Kommentarer
20.07.2020:
Økland, Nakstad og Opdahl har en viktig og interessant artikkel i Tidsskriftet nr 20/2020 om forgiftning med karbonmonoksid og cyanidgass ved branner i hus, hjem, fabrikklokaler, båter og i andre sammenhenger (1). Det nevnes at dødelige doser av cyanidgass kan frigjøres ved forbrenning av plastholdige stoffer (polyuretan) slik det ble fastslått hos flere av de omkomne etter brannen i Scandinavian Star-fergen i 1990. Karbonmonoksid (CO) forgiftning rapporteres imidlertid langt oftere enn cyanidforgiftning i forbindelse med branner. En av grunnene til at cyanidforgiftning rapporteres forholdsvis...
15.07.2020:
Gundem og medarbeidere gir her en god illustrasjon på hvorfor man ikke bør basere anbefalinger om behandlingsvalg på små observasjonsstudier. Av 26 pasienter ble 11 behandlet med respirator og 15 med oksygen og/eller non-invasiv ventilasjon (NIV). Fire fikk ikke tilbud om respiratorbehandling. Disse er tatt ut av den videre analysen. Av de resterende 22 døde 2 pasienter. Dette gir en dødelighet på 9 prosent. Et meget godt resultat. Behandlingsbegrensninger er vanlige i intensivavdelinger, og mange regner dette som en forutsetning for å kunne drive etisk forsvarlig intensivmedisin (1). Det er...
14.07.2020:
Nå har det snart gått ett år siden denne debattartikkelen ble publisert. Bare trist å se at det aldri ble noe debatt rundt dette, og heller ingen endring i mat industrien... Vi har opplevd "koronakrisen" hvor et stort fokus på helseproblematikk er i gjerde. Et fokus på kortreist mat har blitt ett sterkt tema, men hva som blir puttet i maten er fortsatt ikke så farlig, eller?
03.07.2020:
Noen omsorgspersoner vil gjerne realitetsorientere, andre vil fokusere på å trøste. Som det sies over, må begge deler gjøres. Kanskje er ikke teamet rundt pasienten helt enige om når man går fra en fase til en annen. Jeg tror en lege og en sykepleier sammen bør formidle de vanskelige beskjedene og ta samtalene om de avgjørende prioriteringene til den lidende og de pårørende. Så kan alle andre og de fleste andre anledninger brukes til å fokusere på lindring og trøst. Man kan aldri rydde all usikkerhet av veien – både på grunn av sakens natur, og fordi det ikke alltid er enkelt å forstå hva som...
21.06.2020:
Jeg er imponert over hvor mye ett menneske kan yte for så mange
21.06.2020:
Fin forklaring av skriftlige eksamener. Ved UiO er mange eksamener klinisk (bortsett fra under Covid-19-pandemien), med pasient eller skuespiller. Kunne du også omtale denne type eksamener? Det er ikke alltid så lett å evaluere studentens prestasjon i disse tilfellene.
21.06.2020:
Sammensetningen er vel ikke mer enn forventet. Som leger er vi kliniske spesialister og fagpolitikere. Kliniske spesialister forholder seg til pasienter og sine spesialistområder. Medisinske politiker finner man i Helse- og Sosialdepartementet med underordnede institusjoner som Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI). Her er det mange dyktige fagfolk med bred faglig kompetanse. I denne situasjonen oppfatter jeg at klinikere og fagkompetansen i FHI har gitt de rette råd basert på den kunnskap vi har innen infeksjonsmedisin. Politiske myndigheter har dessverre ikke fulgt alle FHIs råd...
21.06.2020:
Helsedirektoratet skal gi viktige råd til leger og publikum om sekundærforebyggende tiltak. Covid-19 epidemien viser med all tydelighet hvor viktig det er at man baserer forebyggende tiltak på den best tilgjengelige kunnskap. I sin bør-oppfordring om kvinner og Mammografiprogrammet skriver Torgersen og medarbeidere følgende: «Forskningsrådets rapport anslår at overdiagnostisering skjer hos 15–20 % av de screenede kvinnene» (1). Siden overdiagnostisering av brystkreft har livslange følger for den enkelte er det avgjørende at man refererer Forskningsrådets rapport (2) korrekt. Rapporten...
21.06.2020:
Flott og lærerik artikkel! Godt skrevet og uvanlig godt forklart.
18.06.2020:
Takk til Petter Gjersvik for en nyttig artikkel om eksamen (1). I tillegg til testing som gjøres på eksamen, nevnes formative tester. Formative tester er noe som trolig fortjener mer oppmerksomhet i både grunn- og spesialistutdanningen av norske leger. I artikkelen framkommer det at formative tester «brukes for å avklare hvor mye studentene kan på forhånd, slik at underviser tilpasser undervisningen til studentenes forutsetninger» og det «kan bidra til økt motivasjon for læring og bedre studievaner». Det bør også nevnes at formative tester potensierer læringen til studentene (2). Det å...
18.06.2020:
Dag Thelle hevder i Tidsskriftet nr. 9 at «Alkohol i såkalte moderate doser som syv–åtte enheter i uken beskytter mot hjerteinfarkt» (1). Dette bygger han på en metaanalyse av observasjonsstudier (2). Slike studier har konkludert med at alkohol forebygger flere enn 20 sykdommer (3). For alle sykdommene inntrer den antatt positive effekten ved omtrent samme dose, ca. et glass per dag. Svakhetene ved denne type studier er selvsagt velkjente. For eksempel fant en metaanalyse av observasjonsstudier at østrogener forebygger infarkt, og slike studier syntes også å vise at vitamin E forebygger...
18.06.2020:
Hadde pasient 1 diabetes og infeksjonen førte til metabolsk acidose, kan respiratorisk alkalose være kompensatorisk. Hvis lungeembolusene ikke er for store og sitter i underlappene, vil tachypnoe og hyperventilering kunne senke CO2 og øke pH i midtfelt og overlapper. Forekomst av DVT var uventet lav i de nederlandske dataene. I en fersk rapport i Thrombosis Research rapporterer Corrado Lodigiano og medarbeidere fra et universitetssykehus i Milano, The Humanitas Covid-19 Task Force, om 388 pasienter, innlagt i perioden 13.02.20 – 10.04.20. Median alder var 66 år, 68 % av pasientene var menn. 16...
18.06.2020:
For å utføre «registerforskning» på pasientdata man har tilgang til som behandlende lege eller institusjon (behandlingsansvarlig), behøver man hverken etikkvurdering, eller samtykke fra de registrerte. Hverken personverninstitusjonen eller Datatilsynet behøver å bli involvert. Dette er regulert av Personopplysningsloven og GDPR, sammen med forarbeidene (recitals) til GDPR. Recital nr. 157 er premissleverandør ved å påpeke at «registerforskning gir omfattende kunnskap av høy kvalitet som kan danne grunnlaget for utformingen og gjennomføringen av en kunnskapsbasert politikk, forbedre...
11.06.2020:
Ewa Ness og medarbeidere drøfter i en kronikk hvordan depresjon med psykotisk manifestasjon kan diagnostiseres og håndteres bedre (1). Ulrik Malt kommenterer artikkelen og gjør oppmerksom på at lidelsen må forstås som manifestasjon på bipolar affektiv lidelse (2). Det er forståelig når kolleger feil-oppfatter psykisk lidelse ved å vektlegge symptomer som er åpenbare og iøynefallende, og diagnostiserer angstlidelse eller gir en uspesifikk psykosediagnose. Malt foreslår bruk av andre diagnostiske verktøy enn MADRS for å bedre den diagnostiske validitet. Kronikkforfatterne anbefaler å lytte til...
11.06.2020:
Det er i høyeste grad relevant å fokusere på klimakrisen som et udefinert moment i artikkelen. Men: Også den dramatiske reduksjonen i artsmangfold på kloden kan være en betydelig medvirkende årsak.
08.06.2020:
Det er prisverdig at Bjark et al. bidrar til bedre kunnskap om omfang av helsetjenesteassosierte infeksjoner som årsak til død ved Oslo Universitetssykehus i 2011. Artikkelen sammenligner sine resultater med estimater for uønskede hendelser i sykehus som bidro til død i 2010, basert på metoden Global Trigger Tool (GTT). GTT er en internasjonalt anerkjent og standardisert metode for journalundersøkelse som har vært benyttet i alle norske helseforetak siden 2010 til å måle omfang av pasientskader over tid (1, 2). GTT-metodens pålitelighet er vurdert tilstrekkelig til å måle pasientskader over...
08.06.2020:
Takk igjen til Bjark et al for fornuftige innspill og innvendinger til hvordan den første rapporten for den nasjonale journalundersøkelsen med Global Trigger Tool (GTT) omtaler skader som bidro til død i 2010(1). Vi vet i dag at hyppigheten av sykehusinnleggelser øker det siste halve året av pasienters levetid, særlig hos yngre pasienter(2). Prosentandel sykehusopphold forbundet med skade som bidro til død gjennom et gitt år blir derfor trolig vesentlig høyere enn prevalensen av sykehuspasienter som erfarte skade som bidro til død. Rapporten som presenterte estimatet for sykehusopphold med...
08.06.2020:
Vi vil takke Bjørn Hofmann og Morten Magelssen for deres kommentar til lederen om offentlig tilbud om ultralyd i første trimester. Dette gir oss mulighet til å utdype våre meninger. Tidlig ultralyd er en komplisert sak med viktige etiske, juridiske, politiske og økonomiske problemstillinger. Mulige fordeler med ultralyd i første trimester: Klassifisering av flerlingesvangerskap. Mellom 150 og 200 tvillingsvangerskap årlig i Norge har bare ei morkake. 20-30 av disse vil utvikle tvilling transfusjonssyndrom, og tidlig diagnostikk, tett oppfølging og behandling er livreddende for disse fostrene...
04.06.2020:
I thank you for your interest in my article. Your viewpoint is that a standardized effect size can be useful when scale of the measure may be unfamiliar to many readers. This argument has been raised by several researchers, and it is also discussed in some of the references in my article. When a scale measure may be unfamiliar to many readers, I think the author ought to aid the readers in interpreting the effect size. But I am not convinced that a standardized effect size is the way to go. Rather, I would report what is regarded as clinically relevant. For example, in (1) we report a...
03.06.2020:
Marit Teigen Hauge og medarbeidere presenterer et kasus i Tidsskriftets nr. 7 der en pasient med negative nasofarynksprøver utvikler ARS med sars-CoV-19 infeksjon (1). Falsk negative testresultater av PCR-testing har det vært lite fokus på hos helsemyndigheter og presse. En artikkel i Radiology fra tidligere i år viser at det er en erkjent svakhet med testen (2). Det er litt vanskelig å finne ut nevnerne i tallene fra artikkelen, men jeg regner meg fram til at PCR har sensitivitet på 0,71 og CT 0,97. Slik jeg leser artikkelen er det 850 covid-19-syke basert på typisk klinikk og typiske CT-funn...
03.06.2020:
I respectfully disagree. Standardized effect sizes can be extremely helpful. In the example you present, the effect size does indeed have little relevance. A month is a difference readily understood by anybody, lay person or professional. But often, as a health care professional or researcher, one reads papers in which the outcome measure - the results - are completely unfamiliar, as are its units e.g. the Disabilities of the Arm, Shoulder and Hand (DASH) questionnaire or the Neck Disability Index. In these cases, the effect size gives a clear indication of the difference, or change, in...
03.06.2020:
I en ny kommentar fra Tveiten fremholdes nytteverdien av matvarespesifikke IgG-antistoffer ved mistanke om matintoleranse hos barn. Dette står i sterk kontrast med det som kommer frem av min artikkel (1). Det er Tveiten som kommer med påstander som ikke er vitenskapelig dokumentert. Det hevdes at eliminasjonsdiett basert på høye titer av IgG-total-matantistoff anbefales i enkelte miljøer. Jeg klarer ikke å finne medisinsk litteratur som støtter denne antakelsen, og etter mitt syn dette er langt fra allment akseptert medisinsk viten. Kliniske studier kunne ikke påvise sammenhengen mellom...
28.05.2020:
Kronikken om svikt i diagnostikk og behandling av psykotisk depresjon er betimelig (1). I dag oppfattes psykotiske depresjoner som en form for bipolar spektrumlidelse (2). Slike depresjoner ble tidligere kalt «endogene» depresjoner. I den finske Jorvi Bipolar Study hadde ¼ av bipolar type 1 depresjoner ikke blitt diagnostisert (3). Blant de som hadde depresjoner som ledd i en bipolar 2 lidelse, var det bare hos ½ at det var stilt korrekt diagnose. Dette skyldes delvis utilstrekkelige kunnskaper om depresjoners ulike fenomenologi: Psykotiske depresjoner starter oftest akutt hos en pasient som...
28.05.2020:
I svaret fra Chandra Sekhar Devulapalli er det mange påstander, men ingen nye fakta. Allergiforeningene (EACCI fra Europa, AAAAI fra USA, CSACI fra Canada) fraråder bruk av IgG4 tester til utredning av matintoleranser/matallergier. Det er jeg helt enig i. IgG4 matantistoff-tester er ikke egnet som diagnostisk verktøy, ei heller som virkemiddel til å sette opp eliminasjonsdietter. IgG4 matantistoff-tester kan muligens være nyttige ved visse tilstander som ved eosinofil øsofagitt (2). Imidlertid benyttes det nesten ikke tester av denne typen. Testene som finnes er basert på IgG Total (IgG1, IgG2...
20.05.2020:
Takk til Rasmus Kildahl for hans kommentar til vår kronikk (1), og viktige påminning om utfordringene knyttet til interaksjoner mellom antiepileptika og hormonelle prevensjonsmidler. Det har stor praktisk betydning for mange kvinner med epilepsi at alle som forskriver hormonell prevensjon har nødvendig kunnskap om dette temaet. Det er helt riktig som Kildahl påpeker at en rekke antiepileptika grunnet enzyminduserende virkning kan øke metabolismen av hormonell prevensjon, og derved nedsette effekten. Det kan føre til sviktende prevensjon med uønsket graviditet til følge. Ikke-planlagte...
20.05.2020:
I en lederartikkel argumenterer seksjonsoverlege ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin, Torbjørn Eggebø, for at alle norske kvinner bør få tilbud om ultralydundersøkelse i første trimester. Eggebø har tre argumenter for dette: 1. «Alvorlige fosteravvik kan diagnostiseres med ultralyd i første trimester, så kvinner bør tilbys ultralydundersøkelser både i første og i andre trimester.» 2. Ved å tilby tidlig ultralyd til alle, vil man redusere ulikheten i tilbudet. 3. Det er bedre for kvinnene å oppdage avvik tidlig enn sent. I det første argumentet hopper han rett...
18.05.2020:
Vi takker Trond Velken for et tankevekkende svar på kronikken vår om bruk av valproat hos gravide (1). Dessverre er det vitenskapelige grunnlaget for valg av behandling av flere anfalls- og epilepsityper hos barn begrenset. Anbefalingene i de norske retningslinjene er derfor hovedsakelig basert på klinisk erfaring og ekspertuttalelser. Valproat er fremdeles førstevalg ved mange epilepsiformer (2). Både ved primær generaliserte epilepsier samt ved benign epilepsi med centrotemporale spikes (BECTS), og som forebyggende ved hyppige febrile anfall, tidlig debuterende (genetiske) ensefalopatiske...
18.05.2020:
Takk til Heiko Santelmann for kommentar til min artikkel (1). Det beskrives hans erfaringer som allmennpraktiker når det gjelder glutenintoleranse uten cøliaki (GUC). Det er noe uklart om noen av hans pasienter er barn eller voksne (eller begge), men jeg vil anta at dette dreier seg om voksne pasienter. Jeg er uenig i hans utsagn at dette «alltid oppdaget tilfeldig under en diettest» ved diverse uklare diagnoser som fibromyalgi, ME og irritabel tarm syndrom (IBS) osv. Dette etter min mening er omstridt. Som det fremgår av min artikkel (1) så mener jeg at grundig utredning bør gjennomføres i...
16.05.2020:
I en kommentar fra Dag Tveiten til min artikkel i tidsskriftet nr. 7, 2020 (1) påpekes nytteverdien av matvarespesifikke IgG antistoffer ved mistanke om matintoleranse hos barn. Dette, etter min mening, er omstridt. Som det er fremhevet i publisert artikkel (1) er det ofte ikke-immunologiske mekanismer som står bak matintoleranse som glutenintoleranse uten cøliaki, intoleranse for tilsetningsstoffer og bioaktive matkjemikalier. Det er mangel på reproduserbare, velutformede, dobbeltblinde, placebokontrollerte studier som gjør det vanskelig å forstå mekanismer, diagnose og behandling (1, 2)...
Spennende om uvanlig livsverk og atferdsorientert terapi.