnor og at legeedens forbud mot aktiv dødshjelp ikke kan brukes som hovedargument mot innføring av aktiv dødshjelp. Men, hvem har påstått noe slikt? I avisartiklene forfatterne viser til i sin første artikkel er henvisningen til Hippokrates bare ett element i – og mest en historisk kontekst for – argumentasjonen til representantene for Rådet for legeetikk...

19.07.2018: Fin artikkel, men ikke et eneste ord om Boerhaaves syndrom (spontan oesophagusruptur) som bakenforliggende årsak – i disse tilfellene er det ikke snakk om "benign sykdom".

19.07.2018: Takker forfatteren for en veldig god og realistisk artikkel. Selv om den utelater enkelte oppgaver som undervisning og opplæring av studenter, turnusleger og leger i spesialisering, samt elektronisk kommunikasjon, dobbeltarbeid ved sykdom hos ansatte eller kollegers fravær - så er hullet størst hvor vitenskapelige innsats skulle vært. Tenk hvor trist det er at de som kjenner pasienten best og vet nøyaktig hvor skoen trykker, ikke blir hørt og dessuten ikke har kapasitet til å formulere problemene som de står foran. Tenk hvor mye nyttig informasjon vi går glipp av? Som tidligere fastlege og...

18.07.2018: Vi takker Morten Andreas Horn for hans kommentar til vår artikkel. Vi argumenterte for at det blir misvisende og for lettvint å bruke den originale hippokratiske ed som en kategorisk avvisning av dødshjelp, slik den har blitt brukt gjentatte ganger i media av representanter for Rådet for legeetikk. Det er vanskelig å vite om Horn er uenig dette, men han anerkjenner at mange elementer i eden er «utdatert». Dette understøtter vårt poeng; hvis flere deler av eden ikke lenger er etisk relevant, så er det altså begrunnelsen for en slik seleksjon som bør bringes frem, ikke en enkeltstående...

13.07.2018: Takk for svært relevant artikkel inn mot sommerferien. For interesserte lesere tenkte jeg å tipse om en liknende artikkel, men med intervju av en reisevant lege som utgangspunkt, publisert i JAMA nylig (1). Intervjuobjektet reflekter rundt forskjeller i førstehjelpsskrinenes innhold, at antiemetika kan være en mangelvare og at enkelte flyselskaper gir mulighet for å registrere seg som lege ved billettbestilling. I motsetning til JAMA sin omtale av manglende blodsukkerapparat var det gledelig å lese at det ser ut til å være blodsukkerapparat på Norwegians fly. Litteratur: 1. Voelker R. "Is...

13.07.2018: Som norsk lege utdannet i 1995 betrakter jeg den hippokratiske legeed mer som en kuriositet enn som en gjeldende etisk retningslinje. Norske leger bør heller forholde seg til den moderne legeeden, som Rådet for legeetikk under Svein Aarseths ledelse brakte i ny oversettelse i 2018 (1). Som Blomkvist og Zadig påpeker er det mange elementer i den hippokratiske eden som i dag er utdatert, men budet om å ikke utføre aktiv dødshjelp er blant de elementene som er videreført. Dette avspeiles i at World Medical Association (WMA) fortsatt tar avstand fra aktiv dødshjelp, sist bekreftet i Oslo-møtet i...

11.07.2018: Mange takk til Lie og Slagstad for svar på min kommentar. Deres presisering av forskjellen mellom en persons kjønnsidentitet, personens kjønnskarakteristika og personens ønske om å endre disse, er viktig. Det er også prisverdig at de ser farene for medikalisering av kjønnsidentitet. Samtidig forblir begrunnelsen for å gjøre kjønnsinkongruens til sykdom høyst uklar. Hvis det er slik som Lie og Slagstad skriver, at det er «det er patologisering av kjønnsidentiteter som har skapt plager for mange», så burde man vel nettopp være ekstremt forsiktig med slik patologisering. Hvis problemet er fravær...

10.07.2018: Takk igjen til Gerdem for kommentar. Vi skjønner godt at dette oppleves frustrerende, og er helt enige i at lovverket er uheldig ved at det stiller krav til bruk av tvangshjemler når pasienten samarbeider, er alvorlig sinnslidende og mangler samtykkekompetanse. Spesielt der dette ikke vurderes å være til pasientens beste - da har man strengt tatt ingen lovhjemmel. Vi ser at mer og bedre undervisning ikke løser problemer knyttet til uheldig lovverk. Mange pasienter med en alvorlig sinnslidelse som samarbeider vil nok bli vurdert som samtykkekompetente i praksis, men det er jo ikke slik at alle...

05.07.2018: Kunnskap om fødselsomsorgen er viktig for å gi kvinnen og paret best mulig grunnlag for planlegging av fødsel og fødested, slik kunnskap er også viktig for overvåkning av kvaliteten på tjenestetilbudet. Derfor er de nylig publiserte resultatene fra fødestueprosjektet viktige (1). Hverken artikkelen eller den redaksjonelle kommentaren omtaler ny norsk forskning knyttet til risiko for at barnet dør under fødselen eller i løpet av første levedøgn ved ulike kategorier av fødeinstitusjoner. Vi undersøkte risikoen for peripartum perinatal død, definert som dødsfall under fødselen eller i løpet av...

05.07.2018: Vi takker Engjom og medarbeidere for interesse for vår artikkel (1). Fødestueprosjektet i Medisinsk fødselsregister (MFR) skulle blant annet samle inn ekstra data for å avklare om fødsler som skjer ved fødestuene var planlagt eller ikke planlagt å foregå der, hvor mange fødekvinner som ble overflyttet til sykehus, årsaker til overflyttinger og resultater ved disse fødslene. Data om slike forhold registreres ikke rutinemessig i MFR. Engjom og medarbeidere har nylig publisert en artikkel basert på rutinedata fra MFR om ikke-planlagte fødsler utenfor fødeinstitusjon og sammenlignet resultatene...

05.07.2018: Jeg arbeider i en psykosepoliklinikk. Hvis en psykotisk pasient frivillig ber om hjelp, sier psykisk helsevernloven - slik den nå tolkes - at jeg skal avslå å hjelpe. For å oppføre meg faglig anstendig må jeg altså bryte norsk lov. I min hverdag oppleves det som et betydelig problem at lovverket fratar alvorlig syke pasienter innflytelse over egen behandling. Jeg registrerer at Senter for medisinsk etikk ikke deler denne vurderingen. De synes å mene at jeg og mine kolleger bare trenger mer opplæring i juridisk semantikk.

03.07.2018: Takk for artikkel. Jeg kan skrive under hvert eneste ord.

29.06.2018: Jeg er helt enig med forfatteren. Uro rundt fastlegeordningen i Norge ikke er grunnløs, men allikevel ser mange frem til å begynne som fastlege. Etter lang karriere som forsker og sykehuslege, begynner min kone som fastlege i Tromsø fra august i år, mens jeg skal foreløpig satse på min legestilling på UNN Tromsø. Naturlig nok har vi en del bekymringer i familien og disse ikke er knyttet til økonomien - som 40-åring, klarer man som regel å jobbe mer enn 40 timer i uken - noe som genererer tilstrekkelig inntekt tatt i betraktning store praksisutgifter. Vi har i hvert fall klart å jobbe mye...

29.06.2018: Takk til Bjørn Hofmann for gode, prinsipielle spørsmål. Hofmann skriver at «kjønnsidentitet har voldt store plager for enkeltmennesker – både i og utenfor helsevesenet», men det er ikke kjønnsidentiteten i seg selv som har skapt «store plager for enkeltmennesker». Vi ønsket nettopp å vise at det er patologisering av kjønnsidentiteter som har skapt plager for mange – at ulike kjønnsidentiteter i medisinen i over 100 år har blitt definert som sykdom. Vekslende diagnoser har vært skapt av og selv bidratt til trange rammer for hva samfunnet aksepterer som normalt. Diagnosene har ført til...

28.06.2018: Interessant og godt om viktig bok. Jeg undres over to forhold: For ikke-medisinere kan det være vanskelig å fortstå de harde frontene mellom en nevroinfallsvinkel til forskning og behandling av psykisk lidelse, og en gruppe som er opptatt av kontekstuelle og subjektivt opplevde årsaksfaktorer. Hvorfor blir det så lett enten-eller, istedetfor både-og? Hvorfor så steile motsetninger? Skulle tro det var om å gjøre å forstå nettopp sammenhenger mellom ulike aspekter i biologi og ulike aspekter ved ytre betingelser. Altså det motsatte av reduksjonisme. Nå er reduksjonistiske problemstillinger...

28.06.2018: Ivar Sønbø Kristiansen og medarbeidere fremsetter en hypotese om at overdiagnostikk og screening kan ha bidratt til den sterke økningen i forekomst av kutant melanom i Norge de siste tiårene, fordi det kan finnes et «stille reservoar» av kreftvev. Med overdiagnostikk mener de at «man ved intensivert diagnostikk, typisk screening, oppdager kreftvev eller kreftsvulster som ikke ville ha gitt kliniske symptomer i pasientens levetid». De mener det ikke finnes god dokumentasjon for at befolkningens eksponering for ultrafiolette (UV) stråler har økt. I tillegg mener de at økt informasjon om...

27.06.2018: Jeg har med interesse lest artikkelen og må først og fremst si at jeg er veldig glad for at temaet blir belyst, diskutert og forsket på! Det er et stort behov for kunnskap om senskader og fatigue etter kreft. Men samtidig blir jeg svært bekymret for påstanden som ser ut til å bli behandlet som en sannhet i artikkelen: "Det er bred enighet om at kronisk tretthet blant kreftoverlevere ikke er forklart av sykdoms- og behandlingsrelaterte faktorer alene, men at kronisk tretthet er et multifaktorielt fenomen som påvirkes av somatiske, demografiske og psykososiale faktorer." Hvilke demografiske og...

25.06.2018: Takk for presiseringer fra Gjerden. Samtykkekompetansevurderinger kan være utfordrende, på samme måte som de fleste andre kriterier for tvang. En spesiell utfordring ift. samtykkekompetansevurderinger er at mange har fått lite opplæring i å vurdere dette, f.eks. i grunnutdanning og spesialisering. For at samtykke skal være gyldig må også pasienten ha fått god informasjon, og samtykket må være gitt frivillig. Hva som er god nok informasjon og frivillig er heller ikke alltid lett å avgjøre. Og helselovgivningen er som Gjerden antyder, ikke alltid konsistent og noen ganger unødvendig uklar. Vi...

25.06.2018: Vi allmennleger og andre med litt farstid kjenner oss igjen i problemstillingen. En god kollega som jobbet med rusproblematikk, sa til meg for mange år siden: "Hva er det viktigste vi leger kan gjøre med rusproblematikken? Aldri skrive resept på vanedannende medisiner!" Utopisk? Ja, kanskje. Men sagt litt mindre strengt: Aldri gi et vanedannende middel for å erstatte avhegighet. Skriv aldri ut resept fordi en kollega har gjort det før. Det er resept nr. 2 og de påfølgende som er farlige. Det finnes kanskje unntak, men har du fler enn 5-6 pasienter du fast fornyer resept på A- og B-preparater...

21.06.2018: Marit Solbjør finner at det var et underliggende premiss i stortingsdebatten om mammografiscreening i 1998 «at tidlige funn påvirker brystkreftdødeligheten» (1). Tidlige funn betyr at man oppdager flere små svulster uten spredning, men screening endret ikke forekomsten av brystkreft med spredning. Siden screening ikke forebygget spredning ved diagnose, så kan screening umulig redusere dødelighet av sykdommen. All økning i forekomst ved screening som ikke forebygger spredning, kalles overdiagnostikk (2, 3). I ettertid er det interessant å studere om politikere lærte noe om betydningen av...

19.06.2018: Jurister har lansert ordet "samtykkekompetanse" som et begrep som skal avklare alle vanskelige spørsmål rundt frivillighet og tvang. Dessverre er lovverket verken gjennomtenkt eller konsistent. I følge helsepersonelloven § 4 skal pasientene gis "faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp". Etter psykisk helsevernloven § 1-1 skal helsehjelpen "så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens behov og selvbestemmelsesrett og respekten for menneskeverdet". Samtidig presiseres at "samtykkekompetanse er en forutsetning for behandling basert på pasientens samtykke (frivillig behandling)"...

18.06.2018: I en velskrevet og informativ leder gir Anne Kveim Lie og Ketil Slagstad en fin oversikt over hvordan kjønnsidentitet har vært klassifisert som sykdom gjennom tidene. Dette er viktig, da kjønnsidentitet har voldt store plager for enkeltmennesker – både i og utenfor helsevesenet. Samtidig reiser sykdomsklassifiseringer og diagnosesystemer grunnleggende spørsmål om hva som er sykdom. Lie og Slagstad viser på en glimrende måte diagnosenes dobbelthet: De gir rettigheter og tilgang til ønsket behandling, samtidig som de kan stigmatisere. Fordi man ønsker tilgang på kjønnsbekreftende behandling, har...

15.06.2018: I pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl. § 4-3, 5. ledd) fremgår det at dersom pasienten mangler samtykkekompetanse og har en alvorlig sinnslidelse så kan undersøkelse og behandling av den psykiske lidelsen kun skje med hjemmel i psykisk helsevernloven kapittel 3 (dvs. tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, evt. uten døgn) - også ved samarbeid. Denne bestemmelsen kom i 2007 og er kontroversiell, samtidig som den trolig er ukjent for en del helsepersonell. Noen argument for denne bestemmelsen er mer rettsikkerhet (kontrollkommisjonene m.m.) og at en del av disse pasientene kan...

15.06.2018: Fantastisk engasjert menneske som vi har gleden av å ha som foreleser!

14.06.2018: Først og fremst vil jeg takke Legeforeningen for at dere markerer Verdens tobakksfrie dag. Markeringen handler om å skape oppmerksomhet om helseskadene og risikoen ved bruk av tobakk. Det refereres i artikkelen til at de høye dødstallene skyldes aktiv og passiv bruk av tobakk. I artikkelen står det at «Planen bør innebære gradvis innføring av et forbud mot å kjøpe alle typer tobakk. Forbudet bør inkludere all tobakk, også snus og e-sigaretter». Dermed sidestilles e-sigaretter med tobakk. Det er dessverre mange misforståelser rundt e-sigaretter og jeg vil derfor, for ordens skyld, presisere at...

14.06.2018: I følge originalartikkelen (1) er det ulovlige alternativet i vignett E å legge inn en psykotisk pasient til et frivillig sykehusopphold. Vi har gått oss nokså langt bort på juridiske og departementale blindveier når det defineres som ulovlig å hjelpe en psykotisk pasient som ber om hjelp. Littertur Aasland OG, Husum TL, Førde R et al. Between authoritarian and dialogical approaches: Attitudes and opinions on coercion among professionals in mental health and addiction care in Norway. International Journal of Law and Psychiatry 2018; 57: 106-12

13.06.2018: Kjære Kari. Takk for reisebrev. Du minner oss om at livet bringer flaks og uflaks. Men også urettferdighet. Det siste kan vi gjøre noe med. Du og andre gjorde litt, som ble avgjørende for noen. Vi er oss selv nærmest, og skal vel ikke la være å forbedre også i liten skala her hjemme; telle ventedager, fristbrudd og avviste henvisninger. Men din beretning hjelper oss med et perspektiv på vår norske velferd. Takk igjen for det.

12.06.2018: Vi er glad for at Backe ikke vil glemme svangerskapsdiabetes. Hans alternativer til de nye i retningslinjene synes å være de gamle, eller å lage lokale retningslinjer, tilpasset ressurssituasjonen, den gravide populasjon etc. Vi gjentar at om en holder seg til de gamle retningslinjene medfører det ikke færre med diagnosen svangerskapsdiabetes i dagens populasjon, dvs. forekomsten er uansett ca. 10 prosent. De gamle retningslinjene for screening for svangerskapsdiabetes er for dårlige fordi 30-50% av de gravide som har glukoseverdier over diagnostiske grenser da ikke vil bli funnet (1). Det er...

11.06.2018: I artikkelen Subjektivitet og sykdom argumenterte jeg for at subjektivitet utvikles i adaptive systemer, og at subjektivitet uttrykker systemets perspektiv på verden. Adaptive systemer er lærende, de har kunnskap, og de er aktører. Immunsystemet er et typisk adaptivt system – det utvikles og responderer på grunnlag av erfaring, og perspektivet på den infeksiøse omverden endres med hver respons. Andre eksempler på adaptive systemer vil være de endokrine og de sentralnervøse systemer, som også utfolder seg basert på erfaring og kontekstforståelse. Går vi opp ett nivå, til organismen, eller i...