Kommentarer

09.12.2019: Malignt melanom kan forebygges. Vi er enig med Gunnar Hasle, som i en kronikk i Tidsskriftet nr. 17/2019 anbefaler folk å unngå solforbrenning, og at dette oppnås best med moderat soling, opphold i skygge og ved å beskytte hud med klær, hatt, o.l. Man bør ikke ligge i solen hele dagen, selv med bruk av solbeskyttende krem. Disse rådene samsvarer godt med hudlegers (og Kreftforeningens) råd om sunne solvaner, der bruk av solfaktorkrem kommer lenger ned på listen av forebyggende tiltak (1). Hasle roter det likevel til ved å komme med flere utsagn som bør rettes opp eller kommenteres. Forekomsten...

09.12.2019: Insidensen av maligne melanomer er over tre ganger så høy i Norge som i Spania (1). Dette understreker det mange vitenskapelige studier viser, nemlig at hudtype er en svært viktig faktor for melanomrisikoen. Den norske solvaneundersøkelsen viser at det i hovedsak er hjemme i Norge vi blir solbrent (2). Derfor er reiser til Spania ikke noen god forklaring på økningen i melanomer. En eventuell overdiagnostisering kan ikke forklare femdoblingen i dødelighet. Mitt poeng er at vi ikke vet årsakene til denne økningen. Gjervik, Landrø og Roscher begynner innlegget med å slå fast at malignt melanom...

06.12.2019: Takk til forfatterne for at de har undersøkt kvalitet og intern koherens vedrørende bruken av takster fra ICPC kodeverket, og for formidlingen av dette. Artikkelen påpeker at kvaliteten på allmennlegenes diagnosesetting har betydning fordi de benyttes til kvalitetsforskning, forskning og i offentlige statistikker. Denne bruken av KUHR-data tror vi kunne vært bedre kjent. I tillegg har bruken en annen dimensjon som vi ønsker å belyse. Data fra KUHR-databasen brukes av Folkehelseinstituttet i overvåking av smittsomme sykdommer. Dataene på regningskortene blir anonymisert av Helsedirektoratet før...

03.12.2019: Viser til tidligere kommentarer rundt saksbehandlingstid i tilsynssaker. Undertegnede er kommuneoverlege og legevaktsansvarlig lege for 6 kommuner i Midt-Troms og skriver kommentaren ut fra våre erfaringer Tilsynssaker er viktige. Pasient og pårørende, såvel som involvert helsepersonell fortjener å få en god vurdering av saken, uten urimelig tidsbruk. For begge parter er både selve tilsynssaken og ventetiden på vurdering/svar belastende. Helsetilsynet opplyser i sitt svar til Erlend Hem at de og Fylkesmannsembetet har mål om median saksbehandlingstid på hhv. 6 og 5 måneder og viser til at de...

02.12.2019: Husby nøyer seg med å vise til en ytring skrevet av Smeland, Taskén og Bø. Jeg velger å kommentere ytringen, selv om forfatterne ikke har kastet seg inn i debatten denne gangen. Det er ingen tvil om at et bredt fagmiljø anbefaler solkrem. Mitt poeng er at dette er en anbefaling som bygger på et svakt faglig grunnlag. Det hevdes at solkrem ikke gir vitamin D-mangel. Problemet er at det optimale nivå av vitamin D ikke er kjent, så dette vet vi strengt tatt ikke. At overdreven soling bør unngås er det ingen som er uenig i. Det Moan hevder er at moderat soling er sunt, noe jeg er helt enig i. Det...

29.11.2019: Så enig at vi burde adoptere dette fra Sverige! Har selv hatt praksis på øye, Ønh, nevrologi, radiologi, pediatri og gyn/obs ved sahlgrenska i Gøteborg og gjennomgående følt meg sett, hørt og velkommen i motsetning til ved de fleste praksisperiodene ved UiO (med noen få unntak). Tror rekrutteringen til enkelte fag kan økes på denne måten i tillegg til å øke læringsutbyttet og leselysten for studenten.

27.11.2019: Syns replikk fra Smeland, Taskén og Bø fra nrk.no bør resirkuleres som kommentar til denne artikkelen. Håper linken kan klikkes direkte. https://www.nrk.no/ytring/kjor-pa-med-solkrem-1.14650974

25.11.2019: Fredheim og Magelssen mener at jeg ikke anerkjenner tvangstiltak som et etisk dilemma. Det er uklart hvor de har dette fra. Selvsagt er slike tiltak forbundet med faglige, etiske og juridiske dilemmaer. De hevder også at mitt innlegg ikke «viser spor av innsikt» om at tvangstiltak kan påføre skade. Jeg er klar over at mange har opplevd bruk av tvang som traumatisk og krenkende. Min erfaring etter å ha innlagt flere hundre pasienter med tvang, er at de fleste både har akseptert at det har vært nødvendig og ofte opplevd det som ivaretagende. Ved tvangstiltak er det viktig å formidle hvorfor man...

22.11.2019: Som mor av et barn som trener «The Family Hope Center» i 7 år kan jeg med hånd på hjertet si at mitt barn som hadde 100 anfall om dagen uten epilepsimedisin ble etter 2 år med denne treningsmetoden medisin-og anfallsfri. Forfatteren hevder at de utenlandske treningstilbud er mye dyrere og ikke evidensbasert. Han støtter seg på forskningsrapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI, 2017). Jeg har en mastergrad i geofysikk fra et tysk forskningsinstitutt, og har selv gått gjennom forskningsrapporten fra FHI som er nevnt i denne artikkelen. Jeg har også gjennomgått forskningsrapporten RHABU fra Oslo...

22.11.2019: Ihle-Hansen og medarbeidere beskriver en ung mann som hadde hatt et bevissthetstap og fikk påvist epilepsi pga. strukturelle forandringer i hjernen (1). Til tross for funn ved cerebral CT og epilepsisuspekt klinikk, implanterte man pacemaker. Grunnlaget var at EKG-monitorering skal ha vist AV-blokk grad 2 type 2, hvilket forfatterne hevder er en kl. I-indikasjon for pacemaker. Dette krever noen kommentarer: Den korte EKG-stripen som er publisert viser at én enkelt P ikke følges av QRS. Første PQ-tid etter er kortere enn de foregående. Med et så kort utsnitt skal jeg ikke være skråsikker. Men...

19.11.2019: Det er fint at Petter Gjersvik i Tidsskriftet nr. 14, 2019 starter en debatt om begrepet kunnskapsbasert medisin, alternativt evidensbasert medisin. Det trenger vi. Han redegjør imidlertid ikke for alle argumenter, og jeg er uenig i hans konklusjon. Det bør hete kunnskapsbasert medisin, eller slik det oftere omtales: kunnskapsbasert praksis. Praksis i helsefagene er å gjøre noe for å oppnå noe – det er med andre ord handling (1). Hvordan skal vi treffe beslutninger om hva som er «riktig» handling? Det gjør vi best sammen med den det gjelder, ved hjelp av innsikt fra tre eller fire kilder. Da...

19.11.2019: I vår kronikk har vi pekt på hva som skjer når terapeuter engasjerer seg som «advokater» og bidrar til uforsonlighet i omsorgstvister ved ensidig å bekrefte den ene part (1). Vi la vekt på at det ikke bare er viktig å vise forståelse for den hjelp-søkendes opplevelse av situasjonen, men også å forstå samspillet mellom uenige parter og å bidra til gjensidig forståelse (2). Det er spesielt viktig for terapeuter å forebygge at barn gjennom ulike former for lojalitetspress trekkes inn i en kamp om hvilken forelder som er best skikket til omsorg. Terapeuter bør forstå hvordan foreldrefremmedgjøring...

18.11.2019: Ja, det finnes en rekke studier som indikerer at kraftig soleksponering av hud som ikke vanligvis er solutsatt gir litt økt risiko for melanomer, og det indikerer at sollys har en viss betydning i utviklingen av maligne melanomer. Men vi er ikke i nærheten av noen forklaring på den mangedoblingen av insidens og dødelighet som har funnet sted. Min kronikk er et hjertesukk. Jeg får vondt når jeg ser mødre smøre solkrem i ansiktet på barna bare de skal ut og sykle. Helsemyndighetene anbefaler selv brune mennesker å bruke solkrem når de skal utsettes for sol, noe de overhodet ikke trenger...

18.11.2019: Vi takker Ø. Ekeberg for hans kommentar (1) til vår artikkel om etiske dilemmaer ved suicidalitet hos pasienter med kort forventet levetid (2). Imidlertid mangler det noe grunnleggende i Ekebergs innlegg, nemlig en anerkjennelse av at spørsmålet om tvangstiltak er et etisk dilemma, en verdikonflikt. Ekeberg må gjerne vekte de etiske momentene annerledes enn vi gjør, men i innlegget hans er det ingen spor av innsikten om at velmente tvangstiltak kan påføre skade. Som vi redegjør for i vår artikkel, vil tvang gå imot pasientens selvbestemmelse og potensielt kunne medføre integritetskrenkelse...

15.11.2019: Jeg takker for gode kommentarer fra Arild Bjørndal, som mener det engelske uttrykket evidence-based medicine bør oversettes til kunnskapsbasert praksis på norsk. Det er vanskelig å være uenig i at medisinsk praksis skal være basert på kunnskap. I mine ører blir dermed uttrykket kunnskapsbasert praksis lite meningsbærende og altfor upresist. Søk på Nasjonalbibliotekets database med søkeord ‘kunnskapsbasert praksis’ vil også omfatte andre fag enn medisin. Gode oversettelser er gjerne kjennetegnet av at de er lette å oversette tilbake til det opprinnelige ordet. Kunnskap og praksis på norsk må...

15.11.2019: Det er vel nok like mange gode studier som viser tydelig sammenheng med sol og incidens av melanoma, her bare to eksempler: JAMA Dermatol. 2019 Jan 1;155(1):39-49. doi: 10.1001/jamadermatol.2018.3964. Association of Phenotypic Characteristics and UV Radiation Exposure With Risk of Melanoma on Different Body Sites. Ghiasvand R1, Robsahm TE2, Green AC3,4, Rueegg CS1, Weiderpass E2,5,6,7, Lund E5, Veierød MB1. Eur J Dermatol. 2007 Sep-Oct;17(5):428-34. Epub 2007 Aug 2. Does relative melanoma distribution by body site 1960-2004 reflect changes in intermittent exposure and intentional tanning in...

14.11.2019: Skovlund tar opp et viktig tema når hun poengterer hvor forskjellige godkjente bioekvivalente legemidler kan være (1). Ved såkalte «narrow therapeutic index» (NTI) legemidler, dvs. legemidler der avstanden fra subterapeutisk til toksisk plasmakonsentrasjon er kort og små forskjeller i legemidlers formulering kan få alvorlige konsekvenser for pasienten er kravene til «likhet» imidlertid satt enda strengere. Både Food and Drug Administration og European Medicines Agency (EMA) har definert at for slike legemidler skal bioekvivalensgrensen snevres inn til 0,90-1,11 for enten AUC- eller Cmax...

11.11.2019: Slagstad refererar til en artikel av Bränström og Pachankis med data från Sverige (1). Den är helt ny och Tidsskriftets slutsats tyvärr för snabb. Det har varit en dramatisk ökning i antal barn och unga med könsdysfori i Sverige (och hela västvärlden) sista 7-8 åren. I Sverige är den närmast exponentiell (2). Parallellt med detta så har det varit en dramatisk ökning av självskada, ångest, depression, anorexi. AJP artikeln ser på psykiskt vårdbehov i Sverige under året 2015 och tittar "bakåt" i tiden på de som opererats 2014, 2013, 2012 osv. Dom finner att desto längre tillbaka i tiden, dvs...

11.11.2019: En nylig kommentar fra SMER (Statens medicinsk-etiska råd, 2017) i Sverige som var ukjent for oss ved innsendelse av språkspalteinnlegget Bruk ordet fosterantallsreduksjon (1), støtter ytterligere opp om dette som beste fagterm (2). På side 2 i denne kommentaren uttaler Smer at «När ett foster avlägsnas kallas det i allmänhet abort. När ett foster vid flerbörd avlägsnas utan att hela havandeskapet avbryts rör det sig om ett i förhållande till traditionell abort en annan sak. I litteraturen och av professionen används flera olika begrepp som: fosterreduktion, fosterantalsreduktion, fetocid samt...

11.11.2019: Denna studie har många metodologiska brister, och det går inte att dra slutsatsen att den psykiska hälsan förbättras av könskirurgi. Detta har jag och sju medförfattare skrivit om i Svenska Dagbladet (1). Sannolikt visar studien att den psykiska ohälsan istället försämras av könskorrigerande behandling. Den svenska professorn i bakteriologi, Agnes Wold, har läst studien och skrev på Twitter 03.11.2019: ” Jag har själv fått räkna ut vad man undvikit att räkna ut - nämligen risken att läggas in för självmordsförsök under 2015 i relation till om man genomgått kirurgi eller inte. Risken är 2,4...

08.11.2019: I en kommentar publisert 14. oktober 2019 stiller Erlend Hem flere spørsmål til Statens helsetilsyn som gjelder saksbehandlingen i tilsynssaker (1). Som vi skrev i vårt innlegg av 19. september 2019, har vi fullt ut tatt innover oss at saksbehandlingstiden i den aktuelle saken omtalt i Tidsskriftet 2. august 2019 var altfor lang, og vi har beklaget det (2, 3). Det er vår praksis at alvorlige saker som denne skal prioriteres. Vi er videre godt kjent med forskningen som omhandler forhøyet selvmordsrate hos leger og at tilsynssaker er en risikofaktor. Vår klare målsetning er å ivareta leger og...

06.11.2019: I sin kasuistikk presenterer Ihle-Hansen et.al en lite kjent årsak til kortvarig bevissthetstap. Pasienten hadde initialt fått implantert en tokammerpacemaker på grunnlag av AV-blokk grad 2, type II (Mobitz). EKG-registreringen i figur 2 viser imidlertid AV-blokk grad 2, type I (Wenckebach) med gradvis økende PQ-tid før bortfall av AV-overledningen og kortere PQ-tid på første kompleks etterpå. AV-blokk grad 2, type I (Wenckebach) er ikke unormalt hos friske 20-åringer og gir vanligvis ikke indikasjon til implantasjon av pacemaker. Det i kasuistikken beskrevne videre pasientforløp med nytt...

04.11.2019: Forfatter skriver: "kjønn tildelt ved fødsel". Kjønn blir da ikke tildelt, men observert og stadfestet.

30.10.2019: Det er viktig å unngå falsk negative feil i saker der det er grunn til å tro at barn lider overlast. Det er heller ingen tvil om hva lovverket krever av leger og annet helsepersonell med hensyn til meldeplikt der "det er grunn til å tro" at barnet utsettes for vold, misbruk eller sviktende omsorg. Uavhengig av lovteksten, må klinikere gjøre avveininger der vi er nødt til å veie skadene ved falsk positive feil mot skadene som falsk negative feil kan påføre barn. Her dreier det seg blant annet om skader som påføres barn og familier ved unødvendige tvangsplasseringer. I et landskap med lav...

15.10.2019: Nylig skrev en lege i Tidsskriftet om hvordan det opplevdes at det ble opprettet en tilsynssak mot hennes mann, som også er lege (1). Belastningen var enorm – en belastning som strakte seg over 18 måneder mens saken ble utredet fra tilsynsmyndighetene, og som bl.a. innebar at den aktuelle legen var en hårsbredd fra å dø av et selvmordsforsøk. Homlong og Andresen i Statens helsetilsyn skriver i en kommentar at de har forståelse for at både involvert helsepersonell, pasient og pårørende kan oppleve saksgangen som tyngende (2). En slik ordbruk er lite velvalgt, ettersom et så alvorlig...

14.10.2019: Tell utfordrer begrepet ordletingsvansker (1). Som alternativ nevner han ordfinningsvansker, noe språkforskerne Landmark og Hansen gir sin tilslutning til (2). Tell finner ordfinningsvansker litt tungt. Han ser ordmobiliseringsvansker som mulig alternativ, men mener det kan virke konstruert. Han foreslår beskrivelser: «pasienten har ordleting», «har problemer med å finne enkelte ord». La meg tilstå med det samme. Som logoped har jeg mange ganger både sagt og skrevet «ordletingsvansker». Tell kommenterer at det jo ikke er slik at pasienten sliter med å lete etter ord, men med å finne ord...

14.10.2019: Jeg takker Jens Petter Berg og Ivar Prydz Gladhaug for kommentarer til min debattartikkel i Tidsskriftet «Prøveforelesning og morgendagens forskere – nok en gang» (1,2). Berg og Gladhaug skriver at det er viktig at prøveforelesningens hensikt blir oppfylt. De signaliserer således at de oppfatter dagens praksis med å godkjenne temaer for prøveforelesningen som ligger tett opptil og i noen tilfeller endog overlapper avhandlingens tema kan være problematisk. De drøfter hvordan fakultetet best møter hensikten med prøveforelesningen i dagens ordning, og også prøveforelesningens berettigelse i sitt...

10.10.2019: Jeg takker Oddfrid Aas et al for kommentarer. Det er flott at en lederartikkel vekker debatt. Jeg stilte spørsmål ved om alle pasienter med mistenkt yrkesrelatert sykdom må henvises til arbeidsmedisinsk utredning. Ideelt sett er svaret ja, men i virkelighetens verden må vi forholde oss til kapasitet og ventetider. Jeg antok at ventetid ved de fem regionale arbeidsmedisinske poliklinikkene kunne utgjøre en flaskehals. Dette blir avvist av Aas et al som hevder at «det er varierende ventetid ved de ulike avdelingene, men flere av de arbeidsmedisinske poliklinikkene har ventetid på maksimum 8 uker...

10.10.2019: Geir Joner kommenterer i Tidsskriftet at Det medisinske fakultet ved UiO stadig oftere aksepterer at bedømmelseskomiteen velger et emne for prøveforelesningen «som ligger tett opptil eller sammenfaller helt med avhandlingen» (1). Fakultetet er takknemlig for innspill som retter oppmerksomheten mot forskerutdanningen og hvordan den praktiseres. Dekanatet vil på nytt se gjennom fakultetets rutiner og hvordan de etterleves for å sikre at vi opprettholder den nødvendige faglige avstanden mellom tema for prøveforelesningen og avhandlingen. Det er viktig at dagens instruks etterleves samtidig som vi...

09.10.2019: Løe Pedersen og medarbeidere gir oss en interessant beretning om et tannlegebor på avveie. Dessverre forstyrrer språket litt for budskapet. Tannlegeboret havner etter tre dager i coecum, før det litt senere forsvinner med i appendix vermiformis. Sagt med norske ord havner det først i blindtarmen og så i blindtarmsvedhenget. Når forfatterne velger å bruke det latinske ordet "coecum" (når de mener det som på norsk heter blindtarmen) og det norske ordet "blindtarmen" (når de sikter til appendix vermiformis, som på norsk heter blindtarmsvedhenget), da er det lett å bli forvirret. Dette har...