Kommentarer
23.09.2020:
Takk til Martine Rostadmo for en glimrende redaksjonell kommentar. Kontrasten mellom liv og lære, og standarder for «oss og dem», blir nådeløst avdekket. Dette er en verdig kommentar fra Tidsskriftet, og bringer tanken på Arnulf Øverlands dikt fra 1936: Du må ikke sove (1). I ett av versene sier Øverland følgende: «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme Du har ikke lov å gå der og glemme!» Sørgelig aktuelt fortsatt i dag. Det er flott at Tidsskriftets...
21.09.2020:
Dr. May Britt Lund problematiserer Yngre leger forening (Ylfs) kamp mot stillinger som «mottakslege». Hun løfter videre manglede antall LIS1-stillinger (1). Vi i Ylf kunne er helt enige i at mangelen på LIS1-stillinger er et stort problem. Det er ikke samsvar mellom antall medisinstudenter, utdanningsstillinger og behov for legespesialister. Norge har god tilgang på leger, men mangler legespesialister i både allmenn- og sykehusmedisin. Det er altså ikke antallet medisinstudenter som er problemet, men at antallet utdanningsstillinger ikke dimensjoneres ut i fra spesialistbehov. Dette er grunnen...
21.09.2020:
Stensrud og Gran diskuterer en utfordring ved randomiserte forsøk: Det kan være vanskelig å unngå smitteeffekter som gjør at kontrollgruppen påvirkes av det som skjer i tiltaksgruppa (1). Fenomenet kalles gjerne interferens eller kontaminasjon. De maner til ekstra varsomhet i utformingen, analysen og tolkningen av randomiserte forsøk med interferens. Hvordan kan denne varsomheten utvises i praksis? Et tiltak som forfatterne viser til er å randomisere grupper (klynger) av mennesker i stedet for å randomisere enkeltpersoner. Jo mindre kontakt det er mellom personene i henholdsvis tiltaks- og i...
21.09.2020:
For en fantastisk god leder! Det er ikke til å tru at det er nødvendig å skrive den, men den politiske utviklinga i Norge og flertallet av de europeiske landene gjør den nødvendig. Takk til redaktøren! Teksten hennes deles flittig på sosiale medier.
16.09.2020:
Når man ser hvor tungt skyts som avfyres mot Rasmussens lederkommentar (1) om selvmordsforebygging virker det jo tryggest å holde hodet lavt i terrenget. Men som kliniker godt plassert i arbeidet med selvmordsnære pasienter føler jeg likevel behov for å kommentere utsagn fra Mehlum m.fl. om at Tidsskiftets lederkommentar er dogmatisk, svakt begrunnet, utdatert og frakoblet kunnskapsgrunnlaget på feltet (2). Harde ord fra sentrale aktører som heller bør stimulere til og ønske velkommen debatt på et felt hvor få føler at man har kommet i mål. Jeg leste innlegget fra Rasmussen som en helt...
16.09.2020:
Vi takker kollegene Myren-Svelstad og Fjær for interessante betraktninger rundt vårt forslag til en ny og mer presis betegnelse på legemiddelgruppen som brukes ved epilepsi, og som lenge har vært kalt antiepileptika. All debatt om vår begrepsbruk hilses velkommen. Av og til er det vanskelig å finne gode norske fagtermer. De bør være presise, dekkende, og ikke minst lett anvendelige. Det siste gjør at man tidvis må inngå kompromisser. Myren-Svelstad og Fjærs forslag om at det engelske «antiseizure medicine» på norsk bør hete anfallsforebyggende epilepsimedisin, kan nok ved første øyekast virke...
14.09.2020:
Selvmordsforebygging er et sentralt tema for alle leger, og vi takker Tidsskriftet for at temaet settes på dagsordenen. Men kunnskapen må være oppdatert og forskningsbasert, og her svikter Tidsskriftet. I en lederartikkel (1) framsetter psykolog Mette Lyberg Rasmussen påstander som må kommenteres da de baserer seg på sviktende empirisk grunnlag. I hovedsak er bygger de på Rasmussens avhandling fra 2013 med tittelen: «Selvmord hos unge tilsynelatende velfungerende menn», der hun analyserte kvalitative intervjuer med etterlatte ved selvmord hos 10 unge menn. Rasmussen fremsetter så sine...
14.09.2020:
Vår artikkel om kvetiapin (1) dreier seg ikke om grad av bekymring slik Pål Gjerden og Lars Slørdal synes å mene (2). Problemet vi tar opp, er at økningen av forskrivning utenfor godkjente indikasjoner for enkelt tilskrives misbruk og avhengighet. Videre har vi drøftet faregraden av en tidsavgrenset bruk i moderate doseringer, noe som er det dominerende bruksmønsteret. I sitt siste tilsvar mener åpenbart Gjerden og Slørdal – i motsetning til sitt første innlegg – at terminologi og bruksmotivasjon er uinteressant. Vi er uenige. I tilsvaret trekker Gjerden og Slørdal frem en artikkel (3) hvor...
14.09.2020:
Jeg takker Jan Erik Frantsvåg for hans kommentar til min kronikk «Pengene bak vitenskapelige publisering». Frantsvåg skriver at det kun var 42 % av tidsskriftene registrert i Directory of Open Access Journals (DOAJ) som aksepterte Bohannons falske artikler. Denne utregningen er ikke riktig. Det reelle tallet er 73 tidsskrift, og at 46,5 % av disse var registrert i DOAJ. Det kan se ut til at Frantsvåg ikke har regnet med artiklene som gjennomgikk «betydelig fagfellevurdering», men som likevel ble akseptert. Selv om 46,5 % er nærmere halvparten, er jeg enig i at «halvparten» kan virke misvisende...
11.09.2020:
Vi takker Vegard Heimly Brun og Olav Inge Håskjold for positive og konstruktive tilbakemeldinger på vår artikkel. Brun og Håskjold reflekterer rundt hvilke behandlere som bør vurdere knuter i tyreoidea etter klassifikasjonssystemet TIRADS. De skriver at TIRADS er en «logaritme», men vi antar selvfølgelig at de mener en algoritme (altså en oppskrift). Vi mener at denne algoritmen er et godt hjelpemiddel for leger som utfører ultralydundersøkelser. TIRADS gir klare retningslinjer om hvilke knuter som er benigne og hvilke som trenger videre utredning med finnålscytologi. Vi er enige i at den er...
10.09.2020:
Helge Waal og medarbeidere er ikke bekymret over hvordan kvetiapin brukes. Den nyeste bredt anlagte studien om bivirkninger av kvetiapin brukte data fra det amerikanske legemiddelverket, og ble publisert i fjor (1). Waal og medarbeidere nevner studien (2), men unnlater å referere hovedpunktene: Kvetiapin assosieres oftere med misbruk enn øvrige andregenerasjons antipsykotika (SGA), og kvetiapin knyttes til flere dødsfall enn alle andre SGA til sammen (1). Vi har tidligere forsøkt å sette fokus på at forskrivning av kvetiapin i de fleste tilfellene ikke samsvarer med godkjente indikasjoner, at...
10.09.2020:
Våre kolleger Nakken og Sætre tar opp en viktig diskusjon om presis begrepsbruk i epileptologien. De viser til at termen «antiseizure medicine» (ASM) i økende grad erstatter «antiepileptic drug» (AED) i engelskspråklig terminologi. De foreslår «anfallsforebyggende legemiddel» som norsk oversettelse (1). Vi syns dette begrepet blir litt upresist, siden det ikke sier noe om hvilken type anfall som forebygges. Vi foreslår i stedet «anfallsforebyggende epilepsimedisin» som norsk betegnelse. Nakken og Sætre mener at innholdet i begrepet «anfall» vil forstås i «en artikkel om epilepsi» ut fra...
10.09.2020:
Martin Hagve har i sin artikkel «Pengene bak vitenskapelig publisering» (1) noen kommentarer om Directory of Open Access Journals (DOAJ), som jeg finner verdt å kommentere. Når det gjelder Bohannons artikkel fra 2013 (2), så sendte han sine falske artikler til 304 tidsskrift. 173 av dem, altså mer enn halvparten, var i DOAJ. 98 tidsskrift forkastet artiklene. Av disse var 85 i DOAJ. Av de 157 tidsskriftene som aksepterte artiklene var 66, altså 42 %, i DOAJ. Med andre ord representerte DOAJ bedre kvalitet enn de tidsskrift som ikke var registrerte i DOAJ. Samtidig som Bohannon gjorde sitt...
09.09.2020:
Vi takker Tangerud og medforfattere for en god oversiktsartikkel om knuter i thyreoidea. Det er på tide at temaet belyses, siden de nasjonale retningslinjene publisert 2017 er modne for revisjon, og per i dag inneholder for lite detaljer om hvordan thyreoideadiagnostikken bør foregå. Vi synes artikkelen er i god overenstemmelse med artikkelen vi selv skrev i Kirurgen desember 2019 (1), men tror det er lurt å nyansere uttalelsen om at TIRADS-klassifikasjonen bør brukes (i artikkelen omtalt som TIRAD). TIRADS er en logaritme bestående av et sett av ultralydegenskaper, utviklet utelukkende for å...
03.09.2020:
Vi er godt kjent med den studien av kvetiapinforskrivning Gjerden og Slørdal refererer til. Som de skriver, fikk 90,5 % forskrevet lavere doser enn svarende til definerte døgndoser for de aksepterte indikasjonene. Dette peker mot en betydelig bruk «off label» men ikke i seg selv mot bruk til rusformål eller som følge av avhengighet. I sin kommentar fremhever forfatterne at 9,5 % har forskrivning svarende til anbefalt behandling av psykoser eller affektive lidelser. Det de er opptatt av at vel halvdelen av forskrivningene har skjedd på hvite resepter og bare halvdelen på blå. De mener at dette...
02.09.2020:
Helge Waal og medarbeidere går i rette med vår bekymring over den nær eksponensielle økningen i bruk av det antipsykotiske midlet kvetiapin, og hevder at det «ikke er noe som tyder på at økt bruk av kvetiapin skyldes økt misbruk eller avhengighet av medikamentet i Norge» (1). Påstanden er problematisk på flere vis, men vi skal her nøye oss med å peke på følgende: Vi har gjort en reseptregisterstudie av kvetiapinbruk i årene 2004-15 (2). I 2015 fikk 457 polikliniske pasienter minst to hvite resepter på kvetiapin med døgndoser over 400 mg, som er den definerte døgndosen. Dette utgjorde 5,4 % av...
31.08.2020:
Inger Anne Tveit og Hege Zaar Nielsen viser interessante morfologiske funn hos neutrofile fra pasienter med covid-19 infeksjon. De tolker «en blå utposning fra cytoplasma» som uttrykk for «nøytrofile ekstracellulære feller» som er nettverk av tråder med kjerneholdig kromatin og proteiner. Det er en naturlig tolkning. Et alternativ er at det foreligger en lang utposing av cytoplasma som ikke inneholder granula. I så fall kan blåfargen skyldes frigjøring av granula med eller uten innhold (degranulering). Hvis det er tilfelle, skulle cellene ha mindre peroksidase og mindre sidespredning av lys...
25.08.2020:
Nylig stilte Kaveh Rashidi spørsmålet «Gjør livserfaring oss til bedre leger?» (1). Han utdypet at brukt på riktig måte kan livserfaringer være en ressurs i profesjonsutøvelsen. Som pårørende er jeg langt på vei enig. Jeg foreslår likevel som motsvar: Nei, livserfaring gjør deg ikke til en bedre lege. Misforstå meg rett. Utdanning og kompetanse kommer først, men om jeg kan velge, velger jeg en lege som er eldre enn meg selv. En som har opplevd sorg og kommet seg igjennom prøvelser. En med egne laster. En som har hatt små barn. Og gamle foreldre. Ikke fordi jeg vet at slike livserfaringer gjør...
21.08.2020:
Interessant artikkel. Jeg er gynekolog med demografi og samfunnsmedisin i fagfeltet. Jeg har tidligere forsket en god del på ufrivillig barnløshet. Jeg lurer mye på hva som er de viktige drivkreftene som fører til barn eller ikke barn. I mange sammenhenger der man skal ta stilling til barn eller ikke, er etter min erfaring forholdet til partneren viktig. Hvis ikke partneren er med på det, utsetter man beslutningene. Er det slik at folk lever i mindre stabile parforhold, seinere oppstartede parforhold, eller flere påfølgende parforhold nå? Er det forskjeller mellom kvinners og menns ønske om...
21.08.2020:
Jeg har med glede og interesse lest din artikkel og dine refleksjoner. Det gleder meg at du som ung lege setter fokus på dette, og vil gjerne støtte dine observasjoner. Min egen opplevelse er at alle mine livserfaringer har bidratt til egen utvikling, både som medmenneske og lege. Jeg begynte i helsetjenesten som hjelpepleier uten utdanning i 1971, da jeg var 20 år gammel, før jeg begynte å studere medisin i 1972. Det var svært berikende. På studiet i Oslo hadde vi enkelte professorer som oppmuntret oss til å aktivt oppsøke andre opplevelser enn de rent faglige, og ta vare på disse. Etter...
21.08.2020:
RIO og Mental helse Rogaland hadde flere henvendelser fra mennesker som ikke tok kontakt med helsevesenet på grunn av av redsel for smitte. Samtidig opplevde vi også at mange ikke tok kontakt fordi de ikke ville være til bry. Dette skyldtes, ut fra det vi hørte, at signalene fra helsevesenet var at de ikke skulle kontaktes visst det ikke var spørsmål om liv og helse. Flere pårørende uttalte det samme. Vårt inntrykk var også at psykisk helse og rus var der det først ble lukket ned og redusert bemanning da de ansatte ble satt i beredskap. Når tallene fra hele landet er klare frykter vi at vi vil...
21.08.2020:
Vi takkar professor Sundby for interessant kommentar som tek opp viktige spørsmål om betydning av partnaren sine ønske og stabile samliv. I kronikken er vi så vidt innom mannen si rolle ved å vise til at arbeidstid har ulik betydning for kvinner og menn og at sjansen for å få barn aukar dersom kvinna har deltidsarbeid. Statistikken viser ein nedgang i andelen norske kvinner som arbeider deltid (1). Når fleire kvinner arbeider heiltid, kan det å få barn i endå sterkare grad bli eit parprosjekt der mannen sine preferansar får meir vekt. I snitt ønsker norske menn færre barn enn det norske...
18.08.2020:
Forsvaret er en av de aller største aktørene når det gjelder medisinsk seleksjon i Norge ved å gjennomføre 150– 200 000 seleksjonsmedisinske skikkethetsvurderinger hvert år. Tidsskriftet presenterte tidligere i år en kronikk der det ble stilt spørsmål om hvorvidt seleksjonsmedisinsk praksis i Norge er lovstridig (1). Forsvarets aktivitet styrer etter en rekke lovverk der særlig Forsvarsloven (2) og vernepliktsforskriften (3) regulerer seleksjon inn til alminnelig verneplikt. Forsvaret har også et omfattende internt bestemmelsesverk som styrer militærmedisinsk seleksjon. Mange av de...
15.08.2020:
For en flott historie, varmer hjertet! Kjenner meg igjen i det meste. Gratulerer og velkommen til kollegiet. Ønsker deg lykke til i fremtiden.
10.08.2020:
Vi takker Pope og medforfattere for et velskrevet debattinnlegg om intensiv antitrombotisk behandling ved etablert aterosklerotisk sykdom. Vi ønsker imidlertid å minne om den økte blødningsrisikoen ved etablert cerebrovaskulær sykdom, og behovet for individualisert behandling hos denne pasientgruppen. Antitrombotisk behandling ved aterosklerotisk sykdom er i hovedsak indisert ved sekundærforebyggende behandling. Pasientene som er inkludert i COMPASS og PEGASUS-TIMI 54-studien har i all hovedsak underliggende coronarsykdom, og i liten grad cerebrovaskulær sykdom. Allikevel ser vi at resultatene...
03.08.2020:
Må si jeg lo godt av forfatterens fantasi under turen med tusser og troll selv om alvoret ligger og lurer, men det vet han ikke på dette tidspunktet. Kjente jeg fikk hjerte i halsen da legekofferten skulle hentes frem. Du glemte det viktigste, og en kan føle panikken som utspilte seg i bilen før du slukøret trår inn i løvens hule med to bekymrede foreldre. Men du løste jo flokene på en god måte! Og vel, ja, det måtte jo bare ende som det endte - kløktig og nødvendig med en sykehusinnleggelse.
27.07.2020:
Litt usikker på hva anmelderen legger i uttrykket «mystisk farvann». Mystisismen beskriver det å leve lukket, for i korte øyeblikk å oppnå en tilstand uten tanker/kontemplasjon. Beskriver boken denne tilstanden?
27.07.2020:
Takk til Ulrika Larson for kommentaren og anerkjennelsen av at vi har noe å lære av naturfolks livsfilosofi og religiøsitet. Det deskriptive sykdomsparadigme i moderne medisin gjør mennesket til et objekt, og en individualistisk tenkemåte gjør oss ensomme og avsondrede. Den beskrivende tilnærmingen til psykisk uhelse formidler at psykiske symptomer må behandles bort. Vi inviterer folk inn i en illusjon om at helsevesenet er i stand til å fylle en slik oppgave. Sinnet og kroppen vår er imidlertid en storprodusent av symptomer, ubehag og ubehagelige tanker. Sykdommer er ikke bare fenomener hos...
21.07.2020:
Vi takker Laake og medforfattere for deres interesse, engasjement og tilbakemeldinger vedrørende våre nylig publiserte erfaringer med kritisk syke covid-19 pasienter innlagt på intensivavdelingen ved OUS Ullevål. Vi er helt enige i at behandlingsvalg skal basere seg på internasjonale kunnskapsbaserte retningslinjer der dette foreligger. Vårt ønske med artikkelen var kun å beskrive og dele våre erfaringer med denne nye sykdommen, hvor vi fulgte intensivtrengende pasienter gjennom forskjellige faser av covid-19. I førsteutkastet av artikkelen inkluderte vi resultater fra pasientene som var...
Europas fremtid