Kommentarer
23.12.2020:
En kronikk i Tidsskriftet om pandemimodeller etterlater inntrykket at slike modeller er objektive (1). En modell er basert på forutsetninger med ulik grad av usikkerhet. Pandemimodellene inkluderer parametere som kontakt, frekvens, mortalitet, inkubasjonstid og infeksiøs periode. I koronapandemiens første fase var disse i stor grad ukjente. Frekvensen av asymptomatiske bærere, asymptomatisk smittespredning eller kryssimmunitet som følge av eksponering for endemiske koronavirus er andre parametere som fortsatt er usikre. Det er også usikkert hvordan mennesker endrer handlingsmønstre i takt med...
21.12.2020:
Det beslutningsgrunnlaget som gjør folk flest mest avmektige, er det som ikke er etterprøvbart og som man ikke kan argumentere mot, hvor en ekspert vurderer effekten av ulike tiltak, og hvor mange intensivpasienter man forventer etter 5, 7 og 9 dager. Disse tallene er umulige å gjette seg fram til, og man trenger en matematisk modell for at de skal være systematiske. I motsetning til intuisjon, er modeller kalibrert til data, slik at de er i overensstemmelse med tidligere observasjoner. Et annet problem er hvem sin intuisjon man skal basere beslutninger på. Det er vanskeligere å stole på at et...
18.12.2020:
I sine forsøk på å kontrollere pandemiske utbrudd, anvender forskere og helsemyndigheter matematiske modeller. Modellenes prediksjoner får innvirkning på myndighetenes valg av til dels svært inngripende tiltak, og det er derfor rimelig å kreve at modellenes treffsikkerhet valideres mot virkeligheten. Ikke alle deler dette synspunktet, og nylig ble kravet utlagt som et feilrettet målekriterium for modellers bruksverdi (1). Mens gode modeller gir mennesket makt over livsbetingelsene, gjør dårlige modeller mennesket avmektig. Dersom modellene ikke valideres mot virkeligheten, blir det umulig å...
17.12.2020:
Jørgen G. Bramnes og Anne Line Bretteville-Jensen skriver om cannabis i Tidsskriftet, 18. utgave, 15/12 2020 (1). Allerede i overskriften forstår den våkne leser at dette er spekulasjoner: «Cannabis – farligere enn vi trodde?». Problemet med artikkelen er at selv om den våkne leser kan finne den interessant eller irriterende, alt ettersom, så finnes det andre som tar artikkelen som en bekreftelse på at cannabis er «farligere enn vi trodde». Det minste problemet er hvordan informasjonen er innhentet, verre er det med tolkningen. Avhengighet er for eksempel ikke et parameter for farlighet...
17.12.2020:
I artikkelen «Kreftoppfølging bør endres» uttrykker Vistad og medarbeidere skepsis til dagens prosedyrer for oppfølging av pasienter behandlet for gynekologisk kreft (1). Innlegget motiverte oss til å presentere noen av våre erfaringer. Formålet ved regelmessige kliniske undersøkelser av pasienter behandlet for kreft er at residiv diagnostiseres i et asymptomatisk stadium. For hode/halskreft som domineres av plateepitel-karsinom, blir de fleste residiv avslørt ved symptomer pasientene presenterer. Mange residiv blir dessverre ikke diagnostisert i tide. Informasjonen kan være mangelfull...
17.12.2020:
Vi vil takke Backe og medarbeidere for et engasjert debattinnlegg mot unødvendig bruk av antibiotika og mot sykeliggjøring av gravide. Dette engasjementet deler vi ved Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). «Veilederen» Backe og medarbeidere viser til er Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, utgitt av Helsedirektoratet. ASP er en sentral del av redaksjonsgruppen for disse retningslinjene. Helt siden første utgave i 2008 har retningslinjene anbefalt screening for asymptomatisk bakteriuri tidlig i svangerskapet. Nasjonal faglig retningslinje for...
16.12.2020:
Til tross for den noe irettesettende formen, oppfatter vi fortrinnsvis Alv A. Dahls kommentarer til vårt essay som utfyllende. Vi synes dessuten at kommentarene er i overkant kategoriske: Dahl synes å mene at DSM ikke har en biologisk tilnærming til psykiske lidelser, men siterer DSM-manualer om patofysiologiske prosesser. Patofysiologi er biologi. I essayet skriver vi at Rosenhan aldri publiserte noe mer om dette temaet. Dahl har rett i at Rosenhan i ettertid forsvarte Science-artikkelen, men han forsket ikke - eller hva han nå gjorde eller ikke gjorde - mer med dette som tema. Vår omtale av...
12.12.2020:
Takk til Slåtsve og medarbeidere for interessante kommentarer og viktig supplerende informasjon (1) som illustrerer ett av hovedpoengene i vår kronikk (2): Det er ikke enkelt å fastslå prevalensen av diabetes i Norges befolkning. Verken våre registerdata eller data fra primærhelsetjenesten i et avgrenset område som Salten er perfekte for formålet, men kompletterer hverandre. Slåtsve og medarbeidere fant lavere prevalens i Salten i Nordland (3), enn vi gjorde for landet som helhet basert på registre (4). Vi har ingen umiddelbar forklaring på forskjellen, men har noen innspill som kanskje kan...
12.12.2020:
Takk til Nakken og Brodtkorb for en flott oversikt om nye medisiner mot epilepsi. Det konkluderes med at de nye legemidlene ikke har innfridd forventningene og at det fortsatt ikke er oppnådd anfallsfrihet hos mer enn rundt to tredjedeler av pasientgruppen. Som forfatterne riktig beskriver virker de nye medisinene kun symptomatisk, uten virkning på årsaken til epilepsiene. Således er uttrykket «anti-epileptisk medisin», feilaktig og internasjonalt er uttrykket antiepileptic drugs nå erstattet av antiseizure medication. På norsk er det foreslått å gå over til uttrykket anfallsforebyggende...
11.12.2020:
Tiltredes, som fhv. leder av Retningslinjer for svangerskapsomsorgen (2005), hvor bl.a. professor Bjørn Backe var en viktig bidragsyter. Det er mange flere ting vi burde slutte med - som Helsedirektoratet har tatt inn i retningslinjene, etter at vi "fjernet" disse anbefalingene for 15 år siden.
11.12.2020:
Vi takker for svært relevante kommentarer til vårt innlegg om kortikosteroider som mulig behandling til sykehjemspasienter med covid-19 og respirasjonssvikt. Vi er helt enige med Thomas Skrede i at kunnskapsgrunnlaget foreløpig er usikkert, og at man kan være i tvil om hvilke pasienter som kan ha nytte av kortikosteroider. Vi presiserte også i vårt innlegg at kortikosteroider ut fra dagens kunnskap neppe er aktuelt for en stor andel av personer i sykehjem med Covid-19. Men om man skal være varsom med å trekke slutninger basert på preliminære resultater, skal man være enda mer varsom med å...
10.12.2020:
Alle bør være enige i at man ved Covid-19 og truende respirasjonssvikt ikke bør fratas muligheten til effektiv, medikamentell behandling, - det være seg eldre eller pasienter i sykehjem. Dødelighetstallene viser med all tydelighet at eldre er svært utsatt for komplikasjoner og død (1). Men har vi faktisk effektiv behandling for den pasientgruppen forfatterne argumenterer for? Forfatterne baserer sine ønsker om å tilby steroider til norske sykehjemsbeboere med Covid-19 og respirasjonssvikt på foreløpig publiserte resultater fra Recovery-studien (2), men støtter disse resultatene egentlig opp om...
10.12.2020:
Haavaldsen og medarbeidere innleder sitt debattinnlegg (1) med å påstå at Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet diskuterer om fødsel bør igangsettes hos alle gravide i svangerskapsuke 41. Men det er ikke FHI og Helsedirektoratet som diskuterer dette spørsmålet. Det er uenigheten i de norske fagmiljøene som har ført til at Helsedirektoratet har bedt FHI oppsummere forskning om effekt av igangsetting ved 41 svangerskapsuker + 0-2 dager, sammenliknet med avventende holdning til 42 fullgåtte uker. Forfatterne av debattinnlegget er uenige i vår tolkning av resultatene i vår...
10.12.2020:
Gjerden og Slørdals essay har feil og utelatelser som reduserer informasjonsverdien. Feilene først: 1) Forfatterne hevder at DSM-III klassifikasjonen er biologisk og definerer psykiske lidelser som hjernesykdommer. Det stemmer ikke: «The approach taken in DSM-III is atheoretical with regard to etiology or pathophysiological process except for those disorders for which this is well established and therefore included in the definition of the disorder» (1). Denne etiologiske åpenheten gjentas i senere DSM-utgaver. 2) Forfatterne hevder at Rosenhan ikke publiserte mer om sitt prosjekt. Det gjorde...
06.12.2020:
Hvis man velger å avstå fra dexametason, må man være opperksom på at prednisolon har en ikke ubetydelig mineralcorticoid effekt. Dette er uheldig for pasienter med hjertesvikt eller ødemer av annen årsak. Dette er særlig aktuelt i den eldre aldersgruppen. Et godt alternativ er metylprednisolon (Medrol) som ikke har denne effekten. 4 mg metylprednisolon er ekvipotent med 5 mg prednisolon med tanke på glukokortikoid effekt.
05.12.2020:
Jeg vil bare uttrykke min takk for et så åpent for alle innlegg. Det synes klart at saken har mange sider, så tusen takk.
04.12.2020:
Vi takker K. Berge og medforfattere for interesse og engasjement i vår kasuistikk. Kommentaren illustrerer viktigheten av tverrfaglig samarbeid rundt pasienter med kompliserte problemstillinger.
03.12.2020:
Vi takker for innspill fra Søegaard og Eskeland, som gir oss mulighet til å presisere: Kronikken er ment å problematisere at lovverket gir ulike tilnærminger ved akutt sykdom. Dersom sykdommen anses å være «somatisk», har vi vide fullmakter til å undersøke og behandle uten samtykke. Dersom den er «psykiatrisk», er det mer snevre kriterier for når vi kan behandle uten samtykke. Det er et paradoks at noen pasienter, slik vi nevner i kronikken, først underlegges massiv somatisk behandling, av og til mot deres vilje, og så står helt ubeskyttet når den somatiske problemstillingen ikke lengre er...
03.12.2020:
Vi vil takke Elisabeth Stura for gode kommentarer til vår artikkel. Ved lavenergibrudd hos pasienter over 50 år bør man gjennomføre bentetthetsmåling og anbefale osteoporosebehandling når det er indikasjon for det. Blåreseptforskriften legger opp til at alendronat skal være førstevalget for de fleste. Dersom pasienten tar alendronat som forskrevet er behandlingen like effektiv for reduksjon av hoftebrudd som ved intravenøs behandling med zoledronsyre (1). Men ikke alle kan ta alendronat på anbefalt måte, eller har plass til ytterligere en tablett i dosetten. Særlig gjelder dette eldre...
02.12.2020:
I Tidsskriftet 12/2020 rapporterer Grimnes og medarbeidere fra UNN en interessant og lærerik pasientkasuistikk om en mann i 60-årene med alvorlig endokrinologisk sykdom (1). Vi tror det kan være ytterligere læringspunkter relatert til hjertesykdom. Ved innleggelse hadde pasienten pustebesvær og ødemer, samt kardialt troponin T (hs-TnT) konsentrasjon på 69 til 57 ng/L. Ved høy hs-TnT-konsentrasjon bør hjertesykdom alltid avklares, sammen med for eksempel lungeemboli som kan gi troponin-utslipp sekundært til høyre ventrikkel-belastning. For hs-TnT assay kan det være kryssreaksjon med...
02.12.2020:
Multisenterstudien «Norwegian Capture the Fracture Initiative» (NoFRACT) tar for seg noe av det samme som denne artikkelen gjør, nemlig sekundær bruddforebyggende behandling (1), internasjonalt benevnt «Fracture Liaison Services» (FLS). National Osteoporosis Foundation påpeker at 80 prosent av pasienter som kommer til ortopedisk bruddbehandling ikke har fått farmakologisk bruddforebyggende behandling (2). Da er det å fange opp pasienter ved ortopediske avdelinger verdifullt. Ved å påstå at det å ha hatt et lavenergibrudd gir en vesentlig økt risiko for nye alvorlige brudd kan man argumentere...
02.12.2020:
Vi leste med interesse kronikken «Hvor mange har diabetes i Norge i 2020?» av Stene og medarbeidere (1). Estimert prevalens av type 2-diabetes basert på informasjon fra Reseptregisteret om bruk av glukosesenkende legemidler og diabetesdiagnoser fra spesialist- og primærhelsetjenesten oppgis her til 6,8–7,5 % i aldersgruppen 30-89 år og 4,4–4,8 % i alle aldersgrupper. Beregningene er basert på samme metode og definisjoner som brukt av Ruiz og medarbeidere (2). Som en del av ROSA 4 studien, et stort forskningsprosjekt som undersøker kvaliteten av diabetesbehandling i Norge i 2014, har vi nylig...
30.11.2020:
Takk for en lærerik artikkel. Forfatterne trekker frem zoledronsyre som foretrukket behandling etter hoftebrudd, men jeg savner et perspektiv om medikamentkostnad utenfor sykehus. Det er vel fortsatt ikke anledning til å gi zoledronsyre på blå resept, med mindre riktig administrert alendronsyre har gitt uakseptable bivirkninger? Noen pasienter får diagnose og første infusjon zoledronsyre på sykehuset med anbefaling om dette videre, men uten å bli informert om at dette er ganske kostbart uten blå resept. Hvor mye bedre er zoledronsyre enn bisfosfonat? Og bør man heller måle P1NP enn å ta...
30.11.2020:
Mitt hovedbudskap med artikkelen var at flere sykehjemspasienter med covid-19 må behandles på sykehus hvor de kan få den beste medisinske behandling istedenfor å behandles på sykehjemmet. Letaliteten for covid-19 er påfallende høy på sykehjemmene i forhold til på sykehus. Det er også observert i Sverige.(1). Det kan være forårsaket av at for mange av pasientene på forhånd er bedømt til å ha behandlingsbegrensninger på grunn av betydelig komorbiditet, høy alder og skrøpelighet. Dertil er den kurativ behandling på sykehjemmene dårligere enn på sykehusene på grunn av ressursmangel. Antall...
30.11.2020:
I språkspalten 23.11 tar professorene Stian Lydersen og Eirik Skogvoll til orde for klar norsk tale: Innen statistikkfaget bør begrepet krysstabell brukes istedenfor det engelskinspirerte kontingenstabell (1). I artikkelen viser de til to norske lærebøker som bruker begrepet kontingenstabell. For min del er det en stor ære å bli framstilt i tospann med statistikkfagets pionerforfatter Arnljot Høyland. Selv om han dessverre døde for mange år siden, lever hans åndsverk videre i beste velgående. I denne førjulstid er det naturlig å minne om hans samarbeid med Prøysen, der Høyland tonesatte...
30.11.2020:
Vi takker Gunnar Løvås for hans kommentar til vårt innlegg i Språkspalten. I læreboka (1) av Løvås står det i innholdsfortegnelsen: «krysstabell, se: kontingenstabell 39» og «kontingenstabell 39, 364». På side 39 har tabell 2.2 overskriften «Kontingenstabell for sovevane, alder og kjønn». Dette kunne tyde på at «kontingenstabell» var det foretrukne ordet i boka. Men ved nærmere ettersyn ser vi at i teksten over tabellen står det «krysstabell». Og på side 364 starter kapitlet «Analyse av krysstabeller» med teksten «En kontingenstabell eller krysstabell er en tabell som oppsummerer resultatene...
27.11.2020:
Takk for kommentar fra Tor-Erik Widerøe til vår kronikk [1]. Som Widerøe skriver, er det vanskelig å utelukke forvekslingsfaktorer og bias i observasjonsstudier. Heldigvis er det også gjort en rekke studier med eksperimentelt design, og disse støtter funnene vi oppsummerte. Randomiserte kontrollerte studier vil sjelden ha like lang oppfølgingstid som en del av observasjonsstudiene, men ved å måle såkalte intermediatorer/risikofaktorer som igjen kan forårsake sykdom, kan dette supplere observasjonsstudiene. Eksempel på slike er glykosylert hemoglobin (HbA1c), blodtrykk og LDL-kolesterol. En...
27.11.2020:
FHIs oppnevnte ekspertgruppe om vaksineprioritering har anbefalt at de med høy risiko for alvorlig sykdom bør prioriteres foran helsepersonell i første fase, gitt det vi vet om vaksinenes virkemåte og at smittepresset i samfunnet er omtrent som i dag. Skulle smittepresset øke, bør hensynet til smittespredning vektes mer og prioriteringsrekkefølgen endres. Jon H. Laake med kolleger argumenterer for at helsepersonell som behandler koronapasienter og dermed risikerer smitte bør prioriteres først. Hvorfor har ekspertgruppen konkludert annerledes? Våre anbefalinger er basert på de fem målene vi...
23.11.2020:
I Tidsskriftet nr. 10, 2020 har Lars T. Fadnes, Erik K. Arnesen og Dagfinn Aune skrevet kronikken «Bør vi spise mindre kjøtt?» (1). De imøtegår bruk av «Nutritional Recommendations guideline development process» (NutriRECS) (2) som ut fra fem utvalgte, systematiske oversiktsartikler rangeres sammenhengen mellom bevis og anbefalinger for bruk av rødt og bearbeidet kjøtt mot livsstilsrelaterte sykdommer og død. Ved å rangere sikkerheten i bevis for hvert utfall, er funnene ikke sterke nok for å anbefale moderasjon av kjøttforbruket. De fant imidlertid signifikant sammenheng mellom stort...
Er cannabis blitt farligere?