Kommentarer
26.09.2018:
Norske barneleger har merket seg at forbruket av energidrikker øker blant barn og unge, og at tenåringer blir gjenstand for aggressiv markedsføring med smart og positiv ordbruk. Butikkjeder har på eget initiativ begrenset salget til unge, og produsentene hevder de unngår å henvende seg til barn i markedsføringen. Da er kanskje det økte forbruket utilsiktet? Kaja Lund Iversen med medforfattere etterlyser i en kronikk i Tidsskriftet et forbud mot salg av energidrikker til barn og unge (1). Forbud er et kraftig virkemiddel, som bør brukes når skadepotensialet har et visst omfang. Et forbud med...
20.09.2018:
Falkum fortsetter å skrive som om konflikten dreier seg om kognitiv psykoterapi er like god som psykodynamisk korttidspsykoterapi. Det er ikke det konflikten handler om. Sakens kjerne er hvilken teoretisk modell som er bred nok til å egne seg for den grunnleggende veiledningen i forståelsen av alle slags pasienter, og ikke bare de (få) som skal få en eller annen form for spesifikk psykoterapi. Den psykodynamiske teorien er dels en utviklingsteori, dels en personlighetsteori (også om det ubevisste) og dels en behandlingsteori. Kognitiv teori er, naturlig nok, bare én behandlingsteori blant...
19.09.2018:
Boken burde være pensum for pasienter og leger i almenmedisin.
19.09.2018:
Benedicte Paus tar her til orde for at mer eller mindre alle pasienter med amyotrofisk lateral sklerose (ALS) uten andre kjente sykdomstilfeller i slekten (sporadisk amyotrofisk lateral sklerose) bør henvises til medisinsk genetiske avdelinger for veiledning (1). Vi tror ikke dette vil være i pasientenes interesse. Dersom dette er «et skoleeksempel på persontilpasset medisin,» så imøteser vi en reform i den skolen. I Norge blir de fleste pasienter med amyotrofisk lateral sklerose fulgt tett av dedikerte nevrologer med kunnskaper om ALS-genetikk. Ettersom norske genetiske avdelinger hittil har...
19.09.2018:
DNA-undersøkelser kan gi molekylær diagnose i 70% av familier med familiær og hos 10% med antatt sporadisk amyotrofisk lateral sklerose. Resultatet av DNA-undersøkelser påvirker i dag ikke behandling, men genetisk veiledning av pasient og slektninger. I følge retningslinjer fra 2012 avgjør slektsanamnesen om det skal gjøres DNA-undersøkelser av pasienten. I lederartikkelen pekte jeg på svakheter ved slektskriteriet i retningslinjene. Ola Nakken og medarbeideres dokumentasjon av manglende slektsanamnese hos pasienter med amyotrofisk lateral sklerose ved et stort, norsk sykehus bekrefter behovet...
18.09.2018:
Diskusjonen om psykoterapiveiledningens form og innhold er knyttet til en større diskusjon om de ulike psykoterapimodellenes kjennetegn og virkning. Helt inntil nylig har diskusjonen vært preget av skyttergravskrig snarere enn av reell dialog. Bakgrunnen for at vårt ad hoc-utvalg ble opprettet var at Psykoterapiutvalget i Norsk psykiatrisk forening/Legeforeningen ikke hadde klart å bli enig om leger i spesialisering skulle få obligatorisk veiledning i kognitiv atferdsterapi. Ad hoc-utvalget, som var bredt sammensatt med representanter for ulike terapitradisjoner, klarte gjennom en åpen...
18.09.2018:
En takk til redaktør Are Brean som løfter blikket og ser menneskehetens helseproblemer i et globalt perspektiv. Spørsmålet er om de klimaendringene som er på gang kan stanses og eventuelt reverseres. Og i hvilken grad er endringene, slik vi kjenner dem, menneskeskapte? Er kloden fortapt? Legestanden og medisinen har tradisjonelt arbeidet ut fra den forutsetning at helseproblemer skulle og kunne gjøres noe med. Man har alltid sett for seg en bedre framtid. Mismot og defaitisme har ikke vært akseptert. Fra antikken fortelles det at man tok livet av den som kom med dårlige meldinger. Det vil...
14.09.2018:
«Blivende psykiatere bør få veiledning i både psykodynamisk og kognitiv terapi» skriver Erik Falkum her. Dette utsagn er ingen uenig i. Hvorfor da debattinnlegg? Falkum omtaler sitt standpunkt i en intern debatt om de nye spesialistreglene i psykiatri, uten en saklig redegjørelse for de utallige høringsuttalelser som hadde et annet syn. For kolleger fra andre spesialiteter vil jeg kort redegjøre for hva uenigheten dreier seg om. Psykiatri baserer seg på en biopsykososial modell. I dagens spesialistutdanning dekkes «psykodelen» dels av psykologisk teori, dels av to innledende år med...
14.09.2018:
Arne Vaaler minner oss om at pasienter sjelden eller aldri kan beskrives med enkle diagnoser, og at alle anbefalinger basert på diagnoser er grove forenklinger. Det har han helt rett i. Det går likevel et betydningsfullt skille mellom psykotiske og ikke-psykotiske tilstander. Antipsykotiske medikamenter (eller nevroleptika, som en av oss fortrinnsvis kaller legemidler i denne gruppen) har stor og gjennomgripende virkning på både kropp og sjel. Forbruksmønsteret til kvetiapin er et tydelig eksempel på at det blir stadig vanligere å forskrive slike midler til pasienter som ikke har...
10.09.2018:
Gjerden og medarbeidere avslutter med å konkludere med at «kvetiapin bør foreskrives på dokumenterte indikasjoner. Nåværende forskrivningsmønster i Norge reflekterer neppe god medisinsk praksis» Det er lett å være enig i at vi i en perfekt verden kun foreskriver på «dokumenterte indikasjoner». Når det gjelder farmakologisk behandling til mennesker i alvorlige livskriser, finnes det imidlertid knapt verken perfekte verdener, gode studier eller dokumenterte indikasjoner. Slike pasienter lider gjerne av sammensatte tilstander hvor psykiatriske symptomer forenlig med flere DSM-kategorier er...
07.09.2018:
Det varmet virkelig at endog en ung, ressurssterk, talefør kvinne opplever fastlegen sin slik. I tillegg til å være utsatte frontsoldater for vitenskapens fantastiske reduksjon av fysisk lidelse, er vi som fastleger stammens siste sjamaner. En stemme for de stemmeløse. De som ikke noen gang kan motta en kryptert SMS eller logge seg inn på en nettbasert timebok. De multikronisk syke, de angstinvalidiserte, oldingene som bare opplever omsorg fra folk som er betalt for det. Vi som omtales i alle politiske festtaler, men som ikke en eneste politker gidder å besøke klokken 04 en natt til søndag....
07.09.2018:
Takk til Magne Nylenna for en viktig artikkel som bør leses av alle som på en eller annen måte kommer borti den nye spesialistutdanningen for leger. Som han presist beskriver, skilles det mellom supervisjon og veiledning, hvor supervisjon er tilbakemeldinger i det daglige kliniske arbeidet, mens veiledning foregår i tillegg til klinisk arbeid, som egne møter med tid til refleksjon og fordypning. Det er interessant at supervisjon og veiledning brukes som synonymer i ordbøkene, mens det er lagt et klart skille i den nye spesialistutdanningen for leger. Som Nylenna har også jeg undret meg over...
07.09.2018:
Innbyggere og helsepersonell ønsker seg ett IT-system å forholde seg til. Et system som er gjenkjennbart uansett hvor du er i helsetjenesten og et system som støtter opp om prosessene der du er. Jeg deler Ryvardens mening om at Norge trenger ett system, men jeg deler ikke oppfatningen av at dette trenger å være et fysisk system fra én leverandør. Vi må ta et sterkere grep om en felles arkitektur, bruk av internasjonale standarder og integrasjonsprofiler, felles logikk og brukergrensesnitt slik at «systemet» kan bestå av leveranser fra mange leverandører. Monopolsituasjoner og siloer bør unngås...
06.09.2018:
Tidsskriftets sjefredaktør Are Brean skriver om begrepet å nulle et medikament. Manuset han referer til ble innsendt med tittelen Hjerneslag etter perioperativ nulling av nye antikoagulasjonsmidler hos pasienter med atrieflimmer, men redaksjonen valgte å publisere det med tittelen Hjerneslag etter seponering av nye antikoagulasjonsmidler før kirurgi (1). Det er fint at Tidsskriftets redaksjon har ombestemt seg og at vi nå er enige om at nulling betyr noe annet enn å seponere, nemlig at man midlertidig stopper en forskrevet legemiddelbehandling. Nulling er godt innarbeidet og brukes av...
06.09.2018:
Jeg deler i stor grad både Ryvardens bekymring og virkelighetsoppfatning slik den beskrives, men er uenig i hans forslag om at Helse-Norge bør samles om et system. Norge omtales som et lite land sammenliknet med USA og Storbritannia, hvor tidligere forsøk på å utvikle nasjonale systemer for IT-sektoren har mislykkes. Norge er utvilsomt mindre, men fem millioner innbyggere er fortsatt mange. Å utvikle systemer for et land som er ti ganger så stort som Norge er ikke nødvendigvis ti ganger så komplekst. Vi har de samme sykdommene i Norge som i Storbritannia og USA og derfor sannsynligvis behov...
28.08.2018:
Kashif Waqar Faiz og medarbeidarar har skrive ein viktig artikkel om hjerneslag og hjerneslagimitatorar (1). Dei set søkeljos på at behovet for rask sjukehusinnlegging ved mistanke om slag, naudsynlegvis vil føra til eit høgt tal tilfelle der pasienten viser seg ikkje å ha slag. Dei refererer studier som fann at mellom 20 og 40% av pasientar innlagt mistenkt for hjerneslag, viste seg å ha andre tilstandar, og i ein norsk studie fann forfattarane at av 313 tilfelle triagert som slagmistenkte ved telefonmottak i ein AMK-sentral, hadde berre 143 slag (2). Dette medfører ein høg ressursbruk på...
28.08.2018:
Takk for godt og relevant spørsmål. Verdens helseorganisasjon har identifisert 7 tiltak som fremmer amming, og rangerer enkeltland i henhold til disse (1). Norge ligger bak blant annet Afghanistan når det kommer til å nedfelle i lov at det ikke skal reklameres for morsmelkerstatning. Begrensninger i markedsføring av morsmelkerstatning er implementert gjennom et EU-direktiv, men mye er basert på en frivillig avtale med aktører innen barnematindustrien fra 1983 – en avtale Nestlé anser som utdatert (2). Norge bør være et foregangsland og stå imot press fra barnematindustrien, men man skal ikke...
27.08.2018:
Takk til tekst-forfatterne for interessante tanker til opptak på medisinstudiet. Under overskriften "Forbedring av karakterer" står det: "Studentene som samler poeng ved å ta annen høyere utdanning, kan blokkere studieplasser for andre som ønsker å gjennomføre det aktuelle studiet." Her mener jeg en viktig detalj er utelatt. Søkere som kommer direkte fra videregående og vitnemålet herifra (kvote for førstegangsvitnemål), stiller i en annen søkerkø enn de som har tatt opp fag (ordinær kvote). Med andre ord vil ikke de som tar opp fag etter videregående skole blokkere søkerplassene til de som...
27.08.2018:
Jeg vil vel si tvang er langt mer berettiget overfor folk som har kjørt i rus og vært en potensiell stor fare for andre, enn overfor mange i psykisk helsevern som blir overkjørt med tiltak som skyldes behandleres fordommer, dårlige tid, ulike faktorer - men lite som ikke kunne vært løst på bedre måter. En tilsvarende reflektert artikkel fra voksenpsykiatriens side på tema tvang imøteses. Altså med tilsvarende respekt for pasientens autonomi.
27.08.2018:
Stor takk til Tidsskriftet for den norske legeforening som dekker reanalyse av PACE-studien. Det er på høy tid å se nærmere på den vitenskapelige bakgrunnen for behandlingsrådene for ME/CFS. Jone Furulund Owe sier at reanalysen svekkes av at ikke alle data er tilgjengelige for reanalysen, og det er helt riktig. Det har vært svært vanskelig å få utlevert rådata fra PACE-studien og Queen Mary University of London (QMUL) til uavhengige forskere. Cochrane kan i denne sammenheng ikke regnes som uavhengig, da alle tre PACE- forfatterne satt i review gruppen (1). Det var først etter en lang og dyr...
17.08.2018:
Takk til Petter Gjersvik for refleksjonene rundt de nyere eksamensformene i medisinstudiet. Han har rett i det han skriver: gjetting premieres i noen grad, arbeidsbelastning for underviserne har økt, og ingen enkelt eksamensform er ideell. Vi ønsker å spille inn et forhold som Gjersvik ikke nevner - læringsmålene. Det finnes ikke overordnede og/eller nasjonale føringer for læringsmål i medisinstudiet, og læringsmålene varierer mellom fakultetene, spesielt hva angår detaljeringsnivå. Hos oss er det undervisningsenhetene selv som uavhengig av hverandre definerer og melder inn læringsmål. Noen...
13.08.2018:
Mange takk til Eivind Sørensen og medarbeidere for utdypende og interessant kommentar. Vi er spesielt takknemlige for presiseringen av forholdet mellom langvarig utholdenhetstrening, «idrettshjerte» og atrieflimmer. Idrettsutøvere i risikosonen for «treningsassosiert» atrieflimmer vil sannsynligvis ha de strukturelle hjerteforandringene omtalt som «idrettshjerte», selv om det mangler evidens for at «idrettshjerte» forårsaker atrieflimmer slik dere påpeker. Vi ser frem til videre forskning på feltet!
13.08.2018:
Takk for kommentar. Vi har nevnt at sekundære årsaker til pneumomediastinum som øsofagusruptur må utelukkes. «Benign» er i denne sammenhengen brukt om spontan pneumomediastinum, altså ikke pneumomediastinum forårsaket av sekundære årsaker (som traume, øsofagusruptur, infeksjon etc.).
10.08.2018:
Takk til Bjørn Hofmann for ny kommentar. Slik vi forstår Hofmann i kommentarene til vår lederartikkel har han to anliggender: for det første at enhver diagnostisering av kjønnsinkongruens medfører at normal kjønnsidentitet blir patologisert, og for det andre at medisinsk behandling av kjønninkongruens (hormoner og kirurgi) er problematisk. Spørsmålet om kjønnsbekreftende behandling burde kunne tilbys uten diagnose, altså å fristille helsetilbudet fra diagnoseapparatet, er interessant og viktig, men det er slik vi ser det del av en mye større diskusjon som også omfatter andre tilbud og...
07.08.2018:
Takk til Silje Holt Jahr og medarbeidere for presentasjon av sykehistorien til en idrettsmann i 40-årene med residiverende hjerneinfarkt, anfallsvis atrieflimmer og persisterende foramen ovale. Vi finner det særlig interessant at pasienten hadde antatte treningsinduserte strukturelle kardiale endringer og ønsker i den anledning å komme med noen utdypende kommentarer om idrettshjerte, atrieflimmer og risiko for hjerneslag. Om idrettsutøvere med atrieflimmer har økt risiko for hjerneslag på linje med andre atrieflimmerpasienter er uavklart. Tverrsnittsdata fra studien av atrieflimmer hos...
03.08.2018:
Kristiansen og medarbeidere skriver om bekymring knyttet til overdiagnostikk av føflekkreft (malignt melanom). Funnene er også sitert i nasjonale medier. De har gjort søk i Kreftregisteret og påviser en enorm stigning i forekomst i Norge gjennom de siste årene. Samtidig mener de at det ikke finnes holdepunkter for økt UV-belastning og at vi kun ser en svak stigning i dødelighet. På dette konkluderer de med at føflekkreft overdiagnostiseres. Dette er provoserende konklusjoner. Føflekkreftforeningen jobber primært for forebygging av føflekkreft gjennom solbeskyttelse, men også for å øke...
01.08.2018:
Helt enig i at amming er et godt folkehelsetiltak, og norske helsemyndigheter anbefaler jo amming det første året. Også enig i at det er forkastelig at selskaper som Nestlé driver aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning i land med urent vann hvor det har ført til dødsfall og sykdom. Men for meg er det litt uklart hva du mener Norge bør foreta seg politisk?
30.07.2018:
Morten Andreas Horn og Svein Aarseth fra Rådet for legeetikk er enig i at den hippokratiske ed ikke uten videre kan brukes mot dødshjelp, men påstår at ingen har brukt den slik. Aarseth svarte Tv2 i 2015 om dødshjelp at legeetikken har vært «helt klar» på dødshjelp siden Hippokrates sin tid (1), og skriver i en kronikk samme år at «den hippokratiske legeed forplikter legen til å ikke gi dødshjelp. Slik virksomhet er det motsatte av hva leger skal drive med» (2). Det er et mysterium hvordan Aarseth mener han ikke refererer til eden her eller at dette ikke blir unyansert. Det nevnes ikke i...
26.07.2018:
Hypotesen om at 90 % av alle melanomer skyldes sol/UV-eksponering innebærer at insidensøkningen vi har observert fra 1950-tallet forklares av en gradvis økende soleksponering fra 1930-tallet. Trude Eid Robsahm og medarbeidere viser i denne forbindelse til to rapporter om de seneste tiår, men ingen av disse presenterer eksponeringsmålinger. Selvrapportert informasjon om reisevaner, fritid, opphold utendørs, bruk av solbeskyttelse etc. gir usikker informasjon om faktisk eksponering. Vi står derfor fast ved vår påstand om at det ikke er dokumentert en stadig økning i sol/UV-eksponering fra 1930...
Forbud mot energidrikker er nødvendig