Kommentarer
15.11.2018:
For those wanting to sign the petition against the dismissal of Peter C. Gøtzsche, the link to the petition can be found here: https://www.ipetitions.com/petition/letter-to-danish-minister-of-health-against
09.11.2018:
Siden ovenstående fornuftige indlæg er peter Gøtzsche blevet fritstillet. At fyre Peter Gøtzsche fra Cochrane (som han selv har været med til at starte), fordi han har kæmpet for at fastholde Cochranes idealer og principper om, at reviewere ikke må have bånd til industrien, er helt absurd. Hvis International Cochrane vil bløde op på principperne og tillade bånd til industrien og mangelfulde disclosures, så har Internationalt Cochrane overflødiggjort sig selv, for så er der intet, der adskiller Cochrane-reviews fra alle andre reviews. En underskriftsindsamling igangsat af David Hammerstein (som...
09.11.2018:
Kommentaren må bero på en misforståelse. Det vi har skrevet er: «I 1957 ble det vist at 0,5 mg kobalamin per os var tilstrekkelig til å behandle pasienter med pernisiøs anemi.»Det er tidligere (1) påpekt at døgnbehovet er 1-2,5 μg, og i retningslinjene nevner vi at anbefalt tilførsel er 2 μg når absorpsjonen er normal (2). En prosent av 1 mg er jo 10 μg, så det skulle være mer enn tilstrekkelig for de fleste pasienter. Litteratur 1. Haffner J. Peroral behandling av vitamin B12-mangel. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 108. 2. Nyquist E, Hager HB, Iversen PO et al. Utredning og behandling av...
08.11.2018:
Tine Torsvik Steinsvåg påpeker at det i Norge ikke finnes oversikt over grunner til at pasienter får transfusjonsbehandling eller hvor mye blod som blir gitt ved ulike diagnoser og operasjoner. Hun viser at oversikt kan oppnås ved kobling av data fra sykehusets blodbanksystem, ProSang, et svensk system som mange norske blodbanker bruker, og sykehusets pasientadministrative system (1). På Rikshospitalet ga et elektronisk blodbanksystem, introdusert i 1980, de større avdelingene månedlige oversikter over transfunderte blodprodukter. Fra 1987 ble kostnaden på produktene inkludert i oversiktene...
08.11.2018:
Takk til Jacob Klafstad for interessant anekdote. Det er godt gjort å huske på den forelesningen i nesten 70 år. Det er beskrevet at avstøpningene kan hostes opp (1). Vi tror symptomene kan være forenlig med plastisk bronkitt. Imidlertid med forbehold om at vi ikke kjenner konsistensen av ekspektoratet og funn ved mikroskopisk undersøkelse. Litteratur 1. Madsen P, Shah SA, Rubin BK. Plastic bronchitis: new insights and a classification scheme. Paediatr Respir Rev 2005; 6 (4): 292–00.
07.11.2018:
Artikkelen brakte meg tilbake til studietiden i Oslo og Bergen i 1950-årene, der mange av lærerne er lett å huske. En av disse var professor Johannes Bøe, patolog og infeksjonsmedisiner, enehersker i medisinsk avdeling B, også kalt epidemiavdelingen. I en kraftfylt og engasjert forelesning omtalte han en pasient innlagt for utredning på grunn av vedvarende hoste, pusteproblemer og sterkt mucøst expectorat. Det ble beskrevet et hosteanfall med avgang av avstøpning av bronchialtreet. Dette utsagnet vakte stor munterhet i auditoriet, men da også foreleseren trakk på smilebåndet antok studentene...
06.11.2018:
Dersom en person med pernisiøs anemi kun tar opp 1% B12 i tarmen, og bør ha i seg 0,5 mg, hvordan kan da en tabelett med 1 mg da være tilstrekkelig? Personen vil vel da bare få i seg 0,01 mg av tabeletten?
05.11.2018:
Folkehelseinstituttet publiserte i september en rapport om langtidsbehandling med antipsykotika (1). Psykiaterne Jørgen G. Bramness og Lars Ivar Røssberg var blant fagfellene på prosjektplanen og på selve rapporten. Nå har de satt søkelyset på noen punkter ved vår debattartikkel (2), og vi ønsker derfor å komme med noen oppklaringer. For det første har vi ikke konkludert med at mortaliteten var lavere hos de som brukte antipsykotika. Vår konklusjon var derimot at vi har svært lav tillit til alle resultatene om langtidsvirkninger. I den finske studien som fant lavere mortalitet knyttet til...
02.11.2018:
Takk til Knut Wester for å ha tatt opp tema rettsikkerheten rund den såkalte diagnosen «filleristing» (1). Også tidsskriftet BMJ har tidlig tatt opp dette (2). Som Wester beskriver, har en feildiagnose i disse tilfellene store konsekvenser for foreldre og barnepassere, som blir straffet for en kriminell handling (barnemishandling). Ofte mister de dømte foreldreretten, havner i fengsel eller blir til og med dømt til døden (i USA). Dommene baserer seg som regel på «multidisiplinære konsensusavgjørelser». – Men jeg tror ikke at jeg er alene om å foretrekke sannheten foran konsensus, slik også...
02.11.2018:
Mange privat-praktiserende leger gjør sikkert utmerket jobb med sine plastiske korreksjonsoperasjoner. Men mye kan sies om emnet. Takk til Vogt og Pahle som tar opp emnet. Slik som jeg ser det, er det ikke rekonstruktiv kirurgi ved eks. leppe-ganespalte, korreksjon etter traumer eller øyelokskirurgi som er problemet, men om samfunnet skulle være forpliktet til å betale for rene skjønnhetsoperasjoner som for eks. forstørring av mammae og kosmetisk ansiktsløftning. Det å få forstørrede mammae er oftest en ren skjønnhetsoperasjon som ved amming kan være mer til skade enn til gavn, og er neppe...
01.11.2018:
Elektronisk pasientjournal-løftet (EPJ) som begrep ble lansert av mangeårig EPJ-ildsjel og fastlege Regin Hjertholm i 2010, etter inspirasjon av daværende Meldingsløftet. EPJ-løftet var etterlyst av mange allmennleger og konkretisert i 32 punkter for å gjøre journalsystemene våre bedre. EPJ-løftet er finansiert av staten gjennom normaltariffforhandlingene med ca 17 millioner hvert år siden 2014. Styringsgruppen for EPJ-løftet består av tre representanter fra Direktoratet for eHelse og tre representanter fra Legeforeningen, per tiden Inger Lyngstad (fastlege), Eirik Nikolai Arnesen (lege i...
31.10.2018:
Vi vil gjerne takke for relevant kommentar til vår artikkel om myokardfibrose. Pålagt begrensning på artikkelens størrelse medførte at vi måtte utelate flere viktige tema. Vi valgte derfor å fokusere på klassifisering, patofysiologi og påvisningsmuligheter og omtale noen sentrale sykdomstilstander. I første innsendte versjon var imidlertid også pasienter med medfødt hjertefeil inkludert, og vi er glade for at denne pasientgruppen igjen får oppmerksomhet. Pasienter med medfødt hjertefeil har ofte alvorlig hjertesykdom som påvirker pasienten gjennom hele livsløpet (1). Möller og de Lange nevner...
30.10.2018:
Geir Smedslund og Camilla Stoltenberg skriver i en debattartikkel i Tidsskriftet om en kunnskapsoppsummering (1) fra Folkehelseinstituttet om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika (2). De konkluderte med at mortaliteten etter bruk av antipsykotika i mer enn to år var litt lavere, men at pasienter uten antipsykotika fungerte bedre arbeidsmessig. Resultatene for reinnleggelser og bivirkninger var det vanskeligere å tolke. Årsakssammenhenger kunne ikke fastslås. Smedslund og Stoltenberg hevder at det siden antipsykotika ble tatt i bruk for ca. 60 år siden ikke er utført...
29.10.2018:
Frykt ikke kunstig intelligens. Datamaskinen har hatt ganske mange år på seg å analysere en strek, men ingen leger stoler på den automatiske EKG-analysen.
25.10.2018:
Torvald Espeland og kolleger har skrevet en verdifull og interessant oversikt over myokardfibrose, men utelater å nevne et viktig kardiologisk fagfelt ved myokardfibrose, nemlig medfødte hjertefeil hos både barn og voksne. Medfødt hjertefeil forekommer hos ca. 1% av nyfødte. Langtidskomplikasjoner hos undergrupper med medfødte hjertefeil rammer derfor et betydelig antall pasienter, ofte i relativt ung alder. I flere tiår har man hatt kunnskapen om fibroseutvikling som en bekymringsverdig langtidskomplikasjon tross kirurgisk reparasjon av hjertefeilen tidlig i livet (1). Fibroseutviklingen...
25.10.2018:
Blant annet på grunn av krav til hemmelighold om legemiddelpriser har det vært uklart hvor dyre CD20-preparatene til bruk ved multippel sklerose ville bli for sykehusene. Jeg skrev i lederen at okrelizumab var 5,5 ganger dyrere enn rituksimab. Få dager etter at lederen ble publisert på nettet gikk Beslutningsforum for nye metoder inn for ikke å innføre okrelizumab som behandling ved multippel sklerose. I den forbindelse kunne leder for Beslutningsforum, Stig Slørdal, avsløre at prisen for okrelizumab er rundt 14 ganger høyere enn for rituksimab (1). Denne avklaringen bidrar ytterligere til å...
23.10.2018:
Vi takker Anne Hege Aamodt og medarbeidere for en hyggelig og viktig kommentar. Beklageligvis ligger pasientkasuistikken noe tilbake i tid, utarbeidelse av manuskript likeså. I Trondheim benyttes CT/MR for vurdering av penumbra og kollateralsirkulasjonen vektlegges. At NIHSS-skår ikke kan benyttes som indikasjon alene er selvsagt, og denne misforståelsen beklager vi. Samtidig bør det være et visst nevrologisk utfall før en invasiv prosedyre utføres. Ved St. Olavs hospital gjøres i dag normalt ikke trombektomi ved NIHSS-skår ≤ 5, men alle pasienter som kan være kandidat til trombektomi, får en...
20.10.2018:
Artikkelforfatteren skal ha honnør for å bidra til bedre medisinsk språk. Jeg tillater meg å påpeke at tre lungesykepleiere som jeg konsulterte i dag, plasserer nesekatetre med buede nesestusser med den konvekse siden av buen oppadvendt. Ser man veldig nøye på bildeillustrasjon til artikkelen så er nesestussenes konvekse side vendt ned, altså motsatt av denne praksis.
17.10.2018:
Øre-nese-hals-lege Jarl Arvid Bunæs mener at «kosmetiske kirurger» er leger. Hans mest sentrale påstand lyder slik: «Dagens skjønnhetsbegrep er ikke skapt av kosmetiske kirurger». Det er sant at skjønnhetsbegrepet ikke er skapt av kosmetiske kirurger alene, men legene er en helt nødvendig faktor for at et «skjønnhetsmarked» kan bli realisert. Alle leger skaper markeder i kraft av å tilby medisinske tjenester, såkalt tilbyderstyrt etterspørsel. Det markedet Bunæs´ bransje skaper er et marked av uhelse bestående av misnøye med egen kropp. Den kosmetiske kirurgen hjelper dermed pasientene med den...
15.10.2018:
Kalchenko og Johansen mener norske myndigheter bør satse på en storstilt reduksjon av kjøtt- og melkeproduksjonen. De slår fast at lavere kjøttkonsum er nødvendig for bedre folkehelse, mens andre beretter om negative helseeffekter ved ensidig plantebasert kosthold, og anbefaler et variert kosthold (1). Man må gjerne være uenig i prinsippet om å spise kjøtt, men dette er nå imidlertid en viktig næringskilde for store deler av verdens befolkning. Vi forsøker å gjøre dette med best mulig dyrehelse og dyrevelferd og med et lavt klimaavtrykk. Dette står ikke i kontrast til at det tilrettelegges for...
15.10.2018:
Hilde Bondevik og Eivind Engebretsen skriver om hvordan og hvorfor evidence-based medicine (EBM), eller kunnskapsbasert medisin, ble introdusert i Norge. Forfatterne synes å legge til grunn at formålet med kunnskapsbasert medisin er «å gjøre medisinsk kunnskap allment tilgjengelig samt å gjøre grunnlaget for medisinske vurderinger åpent for offentlig kritikk og vurdering» – en demokratisering av kunnskapen. Forfatterne har nok rett i at de 25 år som har gått siden innføring av begrepet "evidence-based medicine" og de tilgrunnliggende prosesser har medført det forfatterne angir som formål. Men...
12.10.2018:
Takk til Kirsten Haugland for kommentar til min debattartikkel. Haugland unnlater imidlertid å ta opp de problematiske sidene ved brukermedvirkning i grunnforskningen. Det at Kreftforeningen definerer seg som en brukerorganisasjon, kan ikke være tilstrekkelig begrunnelse for ikke å stille spørsmål om formål, nytte og kostnader ved en formalisert form for brukermedvirkning. Tvert imot bør Kreftforeningen legge ekstra stor vekt på at publikums donasjoner og gaver til kreftforskning benyttes slik at forskningens kvalitet og relevans får høyeste prioritet. Min erfaring som brukerrepresentant ved...
09.10.2018:
Vi ser med bekymring på helsemyndighetenes manglende evne til å sørge for oppdaterte retningslinjer. Erik Refsland Kaspersen og medarbeidere har publisert en studie om bruk av retningslinjer for behandling av sepsis i Norge (1). De konkluderer at man må stille spørsmål ved bruk av lokale retningslinjer. Hovedargumentet var at disse retningslinjene ikke ble oppdatert regelmessig. Videre ble det angitt at man hadde gode nasjonale (og internasjonale) retningslinjer som ble oppdatert. Hva våre nasjonale retningslinjer om antibiotika i sykehus angår er imidlertid dette feil. I 2013 ble de første...
08.10.2018:
Olav Reksen, professor ved Veterinærhøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, skaper inntrykk av at det å produsere mindre kjøtt- og melk, av hensyn til klima, kan føre til dårligere matforsyning og matsikkerhet i Norge. Den nyeste landbruksforskning og offentlige tall viser det motsatte: Hvis man produserer mindre kjøtt og melk i Norge, vil man totalt kunne produsere mer mat til mennesker, både i Norge og resten av verden (1,2). Det viktigste er uansett at lavere kjøttkonsum er nødvendig for bedre folkehelse (3). Allerede i dag brukes 90 prosent av norsk dyrket mark, inkludert...
05.10.2018:
Kosmetisk kirurgi er en subspesialitet som utføres av plastikkirurger, øre-nese-halsleger og i mindre grad andre kirurgiske spesialiteter. Denne type kirurgi står ikke høyt i kurs hos fastlegene Henrik Vogt og Andreas Pahle. De spør om en kosmetisk kirurg i det hele tatt kan bli regnet som lege. Jeg mener ja. En stor del av den estetiske kirurgi er også rekonstruktiv, for eksempel leppe-ganeoperasjoner, utstående ører, korreksjoner etter traumer, arrkorreksjoner for eksempel som følge av acne, funksjonell- og kosmetisk nesekirurgi, ansiktsløft, øyelokkskirurgi. Dagens skjønnhetsbegrep er ikke...
05.10.2018:
Eirik Joakim Tranvåg spør i en kommentar til vår artikkel «Protonterapi – en realitet i Norge fra 2023» om ressursbruken ved å bygge to sentre i Norge er korrekt sammenlignet med andre prioriteringer i det norske helsevesenet. Som beskrevet i artikkelen er partikkelterapi utredet i Norge på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) siden 2012, der fagpersoner fra alle fire regionale helseforetak har vært involvert. Utredningene angir behovsanslag for protonterapi og legger ikke skjul på at anslagene er beheftet med store usikkerheter. Samtidig er det ikke en reell usikkerhet om hvorvidt...
04.10.2018:
Protonterapi blir en realitet i Norge fra 2023. Einar Dale og Einar Waldeland beskriver utredningen og vurderinger som ligger bak beslutningen (1). Artikkelen utelater noen helt sentrale problemstillinger knyttet til innføringen av protonterapi som er beskrivende for hele prosessen. Det hadde vært interessant å høre Dale, Waldeland eller andre involverte reflektere rundt noen av disse problemstillingene. Hvorfor er protonterapi vurdert og innført helt på siden av det systemet som et samlet Storting har vedtatt? Beslutningen går mot demokratiske, etiske og faglige prinsipper som er helt...
04.10.2018:
Vi vil takke for en fin kasuistikk som til fulle viser hvilket potensiale mekanisk rekanalisering (trombektomi) har ved cerebral storarterieokklusjon. Antall som må behandles for én pasient skal komme gjennom et hjerneinfarkt med mindre grad av funksjonshemming (Number Needed to Treat, NNT), er 2,6. I Norge gjennomføres trombektomi per dags dato ved fem sykehus, og to nye sykehus skal starte med trombektomi fra neste år. De fem store randomiserte trombektomi-studiene inkluderte hovedsakelig pasienter med større nevrologiske utfall. De fleste studiene hadde NIHSS-skår på minst 6 som nedre...
02.10.2018:
Vi takker Liv Helen Rygh for alle innspill og refleksjoner om omkring brukermedvirkning i forskningsprosjekter og i vurdering av forskningssøknader til Kreftforeningen. Dette setter oss i stand til å videreutvikle vår modell og å bli bedre. For en brukerorganisasjon er det viktig med brukerinvolvering i alle ledd, inkludert grunnforskning. Vi er klar over at brukermedvirkning i grunnforskning kan være utfordrende, sammenlignet med klinisk og mer pasientnær forskning. Ikke desto mindre viser våre erfaringer fra de siste årene at det kan være relevant og positivt både for grunnforskningen og...
Synskravene til førerkort