Kommentarer

KOMMENTAR
23.11.2020: Forfatterene Klinge, Glott og Skjeldal etterlyser et tilsyn for sakkyndighetsarbeid (1). Vi pasienter som er «brukere» av Norsk pasientskadeerstatning (NPE), NAV, har saker med forsikringsselskaper eller som får sakkyndige erklæringer i rettslige sammenhenger, er fullstendig enig i at det trengs et overordnet kontrollorgan av leger som utfører slike oppdrag. Svært mange leger som utfører sakkyndige oppdrag gjør en fremragende jobb. Men dessverre finnes det sakkyndige som svikter fagmessig, gjør tydelig hastverksarbeid, og ikke tar sitt ansvar på alvor. Eller verre, som velger å tilpasse...
KOMMENTAR
20.11.2020: Alf Kristoffersen hevder i sitt tilsvar til min kommentar at det ligger et fatalistisk slør over håndteringen av covid-19 i sykehjem. Det motsatte er tilfelle; vi har et svært aktivt forhold til behandling og omsorg for sykehjemsbeboere med koronavirusinfeksjon. I den tidlige fasen av sykdommen blir det etter grundige diskusjoner mellom sykehjemslege og overlege lagt planer for behandlingsnivå og -intensitet, håndtering av eventuell respirasjonssvikt, bakteriell superinfeksjon og plager som krever lindrende behandling. Alle våre vurderinger blir kommunisert til de pårørende, og beboer, dersom...
KOMMENTAR
16.11.2020: For spesielt interesserte er det nå lagt ut en supplerende artikkel på hjemmesidene til RELIS med flere detaljer og referanser om epidemiologi, mekanismer, mulige skadelige effekter og seponeringsstrategier. Litteratur: 1. Raknes G, Giverhaug T. Mer om problematiske protonpumpehemmere. https://relis.no/content/5144/Mer-om-problematiske-protonpumpehemmere (Publisert 10. 11. 2020).
KOMMENTAR
16.11.2020: Jeg leste med en viss undring artikkelen «Problematiske protonpumpehemmere», av Guttorm Raknes og Trude Giverhaug, i siste utgave av Tidsskriftet (1). Min gruppe har vært verdensledende på dette feltet i mer enn 30 år, og en lang periode var vi alene om å advare mot bruk av protonpumpehemmere (PPI). Jeg er derfor noe overrasket over at vi ikke er blitt referert. Det er påfallende at forfattere, fagfellevurderer og redaksjon ikke har satt seg nok inn i litteraturen til at dette har vært oppdaget. Min gruppe har publisert over 400 artikler. De fleste har hatt direkte eller indirekte relevans for...
KOMMENTAR
16.11.2020: «Å manøvrere i ukjent og farlig farvann krever klokskap og sindighet, ikke dårlig begrunnede bråsvinger. Det gjelder koronapandemien også. Det er så mye vi ikke vet»(1). Jeg er glad i Tidsskriftet og leser det med stort utbytte. I papirutgaven 16/2020 som lå i postkassen min i går har sjefredaktør Are Brean en veldig god lederartikkel: «Koronaseilasen». Den er godt begrunnet, klok og uten påstander som jeg ikke forstår. Samtidig får jeg e-post fra Tidsskriftet. Her har Are Brean en minileder: «Fotballfeber» (2). Jeg leser den og blir forvirret og fascinert. Tilnærmingen er totalt forskjellig...
KOMMENTAR
16.11.2020: Vedr. etterlysning fra Helge Waldum om referanse til egen forskning, er dette noe vi har tatt med i den utvidete artikkelen som er publisert på hjemmesidene til RELIS (1). Det er ingen tvil om at hans fagmiljø er ledende på området. Kronikkformatet har stramme rammer, og antall referanser måtte begrenses. Vi tar gjerne imot innspill dersom noe av innholdet i kronikken står i motsetning til Waldums bok eller forskning forøvrig. Litteratur: 1. Raknes G, Giverhaug T. Mer om problematiske protonpumpehemmere. https://relis.no/content/5144/Mer-om-problematiske-protonpumpehemmere (Publisert 10. 11...
KOMMENTAR
16.11.2020: Takk for veldig interessant artikkel som jeg umiddelbart er enig i. Barnevekststudien i regi av FHI (1, 2) viser nettopp slike tendenser. Overvekt hos barn er ujevnt fordelt, dels geografisk, men henger også sammen foreldres inntekt og utdanningsnivå. Vi hører det samme fra andre arenaer, som for eksempel skole: Noen barn har rammebetingelser som gir dem et betydelig bedre utgangspunkt. Rammebetingelsene har stor betydning for hvordan det går med barnet senere. Det gjelder også helsemessige forhold. Litteratur: 1. Biehl AKCM, Hovengen R, Grøholt E-K, Hjelmesæth J, Strand BH, Meyer HE. Parental...
KOMMENTAR
13.11.2020: Bård R. Kittang skriver at majoriteten i sykehjemspopulasjonen er skrøpelige langtidsbeboere, og det er riktig. Men at de som hovedregel vil ha liten nytte av overflytting til sykehus er et fatalistisk postulat som ikke er bra. Mange har lurt på hvorfor så mange dør på sykehjem og ikke på sykehus. Jeg mener fortsatt at terskelen for innleggelse på sykehus er for høy, og at det legges for stor vekt på mindre vesentlige forhold i forbindelse med behandlingen. For sykehjemspasientene fokuseres for mye på lindrende behandling og vante omgivelser som er mindre viktig for om pasienten skal overleve...
KOMMENTAR
12.11.2020: Alf Kristoffersen skriver i et debattinnlegg i Tidsskriftet at flere sykehjemspasienter med covid-19 bør behandles i sykehus (1). Jeg er helt enig med forfatteren i at sykehjemsbeboere med covid-19 fortjener en individuell vurdering med tanke på eventuell sykehusinnleggelse. Men majoriteten i sykehjemspopulasjonen er skrøpelige langtidsbeboere, og vil som hovedregel ha liten nytte av overflytning til sykehus, med mindre god lindring ikke lar seg gjennomføre i sykehjemmet. Kristoffersen skriver at dødeligheten ved covid-19 var betydelig høyere blant sykehjemsbeboere enn i en sykehuspopulasjon...
KOMMENTAR
11.11.2020: Noen av de forhold som Lydersen trekker frem (1) ble omtalt i Tidsskriftet allerede i 1990 (2). Det ble da påpekt at korrelasjonskoeffisienten (R) ble feilaktig benyttet til å beskrive overensstemmelser og målepresisjon. Bruken av R er mindre nå, sannsynligvis betinget i erkjennelse av slike feilanvendelser. I Lydersens redegjørelse utelukkes en viktig detalj i figur 1, nemlig at R beregnes ved å kalkulere ratio mellom «summen av kvadratet av residualene» (s2) og «total sum of squares» (TSS) som i Lydersens eksempel vil være summen av kvadrerte differanser mellom de enkeltes vekt og...
KOMMENTAR
30.10.2020: Siden 23.10.2020 er det mulig å søke om refusjon for Scatol. Viser til aktuelt oppslag på hjemmesiden til statens legemiddelverk (1). Litteratur: 1. Statens legemiddelverk. Tabletter mot skabb på blå resept. 27.10.2020. https://legemiddelverket.no/nyheter/tabletter-mot-skabb-pa-bla-resept
KOMMENTAR
28.10.2020: Det er bra og viktig at artikkelen tør sette lys på lovens svakheter her. Jeg savner å lese om andres kliniske erfaringer på dette området. Hvordan har lovendringene påvirket våre måter å vurdere den akutte pasienten som trenger tvangsinnleggelse, på?
KOMMENTAR
28.10.2020: Dette var en sår og fin artikkel! Slik jeg ser det handler det om verdisetting av ulike områder. Vi i det offentlige helsevesen er forbrukere av ressurser, mens de som holder til i glass og betong er såkalte verdiskapere. Det representerer et ødelagt syn på verden, uten forståelse for de virkelige verdiene og sammenhengene. Den verdien som helsevesenet skaper kommer aldri på børs, og da er det enkelt sagt ingen verdi. Takk for et tankevekkende innspill!
KOMMENTAR
27.10.2020: Vi er uenige med premissene og konklusjonen som Førde og medarbeidere presenterer her. En ny stor studie fant at opplevd tvang ved innleggelse fører til flere selvmordsforsøk det påfølgende året (1). Dette overrasker oss ikke. Tvangsinnleggelse kan være en stor psykologisk belastning og er ofte traumatiserende for pasienten. Tvinges man vekk fra familie, venner, nærmiljø, arbeid, og ikke minst låses inne og fratas grunnleggende friheter, er det en risikofaktor for selvmord (2). Det er bare én lidelse som har diagnostisk kriterium gjentatte selvmordsforsøk; ustabil/borderline...
KOMMENTAR
25.10.2020: Utrolig godt skrevet og reflektert. Jeg har selv stilt meg selv det samme spørsmålet flere ganger.
KOMMENTAR
23.10.2020: Nydelig skrevet! Slike betraktninger gir ekstra mening til hverdagen for meg som øyelege. Tusen takk!
KOMMENTAR
23.10.2020: I mellom narkosene på en operasjonsgang tok dette innlegget tak i meg og ga meg en sjelden følelse av klarsyn. Det var veldig godt skrevet. Takk
KOMMENTAR
21.10.2020: Vi takker Herland for kommentaren til artikkelen Antistoffrespons hos en familie med covid-19, som gir oss mulighet til å oppklare betydningen av syklusterskel (cycle threshold, CT) ved polymerasekjedereaksjon (PCR). Ved PCR er antall sykluser som kjøres avhengig av PCR-test, prøvemateriale og instrumentering. Vi benytter en SARS-CoV-2-spesifikk semikvantitativ PCR-test der alle prøvene blir kjørt i 40 sykluser før resultatene blir avlest. CT-verdi viser til den syklusen hvor man først påviser et signal som er signifikant høyere enn bakgrunnsstøy og verdien er omvendt proporsjonal med mengde...
KOMMENTAR
19.10.2020: Det skrives at test kjøres gjennom 40 sykluser. Så skrives det at CT var 18,5, og at dette er antall sykluser som ville vært nødvendig for å få positivt prøvesvar. Har jeg forstått det rett? Kjøres uansett alle prøver gjennom minimum 40 sykluser? Stemmer det ikke at PCR-tester er ansett som svært upålitelig når sykluser overskrider 35? At alt over 35 sykluser vil føre til en oversensitiv test? Den vil kunne gi positive svar ved for små spor av blant annet korona til at det utvikles sykdom og med det smittespredning. Ved CT 18, ble det kjørt en test på 20 sykluser for å sjekke om den ga...
KOMMENTAR
16.10.2020: Vi takker kollega Trond Sand for interessante kommentarer. Han påpeker at «St. Olavs Hospital HF» er formen som brukes i postadressen (1) og derfor er naturlig å oppfatte som det offisielle, engelskspråklige navnet. Vi vil først bemerke at heller ikke denne formen følger konvensjoner for engelsk skrivemåte, med sin manglende apostrof i «Olavs». For det andre kan man med god grunn stille spørsmål om hva som faktisk er sykehusets offisielle navn på engelsk. I sykehusets egenomtale brukes i én og samme tekst formene: «St. Olavs hospital, Trondheim University Hospital», «The University hospital of...
KOMMENTAR
16.10.2020: I Tidsskriftet i juni 2020 skrev vi om to kjennetegn ved smittsomme sykdommer som gjør det utfordrende å utforme gode randomiserte kontrollerte forsøk: interferens og pandemiers dynamikk (1). Vi takker Fretheim og Flatø for deres kommentar om hvordan de ønsker å redusere ett av disse problemene, interferens, i en potensiell klynge-randomisert studie av skoleåpning. Denne foreslåtte studien er blant annet beskrevet i Fretheim og medforfattere 2020 (2). Vi verdsetter Fretheim og medforfatteres vitenskapelige mål, men vi vil likevel utfordre dem til å være enda mer presise i beskrivelsen av sin...
KOMMENTAR
16.10.2020: Palliasjon ved medfødte og tidlige ervervede sykdommer handler ikke bare om barn i en forventet alt for tidlig siste fase av livet, men også om unge voksne pasienter med kroniske alvorlige og livstruende tilstander hvor det er stor risiko for død av interkurrente sykdommer eller forverringer av grunntilstanden. Mange av disse pasientene hører til målgruppene for habilitering i spesialisthelsetjenesten/nevrohabilitering og vil trenge ambulante tjenester fra tverrfaglige team. Disse må bidra til å legge til rette for at pasientene får være mest mulig hjemme eller i den institusjon hvor de bor og...
KOMMENTAR
15.10.2020: Det er ikke noe nytt at virus kan gi langvarige eller til og med permanente endringer i hvordan kroppen fungerer på cellenivå. Kanskje man nå kan håpe på mer seriøs forskning på ulike tilstander som gir utmattelser, smerter eller andre invalidiserende helseproblemer. Det er mildest talt på tide å lytte til pasientene! Hør godt etter hvordan pasientene beskriver sin tilstand, og forsøk å finne mikrobiologiske forklaringer på hvorfor pasientene opplever det slik. Min første tanke er at når pasientene beskriver sin situasjon som de gjør, så er det fordi det er slik det er. Om forskning på...
KOMMENTAR
14.10.2020: Har lese denne artikkelen om korleis forløpsbasert finansiering vart innført, og kva det har fått å seie for korleis helseomsorg er organisert i Noreg i dag. Har også lese innlegget frå Torgeir Bruun Wyller, som han kallar: «Ny vin i gamle skinnsekker?». No er eg kun debatant og har ingen medisinsk utdanning. Men etter å ha lese dette innlegget er det for meg stadig tydlegare at det her, som så ofte ellers, er politikk det handlar om. Det er diverre ikkje fyrste gongen ein prøver å innføre ulike former for organisering basert på importerte system, særleg frå USA. Og ofte, slik det skjedde med...
KOMMENTAR
13.10.2020: Det er naturlig å benytte sykehusets egen hjemmeside, engelsk versjon, når du leter etter navnet. Der står det fortsatt stor H i engelsk postadresse (og liten h for hospital på norsk). I så fall er det 21, ikke 1, korrekte oppføringer for første ledd. Godt begrunnet forslag, men identisk navn på alle språk er best for en god merkevare.
KOMMENTAR
05.10.2020: Skal man forebygge selvmord legges det for mye vekt på diagnoser, skriver Rasmussen (1). I stedet må man vektlegge livshistorien til personen og dennes subjektive opplevelse. Rasmussen begrunner sine påstander med å henvise til studier av selvmord hos voksne (2,3) som hun påstår viser at svært mange pasienter som tar sitt liv ikke har en psykisk lidelse. Studiene viser ikke det. Studiene viser at mange som tar livet sitt ikke har hatt kontakt med helsevesenet forut for selvmordet, eller at det har vært manglende diagnostikk av selvmordassosiert psykisk lidelse i primærhelsetjenesten. Psykiske...
KOMMENTAR
05.10.2020: Christer Mjåset og medarbeidere ga i Tidsskriftet nylig en god og kritisk redegjørelse for prinsippene bak forløpsbasert finansiering (1). Likevel sitter man som leser igjen med betydelig tvil om hvorvidt forløpsbaset finansiering vil representere noe fremskritt sammenliknet med dagens system for innsatsstyrt finansiering (ISF) basert på diagnoserelaterte grupper (DRG). Det mest fundamentale problemet med ISF-systemet er at det er utviklet for en kommersiell og profittstyrt amerikansk helsetjeneste. Vår helsetjeneste har, i motsetning til den amerikanske, i stor grad vært basert på at...
KOMMENTAR
30.09.2020: Jeg takker Ylf-leder Kristin Kornelia Utne for kommentarer. Dermed er noe av hensikten oppnådd: Å få Legeforeningen på banen. Bare synd at Ylf-lederen fokuserer på hva Legeforeningen har gjort, i stedet for å diskutere nye, nødvendige tiltak. Ylf-lederen forsikrer at Legeforeningen har «jobbet intenst opp mot myndighetene» for å løse floken med misforhold mellom antall nyutdannede leger og antall LIS1-stillinger. Fint, det! Men hvilken effekt har det hatt? Også Legeforeningen må bli målt på resultater. For de mange hundre ferdigutdannede legene som ikke har fått turnusplass – og som heller...
KOMMENTAR
28.09.2020: Jeg takker oberstløytnant Arne Johan Norheim for kommentar. Svarer gir en god beskrivelse av seleksjonsmedisinsk virksomhet i Forsvaret og hjemmelsgrunnlaget som benyttes. Min hensikt var ikke å antyde at det meste av seleksjonsmedisinsk virksomhet ikke skjer etter beste vilje og tradisjon. Jeg stiller ikke spørsmål til lovhjemmelen for seleksjon for tjeneste til Forsvaret eller annen virksomhet, men begrunnelsen for den. I forarbeidene til likestilling og diskrimineringsloven (1) fremkommer at begrunnelsen må være legitim og at det må være et reelt behov for å forskjellsbehandle for å ha...
KOMMENTAR
24.09.2020: Takk til Margit Steinholt for hyggelige ord! Den politiske utviklingen i Europa skremmer meg. Ordskiftet er så kaldt og kynisk. Det er mange flyktninger i verden som har det enda verre enn de som er på Lesvos, men Moria er nå en gang innenfor Europas grenser. Det innebærer at vi står ovenfor et verdivalg. Nå er Dublin-avtalen oppe til debatt, og jeg håper inderlig at Norge og Europa velger en linje som ivaretar menneskeverdet. Vi kan ikke se den annen vei når mennesker lever under inhumane betingelser og barn lever under kummerlige forhold og ikke får nødvendig helsehjelp.