Kommentarer
10.02.2020:
«Foretaksmodellen» (1) er ikke et faglig produkt, men en statlig forretningslignende konstruksjon fra 2001, lansert av daværende helseminister, næringslivsleder Tore Tønne. Skifte av fokus fra omsorg med basis i lege-pasient-relasjonen til ufaglig styring og omfattende byråkratisk kontroll burde falle Legeforeningen tungt for brystet (2). Flere leger er med på dette, representert i styrer eller som direktører i helseforetak. De er folk som er «utpekt», og får god lønn både under tjeneste og etter avgang. De er med på å bestemme i de statseide foretakene, som ikke kan gå konkurs. «De ansatte»...
10.02.2020:
Artikkelen Hjerneslag i Norge har som mål å vise om det er variasjon i behandlingstiltak og behandlingsresultater mellom universitetssykehus og lokalsykehus (1). Artikkelen er problematisk. Lokalsykehus hadde 1) sjeldnere fast overlege med slag som hovedarbeidsområde, 2) sjeldnere standardisert behandlingsløp, 3) lavere andel pasienter i slagenhet, 4) lavere andel behandlet med trombolyse og 5) lavere andel behandlet
10.02.2020:
Som forfatter av Spermageddon må jeg selvfølgelig akseptere at ikke alle liker boken. Samtidig finner jeg grunn til å informere om at Trine B. Haugen, som har gitt Spermageddon en dårlig anmeldelse i Tidsskriftet, selv er tematisert i samme bok på en måte de aller fleste vil oppfatte som ufordelaktig. På side 89 skriver jeg at seniorforsker Trine Haugen i år 2000 gjennom NRK fant grunn til å advare gravide spesielt mot å spise økologiske landbruksprodukter som følge av at de ikke behandles mot giftig muggsopp. Bakgrunnen var et nyhetsoppslag om at hver femte nordmann hadde under 20 millioner...
10.02.2020:
Jeg har vært lege i 40 år. Mine første år i spesialisthelsetjenesten, deretter over 20 år som allmennpraktiker/fastlege og de siste 15 årene som kommuneoverlege i en middels stor by på det sentrale Østlandet. Jeg er stolt spesialist i begge fag Som frisk pensjonist fra 2019 kjedet jeg meg litt, og savnet et arbeidsmiljø og pasientkontakt. En gammel legevenn driver Helsetelefonen AS og jeg har nå arbeidet der 2 dager i uken i ett år. Helsetelefonen har kontrakt med store forsikringsselskap, interesseorganisasjoner og bedrifter. Medlemmene der kan ringe oss gratis, for andre koster en...
09.02.2020:
Medisinsk redaktør Øyvind Stople Sivertsen påpekte nylig at tilbydere av private helsetilbud i primærhelsetjenesten «skummer fløten», dvs. tar seg av enkle medisinske problemer og helseangst. Dermed sitter fastlegene igjen med de komplekse og vanskelige medisinske problemstillingene. Sivertsen har fått tilsvar av tre leger som jobber ved private helsetilbud. På ulikt vis argumenterer de utfra et felles premiss: Det egentlige problemet i den offentlige helsetjenesten er at fastlegeordningen er utdatert og ikke svarer til befolkningens forventninger og behov. I et forsøk på legitimere dette...
07.02.2020:
I Øyvind Stople Sivertsens leder «Lettvintlegene» leser vi om at mange nå synes det er en god idé å droppe fastlegen til fordel for private leger. Den medisinske redaktøren stiller spørsmålet: «Hvordan kom vi dit?». Aldri før har det vært så store problemer med rekruttering av yngre kolleger inn i det som skal være fundamentet for all helsehjelp i Norge. Antall kommuner som har store problemer med å få rekruttert fastleger, er mer enn firedoblet på to år. Medisinstudentene søker andre alternativer. Sivertsen skriver at Norge har en av verdens best utbygde primærhelsetjenester. Faktum er at...
07.02.2020:
Gratulerer med denne analysen. Den gjorde meg glad, på et vis. Vi er flere! Kjenner litt på "som jeg skulle sagt det selv" men det stemmer ikke helt. Du sier det mer krystallklart og velformulert og minner oss på essensen av det vi driver med. Dette må du se å sagt like høyt og tydelig ikke bare her på hjemmebane, men på alle bortebaner der du ferdes!
06.02.2020:
Sivertsen skriver om det han kaller «lettvintlegene». «Mange synes det er en god idé å betale en ukjent lege tre ganger prisen for en oppgave fastlegen egentlig kan løse. Hvordan kom vi dit?», spør han. Ikke bare er spørsmålet unyansert. Han svarer heller ikke på det. I innlegget avdekkes et gjennomgående negativt syn på nye tjenester, der alle skjæres over én kam. Det legefaglige trekkes i tvil, og det hevdes at helseangst og profitt er det eneste som driver disse tjenestene. Den har vi hørt før. Kanskje bør forfatteren ta en runde til i tenkeboksen. Ikke bare svartmaler han hundrevis av...
03.02.2020:
I den beste verden av alle verdener behersker enhver lege på akutt mottak det otonevrologiske felt med alle dets diagnostiske tester samt har mulighet for verifikasjon gjennom øyeblikkelig tilgang på MR-undersøkelse. Jeg deler helt Frederik Goplens ønske om en otonevrologisk opprustning. Men, som i alle andre forhold i livet må vi innta en pragmatisk holdning. Den velfungerende algoritme ble fremlagt som hjelp for den ikke-otonevrologisk orienterte kollega. Til og med blant ØNH-leger er det høyst ti prosent som er fascinert av dette feltet. Den store majoritet er bekymret for å feiltolke den...
02.02.2020:
Per Vaglums artikkel kan egentlig kommenteres med bare "Ja! Amen!". Foretaksmodellen har spilt sykehusene i hendene på økonomer og konsulenter som ikke aner noe om det de styrer. Foretaksmodellen er blitt innbegrepet av "aktør-brikke"- forholdet: de som leder og bestemmer (aktørene), gjør dette etter sine egne kriterier og forlanger at fagfolkene (brikkene) skal utføre det de får beskjed om under de forhold og rammebetingelser de blir tildelt. Situasjonen ved Oslo Universitetssykehus er klassisk: planene har møtt unison motstand fra "brikkene", og det får "aktørene" til å bli enda mer...
01.02.2020:
Splittelsen mellom legene som jobber på i det private og de som ikke gjør det, er noe jeg ikke hadde sett for meg da jeg startet i en dropin klinikk for et år siden. Jeg hadde heller ikke sett for meg at redaktøren for det mest respekterte medisinske tidsskriftet i Norge skulle bruke tid og ressurser på å dele til alle leger i Norge følgende: "Det er lett å henfalle til moralisering over kollegers bruk av legetittelen og utnyttelse av pasienters betalingsvillighet. Men det er vanskelig å se noe reelt høyere edlere motiv hos tilbyderne av visse typer private helsetjenester." Jeg forstår at det...
31.01.2020:
Takk! Takk for en flott refleksjon over din jobb, Kaveh Rashidi! Med slik refleksjon bidrar du til bedre helse hos mange.
30.01.2020:
Carsten Tjell beskriver i Tidsskriftet (1) en diagnostisk algoritme bestående av tre enkle kliniske undersøkelser for å avgjøre om pasienter med akutt svimmelhet har en sentral eller perifer vestibulær tilstand. Tjell bemerker at nystagmus ofte er vanskelig å vurdere uten trening og hjelpemidler, og foreslår i stedet bruk av Rombergs prøve, horisontal okulær følgetest og tragustrykk. Disse tre metodene er nyttige supplement, men erstatter ikke billeddiagnostikk eller kompetanse i å vurdere nystagmus, hodeimpulstest, kalorisk prøve og audiometri. Når mistanken om sentral svimmelhet først er...
24.01.2020:
I artikkelen refereres til denne adressen for beregning av en eksakt ubetinget test: http://www.stat.ncsu.edu/exact/ Riktig adresse skal nå (per 23 januar 2020) være: https://www4.stat.ncsu.edu/~boos/exact/
24.01.2020:
I hvilke sammenhenger kan det være relevant å rapportere p-verdier? Mange vil være enige om at p-verdier rapporteres i for mange sammenhenger i den medisinske faglitteraturen (1). Både som medforfatter, og som statistisk fagfelle, opplever jeg regelmessig at forskere også vil rapportere p-verdier i sammenhenger der de er klart irrelevante (2). De såkalte «Vancouver-retningslinjene», fra «International Committee of Medical Journal Editors» er klare i sin anbefaling i sitt avsnitt «Statistics» (3): “When possible, quantify findings and present them with appropriate indicators of measurement...
24.01.2020:
Jeg har for lenge siden lagt ned min penn, men etter å ha lest innleggene i Tidsskriftet (1,2) om solbeskyttelse, kan jeg ikke la være å gripe den igjen. Bakgrunnen er den høye insidensen av malignt melanom i Norge sammenlignet med andre land og at det ikke er bevist at solbeskyttende kremer kan redusere risikoen for utvikling av melanom. Hasle (2) mener derfor at man bør slutte å anbefale slike preparater. Imidlertid påpekes det av Gjersvik et al. (1) at plateepitel-og basalcellekarsinom er langt hyppigere enn melanom, og at det er vist at solbeskyttende kremer kan forebygge eller minske...
20.01.2020:
Per Vaglum påpeker meget prisverdig at det er ønskelig å avskaffe foretaksorganiseringen av sykehusene (1). Det er ingen tvil om at han har rett i det. Likevel er det grunn til å advare mot å tro at avskaffelse av foretaksmodellen alene vil føre til noen radikal forbedring av måten sykehusene drives på. De problemene Vaglum helt korrekt påpeker, som overgang fra omsorg, kvalitet og autonomi til produksjon, kontroll, kvantitet og dokumentasjon, er dessverre ikke til stede bare i helsetjenesten. I varierende former ser vi de samme tendensene i universitetene, skolevesenet, politiet, NAV...
20.12.2019:
Hege M. Krabseth og medarbeidere har skrevet en interessant og kortfattet oppsummering av de nye psykoaktive stoffene (NPS) (1). Til sammenligning med de mer tradisjonelle rusmidlene er disse stoffene ofte farligere. For norske forhold gjelder dette især parametoksymetamfetamin (PMMA) sammenlignet med metylendioksymetamfetamin (MDMA), bedre kjent som ecstasy. For de hallusinogene stoffene, som vanligvis har lav toksisitet, refererer Krabseth og medarbeidere til et dødsfall som muligens kan relateres til 5-MeO-DALT. De kunne i denne sammenheng også nevnt NBOMe serien som har ført til dødsfall i...
19.12.2019:
Det er fortjenestefullt at Tidsskriftet fokuserer på utenlandske legers opplevelser med å arbeide i Norge, i form av to originalartikler (1, 2) og en lederartikkel (3) i sommerutgaven. Jeg har en liten kommentar, eller kanskje mer en digresjon, til lederartikkelen, nærmere bestemt lederartikkelens tittel: «Våre utenlandske kolleger», et begrep som også er nevnt et par ganger i selve teksten. Tittelen virker å være en (intensjonell eller ikke-intensjonell) variant av uttrykket «våre nye landsmenn». Begrepet har sine røtter fra kong Olavs nyttårstale i 1982 (4): «Kjære landsmenn, La meg først få...
19.12.2019:
I artikkelen "Tvilsomme effekter av elektrokonvulsiv behandling" gjengir jeg funn fra hjerneforskningen som etter min mening tyder på at de kliniske effektene av behandlingen beror på en traumatisk påvirkning av hjernen [1]. På dette grunnlaget oppfordret jeg til faglige og etiske overveielser med tanke på den videre bruken av behandlingsformen. I en kommentar til artikkelen uttaler ikke Ole Steen seg om virkningsmekanismene ved ECT, utover å beskrive det som problematisk at disse mekanismene ikke kan forklares. Isteden fremmer Steen en bekymring for at den i utgangspunktet strenge...
19.12.2019:
Tvedt og medarbeidere har skrevet en informativ artikkel i Tidsskriftet nr.10/2014 om diagnostiske utfordringer og behandlingen av pasienter som utvikler autoantistoffer rettet mot koagulasjonsfaktor VIII (FVIII inhibitor) (1). Pasientens blodprøver viste vedvarende forhøyet APTT (aktivert partiell tromboplastintid > 50 s) til tross for behandlingen med K-vitamin og seponeringen av antikoagulasjonsmidler. Tilstanden, ervervet hemofili, beskrives som sjelden og lett å overse. Det vises til at det i årene mellom 1997 og 2004 ble observert kun 14 pasienter ved Rikshospitalet (2). Jeg mener dette...
19.12.2019:
ECT ute av kontroll? Ole Steen peker på flere viktige sider ved ECT i sin kommentar til Roar Fosses artikkel. Jeg vil gjerne komme med noen presiseringer i den sammenheng. FDA gruppering av medisinsk utstyr ECT-apparater var lovlig markedsført i USA og andre steder lenge før Food and Drug Administration (FDA) i USA vedtok en lovendring om medisinsk utstyr i 1976, "the Medical Devices Amendments" (1), som grupperer slikt utstyr i tre klasser. For klasse I kreves bare generell kontroll. For klasse II kreves spesiell kontroll, som kan være krav til funksjonell standard, pasientregistre o.a.. For...
19.12.2019:
Ideen Gjersvik og medarbeidere presenterer (1) er ikke helt ny, men jeg er i tvil om den er god. Jeg har gjennom mange år i studentforelesninger og foredrag muntlig forklart begrepet non-inferiority med "ikke-mindreverdighet" eller "ikke-underlegenhet", men har betraktet oversettelsen mest som en fleip. De fleste synes å være enige i at ingen av disse begrepene klinger særlig godt. Valg av ord kan vi godt være uenige om. Et større problem er Figur 1 i artikkelen (1). Den mener jeg kun er egnet til å forvirre leseren. I kliniske studier viser man normalt non-inferiority (ikke-underlegenhet) for...
19.12.2019:
Ingen av debattantene har beskrevet hvilken modell som nå ligger til grunn for et nasjonalt screeningprogram. Helsedirektoratet oversendte en rapport 30. juni d.å. til Helse- og omsorgsdepartementet med anbefaling om et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft i Norge og forslag til hvordan dette skal organiseres (1). Helsedirektoratet mener det er sentralt at et nasjonalt screeningprogram skal være et likeverdig og godt helsetilbud til hele befolkningen. Et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft har som mål å redusere forekomst og dødelighet av tarmkreft og vil kunne redusere dødelighet av...
17.12.2019:
Gjeldende regulatoriske krav kan lett gi inntrykk av at farmakokinetiske egenskaper til generiske legemidler tillates å avvike vesentlig fra de til originale legemidler. Det amerikanske legemiddelverket gjorde en gjennomgang av bioekvivalensstudier over en 12-års periode som omfattet 2070 studier (1). Gjennomsnittlig forskjell for C(max) og AUC mellom generisk og original var respektive 4,35% og 3,56%, mens for 98% av tilfellene var forskjellene under 10%. Tatt i betraktning at det også finnes farmakokinetisk variasjon fra batch til batch for det originale legemiddelet, som er inkorporert i...
13.12.2019:
I et tidligere innlegg i Tidsskriftet (1) omtalte jeg netthinneblødningenes betydning i diagnostikken av «filleristing» av spedbarn (påført hodeskade; abusive head trauma, AHT), med bakgrunn i litteratur som har påvist svært høy prediktiv verdi nettopp av utbredte, bilaterale netthinneblødninger. Lynøe og Eriksson har nylig kommet med et tilsvar i Tidsskriftet (2), som jeg gjerne vil kort kommentere. Lynøe og Eriksson medgir at studien til Vinchon og medarbeidere (3) er en av de best gjennomførte studier om AHT, i det de kun inkluderte barn der AHT var innrømmet eller ulykke var bevitnet...
12.12.2019:
Øyelege Nils Bull ønsker i Tidsskriftet den 11. desember å forby fyrverkeri. Bull argumenterer med at det er for mange øyeskader på grunn av uvettig bruk av fyrverkeri. Norsk Fyrverkeriforening deler Bulls bekymring, men mener ikke forbud er veien å gå. Et forbud vil ramme alle de som har glede av sitt eget fyrverkeri på nyttårsaften og bruker dette ansvarlig. Bull sier selv at det er den uvettige bruken som er utfordringen. Det er vi enige i. Derfor ønsker vi et strengere regelverk, der politiet slår hardere ned på uvettig bruk. Hvert år ser millioner av nordmenn på sitt eget og andres...
12.12.2019:
Takk til Gry Grøneng og Trine Hessevik Paulsen fra Folkehelseinstituttet for interesse for artikkelen og verdifull innsikt i hvordan FHI benytter seg av KUHR-data. Vi vil samtidig minne om at det særlig er for konsultasjoner at vi finner godt samsvar mellom diagnosekoder og journalnotat.
11.12.2019:
Gratulerer til William G. Kaelin jr., sir Peter J. Ratcliffe og Gregg L. Semenza for årets nobelpris i medisin. Fra min lesing av Bjørås sin lederartikkel og beskrivelse av basalforskningen deres (1), vil innsikten om hvordan celler tilpasser seg endringer i kroppens oksygennivå være viktig for en lang rekke tilstander. For ordens skyld er det ikke sykdommen von Hippel-Lindaus (VHL) som kontrollerer cellens respons på oksygenmangel, slik man kan få inntrykket av i lederartikkelen. Snarere er det von Hippel-Lindau protein (pVHL) som kontrollerer dette ved å bli modifisert med oksygen til stedet...
Svar til Gunnar Hasle