Kommentarer

09.04.2020: Vi takker for nyttige kommentarer til vårt innlegg. Vi er enige i presiseringen til Hitland om at tvungen isolering grunnet smittefare må begrunnes i Smittevernloven §5. Innerdal påpeker at Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ikke åpner for bruk av psykofarmaka utover det som er nødvendig for utredning av en somatisk lidelse. Vi ønsker å understreke noen poeng: Man bør ikke rutinemessig bruke psykofarmaka til pasienter med delirium, med mindre det er strengt nødvendig – enten fordi atferdsforstyrrelsene gjør at man ikke kommer til med nødvendig (somatisk) helsehjelp, eller fordi...

08.04.2020: Årsaken til din frustrasjon er den naturvitenskapelige tankegang og dens begrensninger. På somatiske sykehus er det de kroppslige funn som gjelder. Verdiene skal kunne kvanitifiseres og være objektivt reproduserbare. Du beskriver et møte mellom en ekspert og en hjelpetrengende. Et asymmetrisk møte mellom to mennesker med andre ord. Men et menneske er mer enn det som kan måles, veies og telles og for å få til en god behandling må relasjonsteori inkluderes. Legen er ekspert på sitt område og pasienten er ekspert på seg selv. For å forstå noe er det viktig å vite hva man tenker ut i fra. Hvis en...

06.04.2020: Løberg og Bretthauer kommenterer vår artikkel om implantater og brystkreftrisiko blant kvinner som har deltatt i Mammografiprogrammet (1). Vi studerte risiko for å få påvist brystkreft hos kvinner med og uten implantat, uavhengig av testhyppighet og fant at forekomst av brystkreft var lavere blant kvinner med enn uten implantat. Vi er enige i at det hadde vært interessant å beregne rater av sykdommen slik at man også hensyntar testhyppighet. Dessverre hadde vi ikke komplett informasjon om kvinnenes brystundersøkelser, og kunne derfor ikke gjøre det. Uansett bruk av andeler eller rater er...

05.04.2020: Lars Thomassen har kommentert vår artikkel «Hjerneslag i Norge 2015-16 – behandling og resultater», og anfører at artikkelen er problematisk, og endog villedende. Da kommentaren fra Thomassen synes å være mer villedende enn vår forsiktige tolkning av data fra Norsk hjerneslagregister (NHR), så ønsker vi å gi et tilsvar til Thomassens kommentar. Thomassen peker spesielt på vårt funn om høyere sannsynlighet for å være selvhjulpen i daglige gjøremål tre måneder etter hjerneslaget for pasienter behandlet ved lokalsykehus sammenlignet med universitetssykehus. Det løftes fram noen punkter fra...

05.04.2020: Som engelsk lege som var turnuslege i 1973/4 vil jeg gjerne dele min hverdag som var mye verre enn det som Kaye beskriver. Jeg hadde en 100t uke da jeg begynte - uten noe som helst overtidsbetaling. I løpet av året introduserte de for første gang en liten påskjønnelse for de som arbeidet mer enn 80 timer i uken. Da fikk vi betaling som 30% av vanlig timesats for alle timer over 80 timer. Holdningen var at vi hadde ofret vårt liv til medisin, og det var "out of the goodness of our hearts" at dere får noe som helst ekstra. Det var kun på grunn av britisk EU-medlemskap at arbeidstid ble forandret...

04.04.2020: Vi takker for interessen for vår kasuistikk og tilbakemeldingen fra Torger Stølsmark. Som angitt i linken Stølsmark viser til er denne studien ikke publisert i endelig format ennå, (utdrag); «This is a PDF file of an article that has undergone enhancements after acceptance, such as formatting for readability, but it is not yet the definitive version of record. […] The original pre-print version of this manuscript was first posted online on March 18th, 2020. In that version, the authors reported data collected between January 18th and March 5th, 2020. Some patients in the cohort were still...

04.04.2020: Takk til forfatterne for en spennende artikkel om et svært relevant tema. I artikkelen skriver forfatterne om behandling med antipsykotika og benzodiazepiner. Bruk av tvungen somatisk helsehjelp nevnes også. Det imidlertid ikke eksplisitt angis er at denne type legemidler ikke er tillatt brukt ved tvungen somatisk helsehjelp hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A. Helsedirektoratet skriver i kommentarutgaven til loven [1]: «Legemidler kan gis med beroligende eller bedøvende formål, dersom det blir vurdert som nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen. Legemidler som gis til...

03.04.2020: Jeg mener Allmennlegeforeningen er på en alvorlig feil kurs når de prioriterer privatpraksis framfor fastlønnsstillinger eller hybrid-stillinger. I vanskeligstilte kommuner er det klar overvekt med søknader fra unge leger til stillinger med fast lønn eller 8.2 avtaler. Trygge sosiale ordninger og mindre administrativt ansvar er viktige faktorer når leger gjør kartiærevalg. ALF sin prioritering passer eksisterende leger, men ikke nyrekrutteringen. Med 37 års erfaring som fastlege, kommunelege og daglig leder i gruppepraksis, ber jeg ALF innstendig om å endre kurs.

03.04.2020: Takk for ein god og grundig gjennomgang av delir ved Covid-19. Eit juridisk poeng er verdt å kommentere. Vedtaket etter §4A i lov om pasientrettar skal vere begrunna i pasienten sitt behov for helsehjelp. Isolasjon av pasienten for å unngå smitte til personale eller andre er ikkje grunnlag for tvangsbehandling etter lov om pasientrettar. Eit vedtak om slik isolasjon må vere begrunna i smittevernlova §§ 5.2-5.4 og §5.8.

02.04.2020: Jeg er helt enig med Frederik Emil Juul i at deltagelse i kliniske forskningsprosjekter kan være viktig å informere andre behandlere om. Dette er derfor også inkludert i den kliniske modellen for kritisk informasjon i kjernejournalen når det gjelder farmakologiske forsøk. Under kategorien "pågående behandling" finner man et valg som heter "Deltagelse i klinisk farmakologisk forsøk". Tanken bak dette er nettopp å gjøre andre klinikere oppmerksom på bruk av blindede legemidler og ev hvordan man kan bryte koden for en blindet behandling dersom det i en akuttsituasjon er nødvendig. Jeg er enig i...

02.04.2020: Kronsott er virkelig et flott ord! Presist er det også. «Sott» kan bety «alvorlig, ofte dødelig og smittsom sykdom» (1). Slik er det jo med covid-19. En hake ved forslaget er nok at mange ikke lenger kjenner ordet «sott». Eller som ordboken tørt formulerer det: «nå mest om eldre forhold eller arkaiserende» (1). Det er jo noe alderstegent over ord som svinnsott, bleksott og vatersott. Verdens helseorganisasjon har gitt sykdommen navnet covid-19. Her gjelder det nok å følge den internasjonale anbefalingen. Men ideen fra Olav Lund føyer seg inn i en lang tradisjon med å fornorske ord. Den...

02.04.2020: Takk til Hogne Sandvik, for å gjøre leserne oppmerksom på at jeg må ha misforstått tallene som ble presentert i Tabell 1b i hans artikkel. Han har helt rett - det er bare å beklage. Til mitt forsvar - som har begrenset verdi: Tabellene 1a og 1b var ikke skilt fra hverandre i den versjonen som forelå da jeg skreiv min kommentarartikkel. Jeg la antakelig ikke merke til at tabellen inneholdt rapportering av ett utfallsmål for den første tidsperioden (konsultasjonsrate) og at annet utfallsmål for den andre tidsperioden (konsultasjonsrate-ratio).

02.04.2020: Det står i artikkelen at "I en helt nylig publisert studie av 204 pasienter med bekreftet covid-19 angis det at 48,5 % av pasientene hovedsakelig hadde symptomer med nedsatt matlyst, diaré, oppkast og magesmerter." Dette stemmer ikke. Flesteparten av pasientene hadde feber eller luftveissymptomer, mens 50,5% av pasientene hadde et av de symptomene fra mage-tarmkanalen. Hvis man fjernet nedsatt matlyst, hadde 18,6% diaré, oppkast eller magesmerte (1). Litteratur: 1) L et al. Clinical characteristics of COVID-19 patients with digestive symptoms in Hubei, China: a descriptive, cross-sectional...

02.04.2020: I Tidsskriftet 26 mars skrev Lang et al om covid-19 hos nyfødte og at det er få holdepunkter for vertikal smitte og for at SARS-CoV-2 infeksjon er assosiert med alvorlig sykdom hos nyfødte. Veilederen fra Norsk Barnelegeforening anbefaler at symptomfrie nyfødte barn skal kunnevære sammen med SARS-CoV-2 -positiv mor etter fødsel. Det anbefales også amming (1). Omtrent samtidig kom imidlertid de første rapportene om vertikal smitte, utvikling av pneumoni, meningitt , organsvikt, samt et dødsfall hos et 17 dager gammelt nyfødt barn på grunn av Covid-19 . Dong og medarbeidere fra Kina fant at 10,6...

02.04.2020: Takk til språkspalten for oppklarende definisjoner av korona, karantene og krise. Covid-19 lyder ennå fremmed i øret, men vil kanskje etablere seg som navnet på farsotten som startet i Kina på slutten av 2019. Jeg foreslår et alternativt norsk navn i tråd med gamle, kjente uttrykk som gulsott, bleksott (anemi), vattersott (ødem) og sotteseng (1). Kronsott. Litteratur: 1. Braut, Geir Sverre. (2019, 16. august). sott. I Store medisinske leksikon. Hentet 2. april 2020 fra https://sml.snl.no/sott

01.04.2020: Tusen takk fot at du delte erfaringene til din oldefar med oss. Dette var meget spennende. Sannelig har spanskesyke hatt fellestrekk med det som man beskriver av symptomer på koronavirusinfeksjon. Veldig interessant!

01.04.2020: Sondén og medarbeidere sammenligner kvinner med og uten brystimplantat som deltok i mammografiprogrammet [1]. Kvinner med brystimplantat hadde lavere risiko for brystkreft, men hadde mer avansert sykdom på diagnosetidspunktet. Fremstillingen gir inntrykk av at brystimplantat er en risikofaktor for alvorlig brystkreft [1, 2]. Men dataene som presenteres støtter ikke dette. Forfatterne presenterer forekomst av avansert brystkreft som andel av alle kvinner diagnostisert med brystkreft. Dette gir et feilaktig bilde fordi testhyppighet (mammografi) påvirker antall brystkreftdiagnoser og dermed...

01.04.2020: Takk til Linn Getz for tankevekkende innspill om dannelse. Sakkyndige og eksperter som opptrer bedrevitende fortjener ikke respekt. Folkehelseinstituttet opptrer nå svært forbilledlig med å være åpen om sin usikkerhet. Det bør vi alle lære av. Vi inviteres inn som faglig ekspertise i mange sammenhenger. Kunsten å tvile og å formidle tvil vil vi som regel alle vokse på. Det gjelder i pasientkontakter, som henvisere, som premissleverandører i barnevernssaker og som sakkyndige i retten. Jeg har spesielt vært opptatt av de etiske fallgruver som ligger i å bli støttespillere for den ene part der...

01.04.2020: Det var en veldig fin artikkel. Særlig interessant for dem som fortsatt bor i Nord-Norge og kjenner til steder som nevnes i teksten. Takk for deling!

01.04.2020: Takk til Bent Asgeir Larsen for en fin presentasjon av kritisk informasjon i kjernejournalen (1). I den videre utviklingen av kjernejournalen ligger det en gylden mulighet til å integrere informasjon om forskning og forskningsdeltakelse. Det er viktig at klinikerne blir informert om at pasienten de behandler deltar i en klinisk studie. Studien kan for eksempel teste et nytt legemiddel, som kan interagere med annen behandling, eller som har gitt bivirkninger hos pasienten. Et annet scenario er kliniske studier hvor forskningsgruppen ønsker informasjon om pasientens sykdomsutvikling, for...

01.04.2020: Takk for ditt initiativ til debatt. Du etterspør oppdatert dokumentasjon på våre psoriasispasienters grad av utslett ved ankomst på en behandlingsreise. Vi samler vi for tiden data på PASI som en intern kvalitetssikring, men dette foreligger per i dag ikke som dokumentasjon på vitenskapelig nivå. Vi anser det her som vesentlig at datainnsamlingen pågår i minimum et helt år, siden det vil kunne være variasjoner mellom gruppene, bl.a. påvirket av årstid. Vi vil understreke at våre uttakskriterier vedrørende PASI ikke er blitt endret. Pasientene mottar instrukser om intensivert avskjellende...

31.03.2020: Atle Fretheim har åpenbart misforstått når han skriver: «En Cochrane-oversikt viser at risikoen for alvorlig gastroenteritt halveres blant dem som får rotavirusvaksinen. De norske tallene tyder på en langt kraftigere effekt – gastroenteritt blant barn var ti ganger så vanlig før vaksinene ble innført.» De norske tallene viser en reduksjon på litt over halvparten, jfr. tabell 1b, som viser konsultasjonsrate-ratio, ikke konsultasjonsrater (1). 1. Sandvik H. Barn på legevakt med gastroenteritt før og etter innføring av rotavirusvaksinen. Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140. doi: 10.4045/tidsskr.19...

30.03.2020: John PA Ioannidis etterspør mer og bedre data for å forstå Covid-19 epidemien og advarer mot at tiltakene som nå gjøres ikke er basert på evidence (1). Foreløpig mangler data om prevalens (leger må prioritere testing av syke fremfor å samle inn data til forskning fra asymptomatiske) og letalitet kan ikke studeres før alle syke enten er friske eller har dødd. Myndighetene må gjøre tiltak basert på de data man har. Kunnskap om tidligere epidemier kan og bør også brukes. Forskere siterer statistiske modeller som estimerer infeksjonsrater, antall døde, og epidemiens varighet, men ingen konsensus...

30.03.2020: Jeg har med stor interesse lest Tidsskriftets serie om vannlatingsforstyrrelser hos barn (1,2,3). I første artikkel (1) omtales den «late» blæren nærmest i forbifarten, og da som en blæreforstyrrelse forårsaket av en uvane blant aktive barn til å undertrykke blærerefleksen når de ellers er opptatt med for dem viktige ting. Jeg har liten eller ingen erfaring med barneurologi, men blant mine voksne pasienter har jeg sett noen få med helt identiske funn som ved «lazy bladder» hos barn: Meget store blærevolum, langsom urinflow (bukpresstømming), til dels store residualurinmengder men likevel...

30.03.2020: Takk for en relevant og praksisnær artikkel som gir hjelp i en krevende tid. Artikkelforfatterne anbefaler at man i forbindelse med COVID-19 krisen tilbyr forhåndssamtaler til sykehjemsbeboere som en hjelp til å få en individuell tilnærming til behandling og beslutninger. Forhåndssamtaler er en kommunikasjonsprosess som bidrar til at personer kan uttrykke verdier og ønsker for fremtidig medisinsk behandling, omsorg og pleie, kan diskutere disse med pårørende og med helsepersonell, og kan dokumentere og revidere disse ønskene om ønskelig (1). Forhåndssamtalene har utgangspunkt i spørsmålet «hva...

30.03.2020: Å spå om fremtiden med dårlige data og dårlige modeller er vanskelig. England bommet på Tyskland sin produksjon av stridsvogner med en faktor på 4 i 1942/3. I sin etterretning bommet USA på militæret i Sovjetunionens andel av BNP med en faktor på 2,5. Bedre er det ikke i medisin når man modellerer influensa (1). Etter rundt 50 år med modellering og overvåking (med gode data) varierer dødeligheten med en faktor på minst 2,5. Enda verre kan det være med Covid-19. Her vet man nesten ingenting om prevalens og dødelighet ligger kanskje i områder 0,05 til 1 % (1). Det blir rundt 40 millioner...

30.03.2020: I henhold til helseforskningsloven og personvernforordningen kan forskning skje uten samtykke når dette er forholdsmessig, jf. personvernforordningen art. 6 (1) e og art. 9 (2) h og j, samt helseforskningsloven paragraf 35 og 28. Sterke samfunnsinteresser kan begrunne forsking med utgangspunkt i persondata og biologisk materiale uten samtykke. I noen situasjoner kan det være uetisk å basere forskning på samtykke. Forskeren må foreta en vurdering i henhold til lovens vurderingstemaer, likeså REK.

26.03.2020: Takk for en viktig artikkel. De som står i front på sykehuset hos oss rapporterer om pasienter som angir at de ikke har noen pustevansker og gjerne vil reise hjem, tiltross for at de har betydelig hypoksi. Dette er beskrevet i en artikkel som nylig ble publisert: "Additionally, many patients that go on to develop respiratory failure had hypoxemia but without signs of respiratory distress, especially in the elderly patients (“silent hypoxemia”). Moreover, only a very small proportion of patients have other organ dysfunction (e.g., shock, acute kidney injury) prior to developing respiratory...

26.03.2020: Forskning på Covid-19 er svært viktig for hele samfunnet og en forutsetning for å kunne bekjempe pandemien. De Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) har innført hastebehandling av slike prosjekter (1). Hastebehandlingen er mulig fordi både sekretariat og komité har mobilisert, men den foregår fortsatt innenfor forsvarlige rammer. Historien bør ha lært oss at det nettopp er i krisetider at risikoen øker for at samfunnets kortsiktige interesser kan overstyre menneskerettighetene og våre grunnverdier. Samtykke er en slik grunnverdi, og det er all grunn til at det...

22.03.2020: Viktig innlegg. Ikke bare forskning, men også politiske tiltak må intensifieres for å forstå og forhindre pandemier med utgangspunkt i ville dyr/miljø/ kontakt mellom dyr og mennesker. Pandemier må primært forhindres, ikke etterbehandles slik det hovedsaklig skjer idag. Vaksiner er nødvendig, men burde ikke være det om primærtiltakene var gode nok. Istedenfor å bruke vanvittig mange milliarder på medikamenter/vaksiner (hvor mye har ikke eksempelvis utvikling av HIV-medisiner kostet?) burde tilsvarende milliarder brukes på forskning, kontroll og overvåking av miljøer der virusene oppstår og...