Kommentarer

20.03.2020: Takk for meget leseverdige refleksjoner. Som 79 år gammel lett hjertesyk kirurg har jeg selv kjent på kuebiko. Vet jo at min gamle arbeidsplass ville avvise meg dersom jeg forsøker å melde meg til tjeneste. Men det hjalp godt å bli forespurt om å være med i Sanitetsforeningen Frivillighetens koronatelefon. Plutselig var jeg litt til nytte. Min tanke er at dere aktive som tvinges inn i karantene, bør sørge for å komme i en posisjon hvor dere kan betjene pasientene enten per telefon eller Skype. Fra egen erfaring vet jeg at svært mange som ringer inn, egentlig kun trenger en å prat for enten å...

20.03.2020: Som lege og mor til et barn som døde av kreft, leser jeg artikkelen om håp - selv når det nesten ikke finnes, med glede. I møte med det høyeste nivå av kreftbehandling for barn i Norge, møtte vi et lavmål på kompetanse om hvordan forholde seg til foreldre og barn som er rammet av alvorlige diagnoser. Vi opplevde ingen forståelse for hvor viktig hver dag er, når man vet at tiden med den du elsker mest, er begrenset. Først ved tilbakeføring til lokalsykehus ble vi møtt med "vi skal gjøre hver dag så bra som mulig, og sørge for så mange bra dager som mulig". Og hverdagene ble bra, utrolig bra...

19.03.2020: Etter å ha lest dette reflekterer jeg over hvorfor ikke man kan bidra som bærer av viruset eller «positiv». Om man har som premiss at veldig mange av våre kolleger kommer til å teste positivt, og at de kun kommer til å oppleve milde symptomer (kanskje til og med asymptomatiske forløp), så kan de i teorien jobbe, for eksempel med tilpasset arbeidstid og etter evne. Man må også ha som premiss at en koronapositiv pasient ikke skades av å behandles av koronapositivt personale, og at en har en lav terskel for å ivareta de som jobber der i sanert sykehus om de skulle trenge mer intens behandling...

19.03.2020: Jeg takker Jan-Øivind Holm og medforfattere for kommentarer til min artikkel om behandlingsreiser ved psoriasis (1). De har gode poenger. Jeg ønsker velkommen en åpen og ærlig debatt om prioritering. Oppholdet på Gran Canaria for pasienter med psoriasis er i økende grad preget av opplæring, samtalegrupper og mestringshjelp, slik både jeg (1) og Holm og medforfattere påpeker. Vi er også enige om at mange har godt utbytte av oppholdet, både hva gjelder sykdomsaktivitet, sykdomsinnsikt og livskvalitet. Holm og medforfattere mener at jeg setter to behandlingsformer opp mot hverandre, i dette...

16.03.2020: Meget god artikkel. Det er viktig å huske på at innledningen om hvordan vi levde før i tiden i høy grad gjelder for mange utviklingsland den dag i dag, og at mer "veterinære" smittestoffer vi har utryddet i Norge lever i beste velgående mange steder i verden.

16.03.2020: Psoriasis er en kronisk, til dels arvelig, sykdom med inflammasjon i huden, og ca. 3% av befolkningen er affisert (1). Sykdommens intensitet og utbredelse skåres objektivt ved bruk av Psoriasis Area Severity Index (PASI), og bestemmer sammen med sykdommens påvirkning på pasientens livskvalitet valg av behandling (2) Vi er forundret over Petter Gjersviks redaktørhilsen, både tittel og innhold (3). Å sette to behandlinger opp mot hverandre, i dette tilfellet behandlingsreiser mot immunterapi, tjener ikke pasientene. Et tre ukers behandlingsopphold inkluderer tett oppfølging av hudlege...

15.03.2020: Bra, Ragnhild; enig! Men jeg synes det trengs mer praktisk informasjon om smitteveier. Jeg driver en liten praksis, og alle pasientene har siste uken spritet hender før de kommer inn fra ytre ventesone. Så er det uforståelig for meg hvordan en oppegående mann rett etter at han har spritet hendene; fisker opp lommetørkle fra lommen og snyter seg grundig, før han skal entre rommet der vi utfører perimetri og trykke på den samme knappen der inne som 20-30 andre pasienter. Vi spriter selvsagt mellom hver pasient, og han fikk raskt desinfisert hender, men det vitner om en viss uforstand. Så er det...

13.03.2020: Professor emeritus og seniorforsker ved Kreftregisteret, Eiliv Lund, har tre innvendinger til min artikkel om informasjonen om mammografiscreening til kvinner i Norge. For det første beklager han at jeg ikke gjør kvalitative vurderinger av studier om overdiagnostikk. For det andre understreker han at hans egen studie om overdiagnostikk er nyest og gir best informasjonen om dette. For det tredje bruker han koronaepidemien til å argumentere for paternalisme i mammografiscreening. Innvendingene fortjener svar. For det første handler min studie om informasjonsmateriellet fra Mammografiprogrammet...

13.03.2020: I artikkelen står det "Ifølge Grasselli trenger 12 % av de innlagte pasientene intensivbehandling...". Grasselli sa at 12,7 % av alle de 5000 som til da, hadde testet positivt (ikke bare av de innlagte), hadde behov for intensivbehandling.

12.03.2020: Jeg takker Tord Johansen fra Psoriasis- og eksemforbundet for kommentarer til min artikkel om behandlingsreiser ved psoriasis (1). Det er viktig at både pasienter, helsepersonell og politikere deltar i en åpen og ærlig debatt om tilbud og prioriteringer i helsevesenet. Det er ingen tvil om at behandlingsreiser ved psoriasis virker. Hvorvidt effekten er god nok til å forsvare dagens ordning, derimot, er uklart. Nytte-kostnadsanalyser er ikke gjennomført. Slike analyser ble etterlyst også i den 10 år gamle SINTEF-rapporten som Johansen viser til (2). En finsk studie fra 1998 av et liknende...

11.03.2020: I Tidsskriftet 16. februar er det en artikkel om informasjon for å kunne ta informert valg ved mammografiscreening (1). Konklusjonen fra Hofmann er at informasjonen over tid er blitt mye bedre, men at det fremdeles underkommuniseres om falske positive og overbehandling. Artikkelen gir ikke noen egen vurdering av hvor stort problemet med overdiagnoser er, men siterer Forskningsrådets evaluering fra 2015 med et intervall fra 7% til 52%. Forfatter gjør ikke noe forsøk på å si noe om vitenskapelig holdbarhet av studiene i forhold til design. En GRADE analyse der design er hovedinndelingen ville...

11.03.2020: Flere tidsskrift har i sin forfatterveiledning anbefalt testing av bakgrunnsvariable i randomiserte kontrollerte studier. New England Journal of Medicine hadde dette i sin forfatterveiledning per januar 2019: «For tables comparing treatment groups at baseline in a randomized trial (usually the first table in the manuscript), significant differences between or among groups (i.e., P

11.03.2020: I sitt svar skriver Holmøy og Bø at med bedre legemidler har prognosen ved MS bedret seg betydelig. I den anerkjente medisinske kunnskapsdatabasen UpToDate påpekes imidlertid at det knytter seg usikkerhet til dette, det er ennå ikke dokumentert at bremsemedisiner reduserer funksjonstap ved MS (1). Holmøy og Bø skriver at tidlig behandlingsstart med bremsemedisiner mer enn halverer risikoen for å utvikle progressiv sykdom, og at med de mest effektive preparatene halveres risikoen ytterligere. Disse resultatene er fra en studie som ble publisert i JAMA i 2019. Artikkelforfatterne understreker at...

11.03.2020: Det er dokumentert at klimabehandling fungerer som behandling for personer med psoriasis. I artikkelen «Tre uker i Syden» på tidsskriftet.no 17. februar 2020 etterlyser Petter Gjersvik, medisinsk redaktør i Tidsskriftet og professor i hudsykdommer ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, dokumentasjon på at behandlingsutbyttet for pasienter med psoriasis er godt nok til å forsvare det statlige tilbudet med behandlingsreiser til utlandet. Vi mener dette er godt utredet og vurdert i SINTEFs rapport «Evaluering av ordningen med behandlingsreiser til utlandet» fra 2011. Rapporten...

09.03.2020: Bedre legemidler og mer aktiv bruk av disse har bedret prognosen ved MS betydelig. Tidlig behandlingsstart mer enn halverer risikoen for å utvikle progressiv sykdom. Med de mest effektive preparatene halveres den ytterligere. Men vi er ikke i mål. Vi er enige i at cellegiftbehandling med stamcellestøtte (HSCT) kan ha større effekt enn bremsemedisiner. Norske nevrologer og immunologer forsøkte å innføre HSCT ved MS i Oslo på 1990-tallet. For 9 år siden tok Haukeland universitetssykehus opp behandlingen, for 5 år siden som en nasjonal pilotstudie [1]. Det gjennomføres nå en randomisert studie...

09.03.2020: Under tittelen «Misvisende og tendensiøst om informasjon i Mammografiprogrammet» kommenterer leder av Mammografiprogrammet Solveig Hofvind, rådgiver Gunhild Mangerud og direktør for Kreftregisteret Giske Ursin min artikkel (1). I artikkelen viser jeg hvordan informasjonen fra Mammografiprogrammet har blitt vesentlig forbedret fra 1996 til 2017. Det er ikke dette Hofvind, Mangerud og Ursin finner «misvisende og tendensiøst». De hevder at «Hofmann påstår at kvinnene ikke får informasjon om overdiagnostikk». Det er feil. I artikkelen skriver jeg: «Overdiagnostikk blir nevnt først i 2009, men det...

09.03.2020: Ketil Slagstad refererer en studie om induksjon av fødsler ved overtidig svangerskap (1). Denne studien (SWEPIS) (2) medførte at flere svenske fødeavdelinger rask endret praksis for induksjon. Studien er omdiskutert og kritisert. I fjor var jeg opponent på en avhandling der SWEPIS inngikk, og har gransket den grundig. Studien var godt planlagt, med forhåndspublisert protokoll og et uavhengig Data security monitoring board. Primærendepunktet var sammensatt av dødfødsel, neonatal død og neonatal sykelighet. Styrkeberegningen fant at 10 038 kvinner måtte inkluderes for å kunne gi svar på om...

09.03.2020: Doktorander ved Det medisinske fakultet i Oslo får ikke lenger lov til å prøveforelesere og disputere på norsk. Dette svekker norsk medisinsk fagspråk, slik Odd Martin Vallersnes påpeker på lederplass i Tidsskriftet (1). Det svekker også norsk medisin og bidrar til å øke avstanden mellom forskere og allmennhet. Etter fakultetets vedtak i 2019 om kun å tillate engelsk som disputasspråk (med unntak for avhandlinger skrevet på annet språk), kunngjøres prøveforelesninger og disputaser bare på engelsk. Der er doktorandens akademiske tittel systematisk plassert feil: MSc Ola Nordmann og MD Kari...

06.03.2020: Jeg må takke Dr. Chandra Sekhar Devulapalli (1) for å ha startet denne viktige debatten om glutenintoleranse uten cøliaki (GUC). Devulapalli etterlyser med rett gode diagnosemetoder. I min allmennlegepraksis har jeg mellom 1983 og 2010 diagnostisert bare 15 pasienter med cøliaki, men ca. 300 pasienter med GUC. Denne tilstanden ble nesten alltid oppdaget tilfeldig under en diettest (eliminasjon, etterfulgt av trinnvis provokasjon over en periode på bare 14 dager), som jeg pleide å anbefale mine pasienter med uklare diagnoser som plasserte dem i såkalte «sekker» som fibromyalgi, ME og irritabel...

06.03.2020: Jeg kunne ikke vært mer enig ift legemiddelindustrien påvirkningskraft. Den er nok mye større enn vi tror, og i denne saken om rituximab/okrelizumab har den vært spesielt synlig. Det blir hauset opp i media når beslutningsforum sier nei eller begrenser tilgangen til et nytt medikament, men hva om de har fullstendig rett? Det fremstilles alltid som om det bare er penger det står på, men det er vel ikke alltid en sannhet? Jeg håper da på at det også er faglig forankret? Jeg forundres faktisk over alt som godkjennes av nytt og behovet for det. Selv opplevde jeg i forbindelse med...

06.03.2020: Professor i medisinsk etikk, Bjørn Hofmann, har utført en innholdsanalyse av informasjonsmaterialet i Mammografiprogrammet (1). Han konkluderer med at det ikke gis tilstrekkelig informasjon til at kvinner kan ta informerte og selvstendige valg om deltakelse. Konklusjonen bygger på sviktende grunnlag hvor viktig informasjon er utelatt. Hofmann påstår at kvinnene ikke får informasjon om overdiagnostikk. Det er feil. Kvinnene har blitt informert om overdiagnostikk via invitasjonsbrevet siden 2009. Informasjonen kvinnene mottar i dag har bred omtale av overdiagnostikk, både i brevet og på...

06.03.2020: Takk til S Lydersen for å bidra til skroting av begrepet «statistisk signifikans» og av statistisk sannsynlighetsberegninger (p-verdier). Det er nesten en ufattelig historie Lydersen forteller, at de som reviderte Vancouver-retningslinjene ikke fikk med seg poenget Lydersen nevner, er nær ufattelig. Vancouver-retningslinjene anbefaler nå kvantifisering av måleresultater, altså at man beskriver effektenes størrelser. Vancouver-retningslinjene er imidlertid nær ubegripelige på grunn av manglende klargjøring av begreper. Kvantifisering av resultater krever minst to parametere, nemlig en...

06.03.2020: Vi takker Odd Martin Vallersnes for en viktig og godt poengtert leder om språkvalg ved disputaser i Norge (1). Ingen er vel uenig i at det er avhandlingens vitenskapelige kvalitet som skal være hovedtemaet for diskusjonen mellom doktorand og opponent, men vi har reagert med undring på at medisinsk fakultet ved Universitet i Oslo har bestemt at disputasen uten unntak skal foregå på avhandlingsspråket (2). En uheldig konsekvens av dette er at de fleste norske kandidater og opponenter, også skandinaviske, som ikke har engelsk som sitt førstespråk, tvinges til å kommunisere gjennom «bad English»...

02.03.2020: Jarle Jortveit og medarbeidere har nylig presentert en analyse av ett års bruk av langtids EKG-registreringer ved Sørlandet sykehus, Arendal (1). Funnene bekrefter de Helge Grendahl og jeg publiserte i en mindre studie i Tidsskriftet i 1993 (2). Forfatterne konkluderer med at de behandlingsmessige konsekvensene av EKG-undersøkelsen var få, spesielt hos pasienter uten tidligere kjent hjertesykdom, og argumenterer for økt bruk hos pasienter med høy risiko for atrieflimmer og redusert bruk på indikasjonen palpitasjoner. Det er generell faglig enighet at om at en skal lete etter paroksysmal...

26.02.2020: Jeg er fullstendig enig i ‘the state of the art’, som dr. Ljøstad et al. har presentert og som inspirerte meg til mitt innlegg. Men, som i alle andre forhold i livet må vi innta en pragmatisk holdning. Vi kjenner så vel til situasjonen med det overfylte akuttmottak. Man kan da ha nytte av noen enkle grep for hurtig og kunne gjøre en primær differensiering. Denne velfungerende algoritme ble fremlagt som hjelp for den ikke-otonevrologisk orienterte kollega. Algoritmen er utarbeidet med tanke på klinisk uten hjelpemiddel og uten særlig erfaring i akutt situasjonen for å kunne differensiere mellom...

25.02.2020: Tusen takk for informativ og interessant pod-kast om et tema som opptar de fleste for tiden. Innlegget mangler to vesentlige ting etter min mening: For det første ber man om at pasienten først må ringe Fastlegen før vedkommende drar til Legekontoret. Man sier ikke hvordan man anbefaler at pasientene skal komme seg til legen. Dette har vært et kritisk punkt man har diskutert ved liknende anledninger tidligere. Skal pasienten ta drosje, buss eller kjøre med andre - og uansett eksponere andre for smitte? Pasienten har neppe munnbind i hjemmet til å bruke ved transport. For det andre - og et meget...

25.02.2020: I Tidsskriftet 20. januar 2020 redegjør Sundal og Giil om terapeutiske utfordringer ved alvorlig GHB-abstinens (1). En ung pasient med kjent blandingsmisbruk inkludert GHB utviklet forvirring og uttalt agitasjon. Diazepam 225 mg i.v . hadde lite effekt, og narkose og intensivbehandling med flere preparater ble nødvendig. GHB og GBL kan gi ulike typer abstinenssymptomer avhengig av hvor lenge stoffene er brukt. Ved «around-the-clock» bruk over noe tid vil cerebrale reseptornivåer bli nedregulert, og derav manglende klinisk effekt av benzodiazepiner selv i store doser. Alvorlig GHB-abstinens er...

21.02.2020: Preben Aavitsland, skriver i lederartikkel 29. januar 2020 at koronavirusepidemien vil ramme Norge. At det er sannsynlig at vi får tilfeller i Norge kan vi være enige om, men det er en rekke ting vi ennå ikke kan vite. Først og fremst vet vi ikke om dette er et virus som lar seg stoppe med smitteverntiltak, slik vi så ved SARS-epidemien. Det spørsmålet får vi kanskje svar på innen et par uker, når vi begynner å se om tiltakene i Kina har effekt. Inntil videre må vi handle som om det er mulig å hindre spredningen av viruset. Vi vet ikke om, eller i hvor stor grad, eventuelle smitteverntiltak...

18.02.2020: Vi er enige med Tjell i at det er viktig å skille mellom sentral og perifer årsak til akutt svimmelhet, men er spørrende til den diagnostiske algoritmen som han foreslår i tidsskriftet i januar i år (1). For det første lurer vi på hva som er diagnostisk gullstandard for evalueringen av de 2000 pasientene over 25 år. Kan påstanden at «man ved hjelp av algoritmen kan skille godt mellom sentral og perifer patologi» underbygges med bildediagnostikk eller annet? Videre har vi noen kommentarer til valg av tester. Rombergs test er en nyttig undersøkelse, men vi har sett få/ingen kunnskapsbaserte...

14.02.2020: Takk for meget fin artikkel. Svært nyttige punkter, også for oss onkologer.